Gå til innhold

Utfisking med teiner?


Gjest Oliver

Anbefalte innlegg

Ja det er her ja. Ser bra ut, relativt grunt, masse kalkholdig fyllitt som bergart rundt vatnet, masse folk som bur rundt her som kan bruka vatnet som fiskeplass. Håper dere får det til, det ligger jo til rette for eit supert tidlig-vatn dette.

Dersom vatnet er 230 ha så vil det sei at dere har ligget på ca 1 kg/ha til no, så dersom dere dobler uttaket burde det (forhåpentligvis) gi resultatet. I tillegg så får en unne oterfiskerne all fisken de kan få :-)

Og dersom dere har ein god dialog med grunneigarane så kan ein jo opne for at det er fritt fiske i 2 år, såfremt at pengane ikkje går til kultivering hos foreningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 138
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Mest aktive i denne tråden

Postede bilder

Vi skal ha styremøte 10 feb, og da rekner eg med at det blir

tatt ei bestemming om kva vi gjær vidare, storruse eller meir garn.

Dei pengane som kjem inn på kortsalg går rett til klubben, det er

no eit par tusen i året og alt går tilbake til vatnet.

Vi har kjøpt inn eit par benker som er plasert ved vatnet.

Det er ikkje noko fiskeoppsyn her, så dei som kjøper

kort er mest for å støtte klubben...

Bjørnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må ihvertfall fiske utrolig hardt for å gjøre noen særlig forskjell i sånne vann. En kompis av meg er ferskvannsbiolog, og han hadde et tynningsprosjekt gående i et overbefolket vann. Han tok ut helt utrolige mengder fisk. Vet ikke tallene, men han brukte veldig finmaskede garn for å få tatt ut fisk helt fra 8-10 cm og oppover. Og det hjalp.

Problemet med for store masker på garnene er vel at man fisker opp de litt større fiskene, mens stimene med minifisk svømmer tvers gjennom. Slik kan bruk av for store maskevidder under tynningsfiske faktisk bidra til enda tidligere kjønnsmodning, med fortsatt overbefolkning som resultat.

Ruser er sikkert ikke dumt.

Det finns jo veldig mye bra forskning og litteratur om dette emnet tilgjengelig, så det er vel bare å lese seg litt opp.

Lykke til  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjedde er bare tull. Ihvertfall hangjedde!

Dere må ta ut mere enn drøye 1000 fisk i et såpass stort vatn. pluss 3 kg/ha er regelen. Da overstiger dere produksjonen og fisken begynner å vokse.

Selv om det høres trist ut - vil komme med litt motivasjon.

I det øyeblikket dere tar ut mere enn produksjonen skjer det ting veldig fort. Det er nemlig slik at fisken omsetter det meste i de frie vannmasser. Den maten som de resterende fiskene spiste før, blir spist av de som er igjen. Disse vokser da tilsvarende uttaket. Enda et faktum er at innsektene i vatnet vokser mere før de blir spist. Det vil si at biomassen i vatnet rett og slett blir større. Fisken vokser enda raskere!

Et annet motiverende faktum er at 3000 fisker mindre, gir bortimot 60000 innsktlarver mere pr. dag, som ikke blir spist. Disse vokser seg også større. For eksempel en nedbeitet stamme av marflo, kommer seg mye bare i løpet av et år.

Tar dere ut nok fisk, skjer det fort!

Det finnes også noen få dirty tyvknep ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å sette ut 50 kilosørret fra klekkeri og håpe de begynner å spise småfisk? Om bare halvpartenbare av disse "slår til", så sparer dere mange garnnetter.

Jeg vet om lignende tiltak, men da i mindre vann, hvor man fisket opp fisk om våren, puttet de i en kunstig laget dam like ved sjøen og fòret de med det gikk til høsten kom. De hadde nå vokst flere hundre gram og ble satt ut i sjøen igjen. Flere av disse slo over på fiskediett. Snittstørrelsen i vannet gikk opp (og ikke bare som følge av fòringen :)). Spennende tiltak, og kanskje spesielt om man er redd for "genetisk foruresning" (som med tunhovdørret som ble satt ut en rekke steder).

