Kultivering

[GeirB]

Har lyst til å starte en ny tråd på kultivering av elver og tilhørende vann. Diskusjonen om priser i Hemsila har etter hvert tatt en interessant og saklig dreining og dette kan kanskje bli en fortsettelse av den debatten.

Jeg er overbevist om at interessen for fiske og kanskje fluefiske etter ørret spesielt vil øke fremover. Det er også klart at mange elver og vann har blitt dårligere, av forskjellige årsaker, og at kultivering og regulering vil bli en nødvendighet.

Det jeg lurer på er hvem som vet nok til å kunne uttale seg om hva som er nødvendig å gjøre i en spesifik elv.

Hvor lang tid trenges for å observere og evt lage en plan.

Hva vil det koste å få laget en plan som grunneiere og f.eks jeger og fiskeforrening kan forholde seg til.

Osv, osv.

 

Bor selv i et distrikt med stort potensiale, men som de fleste andre steder er det mye snakk om at alt var bedre før.

 

Geir

[sltca]

Når det gjelder reguleringer så synes jeg noe av det første en må gjøre er å slutte med denne feilslåtte minstemålspolitikken. Den har gjort mer skade enn gagn i landets vassdrag. Dette gjelder omtrent alle vassdrag.

Når det kommer til begrensinger i form av baglimit og C&R på stor fisk, så kommer dette først og fremst an på beliggenheten til vassdraget. Dess lettere tilgjengelighet, dess tøffere regler...kombinert med justeringer etter fisketrykket.

[Pål H]

Min erfaring og inntrykk av kultiveringsarbeidet som blir gjort i en del markaområder, er at det drives for lite tynningsfiske. Mye (meste) av arbeidet som blir gjort er utsetting av ørret (2\3 sommrig fisk) og rusefiske etter abbor og "rognslurping".

 

Det er klart vann uten gytemuligheter er avhengige av utsetting av fisk. Men det finnes endel vann hvor det finnes små gytebekker og som en slik kultiveringsmodell i tilfellet vil bidra til overbefolkning. Mitt inntrykk er altså at mange vann faktisk blir overbefolket grunnet en litt for enkel forvaltningsmodell.

[Åssi]

Hvordan kan man egentlig hindre ovefbefolkning der fiskene er så små at ingen gidder å fiske der?

 

Sette garn, kanskje?

[Kent Skaje]

Må si meg enig i at en del av forvaltningen i vann og vassdrag er feil slått! Dette er nok litt mer komplekst enn som skrevet tidligere i dette fora, men det hadde nok vært en start å fjernet minste målet i mange vann og vassdrag. Har ett par eksmpler her.

Kampåa i Fenstad hadde får noen år siden brukbart med fisk fra 200g og opp til ca 1kg. Men etter forholdsvis hardt fiske etter de store i denne elva har str på fisken sunket betraktlig, småfallen fisk. Fisk på 200g er pen fisk i denne elva/åa nå. (Det er til tider ekstreme klekkinger av lept/marginata i denne elva, noe som fører til at det er mye fisk som beiter i overflaten, i tillegg er det en utrolig næringsrik elv.)

 

Krokåthåen/femundsmarka, dette deltaet har ekstreme klekkinger av siph. og huset også mye stor ørret for noen år tilbake. Minste målet var 25cm(har blitt fjernet). Dette var også en av de plassene det vandret gode ord om på 80-90 tallet. Her er det i dag langt mellom fisk over 400g.

Jeg har vært i dette området fra tid til annen på 80 og 90 tallet, men det var rett og slett krangling om de beste plassene, fant meg derfor andre plasser å fiske i femundsmarka. Her stod fluefiskere og en hel bråte med duppfiskere å kastet rundt overalt, og det som var brukbar fisk fikk ett slag i hodet, men små fisken ble satt tilbake som de gode fiskere de var.

Men jeg så på forumet "priser på fiske i norge" at sportsfiskere ikke kunne desimere bestanden, dette stemmer nok, men at vi kan gjøre noe med str på fisken skal det ikke være noen tvil om! Det kan jo være så enkelt som dette i enkelte vassdrag. "Det vil altid være nok næring for fisken. Så hvis det er mange store, så blir det mindre mat for de små." Ved stor andel av stor fisk vil de beste standplassene være okkupert av større fisk, ikke tretten raketter! Dette er omfattende noen som vil skrive en bok?

