Hvem har preget dere til å bli fluefiskere?

[Ruffen]

Dette har sikkert blitt snakket om før men med så mange nye medlemmer så kan vi vel ta en runde til

For min del er det utvilsomt min kjære bestefar som dessverre døde natt til fredag. Er del derfor jeg tenkte på dette.

 

Det var han som lærte meg om march brovn-zulu silver og telemarkskongen. Da hadde du alt du trengte mente han.

Han likte forøvrig best å fiske med mark, bambusstang. Noe han var meget dyktig til. Skjeldent noen fikk så mye som han.

 

Det er ingen tvil om at han ga meg de interessene jeg har i dag. Vi var minst en uke på fjellet fra jeg var 5 år til jeg var 17-18 år.

Da var det damer som gjaldt noen få år

 

Vi blir som regel penset i en retning av noen.

Hvem har påvirket dere?

[Robban]

Muttern, fattern, brodern, Staffan og Pål krogvold, sist men ikke minst min beste kompis Roy og alle andre fiskevenner.

[Gjest Terje Refsahl]

For meg er det å blir det min onkel som har vær min største inspirasjonskilde til fiske.

Det var han som tok oss med på fisketur på sommerstid fra jeg var 5-6 år gammel. Det var han som lærte meg å pilke på isen. Det var han som var der når

jeg fikk min første ørret i svært ung alder

 

Jeg har mye å takke min kjære onkel for

 

Terje!

[Gjest Ulv]

Første gang jeg så tørrfluelandet kom viruset og bet seg fast..

 

edit: Fisket jo selvfølgelig med skrapjern og makk i barndommen/ungdommen 

[Igor Soldo]

var meg selv, ingen i familien min fisker....

alle er jegere av en eller annen grunn

hvordan jeg havnet på kjøret lurer jeg egentilig på, noen måtte ha kjøpt meg det første håndsnøret.

nei ruffen, nå må jeg søke litt i harddisken og finne fila ja

 

men, det er jeg selv som tok intiativet til å starte med fluefiske. ville finne ut om det var like artig som det såg ut som (det er det )

[Toggi]

Trist å høre ruffen!!

 

Jeg begynte med lett spinner langt inne i skogene i Telemark.

Fikk mye på spinner og syntes det var stas.

 

En kompis av meg eier 5 nydelige markavann med fin ørret i.

 

Første gang han viste meg fluefiske rodde jeg en båt og han kasta inn til fjellvegger med march brown silver. Og han dro mengder husker jeg, utrolig effektivt fiske.

 

Den ene gangen han fikk fisk ga han meg stanga og jeg kjente krafta til fisken, merket da fort at dette var noe annet en haspelutstyr. Jeg ble hekta på minuttet kan du si.

 

Deretter arvet jeg en gammel cane sak av en onkel, og jeg dro opp til et lokalt myrhøll og fisket tryter med flue pluss arten vi lokalt i Telemark kaller "hisling". Jeg kasta ca 8 meter, men det var nok til å dra opp 7-8 fisker på første turen.

 

Deretter utviklet det seg til å bli en fasinasjon som overgår alt.

Enda ligger det i bakhodet fjellvegger/march brown. Og jeg tar en slik tur hvert år, for det ligger gode minner og en tradisjon. Jammen er flua like pur effektiv som den var for en del år tilbake.

 

Noe jeg angrer på den dag idag var at jeg ikke gikk på kastekurs, sto og rota for meg selv i flere år.

Det var starten på verdens beste hobby for min del.

[Ruffen]

var meg selv, ingen i familien min fisker....

alle er jegere av en eller annen grunn

hvordan jeg havnet på kjøret lurer jeg egentilig på, noen måtte ha kjøpt meg det første håndsnøret.

nei ruffen, nå må jeg søke litt i harddisken og finne fila ja

 

men, det er jeg selv som tok intiativet til å starte med fluefiske. ville finne ut om det var like artig som det såg ut som (det er det )

Har nok ligget latent. For å blusse ut med det rette hintet

[Gjest Terje Refsahl]

Jeg beklager at jeg helt glemte å si at det var trist å høre om bestefaren din ruffen. Det var jo han som var utgangspunkt for denne tråden som jeg

synes var tankevekkende og god

Min dypeste medfølelse.

 

Terje!

[Ruffen]

Muttern, fattern, brodern, Staffan og Pål krogvold, sist men ikke minst min beste kompis Roy og alle andre fiskevenner.

