Fluefiskeprat for oss fluefiskere.

[-Lars-]

Alle skal jo alltid være enig med den derre jævla Lars. Jeg spyr sssick

Nei takk for sist du. Det var hyggelig.

Brumund er en fluefisker med tung erfaring i kraft av sin alder, akkurat som meg, så vi er som oftest enige når det kommer til viktige ting.

Dere yplingene som har holdt på med fluefiske omtrent like lenge som ei døgnflue lever, og som frekventerer vann og elver iført de der jævlige hip-hop capsene deres (Du tviholder vel fortsatt på One Direction capsen din, Frode ? ), har ikke erfaring nok til å ha noen mening enda  

Men du er inne på noe Ruff, og det er den deilige følelsen man får når man ser de første mygg-vakene om våren.

Ikke bare gir det et utrolig morsomt fiske, men man har hele sesongen foran seg også, og da er det vanskelig å deppe nevneverdig  

[Kim W]

Dere liker elva bedre fordi den er enklere å fiske. I vannet beveger fisken seg mye og du må ofte fiske på ørret som ikke beveger seg i ett fast mønster. I elva har fisken sin plass og man kjører på med flyt over hue på dem til dem tar eller blir skremt. Finito.

Neida... elva er og blir noe for seg selv gitt. Elvefiske er nirvana. De flytene som glir over fisk du veit er fin. De gangene alt klaffer med planen. Dette er fluefiske på sitt beste etter mening.

Hva er det viktigste for dere å få med dere under en sesong?

Jeg har ikke noe spesielt fiske jeg ser på som viktigere enn annet, men jeg digger Tipulafiska. Daddyer. Om det er i marka, elva eller på fjellet. Rett og slett en flue jeg digger å på fortommen,og som jeg har tatt litt fisk på. Store, små, grå, grønne, gule, etc etc

[Ruffen]

Der tar du feil Lars. På min caps står det Mamma. Det er bare hun som sørger for at jeg får med meg de nødvendige matpakkene- kondomene-drikkevarene-fluene og stengene på tur. Eller hadde det bare blitt noe rot.

[Kim W]

Dere yplingene som har holdt på med fluefiske omtrent like lenge som ei døgnflue lever, og som frekventerer vann og elver iført de der jævlige hip-hop capsene deres

Er ikke alle som har totentræl i nakken og vazelinainnsmurt hockeysveis som holder sola unna nakken veit du, Lars. Da er det bremmen i nakken som gjelder!

[Ruffen]

Dere liker elva bedre fordi den er enklere å fiske. I vannet beveger fisken seg mye og du må ofte fiske på ørret som ikke beveger seg i ett fast mønster. I elva har fisken sin plass og man kjører på med flyt over hue på dem til dem tar eller blir skremt. Finito.

Neida... elva er og blir noe for seg selv gitt. Elvefiske er nirvana. De flytene som glir over fisk du veit er fin. De gangene alt klaffer med planen. Dette er fluefiske på sitt beste etter mening.

Hva er det viktigste for dere å få med dere under en sesong?

Jeg har ikke noe spesielt fiske jeg ser på som viktigere enn annet, men jeg digger Tipulafiska. Daddyer. Om det er i marka, elva eller på fjellet. Rett og slett en flue jeg digger å på fortommen,og som jeg har tatt litt fisk på. Store, små, grå, grønne, gule, etc etc

Å jeg har hatt noen grådige opplevelser med nettopp tipula. Så jeg skjønner godt den har satt sine arr hos deg.

Jeg vet ikke hvordan du binder din men jeg binder min med en spent vinge som på en døgnis med antron og cdc.

Satan den funker!!

Om man fisker mest elv eller stille vann kommer an på hvor man bor. Ellers er man bare en nettfisker

Man bruker det man har tilgjengelig. I alle fall hvis man faktisk er en ivrig fisker og ikke bare later som.

[-Lars-]

Dere yplingene som har holdt på med fluefiske omtrent like lenge som ei døgnflue lever, og som frekventerer vann og elver iført de der jævlige hip-hop capsene deres

Er ikke alle som har totentræl i nakken og vazelinainnsmurt hockeysveis som holder sola unna nakken veit du, Lars. Da er det bremmen i nakken som gjelder!

