Sjøørretfiske i sjøen

[Osprey]

Brunørret/sjøørret, her er det en glidende overgang. I brakkvannsfjorder/-områder har vi "blandede" bestander av regulære sjøørret og ...la oss kalle dem "fjordørreter". I mine farvann får jeg slike messing/gullfargede ørreter året rundt oftest på bestemte plasser. De ser ut som brunørreter, og mange tar dem for å være støinger på vinteren/våren eller fisk i begynnende gytedrakt på sommeren/høsten. Men veldig mange av dem er i veldig godt hold og ekstremt røde i kjøttet. Ser man inni dem kan man se at enkelte av dem til og med er overspringere som danskene kaller dem.

 

Sjøørreten er en utrolig fascinerende fisk

 

Mvh

Rolf j. Fj.

[Toggi]

Hei

 

"Sjøørreten er en utrolig fascinerende fisk"

Så enig,musikk i mine ører

 

Den var knall rød og den sto mer og stanget enn den vanlige blanke, altså de dro ganske forskjellig.

Tror det bare var et merkelig fenomen, men mulig atferdsmønsteret endrer seg utifra hvor den velger å leve. Sjø/brakkvann eller ferskvann.

 

Hvertfall interessant observasjon.

 

 

Mvh

Torgeir

[sixpack_karlsen]

Brunørret/sjøørret, her er det en glidende overgang. I brakkvannsfjorder/-områder har vi "blandede" bestander av regulære sjøørret og ...la oss kalle dem "fjordørreter". I mine farvann får jeg slike messing/gullfargede ørreter året rundt oftest på bestemte plasser. De ser ut som brunørreter, og mange tar dem for å være støinger på vinteren/våren eller fisk i begynnende gytedrakt på sommeren/høsten. Men veldig mange av dem er i veldig godt hold og ekstremt røde i kjøttet. Ser man inni dem kan man se at enkelte av dem til og med er overspringere som danskene kaller dem.

 

Sjøørreten er en utrolig fascinerende fisk

 

Mvh

Rolf j. Fj.

 

Denne "fjordørreten" som du beskriver er definitivt ørret av aller ypperste kvalitet. Den er som oftest smellfeit, sprutrød i kjøttet, og særdeles velsmakende

 

Da er det jo nærmest urkomisk å tenke på at noen releaser denne typen ørret med begrunnelsen "den var jo så brun i pelsen"

 

Det er en utbredt misforståelse i fiskekretser at all sjøørret som vandrer ut i havet blir sølvblanke etter en stund, og at brun sjøørret = støing. De som påstår dette har etter min mening lest for mange bøker og fisket for lite sjøørret...

[Toggi]

Hei

 

Enig i det Sixpack, men den jeg fikk som var full av maur sist i Frier(brakkvann) var nok bare på en visitt tror jeg. Mageinnholdet var typisk ferskvanns-ørret næring. Noen vandrer utifra elva/bekken, ned til brakkvann og tilbake... Snodig, men sant.

 

Uansett, enig i det du sa. Måtte bare tilføye

 

 

Mvh

Torgeir

[sixpack_karlsen]

Jeg har hørt om vitenskapelige registreringer (fra Mandalselva) som viste at sjøørreten vandret ut og inn av elva kontinuerlig gjennom hele sommeren, noe som jo underbygger det du beskriver.

 

Når det gjelder kostholdet til sjøørreten, så har jeg faktisk opplevd sjøørret i brakkvann som har beitet selektivt på myggpupper. Tidligere i vår tok en kamerat av meg flere sippvakende sjøørreter på fjærmyggpuppe-imitasjoner (krok 16-20). Den største var vel, såvidt jeg erindrer, 1,7 kg...

[Toggi]

Hei

 

Interessant å høre det, kult med 1,7 kg på myggpupper. Uansett, heldigvis kan ingen underbygge min teori fordi det er det faktisk ingen beviser på.

Så sta er jeg  Masse vi faktisk ikke vet om ørret/sjøørret heldigvis. Er rimelig sikker på at noen som følger elva ned til brakkvann kan vandre tilbake til et vann den opprinnelig kom fra.. Feks et stille vann, noe denne fisken garantert hadde kommet fra, alt av mageinnhold kom fra et skogsvann.

