Gå til innhold

Kola, uke 29


André_Brµn

Anbefalte innlegg

Hei. Jeg synes det er særdeles viktig og være ærlig, og ikke holde tilbake noe info (noe alle gruppelederne er enige om), så om noen har hørt om helikopterulykken som drepte 3 personer bare noen timer etter at vi dro fra mellomlandingen i Rynda-campen på søndag i uke 29, så var det ikke helikoptertypen som brukes under lange transporter for ørretfiskere ut på tundraen.

Det var et lite Eurocopter som brukes til å frakte laksefiskere opp og ned langs elva. Dypt tragisk, og den første ulykken som har skjedd, tross flere daglige flighter i årevis. Etter sigende fikk helikopteret et vindkast i det det skulle lette, og slo over på siden. 2 engelske fluefiskere + en av guidene omkom. Piloten ble også skadd.

Helikopteret som brukes under transporten av ørretfiskere ut på tundraen, er av et helt annet kaliber.

Bare til info.

9425034728_38ba3f5951_o.jpg

Foto: André B

9425035308_fcefd94fa1_o.jpg

Foto: André B

9422267063_80ef25bc0f_o.jpg

Foto: André B

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lovet å komme med mer ang Pina. Får begynne med at vi landet ved homepool, som er en veldig stor og rolig "høl" med et fantastisk fint inn og utos. Her så det egentlig bedre ut enn i Running pool. Men liten vannføring her også.

Nå gikk teltoppsettingen mye raskere, og etter bare noen minutter var vi klare for å sjøsette noen fluer i den spennende elva.

Kokken sa flere ganger "upstream upstream is best". Så vi delte oss i tre og tre, og travet ivei. Jeg forelsket meg pladask i hølen ovenfor homepool, og bare måtte prøve en streamer på gammeldags laksefiskevis.

Da jeg hadde fisket meg halveis ned mot brekket smalt det til. Et forferdelig utras, som fikk meg til å hyle som en "homo" i fryd. :P :P

2 sekunder etterpå viste det seg at fisken var bare 6-700 g. Ble litt flau over å ha lokket Jan til å ta ladegrep på kameraet og prøvd å komme til unnsetning.

Så fortsatte ferden videre nedover mot drømmebrekket "mitt". Akkurat da jeg bestemte meg for at det blir kun ett kast til, var det som om tiden stoppet et øyeblikk. Noe tungt hadde tatt streameren. Ikke noe hysterisk hyl kom fra kjeften denne gangen nei! Var mer moden nå liksom.

Jeg så at Jan fisket seg nedover hølen i fred å ro, imens jeg kjørte fisken min med ro i sinnet. KAMERAET MITT! Svarte svingende! Det ligger i veska øverst i hølen! Jeg bare måtte få fisken opp dit, og prøvde å styre den oppstrøms om ble helt umulig da den la seg på siden som en trygdet latgris på sofaen.

Så tenkte jeg at den er nå ikke så veldig stor, også blir det mange flere slike fisker senere.

Presset den inn mot håven, og den ble liggende så fint oppi der. (Nydelige farger på disse fiskene)

Løftet den ut av vannet, og DÆVEN!!!! 2,7 kg! Den var nesten livløs, så jeg kunne ikke vente på Jan som var langt nedenfor meg. Jeg måtte skynde meg!

Så jeg satte meg på rompa nedi vannet, og absolutt alt ble baklengs på en måte. Strømmen var slik at jeg holdt fisken mot meg, og den var helt livløs lenge, før den bråvåknet og raste ut i strømmen igjen. Puh! Den overlevde heldigvis.

Veldig synd at jeg ikke fikk foreviget den med kameraet.

Etter at skjelvingen var ute av kroppen, fikk jeg kravlet meg over på andre siden og gikk mot Jan som var på tur opp igjen.

Da fikk jeg se den fisken som jeg skulle bruke flere dager på å lure.

Jan kastet streameren elegant ut i en liten kulp bak en stor stein, og kjempefisken var å kikket på redskapen. Vannet løftet seg noe helt jævlig da flua passerte. Den fisken er stor, ble vi enige om.

Jeg bestemte meg der og da at denne skulle jeg ha! Eller i det minste se noen andre ta den.