Neida, det er ikke alle som er født med ei sølvskje i blåsa, som vi sier her på toten !

Men enkelte av dere blir det fluefiskere av alikevel, så det er da noe 

[-Lars-]

Der tar du feil Lars. På min caps står det Mamma. Det er bare hun som sørger for at jeg får med meg de nødvendige matpakkene- kondomene-drikkevarene-fluene og stengene på tur. Eller hadde det bare blitt noe rot.

Ha-ha 

Umulig å ikke respektere en fluefisker som ordlegger seg slik, og da får det ikke hjelpe om capsen har flat brem 

[Kim W]

Ingen som vil fortelle litt om sitt tidligfiske, sommerfiske eller høstfiske? Eller noe annet fluefiskeartig? Kule opplevelser, kjipe opplevelser, nye teorier, gamle teorier osv....!?

[simen corneliussen]

Joa, kan vel si noe.. Jeg er fersking som fluefisker og er nå i andre sesong som fluebinder, klar for tredje som fluefisker. Det lille jeg kan si om hvordan jeg gjør og tenker blir derfor mest teoribasert i mangel på erfaringer!!

Men jeg vet hvor jeg kommer til å begynne og litt om hvor jeg vil innom.. Det starten i Østmarka så fort isen gir seg. Da med mygg og buzzere..et for meg utrolig fustrerende fiske (spesielt buzzerne..), som jeg ikke skjønner mye av..men allikevel gøy Første overnatting i marka blir vel da.

Så håper jeg å få med meg litt lepto et eller annet sted i marka og hyttetur på fjellet.

På hytta er det ikke noe særlig størrelse på fisken, men et utrolig hyggelig fiske, og jeg gleder med heldigvis mye over liten fisk også 

I juni håper jeg og igjen kunne dumpe over en fin sulphurea klekking i en lokal elv som kan overraske med fin fisk

Altfor ofte i fjord syntes jeg fluene mine var altfor store iforhold til hva de skulle ligne på, så jeg prøver i år å binde mye mindre fluer. Det går ganske bra så langt og jeg gleder meg veldig til å prøve de.. En del fluer fra i fjord må bindes opp på nytt, en del gidder jeg ikke ta med videre og mange nye skal bindes.. skal bl.a binde masse av André Brun sine..har troa på de

[Stinger Streamdance]

Det jeg MÅ ha med meg i løpet av en laksesesong er det tunge tidlig fiske med heavy liner og store tuber, men også sommerflommene er spennende med smålaks og storlaks i salig kombinasjon, men sesongen ville vært tam om jeg ikke også fikk med meg enhåndsfiske sent på sesongen etter sær, stor og brun laks, med alt fra nymfer til enorme tuber :-)

[André_Brµn]

Bra tråd, Waffer'n 

Jeg gleder meg alt til første turen etter ørret i elv. Jeg vet akkurat hvor jeg skal. Hvilken flue jeg skal sette på. Hvor jeg skal fiske av først på strekket. Snike meg nedpå plassen  Sjansene er små for å få på noe stort. Men sjansen er der.

Så bærer det opp til et skogsvann. Nysmurt snøre, ny lang fortom. Og store forventninger. Både til å få se den første nysgjerrige lavskrika på treleggen ved siden av meg. Til forventningene om det første vaket som åpenbarer seg.

Nei, da er det vår 

LAW? 

Se for deg de mest praktiske løsningene, og de beste materialene, og trekk fra alt som irriterer deg ved ei anna stikke, så har du den 

[Kim W]

nemis : Hvor er du ifra? Tydelig at vi fisker i samme området. Neste år kan vi jo ta en tur sammen og dele erfaringer, og ikke minst øyeblikket i marka. Alltid trivelig med nye bekjentskaper.

Jeg merker selv fra år til år hvordan ting forandrer seg med tanke på erfaring, fluene jeg lager, kastinga og hele pakka. Det går litt fremover hvert år og godt er det.

Skulle gjerne sett mer av fluene dine her inne, og også tankene bak. Ut av sånt skaper vi fine diskusjoner som alle kan lære noe av.