 

 

Mvh

Torgeir

[TR]

Hei Toggi, det er vel ganske vanlig at ørretstammer i brakkvannsområder deler seg i to, så å si - en del fisk vandrer ut i havet og blir til "sjøørreter" mens andre fisk holder seg mer eller mindre permanent i brakkvannet og blir til "brunørreter". På Vestlandet er det rikelig med slike lokaliteter, med svær brun og blank fisk om hverandre!

 

 

[Osprey]

Det finnes da vitenskap som underbygger dette, selvom det er riktig at det er mye man ikke vet. Man hører jo bare om hovedtypene..brakkvannssjøørret/fjordørret, sjøørret som vandrer til ytterst i skjærgården og dem som smoltifiserer fullstendig og drar rett til havs nærmest som en laks. Dette er hovedtyper og det er opplagt at det finnes overgangsformer. Sjøørreten kan også veksle mellom disse kategoriene gjennom livsfasen blant annet siden salttoleransen øker etterhvert som sjøørreten blir større. Såvidt jeg har forstått kan man se for seg nærmest alle tenkelige varianter også i ferskvann der feks en sjøørret etter ett år i sjøen går opp å gyter og deretter gir seg til i et vann i vassdraget og lever videre som en regulær brunørret. Fascinerende dette ja, en sjøørret eller en brunørret som gyter i et sjøørretvassdrag genererer avkom som grovt sett kan deles i tre (men andelen innenfor hver av kategoriene vi variere med arv og miljø):

 

1. Stasjonær bekkørret som kan leve hele livet i bekken der den blir født og aldri blir større enn feks 25 cm.

2. Brunørret som vandrer opp/slipper seg ned, til nærmeste vann og blir der og får samme vekstutvikling som øvrige individer i vannet uavhengig av opphav.

3. Sjøørret som etter 1-9 år smoltifiserer og vandrer til sjøs.

 

Den utvandrende sjøørreten kan også som tidliger nevnt grovt sett deles i tre...osv.

 

I prinsippet er det ingen forskjell på fødevalget til brunørret og sjøørret...det handler bare om hva som til enhver tid er tilgjengelig. Ørretvarianten du beskriver Toggi, den som vandrer fra ferskvann ned i brakkvannssonen og opp igjen, den finnes helt sikkert. Om det var nettopp det den ørreten du fikk hadde gjort, er jo litt verre å slå fast. Ikke er det så himla viktig heller

 

Mvh

Rolf J. F.

[Toggi]

Det finnes da vitenskap som underbygger dette, selvom det er riktig at det er mye man ikke vet. Man hører jo bare om hovedtypene..brakkvannssjøørret/fjordørret, sjøørret som vandrer til ytterst i skjærgården og dem som smoltifiserer fullstendig og drar rett til havs nærmest som en laks. Dette er hovedtyper og det er opplagt at det finnes overgangsformer. Sjøørreten kan også veksle mellom disse kategoriene gjennom livsfasen blant annet siden salttoleransen øker etterhvert som sjøørreten blir større. Såvidt jeg har forstått kan man se for seg nærmest alle tenkelige varianter også i ferskvann der feks en sjøørret etter ett år i sjøen går opp å gyter og deretter gir seg til i et vann i vassdraget og lever videre som en regulær brunørret. Fascinerende dette ja, en sjøørret eller en brunørret som gyter i et sjøørretvassdrag genererer avkom som grovt sett kan deles i tre (men andelen innenfor hver av kategoriene vi variere med arv og miljø):

 

1. Stasjonær bekkørret som kan leve hele livet i bekken der den blir født og aldri blir større enn feks 25 cm.

2. Brunørret som vandrer opp/slipper seg ned, til nærmeste vann og blir der og får samme vekstutvikling som øvrige individer i vannet uavhengig av opphav.

3. Sjøørret som etter 1-9 år smoltifiserer og vandrer til sjøs.

 

Den utvandrende sjøørreten kan også som tidliger nevnt grovt sett deles i tre...osv.

