Interessant spørsmål. Selv fisker jeg sjelden høyt til fjells, mest på 300-400 meter. Drar jeg på langtur i indre Trøndelag, ligger vannene gjerne på 600-800 meter. Det er en kjent sak at bettperioder kan vare i kort tid. Hvorfor fisken biter akkurat da, hadde vært artig å vite. Så jeg har ikke noe godt svar, dessverre. For min del har jeg tidvis noe info om vannet eller området før ankomst. I noen områder er det f.eks. masse stingsild, som gjør ørreten stor. Her vaker det sjelden. Da er jo en liten fiskeimitasjon åpenbart. Er vannet helt ukjent, blir det vel å tenke som i alle stille vann. Hvor er det odder, marbakker, innløp og utløp... det vanlige. Se etter insekter... Hva spiser fisken når det ikke vaker? Småfisk står jo alltids på menyen, gjerne hos større fisk. En (dyp)fisket liten streamer er trolig klokt. Vil man heller bruke imitasjoner, tror jeg fluevalget er mindre viktig, så lenge det ikke klekker. Ørret høyt til fjells er opportunistisk, da sommeren er kort, spesielt jo høyere til fjells du kommer. Jeg tror det handler mer om å treffe på ørreten, ved å være bevegelig i fisket sitt. Dekke areal, på plasser som virker interessante. Marflo kan jo være smart å prøve, eller en liten wooly bugger eller noe. Sistnevnte har jeg stor tro på. Selv bruker jeg gjerne en hareørenymfe som "søkeflue", hvis jeg ikke ser livstegn (eller ikke bruker en liten streamer). Det gjelder både i stille vann og elv. Men som sagt, jeg tror flua er underordnet i slike tilfeller. Det viktigste er nok å treffe på fisken, iallfall de som vil spise. Så jeg har ikke noe optimalt svar. Det gjelder jo også å utnytte tida. Det er en kjent sak at fisken er mer i bettet tidlig på morgenen, og etter værskifter. Det er vel generelt bare å prøve, og håpe på det beste :).

Denne gangen alene, hatt med meg kone engang og kone, datter to ganger og kompiser tre ganger. Så halvparten av turene har vært alene. Denne gangen var Loreto nytt område som jeg fisket med en amerikaner. Loreto  skiller seg fra Punta Arena med at det ikke er de kraftige dønningene og følgelig ikke så egnet til strandfiske. Prøvd meg i Magdalene bay engang og litt nærmere Los Cabos på begge sider av halvøya, men holder meg stort sett i området La Ventana - Los Planes og deromkring da jeg har bekjentskaper og er rimelig kjent i området .

Skulle vel ikke være noe i veien for å fiske , især hvis du får flua litt ned i vannet.alltid spennende å prøve noe nytt.

Tøft! Flott med en skikkelig tur-rapport, fra et spennende fiske jeg har hørt om, men aldri prøvd. Reiser du alene? Til stort sett samme plasser hver gang?

For 12. gang tok jeg i juni turen Baja Mexico Sur i Mexico for å jakte på roosterfish. Et fiske som for meg er  like eller mer spennende  og krevende enn treer stang og tørt på vakende ørret. Likhetspunktene er mange: Presise kast på opptil rundt 20m, eller mer, men her slutte likheten på mange måter: Men med klasse  ti stang , sink tip og 2/0 eller 4/0 flue, varmen, vind og bølger. Enten du jakter på den fra stranda i panga ( en åpen båt med rundt 100 hk motor)  i 30-35 graders stekende sol , er presise raske kast på jaktende  eller fisk du spotter  veldig viktig. Så må du trekke inn flua så kjapt som overhode mulig. Fra båt, kaster  kapteinen ut sardiner for å lokke fisken til overflaten, så er din jobb å få den til å bite. Ofte følger den , i det du tror den tar, snur den. Alt foregår i rasende fart og uten gode polariserte briller er du sjanseløs til å se hva som foregår der ute. Som alt fiske er det gode og dårlige dager. Fra stranda spotter du fisk og kaster på den. I Loreto var det mange frustrasjoner med fisk som bare fulgte flua, før det på dag seks ble det fem små på rundt 2 kg. Så de reddet uka. Tok den siste lørdagen  i panga alene, ordnet av en god venn:  400 km sør , i Los Planes området  og da slo det virkelig til og landet 15 stk. De fleste  på 4-5 kilo men tre på 10 kg+. Alle med flere vanvittige utras på 50-70 m. En herlig dag som reddet  reisen på over 30 timer.  Et tøft avhengighets skapende fiske, under brennende sol, vind og bølger, som er en opplevelse vel verdt 17 dager vekk fra Norge og tørrflua, selvom jeg tenkte på den noen ganger.