Stinger : Innimellom står jeg i en stri elv der laksefiskeren kunne fortalt meg en ting og to. Veit om mange fine elvesvinger som holder fin fisk nede på bunnen, men jeg står der som oftest med ei lurvete tørrflue. Inni meg veit jeg at jeg må ned i dypet for å fange de store, men likevel.... Neste år, Stinger! Neste år! Da skal jeg ha med meg en kruttstang med fjørkledd bly og tenke laks!! Ned i dypet med streamern, korte rykk og pæng!! .....må jo ha trua..

AndréB : Ser greia di her, helt klart. Du veit at den store er vanskelig på den tidlige årstiden.. tenk om den tar likevel.... Fy faen for en opplevelse.

Den LAW stikka di må nok oppleves, for den ser ut som en omsmidd revolver. No offence.. Men klart, når man har bundet fluer i noen år (mange) så får man sine favoritter.

Savner deg i inspirasjonstrådene, bare så det er sagt.

[Ruffen]

Joa, kan vel si noe.. Jeg er fersking som fluefisker og er nå i andre sesong som fluebinder, klar for tredje som fluefisker. Det lille jeg kan si om hvordan jeg gjør og tenker blir derfor mest teoribasert i mangel på erfaringer!!

Men jeg vet hvor jeg kommer til å begynne og litt om hvor jeg vil innom.. Det starten i Østmarka så fort isen gir seg. Da med mygg og buzzere..et for meg utrolig fustrerende fiske (spesielt buzzerne..), som jeg ikke skjønner mye av..men allikevel gøy Første overnatting i marka blir vel da.

Så håper jeg å få med meg litt lepto et eller annet sted i marka og hyttetur på fjellet.

På hytta er det ikke noe særlig størrelse på fisken, men et utrolig hyggelig fiske, og jeg gleder med heldigvis mye over liten fisk også 

I juni håper jeg og igjen kunne dumpe over en fin sulphurea klekking i en lokal elv som kan overraske med fin fisk

Altfor ofte i fjord syntes jeg fluene mine var altfor store iforhold til hva de skulle ligne på, så jeg prøver i år å binde mye mindre fluer. Det går ganske bra så langt og jeg gleder meg veldig til å prøve de.. En del fluer fra i fjord må bindes opp på nytt, en del gidder jeg ikke ta med videre og mange nye skal bindes.. skal bl.a binde masse av André Brun sine..har troa på de

Meget fint innlegg! Et ekte fiskeliv. Jeg har vel fisket i over 30 år nå. 20 av de veldig mye. Er på førti til neste år og begynte så smått når jeg var fem. En ting jeg tenker mer og mer på er bare fisk. Bare dra et sted å fisk uten å tenke så alt for mye på hvordan det burde vært. Man har for lett å tenke på hvordan det skulle vært og hvor man skulle vært i stedet for å nyte stunden. Jeg blir i godt humør av å lese slikt.

[simen corneliussen]

Hei Waffern!

Jeg bor i Oslo og blir mer enn gjerne med på en tur til våren. Jeg kjenner ikke så mange andre fuefiskere så hadde vært kjempehyggelig å bi kjent med flere..kan jo ta det på pm når tiden nærmer seg

Jo, har egentlig litt lyst til å legge ut fluer å høre hva folk synes men sliter med å få tatt gode bilder. Synes ikke jeg kommer nært nok..kan prøve litt til..

Erfaringer har jeg som sagt ikke så mye av men jeg følte faktisk jeg lærte noe i år..håper jeg får oppleve situasjoner der jeg tenker.."dette kjenner jeg igjen"..det kan bli kult!

Hvis det blir litt som det var i år, til neste år, så fisker jeg i marka hele sesongen, men mest i starten og slutten. I juni til august, kanskje t.o.m. september blir det litt fjellfiske rundt hytta og endel elvefiske rundt omkring

Ruffen: Takk for hyggelige ord

[Kim W]

Når det kommer til disse inspirasjonstrådene virker det som om mange kvier seg for å legge ut bilder fordi nivået på fluer og ikke minst bildene i seg selv er for høyt. Dette er helt feil. De trådene handler ikke om å vise frem det beste og det flotteste, men om å dele sine egne kreasjoner og kanskje videreføre noen nye ideer og lignende. Flere som poster der inne er i besittelse av dyrt kamera utstyr og fluebildene blir deretter, men det har ingenting med tråden i seg selv å gjøre.