Dagen etter ruslet jeg til samme sted, og prøvde en streamer som jeg hadde veldig trua på. Kastet et kort kast i kulpen ovenfor "grisen", og med det samme dro det til som juling! Tipper den var ca 1,5 kg. Ikke før jeg hadde løftet stanga var den borte! HÆÆÆ????? ???

Hva skjedde nå??? Sveiva inn, og flua var søkk vekk. Sto som et spørsmålstegn å funderte ei stund over knuten som røyk tvers av. (virket som om fortomsknuten var kuttet akkurat der krokøyet satt.

Husker at krokøyet var fullt av hard lakk, og kanskje var det en skarp kant som rett og slett kuttet sena med kirurgisk presisjon.Var det noen som så hva som skjedde? Ingen å se i nærheten. Faen ta den jævla lakken på krokøyet!

En pils, og på n igjen.

Ny streamer. Samme igjenlakkerte øye. Gjorde meg litt flid nå, så det ikke skulle skje igjen, men vanskelig å få bort alle kvasse kanter på den. Ok, jeg prøver kulpen med trollfisken. Første kast skjedde ingenting, men viste at den sto litt lenger ned. Nytt kast ca en meter lenger ned, og da kom det råeste røsket jeg noensinne har kjent. (jeg har tatt mange store sjøøretter, så jeg vet litt om røsking). Trollfisken tok flua mi!!! Yess! Jeg kjente hvert eneste slag med sporden, og visste at denne var grisestor. Noen få sekunder senere var det hele over, og fluelina kom fykende mot meg. (de ordene som jeg sa da, kan jeg ikke skrive ned, da jeg antakeligvis ville bli hentet og innlåst på lukket avdeling)

KNUTEN IGJEN!!!?? Knuten var der, men kuttet på akkurat samme måte som for en pils siden! Er det mulig???

Jeg tenkte både stakkars fisk, og på hvor mye uflaks går det an å ha.

Jeg har egentlig ikke kommet over denne hendelsen ennå, for dette var desidert den største opplevelsen jeg noensinne har opplevd. (har 5 barn, men det er peanøtter i forhold)

Alt for mye av tiden i Pina, brukte jeg på å lure den frustrerte "Trollfisken" som selfølgelig ikke ville ha noe som helst på lang tid.

Siste dagen gikk jeg og Sverre oppstrøms og der var det mange fine kulper og steiner som var perfekte steder for storfisk. Jeg har hatt en slik livsførsel at gangfarten min er noe treigere enn mange andres. Sverre bare liksom forsvant langt der framme. Jeg tok jevnlige Pilspauser og kikket på elva, og DER!!!! Head and tail! Slikt liker jeg, og satte meg ned på en stein for å se om den viste seg igjen. Ikke mange minuttene etterpå kom den på samme viset opp igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt for mye av tiden i Pina, brukte jeg på å lure den frustrerte "Trollfisken" som selfølgelig ikke ville ha noe som helst på lang tid.

Siste dagen gikk jeg og Sverre oppstrøms og der var det mange fine kulper og steiner som var perfekte steder for storfisk. Jeg har hatt en slik livsførsel at gangfarten min er noe treigere enn mange andres. Sverre bare liksom forsvant langt der framme. Jeg tok jevnlige Pilspauser og kikket på elva, og DER!!!! Head and tail! Slikt liker jeg, og satte meg ned på en stein for å se om den viste seg igjen. Ikke mange minuttene etterpå kom den på samme viset opp igjen. Ser ingen ting på overflata, så jeg tar på en Muddler krok 12. Det var noen fine plasser før steinen med den vakende fisken, så jeg prøvde noe flyt der også.

Der satt det en igjen! Den var så slapp. at jeg lurte på om den var på trygd eller noe sånt. Den var ca 1- 1,5 kg og datt av like før jeg fikk den i håven.

Det bekymret meg ikke da den fisken jeg hadde i sikte vaket fortsatt ved steinen.

Første kastet ble bare tull og fjas, men det andre traff veldig bra. Synet av fisken som Head and tailet med flua mi i kjeften var bare fantastisk. Denne var det motstand i, og jegg hadde en real kamp før den kom i håven 2,1 kg stoppet vekta på.

Livet er herlig!