Ja det var litt av en massiv påvirkning

[Ruffen]

Jeg beklager at jeg helt glemte å si at det var trist å høre om bestefaren din ruffen. Det var jo han som var utgangspunkt for denne tråden som jeg

synes var tankevekkende og god

Min dypeste medfølelse.

 

Terje!

Jeg takker for det Det er situasjonen som fikk meg til å tenke på det men det er ment som en hyggelig tråd

Er jo koselig å tenke litt tilbake å reflektere litt

[sixpack_karlsen]

Min far var utvilsomt min første store ørretfiske-helt. Hans favorittvåpen var mark og oter, så i mange år var jeg mark- og oterfisker

 

Deretter tok en barndomskompis (Rypekongen) meg med i lakseelva som 20-åring, og på den første turen ever med fluestang fikk jeg en laks på 1,7 kg Dermed var det gjort. Jeg var blitt fluefisker. Først og fremst en laksefiskende fluefisker, men jeg klarte også å lure meg en og annen 2 hektos brunørret med fluestanga. De store, brune klarte jeg som regel å skremme vettet av med mine 10 meter lange plaskekast.

 

I 2002 flyttet jeg til det blide sørland, og her stiftet jeg bekjentskap med Marebakken. Han var fullblods sjøørretfisker, og de to første årene her nede fisket jeg/vi intensivt etter trutta trutta. Sannsynligvis hadde jeg rundt 100 fiskedager i året de to årene, og i løpet av denne tiden fant jeg noen skikkelige godplasser som jeg nyter godt av nå I løpet av denne perioden fordypet jeg meg også i imitasjonsfiske etter brunørret. Even Rise, Pål Krogvold og Lars Lenth overbeviste meg om at dette var det desidert feteste...

 

De siste årene har jeg fisket desidert mest etter brunørret, en del etter sjøørret, noe etter laks (nesten bare med tørrflue i Finnmark), og bitte litte grann etter sjørøye. Nå regner jeg meg som 100 % imitasjonsfisker, og synes tørrfluefiske etter stor brunørret i elv er det gøyeste, tett fulgt av tørrflue-laksefiske. Sjøørreten funker for meg som et morsomt ventefiske, når jeg ikke kan eller har tid til å dra på brunørret-jakt.

 

[Ruffen]

Min far var utvilsomt min første store ørretfiske-helt. Hans favorittvåpen var mark og oter, så i mange år var jeg mark- og oterfisker

 

Deretter tok en barndomskompis (Rypekongen) meg med i lakseelva som 20-åring, og på den første turen ever med fluestang fikk jeg en laks på 1,7 kg Dermed var det gjort. Jeg var blitt fluefisker. Først og fremst en laksefiskende fluefisker, men jeg klarte også å lure meg en og annen 2 hektos brunørret med fluestanga. De store, brune klarte jeg som regel å skremme vettet av med mine 10 meter lange plaskekast.

 

I 2002 flyttet jeg til det blide sørland, og her stiftet jeg bekjentskap med Marebakken. Han var fullblods sjøørretfisker, og de to første årene her nede fisket jeg/vi intensivt etter trutta trutta. Sannsynligvis hadde jeg rundt 100 fiskedager i året de to årene, og i løpet av denne tiden fant jeg noen skikkelige godplasser som jeg nyter godt av nå I løpet av denne perioden fordypet jeg meg også i imitasjonsfiske etter brunørret. Even Rise, Pål Krogvold og Lars Lenth overbeviste meg om at dette var det desidert feteste...

 

De siste årene har jeg fisket desidert mest etter brunørret, en del etter sjøørret, noe etter laks (nesten bare med tørrflue i Finnmark), og bitte litte grann etter sjørøye. Nå regner jeg meg som 100 % imitasjonsfisker, og synes tørrfluefiske etter stor brunørret i elv er det gøyeste, tett fulgt av tørrflue-laksefiske. Sjøørreten funker for meg som et morsomt ventefiske, når jeg ikke kan eller har tid til å dra på brunørret-jakt.

 

Du har jo blitt en drivende dyktig fluefisker så det spørs om ikke sporene etter far din sitter dypere en du kansje tenker over

Jeg tror ting en har posetive opplevelser med som barn sitter dypere i skjela en en er klar over.

[sixpack_karlsen]

Du har jo blitt en drivende dyktig fluefisker så det spørs om ikke sporene etter far din sitter dypere en du kansje tenker over

Jeg tror ting en har posetive opplevelser med som barn sitter dypere i skjela en en er klar over.

 

Det var da svært. Hva har du nå gjort for slags faenskap, siden du kommer med såpass rosende ord?