Om du kun har et mobilkamera så kjør likevel på. Flua kommer likevel frem på skjermen og det er det som er poenget.

SElv bruker jeg ett Nikon D50 kamera som jeg kjøpte nytt for 8 år siden. Disse får du sikkert kasta etter deg i dag. Videre kjøpte jeg meg ett fastobjektiv (50mm) og på denne skrur jeg ett filter med 10x zoom som jeg bestilte på ebay for 36kr inkl frak. Det er mitt oppsett. Intet mer.

Brukte lenge 4x og fikk nylig 10x i postkassa.

[Victor P]

Bra tråd, Waffer'n 

Jeg gleder meg alt til første turen etter ørret i elv. Jeg vet akkurat hvor jeg skal. Hvilken flue jeg skal sette på. Hvor jeg skal fiske av først på strekket. Snike meg nedpå plassen  Sjansene er små for å få på noe stort. Men sjansen er der.

Så bærer det opp til et skogsvann. Nysmurt snøre, ny lang fortom. Og store forventninger. Både til å få se den første nysgjerrige lavskrika på treleggen ved siden av meg. Til forventningene om det første vaket som åpenbarer seg.

Nei, da er det vår 

Ja, suget blei ikke noe bedre av å lese dette André... Topp stemning! Kjenner jeg gleder meg!

[Victor P]

Når det kommer til disse inspirasjonstrådene virker det som om mange kvier seg for å legge ut bilder fordi nivået på fluer og ikke minst bildene i seg selv er for høyt. Dette er helt feil. De trådene handler ikke om å vise frem det beste og det flotteste, men om å dele sine egne kreasjoner og kanskje videreføre noen nye ideer og lignende. Flere som poster der inne er i besittelse av dyrt kamera utstyr og fluebildene blir deretter, men det har ingenting med tråden i seg selv å gjøre.

Om du kun har et mobilkamera så kjør likevel på. Flua kommer likevel frem på skjermen og det er det som er poenget.

Kunne ikke vært mer enig!

[Grunde Løvoll]

Bra tråd!

Gleder meg som en unge til våren. For meg starter nå sesongen ved fjorden (på jakt etter sjøørret) når den første varmen lurer seg frem på vårparten.

På fortomen henger det en stor (grå) rekeimitasjon, og blir det fisk ja så er det bare en hyggelig bonus. Først og fremst er det bare godt å kjenne på at vinteren er i ferd med å slippe taket, at sola varmer i trynet, at kaffen i koppen er varm og at det ligger en lang og herlig fiskesesong foran meg. Og om en liten måned går isen i marka :-)

Vet at det er mange som fisker SØ hele vinteren, det hender også at jeg er ute i snøen og slenger litt, men det er bare på trass, og det er ikke det samme som når våren er her...

Den første turen i marka, mmmm, ja den kan jeg kanskje skrive om senere :-P

Grunde

[Dryflyfool]

Venter på vår!

Eller, egentlig har det nok med åra heller blitt tidlig sommer/senvåres jeg ser mest frem mot.

Det er mulig jeg har blitt en snevergjøk når det gjelder fisket mitt i ferskvann.

Før kunne jeg omtrent time når det åpnet seg i marka.

Da var jeg der flere ganger i uka.

Men nå er det erstattet av tidtrøyte i sjøen.

Jeg veit ikke helt sikkert akkurat når og hvorfor dette skjedde.

For jeg elsket den følelsen det gir å være i skauen og snikfiske etter "passe" stor aure.

Eller, egentlig så var det vel alt rundt.

Luktene, lydene, smaken av bålkaffe midt i skauen, det hele.

Men, som sagt blir det ikke til noe særlig av det lengre.

Det er mulig jeg har funnet mye av det samme ved saltvann om våren/høsten/vinteren. Det viktigste der er ikke masse fisk, men muligheten for å komme seg ut i Guds frie, denge med stanga, sette seg ned med kaffe, og alt det der.

Jeg har etterhvert funnet meg noen perler jeg er spesielt glad i å dra til alene. Hvor jeg får en god naturopplevelse.

Og så skal det ikke skyves under et møbel at muligheten for å få på noe virkelig stort har endel å si.

Så mye smått har blitt byttet ut med få og større.

Det siste der, er jo nesten som å banne i kjerka. Men det er noe jeg også har overført til selve elvefisket.

