How to choose the right fly line weight.

[Lillevann]

Altså,ha det litt i bakhodet at en femmerstang er ikke en femmerstang,men alt annet.

 

Med det utgangspunktet må det jo bli litt klabbete.  Er det dette du kaller sunn fornuft? Jeg vil heller kalle det litt paranoid.

[Tom Syversen]

Med det utgangspunktet må det jo bli litt klabbete.  Er det dette du kaller sunn fornuft? Jeg vil heller kalle det litt paranoid.

OK.

Da er jeg jaggu glad jeg ikke er enig med deg.

Og nå begynner du også å bli personlig og kalle folk paranoide?

Du kunne ikke tenke deg å forholde deg til sak og ikke bare prøve å forsvare ditt eget argument da?

Endret 24. mai 2016 av Tom Syversen

[Truls]

Som ihuga sjøørretfisker så hender det jeg kaster i litt vind, og når jeg går ned i snørevekt så får jeg mer problemer med vinden. Enkelt og greit.

Men da snakker vi skikkelig VIND.

Men jeg får problemer også om jeg setter på et snøre som jeg synes er for tungt for stangen også, da synes jeg ikke jeg får nok fart i snøret. Da får jeg ikke satt trange nok bukter.

Veldig mange stenger er klassifisert annerledes enn tallet som står på stanga, og mitt inntrykk er at de fleste egentlig er oftere opp enn ned om man snakker i forhold til snørevekt ihht AFTM. Jeg liker litt tunge snører på stengene mine i utgangspunktet.

Veldig mye går på personlige preferanser, hva man selv liker og behersker best.

Jeg finner også det som står om fortom litt merkelig, om jeg skulle kutte halvparten av fortommen og gå en klasse ned så ville kastingen gått i surr i hvert fall... Med dertil presentasjon...

Jeg bytter en del snører ut fra fiskesituasjon, men burde være enda flinkere til det.

Har øvekastet en del med lettere snøre, og det er lærerikt! Men det ville ikke vært mitt valg å gå ned i snøreklasse når jeg kaster i vind. Det gjør bare problemene med vinden større.

[Pål Hedenstad]

Meldingen er sendt Pål.

Og forøvrig helt enig med deg,artikkelen er absolutt interessant.

Jeg for min del underliner og overliner.

Det tror jeg med fordel at en haug med andre også kan begynne med.

Min mening er mange ser seg blinde på tallet og låser seg på det,og

ser ikke mulighetene som er der.

Femmerstang og femmersnøre så klart det.Bullshit.......

Supert. De har sikkert ikke noe imot at artikkelen oversettes for denne lille kretsen vi utgjør. 

 

Veldig mange her inne har allerede stenger og liner i ulike vektklasser, så dette er jo noe folk kan forsøke selv, og gjøre seg opp en egen mening om. Det er ikke noe mer dramatisk enn det. 

[Tore M. Nilsen]

Ang. overlining og underlining, her er noe aa tenke paa: https://vimeo.com/158069167

[Ronny Bjørklund Pettersen]

Artikkelen har ett og annet i seg. Men jeg tenker det kan være greit å ta utgangspunkt, i at de fleste har en stang de mener passer godt til den tiltenkte lineklassen de ønsker seg. Altså f. eks en stang i #5 som trives stort sett med liner i #5.

Til normalt fiske, med normale variasjoner, vil altså en line i #5 være et godt valg. Så kommer forholdene som fordrer en litt mer forsiktig tilnærmelse. Fiske på sky fisk som følge av flere årsaker. Man ønsker å fiske lettere... er det da naturlig å line ned? Og det som følge av at man  kan fiske med kortere fortom?

Første som slår meg under slike forhold, er at jeg ville velge så lav lineklasse som fornuften tilsier i forhold til fiskeplass. Tenker da på forskjellene mellom størrelse på elv, hvor langt det fordres å kaste og hvor stor fisk jeg kan forvente. La oss si en større elv, med stor og sky fisk..

Jeg ville fortsatt beholdt #5`er stanga. Mest sannsynlig samme lina også, men satt opp med en godt balansert fortom med formål om å slå over lange spisser.  Altså en litt annen strategi enn artikkelforfatteren. Lettere presentasjon er i mine øyne ikke synonymt med letter line, men med bedre teknikk. Evner man ikke å legge ned ei line forsiktig, så evner man det ikke ved å gå ned på lineklassen, noe som kun stiller større krav til kasteren slik jeg ser det. 

Det jeg prøver å si, er at det er få grunner til å line ned ei stang under praktisk fiske. 