Latskapskultivering, men alle monner drar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil tro at riktig bruk av stor ruse kan være verd å prøve her. Viktig at den settes riktig. Skal du få til noe med garnfiske må du fiske hardt så og si hver dag. Skal du gjøre det aleine er det ikke sikkert du er gift neste år ;).

Nyco på bekken? Det vil jeg gjerne vite mer om..., aldri hørt om før.

Kontroll på bekken (e) er vel egentlig første bud. Men går det ikke opp SØ her da?

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett i et vann når jeg kjører til vestlandet at det i et vann brukes noe som kan ligne på kilenot.. veit ikke om dette kan stemme, skal se hva jeg finner ut...

Det kan være ei slik storruse som vi snakker om her, den ser ut som ei kilenot når den er utsatt.

Husker du kvar du har sett den?

Bjørnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil tro at riktig bruk av stor ruse kan være verd å prøve her. Viktig at den settes riktig. Skal du få til noe med garnfiske må du fiske hardt så og si hver dag. Skal du gjøre det aleine er det ikke sikkert du er gift neste år ;).

Nyco på bekken? Det vil jeg gjerne vite mer om..., aldri hørt om før.

Kontroll på bekken (e) er vel egentlig første bud. Men går det ikke opp SØ her da?

bjorni

Garnfiske er ein kjedelig ting ja, men får håpe at vi klarer å samle ein god

del folk så skal det nok gå.

Det går opp litt SØ her i vatnet, men den går i "hovedelva", hadde vi fått

kontroll på dei 3 - 4 småbekkene så hadde det vært ein vei å gå,

Ruse i bekken som tar fisken på vei opp om høsten????

Bjørnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra at kortpengane går til foreninga, mykje meir motiverande å betale kortpengar når dei går rett i kultivering.

Det har visstnoko blitt brukt 2 storruser i Myrdalsvatnet innenfor Rosendal, leiaren i grunneigarlaget veit sikkert meir.

Vanleg torskeruse fungerar inn mot bekkeos/elveos, der det er grunt. Kan vera verdt å prøve på hausten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra at kortpengane går til foreninga, mykje meir motiverande å betale kortpengar når dei går rett i kultivering.

Det har visstnoko blitt brukt 2 storruser i Myrdalsvatnet innenfor Rosendal, leiaren i grunneigarlaget veit sikkert meir.

Vanleg torskeruse fungerar inn mot bekkeos/elveos, der det er grunt. Kan vera verdt å prøve på hausten.

Stemmer at det er blitt brukt storruse i Myrdalsvatnet, og etter det vi har høyrt

så fiska den svært bra, fleire hundre fisk pr. trekking.

Uheldigvis så omkom den personen som var primus motor i ei bilulykke så

vi har ikkje noko konkret informasjon å gå ut fra.

Rusa er blitt solgt...

Bjørnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om lignende tiltak, men da i mindre vann, hvor man fisket opp fisk om våren, puttet de i en kunstig laget dam like ved sjøen og fòret de med det gikk til høsten kom. De hadde nå vokst flere hundre gram og ble satt ut i sjøen igjen. Flere av disse slo over på fiskediett. Snittstørrelsen i vannet gikk opp (og ikke bare som følge av fòringen :)). Spennende tiltak, og kanskje spesielt om man er redd for "genetisk foruresning" (som med tunhovdørret som ble satt ut en rekke steder).

Hei Dalislama

Har du hørt om noen spesielle negative/positve erfaringer ved utsettinger av Tunhovd-ørret?

Det er satt ut av denne stammen i de fjellområdene jeg fisker mye.