 

Forøvrig er jeg fullstendig enig med deg. Turene med min far gjorde meg til ørretfisker, Rypekongen gjorde meg til fluefisker, og til slutt endte det med at jeg ble en fluefiskende ørretfisker. Jeg satser på at Jonathan (min 2 år gamle sønn) også skal få med seg noen gode opplevelser på ørretfiskefronten i årene fremover. Det blir nok Snoopy-stang, Andersdupp og ei solid markklyse til sommeren

[Ruffen]

Onkelen min var ungkar(og spellemann?) til han var 40 og tok meg med på turer over hele sør-norge fra jeg var en neve stor. Han pusha tidlig på at det var fluefiske som gjaldt, noe som igrunn var veldig merkelig, da jeg aldri har sett han med fluestang?? Han er helt kjørt på å dorge med Konvoi, som kanskje er noe av det tristeste jeg veit, etter garn, men men. Merkelig greie, han må ha en eller annen dårlig samvittighet for "ufisket" sitt, som gjorde at han pusha flua på meg. Vi stikker fortsatt på tur en gang om sommeren. Nå tror jeg derimot han er blitt misunnelig. De siste turene har han vært lite interressert i å høre om storfangster på Vulgata i marka Bonefish i Belize osv. Mye psykologi antageligvis.. Er ihvertfall trivelig å ro han rundt med diger haspelstang, julepynt og små punkterte mark mens jeg tar en knert i ny og ned. Er vel igrunn like mye/lite fiske som alt annet, men estetisk..?

Det spørs om han ikke er ganske så fornøyd 

[Ruffen]

Du har jo blitt en drivende dyktig fluefisker så det spørs om ikke sporene etter far din sitter dypere en du kansje tenker over

Jeg tror ting en har posetive opplevelser med som barn sitter dypere i skjela en en er klar over.

 

Det var da svært. Hva har du nå gjort for slags faenskap, siden du kommer med såpass rosende ord?

 

Forøvrig er jeg fullstendig enig med deg. Turene med min far gjorde meg til ørretfisker, Rypekongen gjorde meg til fluefisker, og til slutt endte det med at jeg ble en fluefiskende ørretfisker. Jeg satser på at Jonathan (min 2 år gamle sønn) også skal få med seg noen gode opplevelser på ørretfiskefronten i årene fremover. Det blir nok Snoopy-stang, Andersdupp og ei solid markklyse til sommeren

Det synes jeg var en god ide. Vi tar med podene å fisker tusenbrødre. Unger som har det gøy er det ikke mye som slår

[Gjest Erik Eikre]

Dette har sikkert blitt snakket om før men med så mange nye medlemmer så kan vi vel ta en runde til

For min del er det utvilsomt min kjære bestefar som dessverre døde natt til fredag. Er del derfor jeg tenkte på dette.

 

Det var han som lærte meg om march brovn-zulu silver og telemarkskongen. Da hadde du alt du trengte mente han.

Han likte forøvrig best å fiske med mark, bambusstang. Noe han var meget dyktig til. Skjeldent noen fikk så mye som han.

 

Det er ingen tvil om at han ga meg de interessene jeg har i dag. Vi var minst en uke på fjellet fra jeg var 5 år til jeg var 17-18 år.

Da var det damer som gjaldt noen få år

 

Vi blir som regel penset i en retning av noen.

Hvem har påvirket dere?

 

Kondolerer ruffen, du har min dypeste medfølelse.

 

Min far (dessverre gått bort) og min mor var svært glade i å fiske. Dette fikk selvfølgelig også meg til å fatte interesse for det. Fluefiske ble dog min egen sak ved 12 års alderen. Så begynte jeg som fjortis å lete etter damer som kunne passe. De sprang sinnsykt fort og tok derfor alt for mye av min tid til at jeg hadde tid til å fiske igjen på lang lang tid. Først når jeg fikk trengt ei opp i et hjørne ble det aktuelt igjen.

 

Så ble det litt fomling etter riktig utstyr og fluer via AOF og lignende før Tor Grøthe og Olav Syversbråthen forbarmet seg over mine rimelig teite valg. Da ble det raskt fart på sakene og jeg kom i kontakt med både Staffan og Krogvold. Så dukket Toril Kolbu opp innenfor min kommunikasjonsradius og da ble jeg virkelig gira. Etter det har jeg møtt mange som har betydd mye for meg (både nasjonalt og internasjonalt), men én mann har betydd mer for mitt fluefiske enn jeg kan få sagt: Stein Solberg. Uten ham hadde jeg nok ikke vært like gal som jeg er nå.