[Pål H]

Jeg tror også at problemet med kultivering av overbefolka vann ofte kan være mer komplekst. For eksempel kan det være faktorer som f.eks interaksjon mellom ørret og andre fiskearter (sik, ørekyte) som spiller inn. Næringstilgang og vekstsesong (vannets middeltemratur) er en annen faktor som bestemmer vekstrate og størrelsepotensiale til fisken.

 

Elv er oftest noe mer sårbar og er derfor mer ømfintlig for fiskepress. Det er her fiskeregler som C&R og "påsabegrensninger" gjelder.

 

Er det derimot snakk om et stille vann med litt størrelse, tror jeg slike regler i utganspunktet spiller liten rolle når det er snakk om forvaltningstiltak. En må da tenke i litt større skala, og som regel benytte seg av tynningsfiske med småmaska not.

 

Dessverre lider mange vann etter innføring av ørekyte og sik. Her blir problemet mer omfattende og det kreves god planlegging og mye ressurser for å redusere slike næringskonkurrenter og bedre ørretens vekstvilkår.

[Rune Stokkebekk]

Det er mye bra som kommer fram her og jeg er så enig at det er haugevis av eksempler på feilslått forvaltning. Som er en konsekvens av alt for dårlig feltarbeid. Vi har hengt oss opp i minstemålet og må vekk i fra det der det er riktig. Og grådighetskulturen er selve roten til fullstendig ubalanse i mange fiskebestander sammen med innføring av "fremmede" arter. Men det er andre saker som er langt mer sentrale for å få fiskevannene "på beina".

 

Er det ikke på tide at flere av SPORTSFISKERNE engasjerer seg i kultiveringsarbeidet? Dvs. dugnadsarbeid som vi er blitt så redd for. Jeg mener at det har kommet til et punkt der vi må slutte med syting på dårlige vann og ta tak i saken. Uten massivt press fra sportsfiskerne så kommer vi til å sitte om 50 år å snakke om akuratt det samme. Vi ønsker oss mer, bedre og antallet fiskere øker. Hvem skal ta tak hvis vi ikke gjør det? De samme som har "stått på" fram til nå?

 

Misforstå meg ikke, det er svært mye god jobb som blir gjort men ikke tilstrekkelig så lenge vi klumper oss sammen og klager.

 

Det sitter mange grunneierlag der ute som er under middels interessert i kultivering. Det er rutinepreget, skurer og går. Og av egen erfaring så kan jeg si at det nytter å engasjere seg. Får du med deg et par kompiser så går det enda lettere. Man kan diskutere dette til det gror "måsa" på tastaturet men det skjer ikke mye uten at noen tar ansvar og tør å satse.

 

Innlandsfiske i Norge har etter min mening et enormt potensiale. Men det butter i mot når vi kommer til hvor, hva og hvordan. Det skal være en viss kvalitet på "varen" før den blir salgbar. Og vi trenger ikke å gå lagt for å se på hva som er etterspurt. Som sportsfiskere har vi muligheten til å bidra med mye god informasjon: Kondisjonsfaktor, fisketetthet, svingninger i bestanden, størrelsesforhold, næringstilgang, osv.. Mye av den informasjonen som vi bruker i vårt fiske kan skape bedre fiskevann. Det er mange store vann og vassdrag disse krever enormt med enighet og innsats. Det jeg liker å snakke om er den type vann som vi fiskere helst bruker. Små til middels store vann.

 

Dette ble mye men poenget mitt er: Delta, øv press, skap behov der du bor og dra med deg flere. Vi har flere instanser her i landet som driver med fiskekultivering. Kanskje vi burde hatt en stor Sportfiskeorganisasjon med fokus på innlandsfiske?

[Pål H]

Dette kunne jeg ikke vært mer enig i Rune!

 

Tror også at vi som bruker vanna\elvene faktisk kan bidra med mye når det gjelder kultivering. Mange fiskeforeninger tror jeg nettopp sliter med underskudd på frivillige som kan ta tak i selve dugnadsjobben. Men i tillegg tror jeg at det er nødvendig med noen som virkelig kan utrede en forvaltningsplan i det aktuelle området. En slik person\personer bør i mine øyne ha en faglig kompetanse på området. Slik kan man unngå feiltak i kultiveringa.