Lett å kjenne igjen da har noen helt egne nydelige tegninger/farger spesielt rundt gjellelokkene, turkis :-)

Mvh Håkon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke mulig å lage noen store ruser for en billig penge da?

Vi har komt over nokre ruser til ein

fornuftig pris.

Eller kanskje du Sigve skulle prøve noko

nytt (rusebygging),  med samme kvalitet på desse

som du har på binding og stangbygging så kan det

jo bli riktig så bra ;)

Bjørnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om lignende tiltak, men da i mindre vann, hvor man fisket opp fisk om våren, puttet de i en kunstig laget dam like ved sjøen og fòret de med det gikk til høsten kom. De hadde nå vokst flere hundre gram og ble satt ut i sjøen igjen. Flere av disse slo over på fiskediett. Snittstørrelsen i vannet gikk opp (og ikke bare som følge av fòringen :)). Spennende tiltak, og kanskje spesielt om man er redd for "genetisk foruresning" (som med tunhovdørret som ble satt ut en rekke steder).

Hei Dalislama

Har du hørt om noen spesielle negative/positve erfaringer ved utsettinger av Tunhovd-ørret?

Det er satt ut av denne stammen i de fjellområdene jeg fisker mye.

Lett å kjenne igjen da har noen helt egne nydelige tegninger/farger spesielt rundt gjellelokkene, turkis :-)

Mvh Håkon

Vet at det ble eksperimentert en del med utsetting av Tunnhovdørret i noen sterkt overbefolkede reguleringsmagasin (overbefolket av røye) i min hjemkommune fra 70-tallet og frem til 90-tallet.

Det ga null resultat, bortsett fra at det fanget noen få skikkelig svære ørreter under prøvefiske.

Når det gjelder oppforet fisk har jeg forstått det sånn at de i alt for liten grad slår over på fiskediett. Har for meg at jeg har lest i en fagbok at én av ti blir fiskespisere, men ta det med en klype salt.

Det sikreste er nok å tynne hardt, samt å redusere gytinga, selvfølgelig.

PS! Som en kuriositet kan det nevnes at det er dokumentert (Svärdsson/Nilsson) at svenske samer har satt ut lake i overbefolkede ørret/røyevann. Det er visstnok meget effektivt - den spiser mye rogn og yngel. Men dette regnes som faunakriminalitet, og anbefales ikke!

Men det er påfallende at det omtrent ikke finns overbefolkning på svensk side av kjølen, heller ikke i tilsynelatende reine ørret/røyevann med gode gytemuligheter. Lake og ulke finns det imildlertid omtrent overalt, det ser man hvis man fisker på isen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om lignende tiltak, men da i mindre vann, hvor man fisket opp fisk om våren, puttet de i en kunstig laget dam like ved sjøen og fòret de med det gikk til høsten kom. De hadde nå vokst flere hundre gram og ble satt ut i sjøen igjen. Flere av disse slo over på fiskediett. Snittstørrelsen i vannet gikk opp (og ikke bare som følge av fòringen :)). Spennende tiltak, og kanskje spesielt om man er redd for "genetisk foruresning" (som med tunhovdørret som ble satt ut en rekke steder).

Hei Dalislama

Dessuten blir det ikke noe mere mat i vannet ved utsettinger av annen fisk. Kultivering må nødvendigvis gå den tunge veien. I starten av jobben, trenger dere heller ikke være så nøye med å sortere fisk. Få opp så mange kilo fisk som mulig. Kommer næringssituasjonen i orden vokser fisk uansett svært fort. Ikke nødvendig å håpe på at de allerede gamle fiskene skal bli den bra ørretstammen.

Et annet tiltak som heller ikke er lov, men effektivt. Dere sa at gytebekken var en flombekk. Etter gyting når det er lite vann osv...... hagerive!! Stygt men effektivt.

Har du hørt om noen spesielle negative/positve erfaringer ved utsettinger av Tunhovd-ørret?