[Lars Mathisen]

Min far dro igang galskapen min. Kan ikke huske når min karriere startet, men sannsynligvis satt jeg i bæremeis den gang ;-)

Var fem år da jeg 100% på egenhånd fisket en 6-7 hg's på sluk og mark. Dette var nok "point of no return"!

Da jeg var 10-11år startet jeg å binde fluer (stort sett oterfluer til fatter'n og noen onkler). Året etter fikk jeg mitt første Kunnan fluesett. Ble stort sett bare noen små bekkeørreter i starten.

Etter hvert som interessen økte fant jeg ut at begge mine oldefedre i sin tid var ivrige fluefiskere/-bindere. Plutselig hadde jeg noe å leve opp til, noe å strekke meg etter!

Ettersom alle mine onkler (og mange av mine tanter) var ivrige å fiske hadde jeg alltid noen å dra på tur i lag med.

Jeg ble nesten alltid igjen. Var stort sett bare nede for å spise og sove litt  

 

Blir i grunn bare verre og verre....

 

Må nok i første omgang takke min far for å ha dratt oss med til fjellvannene i tide og utide, og på den måte påført meg denne herlige galskapen   Takk!

[Trond Kjærstad]

Kondolerer Ruffen! Trist å høre.

 

Siden jeg er oppvokst på Sørlandet med sur nedbør, var det i sin tid ikke mye brunørret å fiske på her nede. Besøkene på Lillehammer hos besteforeldre hver sommer på 70- og 80-tallet har betydd mye for meg som fluefisker. Her lærte min bestefar meg fiske med flue og dupp. Vi fisket stort sett i Gudbrandsdalslågen nedstrøms Hunderfossen. Fetter'n og jeg var ofte i Mesnaelva. Fluene vi brukte var March brown, Hekkam Pekkam grønn, gul, og rød, Olsen, Zulu Silver og Telemarkskongen. Onklene mine som (bor/bodde) på Lillehammer var flinke til å dra igang fiskepraten rundt kaffebordet hjemme hos besteforeldrene mine. Nye vann. Uoppdagede vann. Hemmelige steder. Husker jeg sugde til meg alt som ble fortalt. For meg var dette eventyr.

 

Første fluestanga kjøpte jeg i 1991. Etter det har det bare blitt fler.

[infinity]

Min far tuktet meg til å begynne med fluefisking,og takk for det,fikk maken til den vangen-stanga som fismen bruker i tf3 i konfirmasjonsgave :)

[snorre Leret pettersen]

Jeg tror det var fra no laksefiske på tv'n jeg fikk min inspirasjon fra...

Jeg er vel den eneste i familien som driver med fluefiske. Før fisket jeg mye med sluk på hytta som ligger kun en 5 min. båttur fra Kristiansand.

Det var vel faktisk på hytta at jeg så dette programmet.

Nå er det vel ca 1,5 år siden jeg begynte som 12-åring...

Angrer ikke et sekund ;D ;D

[-Arild-]

det var nok onkelen min som satte meg i gang. mens jeg var vant til å fiske mye i sjø fra båt, tok han meg med på lakse, sjøørret fiske. han fisker med alt som fanger fisk, men jeg ble opphengt i det oppslukende med fluefiske.

ørret på fjellet var fast innslag på de mange turene til hytta, og der hadde bestefar ei tung glassfiber stang. det var første gang jeg prøvde fluestang. når jeg i tillegg fikk fisk var det gjort. etter det skaffa jeg meg ei stang og fiska stadig oftere med den. jeg hadde den alltid med på tur i tillegg til slukstang, men det forandret seg fort når jeg fikk litt mer dreisen  på kastingen og mer fisk på flue. når er det jo kun det som gjelder

[-Lars-]

Selv husker jeg vagt at jeg og fattern hadde nedlagt en mammut med steinslynge den dagen jeg tok min første ørret på flue.

Da vi satt rundt middagsbålet den dagen stakk jeg meg kraftig i ganen på et uhyre spisst, krumt ben, og det første som slo meg var "Jaaavelja, akkurat . . . dette må kunne brukes til noe" !

Hadde sett ørret vake i elva som rant forbi leiren vår, og vanlig lørdagsunderholdning var å kaste stein etter disse. Å treffe en vakende ørret med stein var like vanskelig den gang som nå, så uttellingen ble så som så.

Nå satt hele familien rundt bålet og bar seg ille fordi det ikke var noe dessert å få, så jeg bestemte meg for å ta ansvar.

