Da var jeg hjemme etter årets første skikkelige tur.
Det meste av turen regnet og blåste bort, men ett par timer på kveldstid var det oppholds og sol, vi fant da en liten del av ett stort skogsvann som det poppet opp noen svææææære vårfluer. Antar at det var såkalte grandis fluer, kan trygt si det lokket frem stor fisk, ett vanvittig spetakkel der kjempekubbene tok flere av de i lufta enn på vannet. Jeg har aldri sett lignende.
De vaket stort sett 5-10 meter utenfor kasterekkevidde. Etter ett par times irritasjon ble flua dratt ned av ett plask vak jeg ikke har vært i nærheten av noen gang, hjernen kobla helt ut og jeg låste lina med fingeren inntil korken som jeg gjør med småfisken jeg normalt får, stanga bøyde seg no så inni hælvete og POFF!!! Der gikk fortommen....en tomhetsfølelse jeg ikke har kjent maken til og har mest lyst til å grine.
Været snudde og sjangsen var over. Klarer ikke å slutte å tenke på den fisken, ble noen mindre trøstefisker men det hjelper fint lite.
Nå er det bare å få overbevist kona om at jeg må reise tilbake snarest før det hele er over der oppe!