 

I prinsippet er det ingen forskjell på fødevalget til brunørret og sjøørret...det handler bare om hva som til enhver tid er tilgjengelig. Ørretvarianten du beskriver Toggi, den som vandrer fra ferskvann ned i brakkvannssonen og opp igjen, den finnes helt sikkert. Om det var nettopp det den ørreten du fikk hadde gjort, er jo litt verre å slå fast. Ikke er det så himla viktig heller

 

Mvh

Rolf J. F.

 

 

Hei Rolf

 

Flott innlegg dette Dette viser jo at min stahet holder mål Når det gjelder den ørreten jeg fikk så virket det hvertfall som om den kom fra skogsvannet, myyyye maur, mygg og nymfegrøt og tatt 200 meter fra en elv som går opp til et ferskvann. Synes denne syklusen er utrolig spennende.

 

Vi lærer aldri nok om denne fascinerende fisken, som sixpack her sa sjøørret tatt på pupper.

Opplevde noe liknende i Frier her om dagen, fisken var veldig selektiv på mygg. Vriket som den både tok pupper, klekker og mygg.

 

Ikke rart dettte gjør fisket så urolig spennende

 

 

Mvh

Torgeir

[Gjest Henning]

hmmm...Da kunne jeg og faktisk ha fisket sjøørret. Problemet er at jeg ikke finne slike settinger

[Osprey]

Det finner du om du leiter litt. Særlig nå på høsten hvor det er veldig høy frekvens på landinsekter i mageinnholdet til sjøørreten, til og med på åpne kysten. En maursverming langs kysten fører til akkurat det samme blant sjøørretene som det gjør blant brunørretene i ferskvann Problemet er bare at så lenge det er aktivitet i innlandet blir det ikke så mange turer til kysten.

 

Mvh

Rolf J. F.

 

[sixpack_karlsen]

Aktiviteten i innlandet har jo dabbet av for lengst. Nå er det kun Ally`s shrimp og blodrøde nymfer som funker. Det vet du da alt om, Osprey...?!??

[Osprey]

Aktiviteten i innlandet har jo dabbet av for lengst. Nå er det kun Ally`s shrimp og blodrøde nymfer som funker. Det vet du da alt om, Osprey...?!??

 

Ja ja, jeg svarte litt generellt da vettu og ikke bare for meg selv Dessuten løper det også sjøørretelver i innlandet...og der tar de også blant annet tørt

 

RJ

[Juhani]

Her er forresten en link til foskjellig fluer som de bruker på bornholm etter SØ. Her har man store bilder og bindeoppskrifter. Mulig vi kan lære noe nytt her?

 

http://www.angelguide.dk/Kystfluer.htm

[Steinarg]

Heisann.

 

Er det noen som har oversikt over SØ fiske i narvik? skal dit, nærmere bestemt ballangen, ei uke i september å må jo ha med stanga:-)

Er ikkeno særlig dreven på dette fra før (bor midt oppå fjellet) så hvis noen vil røpe noen brukbare steder hadde det vært uovertruffent:-)

 

 

MVH: Steinar Grådal

[Toggi]

Her er forresten en link til foskjellig fluer som de bruker på bornholm etter SØ. Her har man store bilder og bindeoppskrifter. Mulig vi kan lære noe nytt her?

 

http://www.angelguide.dk/Kystfluer.htm

 

Hei S0und

 

Legg merke til hvor mye fargen orange er brukt i fluene, interessant det gitt...

I Danmark så er fluefiske etter SØ veldig utbredt, det er gjennom dansk litteratur som har gjort meg så bekjent med den enkle og utrolig effektive juletreet.

Men når horngjellen aktiviserer seg i Danmark så prioriteres det, den er nemlig en STOR deikatesse i Danmark.

Sorry avsporing, men uansett vi har mye å lære av danskene på fluer. Mest med tanke på bruk av marflo/tangloppe fiske. Min generelle oppfatning er at få SØ fiskere bruker dette ofte, det gjør de i Danmark med "bravur". Sjøørreten beiter faktisk ofte på dette. Et tips er hareøre nymfe i opphengern... Det kan være knall

 

 

Mvh

Torgeir

[Juhani]

Fett, nymfe i opphengeren er sikkert ikke dumt. Har brukt reker selv, men det er bare makrellen som går bananas på det. Tanglopper har jeg i boksen, men jeg er usikker på inntrekkshastighet på de. Jeg innbiller meg at det skal trekkes inn sakte men det har ikke gitt resultater så langt.