Jeg må innrømme det;

Jeg gidder sjelden eller aldri å fiske i elver som gir liten sjans for stor aure.

Jeg vet at mange mener at man da "har mistet mye av fiskegleden". Altså, banne i kjerka.

Og for å toppe heile snevergjøk-bekreftelsen, så MÅ det være tørrflue!

Men før noen begynner å synes synd på meg, så vit følgende:

Jeg tror jeg fisker mer enn de fleste i sommerhalvåret. Så noe tap av fisketid er det ikke prat om.

Selvfølgelig er det sjelden vakorgier av stor aure.

Men den tiden kanskje andre føler er bortkasta, den er noe av det jeg er blitt mer og mer glad i.

-Sitte og vente!

Det har etterhvert blitt slik at jeg har blitt sær på hvem jeg drar på tur med.

Man merker på mange folk at de blir litt mutte når det ikke viser seg et eneste vak på seks-sju timer.

Jeg orker ikke den stemninga.

Da vil jeg heller fyre i gang enda en kanne kaffe, kanskje vippe opp en pils av sekken, og, om andre ikke har gitt opp allerede, dra igang en god samtale. Samtidig som man speider utover elva.

For det å ha én eneste ting å "bekymre" seg for, nemlig om det noengang skal vake, er balsam for sjel og hue!

Jeg gjør det gjerne alene.

Som sagt, jeg er ute etter de "store".

Jeg kjenner her jeg sitter med halvmørten utafor at det kiler nedover ryggen når jeg tenker på favorittstrekkene. Jeg veit at nede på det brekket nesten ingen fisker, så vanker det en enorm en.

Den var oppe sånn ca. hvert femte minutt på noen sene ettermiddager.

Den er så forsiktig at det kan se ut som en bitteliten om man ikke vader seg litt ut.

Men jeg hadde vadet meg ut, kanskje litt for nærme, da jeg virkelig fikk se den...

Jeg hadde tatt sjansen og brukt en litt vel heftig strøm for å nærme meg nedenifra.

Det er fristende og virker logisk å gå ut litt lenger opp akkurat der, men jeg tenkte at en eller annen grunn måtte det være at de få jeg hadde sett prøve seg der de siste sesongene hadde gitt opp etter å ha blitt lurt av et par-tre småtasser som stadig viser seg like ved. De måtte ha skremt den, tenkte jeg. Akkurat som jeg hadde gjort.

Så da jeg stod i den sterke strømmen bak en stor stein og ventet, så jeg den under ti meter unna...

Som nevnt, så var jeg nærmere enn planlagt.

Men det er vel noe de fleste opplever, det at man feilbedømmer avstander til vakende aure som er litt sjelden oppe, så fort man har glidd ut i elva...

Jeg så først en liten del av et hue da en døgnis ble slurpet ned, og så tok det vel rundt et sekund før en hale viftet i overflata.

Jeg må innrømme at følelsen i beina forsvant et par sekunder der ute bak steinen.

For å si det sånn, og dette kan sikkert virke som skryt, men det er for å prøve å illustrere;

Jeg hadde noen dager før fått min aller største aure. Den viste sånn ca. 2.5 på den vinglete vekta.

Og gjorde at jeg tenkte at "Der! Akkurat der, gamle ørn, har du fått ditt livs største aure. Ferdig med det! Nå kan du like så godt ta en pause, for så å begynne å fiske småfisk i marka igjen."

Denne som nå hadde vist seg...

Vel, den fikk meg til å forstå at det hele bare kun har begynt.

Jeg vet hvor den står. Og så har jeg observert et par til som muligens er over to et annet sted.

Herregud som jeg lengter!

 

 

 

[Ronny Bjørklund Pettersen]

Gleden av fluefiske, er noe jeg av og til prøver å definere for meg selv. Hender jeg prøver ovenfor andre også. Noen få tar det, noen rister på hodet, og de fleste, tenker vel strengt tatt at jeg bør tvangs innlegges. Ja, jeg vet jeg er sær...