 

Men som du sier Rune, det hjelper svært lite å sitte her å dra seg i håret over alt som kunne blitt bedre, når man ikke på en eller annen måte prøver å engasjere seg i det arbeidet som faktiske må gjøres.

 

Alle som virkelig vil ha tilbake "gromvannet\elven", meld dere inn i foreningen som driver med fiskestell i deres området NÅ!!!

 

De trenger helt sikkert en ekstra mann!

[GeirB]

Helt enig Rune, vi trenger folk som engasjerer seg lokalt. Og jeg er sikker på at mange ville engasjert seg mer hvis de viste at det hjalp. Men vi trenger folk med kunnskap som kan se på den spesifike elven eller det spesielle strekket og si om potensialet er der og hva som skal til for å få potensialet frem. Deretter må grunneierene overbevises om mulighetene.

Mine spørsmål er fremdeles;

Hvem har denne kunnskapen?

Hvor mange dager eller uker trenges for å observere og konkludere?

Er det bare folk med generasjoner lokalkunnskap som kan si noe om disse tingene, eller er det folk som har utdannelse i dette?

Kunne for eksempel Tor ha kommet til meg og gitt råd om elvene i mitt område, eller vet han bare hva som skal til i Hemsedal?

Hva vil det koste å få hjelp med en pressentabel plan?

Osv, osv.

Mange trenger hjelp for å komme i gang med arbeidet, ikke minst fordi det er mange fordommer og konservative tanker ute i Distriktsnorge

 

Geir

[Rune Stokkebekk]

GeirB,

Hvem har denne kunnskapen?

Hvor mange dager eller uker trenges for å observere og konkludere?

Hva vil det koste å få hjelp med en pressentabel plan?

 

Det første du bør gjøre er å henvende deg lokalt til kommunen og spørre etter en fiskekultiveringsplan. Har de ikke det så ta kontakt med miljøvernavdelingen i fylket. Det skal foreligge fylkeskultiveringsplaner i alle fylker i Norge. I den finner du informasjon om hvilke stammer, genetiske soner og smitteskiller o.l. Det står også listet opp hvilke vann/vassdrag som er spesielt verdifulle mht. stamfisk.

 

Videre er vann som kalkes og kultiveres listet opp. Det er en regel som sier at man skal søke fylkesmannen om lov til å gjøre tiltak i vannet. Er det kultivert fra før så må du gå ut i fra at det er søkt om lov.

 

Det er flere aktører i norge som driver med utarbeiding av planer for fiskekultivering, bla. fylkesavdelingen i Njff har fiskestellskonsulenter som tar slike oppdrag. Jeg har meget god erfaring med Utmarkstjenester. Ta kontakt dersom du/dere ønsker en meget dyktig kontaktperson. Vedkommende kan svare på mye av det du spør Geir B.

 

Når det er snakk om å få opp en bestand av stor fisk raskt så er det bare å skur igjen uttaket av fisk. Fredningsperioder, bag limits, mårettet uttak av fisk, osv..

Sett maksimumsmål. Dette er enkle men ofte upopulære tiltak, det fungerer.

Overbefokede vann bør det utarbeides langsiktige strategier for. Stenging av gyteområder, utfisking på spesifikke årsklasser og evt. innførng av nye gener fra et annet sted i samme vassdrag.

[Pål H]

Ja, i dag utdannes det forvaltere med hovedfag i limnologi og forvaltning. Det er nok disse som sitter med størst faglig kompetanse på området. Men som sagt blir disse som regel ansatt i en statlig jobb og ikke i private fiskeforeninger. :?

[Rune Stokkebekk]

Pål H,

Ja, i dag utdannes det forvaltere med hovedfag i limnologi og forvaltning. Det er nok disse som sitter med størst faglig kompetanse på området. Men som sagt blir disse som regel ansatt i en statlig jobb og ikke i private fiskeforeninger

Stemmer sikkert det du sier men det finnes fagpersoner innen fylkeslagene i Norges Jeger- og Fiskeforbund.