Det er satt ut av denne stammen i de fjellområdene jeg fisker mye.

Lett å kjenne igjen da har noen helt egne nydelige tegninger/farger spesielt rundt gjellelokkene, turkis :-)

Mvh Håkon

Vet at det ble eksperimentert en del med utsetting av Tunnhovdørret i noen sterkt overbefolkede reguleringsmagasin (overbefolket av røye) i min hjemkommune fra 70-tallet og frem til 90-tallet.

Det ga null resultat, bortsett fra at det fanget noen få skikkelig svære ørreter under prøvefiske.

Når det gjelder oppforet fisk har jeg forstått det sånn at de i alt for liten grad slår over på fiskediett. Har for meg at jeg har lest i en fagbok at én av ti blir fiskespisere, men ta det med en klype salt.

Det sikreste er nok å tynne hardt, samt å redusere gytinga, selvfølgelig.

PS! Som en kuriositet kan det nevnes at det er dokumentert (Svärdsson/Nilsson) at svenske samer har satt ut lake i overbefolkede ørret/røyevann. Det er visstnok meget effektivt - den spiser mye rogn og yngel. Men dette regnes som faunakriminalitet, og anbefales ikke!

Men det er påfallende at det omtrent ikke finns overbefolkning på svensk side av kjølen, heller ikke i tilsynelatende reine ørret/røyevann med gode gytemuligheter. Lake og ulke finns det imildlertid omtrent overalt, det ser man hvis man fisker på isen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håkon: Mange steder funket utsett av tunhovørret. Noen steder ble det ansatt som en fiasko, siden fisken ikke spiste småfisk samtidig som fisken var delaktig i gytingen og blandet inn egenskaper som fungerte i tunhovdfjorden, men ikke i den nye sjøen. Andre steder kan jo friskt blod være bra :)

Hva om man fisker opp "fòringsfisken" med sluk da? Da unner vel 100% av forsøksgruppen et fiskemåltid i ny og ned? Hadde jeg bare visst like godt som ekspertene hvordan man undersøker hvor mye småfisk en fisk spiser i sitt naturlige miljø, så skulle jeg testet dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får rimelige doble torskeruser på Europris. Jeg prøvde de etter ørret i fjor og de ga noe fangst (tror det var 15-20 fisk i en ruse på noen dager). Vil tro at man vil oppnå større fangster når man har gjort seg noen erfaringer og funnet de riktige plassene. Fordelen med ruser kontra garn er jo at man kan vente en uke eller to mellom hver tømming, samt sette ut igjen stor fisk. Tror det er verdt et forsøk.

Håper dere lykkes!

Utrolig bra at noen prøver å kultivere vann på vestlandet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får rimelige doble torskeruser på Europris. Jeg prøvde de etter ørret i fjor og de ga noe fangst (tror det var 15-20 fisk i en ruse på noen dager). Vil tro at man vil oppnå større fangster når man har gjort seg noen erfaringer og funnet de riktige plassene. Fordelen med ruser kontra garn er jo at man kan vente en uke eller to mellom hver tømming, samt sette ut igjen stor fisk. Tror det er verdt et forsøk.

Håper dere lykkes!

Utrolig bra at noen prøver å kultivere vann på vestlandet.

Prøvde litt med ei torskeruse (enkel) tidligere, den ga ikkje noko

resultat her, eit par fisker og ein ål på nokre veker.

Det er ein del ål i vatnet, dette bør ikkje ha noko innvirkning,

nokon som veit?

Bjørnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har meg bekjent aldri vore undersøkt kva effekt ål har på bestandssituasjonen, men eg kan ikkje tenka meg at denne er noko konkurent til auren i matvegen. I tillegg er ål på raudelista over utrydningstruga artar og er rekna som svært kritisk truga, så slepp uti all ål igjen er mi oppfordring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider


×
×
  • Opprett ny...