Gå til innhold

Hvor blir ørreten av?


sixpack_karlsen

Anbefalte innlegg

kanskje i vann med lite insektsliv......men ørekyte er drepen for fiskevann / elver.....de plyndre ut vannlevende insekter med så stor effektivitet at det de spiser gjør at en dævv ørekyte i en ørretmage egentlig har en negativ næringsverdi!

 

Det er i første omgang oppvoksende og insektspisende ørret som får steinhard konkurranse fra ørekyta om insektene, og dermed dette som ødelegger for ørretbestanden. Er det større fiskespisende ørret i et vann kan disse leve godt på ørekyt HVIS den er tilgjengelig som forfisk. Hvis den ikke er tilgjengelig, f.eks. i vann med store gruntområder der den store ørreten ikke jager like effektivt, blir det oftest store problemer. I vann En ørekyt i magen på en ørret kan ikke ha negativ næringsverdi for den ørreten, men problemet er på sikt at den kan utkonkurrere småørret som benytter samme habitat som ørekyta, og dermed kommer i direkte konkurranse med kyta. Ingen småfisk = dårlig med større fisk på lengre sikt.

 

Føler imidlertid at dette sporer litt av fra trådens tema nå  ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med næringsvandring er jo et nokså kjent fenomen. Mange elvestrekninger som kun er gode til visse tider på året. Ofte på forsommeren under de heftigste døgnflue klekkingene og senere på høsten når den skal opp å gyte.

 

Hva kan det skyldes at enkelte næringsrike elver holder stor fisk året rundt, mens andre kun huser storfisk i perioder av året?

 

Er det som enkelte har vært inne på vannmengde/skjul som avgjør dette, eller kan det ligge andre ting bak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest erland fjell

Vannstanden får vel mer og mer å si jo mindre elva er. I de mindre fjellevene på Østlandet ser det ut til at fisken stort sett bare går på elva ved optimal vannføring, og holder seg i vannene ellers, i elvas dyphøler også. I en av mine elver er storfisken søkk borte i tørkeperioder, men er "overalt" på ideell vannstand, og da særlig når elva stiger etter tørke og synker etter flom. Da er småfisken vekk, antagelig tør de ikke vise seg, men står og trykker der det er skjul å finne, mens storingene rår grunnen.

Ørreten er en lystig svømmer som tilbakelgger noen kilometer på kort tid hvis den ser noen grunn til det, og selv om hjernen er liten er den meget speisialisert. Det kan være relevant å sammenlikner fiskens tenkeevne etc. med fuglenes, og ennå har ingen klart å forske seg fram til hvordan fuglene finner tilbake til den samme reiplassen år etter år - etter trekk på hundrevis av mil.

Tror ørreten, og da særlig de store, kjenner elva som sin egen bukselomme, og antaggelig vet en hel del om hvor den til enhver tid helst bør befinne seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har alltid lært og hørt at ørekyte nesten ikke har verdi som mat for ørreten,,,,,les mer om ufisken her

 

http://buskerud.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=2619

 

Dette har jeg også lært! ...Men...

På sennalandet (fjellplatå, Vest-Finnmark) har vi flere vann med ufattelig mye ørekyte. Når fjærmygga klekker, hagler det kyte overalt.

Like etter isgang, og sent på høsten når klekkeaktiviteter er lave, går imidlertid ørret og røye amok på kytene.

Da herjer "bamsene" helt inne på grunna, hvor de svømmer med vidåpen kjeft gjennom stimene med ørekyte!

 

 

 

 

Ja, Lars er nok inne på noe riktig her - at det finnes nyanser gjennom sesongen om ørret spiser ørekyte eller ei. Det er mange faktorer som setter inn, og kanskje høstens ivrige jagere kan komme av også noe så enkelt som naturlig større dødlighet blant ørekyta på det tidspunktet, og dermed generelt lettere tilgang på ikke helt frisk småfisk som igjen fører til mer aktivt jagende ørreter. Og kanskje noe så enkelt som at på våren har en viss type byttefisk sin kroppstemp. en trivselstemperatur noe dårligere enn ørreten sin på en gitt grad, som kanskje medfører tregere fisk? 

 

Det var også en svensk studie tilbake for mange år siden, som jeg også skrev om i Jakt & Fiske i en streamerartikkel for noen år siden: Den gikk ut på (fritt etter hukommelsen) at det ble sluppet frisk ørekyte opp i en tank med større ørret. Ingen av ørretene jagde ørekyte. Så, i del to av forsøket, ble ørekyte som hadde vært i en liten vannbeholder over en tid (som bevisst medførte oksygenmangel hos ørekytene) sluppet ut til ørreten. Ørekytene som var i "halvsvime" ble jaget med stor iver, og trolig fordi de da oppviste en unormal oppførsel som vitnet om ikke-friske og dermed lettfangede byttedyr. Som man da finner mest av høst og vår av ulike grunner  :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt annen artig sak er at ørreten "lærer" av de andre ;) Hvis en ørret tar ørekyte noen ganger og blir observert av andre ørreter, vil disse også mest sansynlig ta ørekyte :)

Dette plukket jeg opp på en dokumentarfilm for en stund tilbake der de "lærte" ørret å spise pellets  :D Utenfor en tank med ørret plaseret de et tv-apparat med film, der en pelletsspisende ørret gnafsa i seg, og etter en dag gjorde disse forsøksørretene det samme ;D

Kunne faktisk tenkt meg å sette opp et bekkeørretakvarium i kjellern med pelletsspisende bekkeørret ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

terskelprosjektene forteller at ørreten hadde forsvinnende lite ørkyte i magen i forhold til tilgang....tror at terskelprosjektene kan bestilles fra    www.nve.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

det kan nok være det att de store du har fisket på så tidlig på året er gytefisk som har overvintret i elva,og slipper seg ned til vannet eller går videre oppi tll vannet når elva vokser...det har jeg borti i g.lågen att store jævler av ørret overvintrer på i jupe kulper eller partier i elva og slipper seg ned i losna når elva vokser eller flommen kommer...hvis det er sånn så kommer de nok til bake til høsten når de har vært og spist seg enda større ;) ikke vet jeg men kan være det som er grunnen....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...