Jump to content

Farge på døgnfluer


Recommended Posts

Da jeg startet med tørrfluefiske hadde jeg veldig anstrengt forhold til døgnfluer og det påfølgende fisket. I filmer og i blader blir jo disse frontet som Guds gave til tørrfluefiskeren noe som også gjorde meg mer frustrert. Jeg slet med å identifisere dem ved elva, lære latinske ord og finne riktig størrelser. Men etter noen år startet jeg å binde selv, og ble tipset av en god fluefisker om å ha fokuset på brun og olivengrønne fluer i ulike størrelser. Dette hjalp meg voldsomt da jeg slapp å tenke på å identifisere dem på micronivå før jeg fikk satt på en flue, og gjorde døgnfluefiske til en morsom aktivitet. Er det noen som deler noe av det samme? Jeg er fullt klar over at jo mer tilnærmet lik flua er det naturlige, kan gi mere fisk, men hodebryet mitt forsvant hvertfall :)

Edited by Labbe
Link to post
Share on other sites

Det høres ut som du har funnet en nøkkel innen ditt eget fluefiske, for det er jo så mange retninger dette kan ta, og hva som gjør at en selv får mest mulig ut av fisket sitt er veldig individuelt. Og hva som får fisken til å ta en flue og ikke en annen får vi forhåpentligvis aldri noe svar på.

Jeg tror at flua i profil sett fra fiskens sted er viktig, sammen med hvordan den sitter i overflaten, og om fargen er ca noe i retning av naturlig så er det nok en fordel. Fluefiskets fordel er at vi kan etterligne mye av fiskens naturlige føde, men hvor nøyaktig etterligningen må være er vel mer fiskerens sak, så lenge man får fisken til å ta.

For noen er det å klare å identifisere og imitere nøyaktig samme art, stadie, farge, antall haletråder osv det som gjør hele fisket, men det er langt fra alle som føler det er nødvendig å gå så detaljert til verks. Noen synes det å gå langs elva eller i skogen og kikke langs vannet om de finner vakende fisk for så å ta et par kast på den er det optimale. Men det vil alltid være en fordel å ha kunnskap om fiskens mat, da stiller man ofte mer forberedt, og har en ide om hva som kan møte en, og det blir lettere å se sånn omtrent hva fisken spiser.

Selv går jeg ikke voldsomt detaljert til verks, men om jeg finner noe som ser noenlunde riktig ut, og klarer å få presentert det godt nok, så pleier jeg å få noen fisk til å ta. Noen ganger synes jeg det er litt gøy å prøve å få ørreten til å ta på samme måte som den tar de naturlige insektene den beiter på der og da, for da føler jeg at jeg har etterlignet føden godt nok, og klart å presentere flua godt nok til at fisken er lurt til å tro at flua mi er det samme som den tar av naturlige byttedyr. Men som regel så er det nok å finne fisk som vaker å få den til å ta på noe som ligner.

Mange ord, uten noe konkret svar egentlig, men jeg tror ikke man må så voldsomt langt ned på mikronivå for å få fisken til å ta. Med mindre det er akkurat det man har lyst til da.

Edited by Truls
Link to post
Share on other sites

Støtter Truls her fullt ut. Godt skrevet. Jeg er der at jeg i all hovedsak, i hvertfall når det gjelder døgnfluer, prioriterer størrelse og profil før farge. Dernest så tenker jeg at det ikke skader å etterape fargene heller. 
 

Samtidig så er det så mange mulige variabler ift hvorfor en fisk tar på noe og ikke på noe annet. Kanskje var det flytet som ble feil ift fiskens plassering? Var det fortommen som stripet? Var fisken egentlig klar for ny mat da flua mi kom inn i siktebildet? Ble den oppmerksom på noe annet? Var flua for stor eller for liten, eller for mørk eller for lys? Konkurrerer flua mi mot en milliard andre fluer på vannet? Vinner jeg i Lotto på lørdag? 
 

Så mange spørsmål og så mange svar, men håper aldri vi finner helt og absolutt ut av det:)


 

Link to post
Share on other sites

Jeg har, i likhet med de fleste som har holdt på i endel år vært gjennom mange faser. I starten surret jeg opp masse ulike døgnfluer (mye er 20+ varianter Duns) for å etterlikne de ulike. Og fulgte angivelsene i boken til bla. Lennart Bergqvist. Dette har justert seg litt med årene og det har stadig blitt færre, helt til nå når jeg plutselig har store unger og kan dra på elvefiske flere ganger i sesongen og følge den ut i stedet for å kun fiske sankthans/starten av Juli. Nå har det plutselig blitt litt flere fluer i boksen igjen men det er self. i egen "høstboks".

Jeg er ikke så opptatt av om jeg skal ha comparadun, No hackle, splittvinger, parachute eller trad. hackle. Ei heller antall haletråder. Det jeg er mest opptatt av er å ha en farge på kroppen som er nærme og at flua fisker og flyter som jeg vil. Den skal også være litt slitesterk og generelt liker jeg ganske tynne fluer. Jeg tror at fisken bryr seg mest om størrelse og hvordan kroppen ser ut og mindre om resten. Det er min erfaring.