Men slik er det:

"Jeg så den her sent i går kveld. Bak steinen, mellom de to strømmene der. Skjønte den tok spent spinner, men det var for mørkt til å få kontroll over situasjonen. Jeg er strengt tatt glad for den vurderingen nå. Det blir ikke lett å få et bra flyt på den fisken om den viser seg igjen. Stor var`n, jævlig stor. Godt at ikke noen dårlige flyt, samt en dårlig kroking, med noen påfølgende dype dunk, før flua popper ut av vannet igjen, har gjort forutsetningene for denne fisken enda vanskeligere. Jeg venter på klekkinger...

Hodet i hendene, som hviler med albuene mot lårene. Vinden er pågående, og ikke ei døgnflue er å se. Men jeg veit, at det kan skje. når som helst....

Dag 3.... Det blåser. Jeg sitter å studerer en maur, som sleper på ei furunål, før jeg rives tilbake til situasjonen, slik den er. 3 dager av ferien har blåst bort. Jeg sitter trassig og venter på den ene fisken. Den er en besettelse. Jeg har sett den, snappe spente i rolige lune bevegelser. To gode vift med den brede sporden, før den ble borte for kvelden. Liksom bare for å fortelle at den er der, men likevel, så utilgjengelig.

Men så, vinden roer seg sakte men sikkert ned. Ettermiddagssola gløtter gjennom det tjukke skylaget, og gir noen gode varme kontakter med en sommer. Så får jeg se det! Det første gråblå seilet. Ingen tvil. Det er en Ignita... Det haster. Jeg kjenner jeg stresser. Ny 0.13 spiss, monteres, og jeg setter det skarpe øyet oppi boksen med duns. De så alle utrolig flotte ut, da jeg bandt de, men nå er de for store, for tykke, for høye vinger, for lange haletråder, for lyse eller mørke, nei der... Der er det en som virkelig ser riktig ut. Tar den, og setter den på. En sparsomt tilføring av litt flyte hjelp, så hektes den i krok holderen, på den smekre #4`ern. Hodet i hendene... Øynene følger med på den 2 kvadratmeter store plassen. Et og annet seil, siger rolig over. Jeg følger de med argus øyne. Hver enkel rørelse, i form av strøm påvirkelser, studeres for å legge en klar strategi. Så stiger den! I samme øyeblikk, som det glinsende gapet lukker seg om en Ignita dun, begynner alt å gå i sakt film. Den ruller over, kan se den brede ryggen i kveldssola, før halen karakteristisk vifter sitt takk over vannet. For en fisk. Sikkert over 50 cm lang. Pulsen stiger, må tenne en røyk. Kjenner presset, da jeg ikke regner med å få så mange kastene på denne fisken. Fisken er oppe igjen. Og enda en gang, for så å øke frekvensen. Sannhetens øyeblikk. Så altfor mange ganger, har man vert i denne situasjonen og miss lykkes. Spennende!

Jeg har kommet meg i den posisjonen, jeg mener bør gi de beste forutsetningene, og går ned på kne. Første bakslengene, for å få fortommen ut av stang ringene. Så kjenner jeg den gode følelsen, av endelig å kjenne vekten av lina. Kjenner det sitter. Buktene er kontrolert, og jeg har god kontroll på hvor kastet må plasseres i forhold til et langt og godt flyt. Svakt oppstrøms, lar jeg kastet gå. Den lille "Jazz" imitasjone, lander perfekt, og jeg ser umiddelbart, at dette blir skummelt. Næmere,...nærme,....konsentrasjonen er intens. Da skjer det. Den store fra dypet stiger. Rolig, sipper den flua fra vannfilmen. Jeg løfter stanga rolig, og kjenner tyngden i andre enden. Vet at denne krokingen er god. Alt stemte. Fisken tar de første 10-12 metrene, momentant, før den går ned på dypet og står tungt og rolig. Bare noen irriterende dunk, med hodet, for å kvitte seg med kroken. Jeg kjenner den er stor. Den er tung og sterk, der den i sitt rette element, har stålkontroll over utfallet,..tror den.

Jeg øker presset, og er nok på randen av hva den skjøre 0.13 tåler, men det må til. Sakte men sikkert, tappes den grove sterke kroppen for krefter, og glir rolig inn over kanten i den nette trehoven. Jeg klarer ikke styre det. Kikker på den brede prikkete fiskesiden. Det primale tar helt overhånd. Jeg grynter ut seiersbrølet, med dyp ydmykhet og stolthet. Fy f... for en fisk. Ut med kroken. måler den i håven. 63 cm! 2360 gram.