Det hører med til historien at Are eller Atle hadde fått en fisk på 1,1 kg litt tidligere på dagen i samme hølen. Sikkert derfor at første fisken føltes "trygdet"  ;)

Hvis noen lurer på om jeg skal tilbake til tundraen, er svaret klart JA!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Geir - da kom endelig storørretbildet av deg, så jeg oppdaterer tråden med det  <<l Flott fisk, og en virkelig fin situasjon, slik jeg skjønte det. 2,4 kg gull  :)

EDIT: Har sett på den en gang til, den ørreten:

Denne ørreten har så næringsvett, og er så høy fra buk/rygg at det er reint vakkert  ;D

Sånn skal dem se ut.

9497179900_11eb84dfd2_o.jpg

Foto: Atle Gjertsen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gromme fisker karer og fine bilder André.

Jo, takk Glenn  :) Det var en fryktelig fin tur for min del også, med den gjengen. Jeg har aldri ledd så mye, og hatt det så moro noensinne  ;D Vi fiska seriøst, til alle døgnets tider, men samtidig hadde alle kara evnen til å slappe av mellom slaga (og det er viktig, slik at det ikke blir slik standard vanlig stressfiske. Synes jeg da.). Så, utrolig fint reisefølge dette  <<l

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter å ser tilbake på eventyret igjen, og føler for å dele enda en fantastisk opplevelse fra Running pool. Tror det var siste natten før vi skulle over til Pina. Hele gjengen bestemte seg for å ta turen langt nedover elva. Været var veldig fint, så alt virket perfekt for nok en kjempekveld. Og som vanlig var det jeg som kom fram sist til en del av elva som virket regelrett skummelt vakker. Rolig vann, og digre steiner som virkelig ruver i terrenget. Jeg ser Andre`og Jan blindfisker rundt disse monumentene av noen steiner. Det er noe helt spesielt med perfekte fluekast i midnattsollyset.

Lenger ned står Are i en bøy som kun en jeger kan. Han kaster mot noe som antakelig hadde vist seg i overflaten. Jeg rusler forbi, og Atle tar ladegrep på favorittstanga si. (ikke misforstå), og sier han vil fiske akkurat her.

Rett nedenfor står mr Foldal og slenger på Balooncaddisen sin. Den viste seg å være veldig effektiv under disse forholdene på tundraen.

Da får jeg øye på en ganske stor kulp som nesten ropte mot meg. Det var noe av det vakreste jeg hadde sett noen gang. I tillegg var det en stein der, som var formet som en lenestol med Pilshylle på siden.

Der ble jeg sittende å bare nyte livet en stund, imens jeg ønsket meg ei slik "Sverreflue". Oj! et vak helt inne ved gresskanten. Igjen var det umulig å se noe på overflaten, så jeg prøvde en "Bruns caddis" (faktisk en veldig bra flue)

Første kastet ble alt for kort, men det har jeg hørt at sånn skal det gjøres. DER!! Enda et vak. La ut flua igjen, og fisken var oppe å sjekket menyen. Liksom vannet løftet seg under flua.

To kast til, og ingenting skjedde.

Jeg satte meg i "lenestolen" og åpnet en Pils. Hva er det disse fiskene spiser? Da hører jeg et spetakkel uten like oppi elva, som kun en Moldenser kan klare. For et volum! (hørte i ettertid at han mistet en stor en som gikk rundt en stor stein).

For å beskriv hvordan denne "stolen" var plassert, så var ryggen oppstrøms elva, og setet var ti cm over vannspeilet.

På siden ca 50 cm fra "stolen", var det ca 10-12 cm dypt med hurtig rennende vann.

Jeg satt og drømte om å få lurt den vakende fisken da det freste i denne grunne strømmen. En diger ørret med over halve kroppen over vann freste igjennom stryket. For et syn! Slike opplevelser er det ikke alle forunt å se. Like etter kommer det en kilosfisk på samme måten.

Slike ting brenner seg fast i en på en veldig god måte.

Jeg fortsatte å fiske på gromfisken i gresskanten, men hver gang jeg byttet flue, var den kun å luktet på. Sikkert like ondskapsfull som kun ei exkone kan være.

Til slutt ble det streamer på fortommen. Første kastet, RETT PÅ! Yesss! Og 2 sek etter NEIIII F....!

Men det som virkelig satt igjen etter "kulpen med stolen", var akkurat den digre fisken som sprutet/spurtet oppover elva.

Vakkert <<l

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...