Ser jeg i boksen min nå så består den av 3 fallskjermfluer på krok 10-14. Jeg har nohackles på krok 14-18 og jeg har Comparaduns på 16-20. Også har jeg gjort det litt enkelt med å ha noen Olivne/Oliven brune og noen lyse samt en gråtone. Når det gjelder klekkere og cripples på døgnfluer så mener jeg at hos oss er fisken så og si aldri selektiv på slike da opphopningen av disse aldri blir stor nok til at fisken foretrekker dem fremfor noe annet. Tenker jeg tilbake 15 år så er svære klekkinger med tepper på elva et skjeldent syn. Og de gangene plukket fisken ivrig duns.
Grunnen til at klekkere/cripples ofte fisker bra er at de stikker gjennom overflaten og fisken tar de for et lett bytte som er "fanget". Slike fluer er også langt mer synlig for fisken enn de som flyter godt og ligger mer oppå. Dvs. de er tidligere synlig i flytet mot fisken og gir større sannsynlighet for at den oppdages hvis fisken er litt ivrig og søker litt fremfor å stå stille. Det fisken derimot er langt mer fokusert på mener jeg i diskusjonen "de ulike stadier" er nymfer rett under (10-50cm) når en klekking pågår.

Det beste argumentet for å lære seg døgnfluer på latin, dvs. de mest viktige i det minste er å kunne forutse hvor de finnes, når du kan forvente de etc. Og ikke minst forstå den informasjon som spres ut av andre om disse. Det kan være til stor hjelp i planleggingen av en tur til en ny elv eller vann, du kommer forberedt!. Kjenner du også litt til kravet til habitat for ulike arter så kan du lese elva på en litt annen måte. Man trenger ikke å kjenne til alt av arter men nøkkelarter som gir godt fiske år etter år..

Link to post
Share on other sites
Truls skrev (3 timer siden):

Det høres ut som du har funnet en nøkkel innen ditt eget fluefiske, for det er jo så mange retninger dette kan ta, og hva som gjør at en selv får mest mulig ut av fisket sitt er veldig individuelt. Og hva som får fisken til å ta en flue og ikke en annen får vi forhåpentligvis aldri noe svar på.

Jeg tror at flua i profil sett fra fiskens sted er viktig, sammen med hvordan den sitter i overflaten, og om fargen er ca noe i retning av naturlig så er det nok en fordel. Fluefiskets fordel er at vi kan etterligne mye av fiskens naturlige føde, men hvor nøyaktig etterligningen må være er vel mer fiskerens sak, så lenge man får fisken til å ta.

For noen er det å klare å identifisere og imitere nøyaktig samme art, stadie, farge, antall haletråder osv det som gjør hele fisket, men det er langt fra alle som føler det er nødvendig å gå så detaljert til verks. Noen synes det å gå langs elva eller i skogen og kikke langs vannet om de finner vakende fisk for så å ta et par kast på den er det optimale. Men det vil alltid være en fordel å ha kunnskap om fiskens mat, da stiller man ofte mer forberedt, og har en ide om hva som kan møte en, og det blir lettere å se sånn omtrent hva fisken spiser.

Selv går jeg ikke voldsomt detaljert til verks, men om jeg finner noe som ser noenlunde riktig ut, og klarer å få presentert det godt nok, så pleier jeg å få noen fisk til å ta. Noen ganger synes jeg det er litt gøy å prøve å få ørreten til å ta på samme måte som den tar de naturlige insektene den beiter på der og da, for da føler jeg at jeg har etterlignet føden godt nok, og klart å presentere flua godt nok til at fisken er lurt til å tro at flua mi er det samme som den tar av naturlige byttedyr. Men som regel så er det nok å finne fisk som vaker å få den til å ta på noe som ligner.

Mange ord, uten noe konkret svar egentlig, men jeg tror ikke man må så voldsomt langt ned på mikronivå for å få fisken til å ta. Med mindre det er akkurat det man har lyst til da.

Håper vi aldri finner det ut nei😁 artig å se hvordan folk har forskjellig tilnærming og nerdenivå som fruen kaller det! 

Link to post
Share on other sites
Rune Stokkebekk skrev (1 time siden):

Jeg har, i likhet med de fleste som har holdt på i endel år vært gjennom mange faser. I starten surret jeg opp masse ulike døgnfluer (mye er 20+ varianter Duns) for å etterlikne de ulike. Og fulgte angivelsene i boken til bla. Lennart Bergqvist. Dette har justert seg litt med årene og det har stadig blitt færre, helt til nå når jeg plutselig har store unger og kan dra på elvefiske flere ganger i sesongen og følge den ut i stedet for å kun fiske sankthans/starten av Juli. Nå har det plutselig blitt litt flere fluer i boksen igjen men det er self. i egen "høstboks".

Jeg er ikke så opptatt av om jeg skal ha comparadun, No hackle, splittvinger, parachute eller trad. hackle. Ei heller antall haletråder. Det jeg er mest opptatt av er å ha en farge på kroppen som er nærme og at flua fisker og flyter som jeg vil. Den skal også være litt slitesterk og generelt liker jeg ganske tynne fluer. Jeg tror at fisken bryr seg mest om størrelse og hvordan kroppen ser ut og mindre om resten. Det er min erfaring.