Dermed rasket jeg ut noen sener fra dyrekroppen og skjøtte de sammen til et slags dt-snøre, spikket meg ei 9 fots bjørkeraie, ca #5, (som jeg senere gjorde 4-delt for enklere transport), og satte kurs for elva.

Her monterte jeg dt-snøret i toppen på "bjørka", og knyttet den taperte spissen til krumbenet, eller kroken.

Siden "snøret" var festet i toppen av raia fant jeg opp min egen kastestil, som senere er blitt klassisk. Dobbelttrekk med toppmontert snøre ble bare rot, så det forkastet jeg der og da.

Hadde akkurat tenkt å legge ut det første kastet da det slo meg at jeg selvfølgelig måtte fiske tørt, siden fisken vaket, og jeg neppe ville dra de fineste damene ved å fiske med synkende krumben.

Dermed var det å surre på noe bust fra mammutpelsen på krokryggen.

Jeg fikk mine første fisker på denne flua, som jeg umiddelbart døpte "Tjafsa", og det ble stor stas i leieren da jeg ankom med dessert.

Damene sto i kø, men jeg skuffet nok mange av dem med å være mest opptatt av Tjafsa.

Skuffet ble forsåvidt resten av den dessert-elskende stammen også, da jeg etterhvert begynte å sette ut igjen all fisk jeg fikk.

Savnet av vadebukse ble etterhvert påtagende, og dette løste jeg ved å sy bukse av magesekken til sabeltann-tigeren.

Fordelen med nettopp disse magesekkene var at de var pustende, og det var enkelt å få til god passform.

Jeg kan dermed konkludere med at det var suget etter dessert som gjorde meg til fluefisker.

Tørrfluelandet 1 kom noe senere . . .  

[Øystein]

En knallhard Volvo og en myk Toyota og et par ubruklige år + gode minner fra en vakende fisk og flue/dupp fikk meg til å begynne med fluefiske.

[Jølle]

Bestefaren min og faren min hadde meg ofte med ut for å fiske med " bånnsingle " ett blylodd festet til en grov ståltråd med innfesting til fiskesene. Ut fra denne festet vi en liten spinner. Blyloddet var festet til en nylonsnor. Vi fisket fra båt, og bestefar rodde i mange timer. Vi senket blyloddet til det tok bunnen og dro litt opp igjen. Så fort blyloddet kom i kontakt med bunnen heiste vi litt opp. På denne måten ungikk vi å sette fast, samtidig som vi visste hvor langt over bunnen vi fisket til en hver tid. Vi fikk masse fisk på denne måten, og dette tente fiskeinteressen. Faren min snakket alltid om hvor morro det skulle vært å kunne kaste med flue. Han tok seg aldri råd til å kjøpe fluestang, men bygde om gamle meitestenger i glassfiber ( teleskop ). Her loddet han på ringer med seneføringer og kjøpte fluesene på hel rull. Like tykk hele veien he he... Snelle var gamle meitesneller. Jeg fant en av disse stengene her om dagen og måtte bare prøve litt på plenen. Den gikk no jæ...., sikker på at men kan kaste 50 meter he he he...

Jeg fikk aldri fisket flue med faren min da han desverre døde alt for tidlig. Jeg har ofte tenkt på dette, og fantasert over å kjøpe fluestang og snelle til ham og tatt ham med til noen av de gromplassene jeg nå har funnet. Tror ikke han var klar over hvor mange vann i nærområdet som huset stor ørret. Vi fikk aldri fisket sammen etter at jeg ble voksen, noe jeg ofte tenker på. Dette skapte nok min interesse for natur og fiske, men den som konkret fikk meg heltent på fluefiske er min gode venn og fiskekamerat John Arne Paulsen. Uten våre famlende første kast og våre flotte fisketurer sammen hadde nok interessen aldri fått utvikle seg til det den er nå. Profilerte personer jeg har truffet i bla. Renaelva har også påvirket kasting, fiske og fluevalg. Disse personer har bydd på seg selv, og sørget for at en usikker og famlende fluefisker har fått tro på at dette er ett fiske for alle.

Takk for at du startet denne tråden Ruffen. Det gjorde at jeg faktisk fikk tilbake noen gode minner 

[Jan_Haukaas]

Jeg har fisket så lenge jeg kan huske. Men det var til konfirmsjonen at den første fluestanga kom i hus. Jeg og min tvillingbror startet da vår karriere som fluefiskere.

Men det var ikke før jeg så "Tundrans Øring" at gikk skikkelig galt. . .

Før den tid var slukstanga like selvfølgelig som fluestanga.

 

 

Jan