 

Personlig kommer jeg til å binde opp en rekke slägere i oransje for å teste litt rundt omkring i Oslofjorden.

[Toggi]

Hei

 

Marflo/tanglopper fisker man ofte med hand-twist eller meget seint, gjerne med stopper som nymfe.

Ser du strømkanter med vakende fisk og du opplever SØ utrolig selektiv så er det gjerne marflo.

Da er den like effektiv å fiske i strømmen med "dead drift".

 

Husk at endel av fluene de bruker i Danmark ikke passer like godt i Norge fordi bunnforholdene Danmark vs Norge kan variere endel. I Danmark så er kutlinger og marflo enda mer utbredt.

 

MEN, vi har fortsatt mye å lære av danskene og fluene ser "smukke"ut

 

 

Mvh

Torgeir

[Finna]

Jeg leste at du tok SØ i Frier fjorden. hva mener du om å spise fisken der p.g.a forurensing. ørretten er jo feit og lagrer mye forurensing. tror du denne fisken har trekt ut i de ytre fjorder eller har den levd hele sitt liv i elva og frierfjorden. Dette ble veldig lokalt men dere skjønner vel dere andre også.

[Toggi]

Hei

 

Godt spørsmål, jeg ser stor forskjell på SØ jeg får der. Alt fra blank, litt brun og grønn-brun...

De små står veldig ofte mer på de samme plassene, mens de største vandrer mest.

 

Jeg fisker mye rundt Herre område, ikke så mye i Voldsfjorden. Tror fisken vandrer begge veier, fra sjøen og inn. Og fra Voldsfjorden og ut eller fra Skienselva/Porsgrunnselva.

 

De mest blanke jeg har fått tror jeg kommer fra sjøsida som oftest.

Jeg tror at det å se litt på selve fisken man tar kan avgjøre kvaliteten på den. Knall blank sjøørret tatt i Frier spiser jeg uten bekymring. De brune spiser jeg ikke.  Det er sjelden jeg får knallblank ørret der. Mange er blanke nok hvertfall.

 

Å spise en SØ der i ny og ne er ikke veldig farlig vil jeg tro, men å spise mengder vil jeg virkelig fraråde. De siste rapporter Micke her på forumet har gått gjennom er ikke imponerende.

 

Tror virkelig kvaliteten på vannet ikke er hoved-fienden, men bunn slammet... Ganske likt type problem som Drammensfjorden har.

 

I følge en annen fiskevenn som har sjekket dette grundig så  er det verre å røyke en sigarett enn å spise to kilo med sjøørret. Så hvis det er holdbart idag også så er ikke jeg veldig redd etter å ha spist en nydelig ovnvarmet SØ fra Frierfjorden.

 

 

Mvh

Torgeir

[Are Lorentzen]

Det var nok mye verre før i tiden( ) Etter det jeg har lest så har Grenlandsfjorden og elva blitt mye bedre de siste 10 årene. Jeg mener det var i TA  jeg leste en uttalelse fra en ekspert at det ikke gjorde noe å spise et par Torsk i uken. Så jeg tviler på at noen blir syke av å spise en SØ som burde være enda "renere" en Torsken og andre typer fisk som beiter mer på bunn.

[Gjest Terje Refsahl]

Nå skal jeg være seriøs her Toggi.

Tar du dem på tørt. Det høres jo rått ut.

Hvordan fisker du Streaking Caddisen da. Striper du den skikkelig fort og hardt eller mer rolig og i korte bevegelser.

 

Skulle gjerne vite hvordan du gjør dette.

 

Terje!

[Toggi]

Hei

 

Ja, det er rått.  Dagens veide 650 gram, tok den på en "pingle" stang. En "Lawson" i klasse 5. Jeg fisker den som jeg gjør i ferskvann. Stripende med små rykk, SØ elsker dette.

 

SØ er veldig glad i fjærmygg, vårfluer, og når det er flygemaur-klekkinger. I de siste dager har  jeg brukt endel tørt på SØ. En annen dag hadde jeg flere slag på klinkhammeren i et brakkvanns-område.