Jeg holder den rolig mot strømmen. Har holdt den slik i snart 10 minutter. Kjenner den er sterk og klar nå. Slipper den rolig. Den gjør et bestemt slag med sporden og siger rolig ut mot dypere vann. Så ser jeg den ikke mer. Da kommer skjelven. Må i land. Hvor er stanga og peangen. Der er vekta ja... Alt er på plass.

Jeg er på land igjen nå. Tent sigarett nummer 2, og begynner å få ned pulsen. Skjenker meg en god kopp kaffe, og nyter den med de siste trekkene av sigaretten. Så henger hodet i hendene igjen. Ikke på leit etter nye vak, men fjern i blikket sitter jeg og går gjennom alt jeg har opplevd disse 3 dagene. Stillheten, uvissheten som så helt uten videre gikk over til spenning og til slutt den helt ultimate avsluttningen. Jeg går gjennom alle detaljene om og om igjen. Ufattelig herlig.... Denne fiske, denne ene fisken alene, var verdt hele vinterens ventetid. Jeg er fornøyd. Legger meg rolig ned, med hendene bak hodet, og nyter de siste solstrålenes speil i elvevannet..."

Dette er min motivasjon. Dette er hva, som skaper min kjærlighet til vårt fluefiske. Venting, planlegging, strategi, fluebinding, nytenking, med ett eneste mål. Drømmen om å lykkes med den ene store,.... på tørt! 

[Dryflyfool]

Nydelig, Itte hackel!

[Ruffen]

Tenk nå har vi et helt nytt år hvor vi kan svinge stanga og kose oss om få timer.

I år skal det bli mer fisking en i fjor men det skal også bli mer kos. Dvs flere netter ute i det fri med blåkos inn i de sene nattetimer og fisking på dagen og kvelden. Har virkelig tro på at 2014 blir et år jeg kommer til å huske som et fint år i ettertid. Det blir mer trening/fokus på dypnymfing og bråkastingforåfåfluaderjegvilfort. Hvis ikke språkrådet vurderer dette ordet som året ord sånn helt på tampen blir jeg skuffet.

Jeg gleder meg til 2014.

[Kim W]

Jeg er spent som en gyteferdig vulgata på hvordan sesongen 2014 blir værmessig. Tenk om vi får en reprise av sommeren som var, og kanskje en litt varmere vår. Det hadde vært knall, eller rettere sagt perfekt!

Godt Nytt År til alle fluefiskere rundt om i vårt kjære land, og måtte 2014 bli ett berikende år her på FFS!

[simen corneliussen]

Godt nyttår!!

Har hatt mye glede av dette forumet selv om jeg ikke har bidratt noe særlig selv så...mininyttårsforsett: Bidra mer på FFS:)

[rbk01]

Mentalt er jeg i gang med årets sesong. Har akkurat fått de siste nyttårshilsener fra ett par fiskekompiser. En av de ringte meg i natt kvart over 12, det var en person utenom meg han hadde ringt og ønsket godt nytt år, det var mora hans! Vi treffes stort sett ett par ganger i året, da først og fremst ei lita uke i telt på Hardangervidda og akkurat nå er jeg der igjen.

Men sesongen starter først i sjøen, for å teste kastearmen og døyve fiskesuget. Men det første ordentlige fiske for meg starter gjerne først i midte av mai, i Finnemarka utenfor Drammen.  I telt alene med trosten, linerlene og de siste lydene fra orrhanene som spiller i furutoppene. Den perfekte starten på en ny sesong. For deretter å fortsette oppover dalen til Eggedal og vannene og elvene der fram til rundt St. Hans.

Midtsommers blir det gjerne en tur til Nord-Trøndelag og Hardangervidda som sagt. Skal ut på nytt og ukjent område vest på Hardangervidda i år. Alderen gjør sitt til at jeg ikke kommer meg like langt avgårde som tidligere. Litt trist, men man får glede seg over at man i det hele tatt er i stand til å komme seg ut.  Sesongen avsluttes gjerne som den begynte, med noen kvelder i Oslofjorden etter sjøens dronning.

Skitt fiske kjære fluefiskevenner og måtte 2014 bli ett godt år på alle måter.

Jens