Ser jeg i boksen min nå så består den av 3 fallskjermfluer på krok 10-14. Jeg har nohackles på krok 14-18 og jeg har Comparaduns på 16-20. Også har jeg gjort det litt enkelt med å ha noen Olivne/Oliven brune og noen lyse samt en gråtone. Når det gjelder klekkere og cripples på døgnfluer så mener jeg at hos oss er fisken så og si aldri selektiv på slike da opphopningen av disse aldri blir stor nok til at fisken foretrekker dem fremfor noe annet. Tenker jeg tilbake 15 år så er svære klekkinger med tepper på elva et skjeldent syn. Og de gangene plukket fisken ivrig duns.
Grunnen til at klekkere/cripples ofte fisker bra er at de stikker gjennom overflaten og fisken tar de for et lett bytte som er "fanget". Slike fluer er også langt mer synlig for fisken enn de som flyter godt og ligger mer oppå. Dvs. de er tidligere synlig i flytet mot fisken og gir større sannsynlighet for at den oppdages hvis fisken er litt ivrig og søker litt fremfor å stå stille. Det fisken derimot er langt mer fokusert på mener jeg i diskusjonen "de ulike stadier" er nymfer rett under (10-50cm) når en klekking pågår.

Det beste argumentet for å lære seg døgnfluer på latin, dvs. de mest viktige i det minste er å kunne forutse hvor de finnes, når du kan forvente de etc. Og ikke minst forstå den informasjon som spres ut av andre om disse. Det kan være til stor hjelp i planleggingen av en tur til en ny elv eller vann, du kommer forberedt!. Kjenner du også litt til kravet til habitat for ulike arter så kan du lese elva på en litt annen måte. Man trenger ikke å kjenne til alt av arter men nøkkelarter som gir godt fiske år etter år..

Ja som sagt over her så har folk forskjellig syn på hva de mener er optimalt. Slik du sier om klekkere har jeg ikke tenkt på før, fin den! Har jo pr dags dato ett godt utvalg i farger og størrelser, så vil si at det er godt dekt til nye situasjoner:) mye av de er hentet fra deg!  de artiklene her inne om fiske i de forskjellig type vann og bunn er jo veldig kjekke! Kanskje lage noen for elv også?😁 

Link to post
Share on other sites
Labbe skrev (5 timer siden):

Ja som sagt over her så har folk forskjellig syn på hva de mener er optimalt. Slik du sier om klekkere har jeg ikke tenkt på før, fin den! Har jo pr dags dato ett godt utvalg i farger og størrelser, så vil si at det er godt dekt til nye situasjoner:) mye av de er hentet fra deg!  de artiklene her inne om fiske i de forskjellig type vann og bunn er jo veldig kjekke! Kanskje lage noen for elv også?😁 

Ja, kanskje vi skulle få laget noen artikler om elvefiske også. Typ hvilke fluer man må ha for tidlig sommer, høysommer og høstfiske.

Link to post
Share on other sites

Hehe, ja det er kanskje sånn. Har vært der oppe og kikket noen ganger. Er en del som fisker der men ikke sett noe liv der når jeg har gått tur. Må jo hive meg ut i det en eller annen gang. Et kvarter å kjøre så er det jo egentlig idioti å ikke ha prøvd seg der enda. Men det er noen år igjen jeg kan fiske med flue, så før eller siden må jeg jo prøve. Tas en del fin ørret der etter hva jeg hører.

Link to post
Share on other sites
Truls skrev (På 22.1.2021 den 22.58):

Hehe, ja det er kanskje sånn. Har vært der oppe og kikket noen ganger. Er en del som fisker der men ikke sett noe liv der når jeg har gått tur. Må jo hive meg ut i det en eller annen gang. Et kvarter å kjøre så er det jo egentlig idioti å ikke ha prøvd seg der enda. Men det er noen år igjen jeg kan fiske med flue, så før eller siden må jeg jo prøve. Tas en del fin ørret der etter hva jeg hører.

Sjøørreten går vel ganske lagt opp der også? Kanskje vanskelig å lure på ei tørrflue men, gå inn å se på veig sin siste episode på YouTube :) den er veldig inspirerende!

Link to post
Share on other sites

Ja, sjøørreten slippes opp forbi hellefossen, hvor laksen nå blir stoppet. Den fortsetter opp til åmot. Derfra og videre opp til tyrifjorden så er det brunørret som gjelder. Strekningen fra hellefossen til åmot, som sjøørreten bruker, er det innført fiskeforbud for alle typer fiske. Så i praksis så er det bare øvre del som er aktuell etter ørret. Kan godt hende jeg tar med stanga utpå sensommeren når elva er liten og det klekker litt. Men foreløpig har det bare blitt med tanken. Den kan imidlertid fort endre seg om jeg ser en stor ørret som vaker innen kastehold. 

Link to post
Share on other sites
×
×
  • Create New...