[Erlendw]

Du kan kontakte firmaet Naturkompetanse AS på http://www.naturkompetanse.no/ Karene der er ferskvannsøkologer...

 

Eller headhunte en student fra Høgskolen i Hedmarks avdeling for utmarksforvaltning på Evenstad.

[Flemming]

Mine spørsmål er fremdeles;

Hvem har denne kunnskapen?

Hvor mange dager eller uker trenges for å observere og konkludere?

Hva vil det koste å få hjelp med en pressentabel plan?

Osv' date=' osv.[/quote']

 

Vel, du kan jo kontakte en som driver med utvikling av nye sportsfiskeområder i Norge, nemlig "sportsfiskekonsulet" Morten Minde.

 

Du kan kontakte Morten ved å gå inn på hans hjemmeside http://www.ssw.no , der finner du hans mailadresse (han er tilbake fra Brasil om to-tre dager)...

Du kan også snakke med han personlig når han skal ha et lysbildeforedrag på Villmarkshuset torsdag 17.februar kl.19.00

[GeirB]

Har kontaktet miljøvernavdelingen i Fylket. Det viser seg at det skal være et åpent møte om innlandsfiske i Verdal i Stiklestad Nasjonale Kulturhus tirsdag 15 februar kl 1900. Jeg skulle gjerne ha vært der men reiser i nordsjøen dagen før!!! Får prøve å få avgårde noen andre.

Kanskje noe for Tormod??

 

 

Geir

[Svein]

Hvordan kan man egentlig hindre ovefbefolkning der fiskene er så små at ingen gidder å fiske der?

 

Sette garn' date=' kanskje?[/quote']

 

Før var garn et viktig bidrag, da fisket grunneieren for mat og det var det viktigste bidraget. Nå handler de på butikken, eller gården er blitt fritidssted. Kjenner også til at man brukte en not som ble dratt i små tjern osv. Har prøvd å finne en produsent for en slik not uten hell.

[Pål H]

Det skal være en grei sak å få tak i finmaska garn. Slike garn blir jo ofte brukt under prøvefiske for å kartlegge bestandens gjennomsnitt størrelse etc. Man får tak i garn med så liten maskevidde at selv ørekyta lar seg fange .

[Sven-Kåre]

Vi har på Eidsvoll et vann som har bra gytebekker og en brukbar bestand av ørret men med 1000vis av småabbor.

 

Desverre ligger dette vannet på feil side av Vorma (østsida) så det er veldig surt, så det er avhengig av kalking for å få en brukbar Ph.

 

I fjor sommer bestemte Eidsvoll Fiskesamvirke seg for å gjøre noe med dette vannet, så vi kontaktet Per Arne Holth Seland. Han foretok prøvefiske, og utfra det trakk han konklusjoner om hvor lenge og hvor mye abbor han skulle ta ut.

 

Han gikk på med fin maska garn, og første natta fikk han 11000 abbor. Han hadde med seg en gammel elto vaskemaskin og et agregat slik at maskinen fikk strøm, varmet opp garnene til omlag 70 grader, og da var det bare å riste ut abborrester. De restene som hang igjen i garnene, virket som åte på annen fisk.

 

Totalt fisket han ut 55.000 abbor på 14 dager og han fikk under 10 ørret. Det sier ikke noe om ørretbestanden, men hvor viktig det er med korrekt setting av garn og riktig maskevidde.

 

I anbudet som han ga oss, var det også en oppfølging om 2 år (da den fisken som var for liten til å gå i garnene i fjor er blitt større).

 

Og prisen? Husker jeg ikke eksakt, men jeg mener det kom på rundt 60.000.- + mva.

 

Holt Seeland blir brukt av NJFF akershus som instruktør på kurs som heter Abbor desimering.

[GeirB]

Her i distriktet er det blitt et problem både med ørekyte og andre arter som ikke hører til naturlig, f eks abbor som er utsatt. Det har vært fisket ut ørekyte med ruser med betinget suksess, og det har vært gjort forsøk med å fore opp ørret til en størrelse som gjør den fiskespisende?? for at den skal ta seg av ørekyta selv. Resultatet av dette vil nok bli nevnt på møtet i neste uke.

 

Geir