Så jeg bruker faktisk endel oppå vannet også.

 

Hvis du ser den på bilde i en tidligere tråd for ikke lenge siden så  tok den på en stripende muddler, helt sort. Altså mer tørr enn under. Mange tror SØ fiske kun handler om børstemark, reker, tanglopper, sild, kutlinger. De tar rungende feil, ja... det er hovednæringen, men SØ er jo en brunørret som velger sjøen i en tidlig syklus og  har derfor  samme instinkter på innsektslivet.

 

Litt visuelt kan dette være også, jeg bytter igrunn hele tiden på mitt fiske. En uke med tørt i fersk, og tørt i sjøen hvis situasjonen tilsier at tørt er naturlig i en gitt fiskesituasjon. Fisker jo også endel i brakkvanns-områder. Dette er utrolig gøy, har ikke store elve bidraget her i Telemarken serru. Så next year jeg er i Rena... Jeg kan svært lite om elvefiske, litt. Kan presentere fluer greit og det er da en start

 

Kastenisse  jeg vettu

 

 

Torgeir

[Gjest Terje Refsahl]

Hei

 

Ja, det er rått.  Dagens veide 650 gram, tok den på en "pingle" stang. En "Lawson" i klasse 5. Jeg fisker den som jeg gjør i ferskvann. Strpende med små rykk, SØ elsker dette.

 

SØ er veldig glad i fjærmygg, vårfluer, og når det er flygemaur-klekkinger. I de siste dager har  jeg brukt endel tørt på SØ. En annen dag hadde jeg flere slag på klinkhammeren i et brakkvanns-område.

Så jeg bruker faktisk endel oppå vannet også.

 

Hvis du ser den på bilde i en  tidligere tråf  for ikke lenge siden så  tok den på en stripende muddler, helt sort. Altså mer tørr enn under. Mange tror SØ fiske kun handler om børstemark, reker, tanglopper, sild, kutlinger. De tar rungende feil, ja... det er hovednæringen, men SØ er jo en brunørret som velger sjøen i en tidlig syklus og  har derfor  samme instinkter på innsektslivet.

 

Litt visuelt kan dette være også, jeg bytter igrunn hele tiden på mitt fiske. En uke med tørt i fersk, og tørt i sjøen hvis situasjonen tilsier at tørt er naturlig i en gitt fiskesituasjon. Fisker jo også endel i brakkvanns-områder. Dette er utrolig gøy, har ikke store elve bidraget her i Telemarken serru. Så next year jeg er i Rena... Jeg kan svært lite om elvefiske, litt. Kan presentere fluer greit og det er da en start

 

Kastenisse  jeg vettu

 

 

Torgeir

 

Du er hjertelig velkommen til Rena, vi treffes der.

Har et spørsmål til.

Er sjøørret fiske med tørrfluer først og fremst en aktivitet på denna tida av året, nå som det er en del innsekter på overflaten eller

er det mulighet for å lokke opp sjøørretten til å ta tørt også i vårmånedene?

 

Det er interessant for da kan jeg jo kombinere studiene i Oslo med en kveldstur med tørrfluestanga til våren etter sjøørret.

 

Terje!

[Toggi]

Hei Are

 

Skjønt at dette ikke er noe for deg, dyktig fisker du. Du har lært meg masse om tørrfluefiske, men at SØ fiske er lett er jeg helt uenig i. Det kan være mye vanskeligere enn tørrfluefiske FAKTISK.

 

Krever til tider bra presentasjoner her også, du må bli dyktig til å lese av områder. Den kan bli svært selektiv, og jeg får mye mer fisk i ferskvann med tørrfluer enn jeg får i  sjøen. Hvertfall hvis ikke jeg hadde satt meg så inni SØ fiske som jeg har gjort. Er tross alt guide her, og da er man kjent. Dette har jeg ofret ekstremt mye tid på.

 

Så der er jeg en smule uenig gitt. Men at tørrfluefiske på sær fisk i en glassklar elv er vanskelig tviler jeg ikke et sekund på. Tror SØ fiske er like krevende som tørrføluefiske jeg.

 

Jeg kan begge delene og kan derfor gå god for det jeg sier. (Er seff ingen verdensmester")

 

 

Torgeir