Andre veien derimot. Kan være en klok affære, av flere årsaker. Også av årsaker som artikkel opphavet nevner. Med dette mener jeg, at det kan være aktuelt å gå en lineklasse opp, om man:

*Trenger å kompensere for kasteferdigheter.

* Stå bedre mot vind

* Fiske med større fluer enn vanlig.

*Eller fisker på områder som fordrer svært korte kast.

 

Personlig, kompenserer jeg med en line klasse høyere enn stanga ved vannkast, som en ren kompensasjon for dårlig teknikk. Det gjør meg ikke vesentlig bedre, men gir meg forutsetninger for noe bedre timing, som kommer godt med.

 

Så til et vesentlig poeng fra et personlig ståsted. Jeg hevder at taperingen på lina er vel så viktig som over eller underlining. Og at riktig tapering på ei line i samme klasse som stanga, til det fisket man bedriver, er vel så viktig som selve lineklassen.

 

For å vise litt til hva jeg mener, skal jeg vise litt til hvordan jeg ser for meg praktiskt bruksutstyr for mitt fiske.

 

Stang 9" #5: satt opp med en vanlig wf line i #6 med relativt kort front tapering for overslag av større fluer, som tunge nymfer og streamere. Dette oppsettet vil også takle lengre fortommer ved tørrfluefiske og fiske i relativt mye vind.

 

Stang 9" #4: satt opp med en long belly i #4 med tanke på generelt tørrfluefiske, buzzere og mindre nymfer. Lett nok til å håndtere fin fiske på sky fisk, samt tynnere fortommer ved behov.

- I tillegg, ville jeg hatt en line i #5 med kort klump til denne stanga, med tanke på kast i trange posisjoner som vannkast.(Her ville nok mange hatt #4, men som nevnt, trenger jeg vekta for å kompensere litt for kasteteknikken)

 

Stang 8"ish #3: Satt opp med kort klump i #5. Dette for å lade stanga med minimalt med line utenfor topp ringen. Kanskje bare 2-5 meter + fortommen. Denne brukes til smygfiske på trange vann og i bekker, åer og mindre elver.

 

Fasitter? Nei for all del, men en pekepinn på mine tanker og tilnærminger. Noen fellestrekk med artikkelen finnes, men jeg deler altså ikke tanken om nedlining som en praktisk brukbar handling under fiske. Med forbehold om at stanga er noenlunde riktig klassifisert. Klart man kan kaste med vesentlig mer line i lufta, med en DT#3 på en #5 stang kontra en WF#6 line. Men under praktisk fiske, fordrer dette såvidt optimale forhold, at de sjelden forekommer når en endelig får kommet seg ut en tur. I tillegg, fordrer slike "ekstreme" nedlininger en godt over gjennomsnittlig kasteteknikk, noe de fleste av oss som regel har mest av i kjeften eller i fingra.. ;-)

 

Dette kan man gjøre så enkelt at man kan kose seg med det, eller så komplisert, at det nesten blir utilnærmelig for oss vanlig dødelige.....

[Øyvind Jensen]

For min del bruker jeg stort sett en #5 stang med et GL 4Cast line og litt ulike fortommer til mitt fiske. Og er det nå en gang slik at fisken står på et sted utenfor rekkevidde av mine normale ferdigheter, eller det ikke er mulig å få til en god presentasjon uten å gjøre et 90 graders bananskru med doble snakerolls og 14 luftmendinger, så har jeg veldig lave skuldre på det. Det er jo ikke slik at man absolutt på død og liv skal plage absolutt alt av fisk som finnes i alle kriker og kroker, eller? 

 

Den dagen jeg må drasse med meg en haug med liner ut i skogen eller opp på fjellet så trur jeg jaggu meg jeg finner meg annet å gjøre. Mitt valg - ikke kritikk av andre. Dette er en personlig betraktning fra sidelinja til denne diskusjonen. Og ja da, har alltid med meg en ekstra line men gidder svært sjeldent å bytte.

 

Fint at mange liker å eksperimentere svært mye for å finne optimale løsninger og å lære mer - er tross alt det som driver ting fremover, bare så det er sagt. Men for meg så er det helt greit å av og til "begrenses" litt av utstyret man har til rådighet også. Jeg trøster meg med at jeg neppe kommer til å evne å ta ut potensialet i utstyret uansett, så jeg har en del å gå på med det jeg har :-)   

[Tom Syversen]

Ang. overlining og underlining, her er noe aa tenke paa: https://vimeo.com/158069167

Godt poeng Tore.