Jon Arne Tomter

Genialt verktøy, Waffern!

Hvordan fungerer dråpetellere i forbindelse med pH-måling, Truls? Jeg bruker pH-måleren fra Clas Ohlson i forbindelse med kalking / kultivering av et tjern ved hytta. Har vist seg å være temmelig nøyaktig når jeg har sammenliknet med resultat fra et akkreditert laboratorium. Men kunne også tenke meg en enklere / raskere målemetode med brukbar nøyaktighet i tillegg. Det stemmer at apparatet fra C. Ohson må kalibreres, men det må vel alle pH-metere. Men hvis du først har laget deg en kalibreringsvæske, kan denne brukes om igjen flere ganger. Hvis jeg ikke husker helt feil, kan den brukes om igjen inntil ett år. Det krever nok stor grad av renslighet, men kalibreringen i seg selv tar ikke mer enn noen sekunder. Jeg bruker måleren flere ganger i løpet av et par dager uten å kalibrere på nytt. Har også prøvd strips (lakmuspapir) kjøpt dyrt på apotek, men synes det er vanskelig å lese av med noenlunde nøyaktighet. Det blir veldig "grovt" og er lite anvendelig, synes jeg.

Dette så ut som er bra rugg! Lyren kan jo være en durabelig motstander, både fysisk og mentalt underbitt! Det er bedre å få lyr enn å ikke få sjøørret, og så god mat da gitt!

Denne lydboka høres spennende ut, og det er et par ting jeg lurer på: Du snakker om lyder vi bør kjenne til. Har du klart å fange lyden av det fascinerende parringsropet til Vulgataen? Er det i så fall med på kassetten?

Ja, det er skremmende hvilke verdier og standpunkter denne næringa leggertil grunn for sine argumenter. Uten å skjemmes krever de altså at myndighetene skal tillate dem å ødelegge landet vårt for at de skal kunne tjene enda mer penger. Styreleder i Sjømat Norge, en bransjeorganisasjon for en av de mest lønnsomme bransjene i et av verdens rikeste land, stiller faktisk følgende spørsmål: "Er villaksen, og villaksens betydning, så viktig at vi i så stor grad må begrense veksten i ei av dei næringane som skal berge velferden?" Det kan vel ikke sies tydeligere at "vi ser ingen grunn til å ta hensyn til miljøet i vår jakt etter enda mer rikdom!" Skremmende holdninger.

Den var rå! Gratulerer med pers. Tar jeg feil når jeg antar at den ble tatt et sted på "nordkalotten" utenfor Norges grenser?

En skikkelig utfordring, dette, og i de vanskeligste tilfellene nesten umulig å få til, vil jeg tro. Men så vidt jeg forstår så er det vårfluer som tas, og imitasjonene av disse har jo gjerne gode flyteevner. Jeg tenker da på et oppsett som kan fungere; nemlig en lett men synkende nymfe / buzzer / puppe som henges i en opphenger et stykke (f.eks. 60 - 80 cm) innenfor tørrflua, gjerne i en microring, som bidrar til å trekke spissmaterialet og enden av fortommen ned under overflaten. Spissmaterialet bør være fluorcarbon, både utenfor og innenfor opphengeren. Når du trekker forsiktig for å bevege tørrflua, løfter du samtidig puppa i vannet, noe som kan være fristende for fisken. Så må du bare vurdere hvor god flyteevne vårflua di har med tanke på hva den klarer å bære av synkende puppe, spissmateriale og fortom forøvrig. Du kan f.eks. "mudde" ytterste delen av fortommen og smøre flytemiddel på enden av snøret. Lang fortom og spiss er nok uansett nødvendig. Å få til dette uten å lage bevegelser i overflata med de delene av oppsettet som flyter, klarer ikke jeg å få til. Vi får bare håpe på at de fristende bevegelsene på fluene overskygger de skumle bevegelsene på fortom og snøre! Dette oppsettet kan vel gå under betegnelsen "tørt", kan det ikke? (Er det dette som kalles "washing line" mon tro?) Dette framstår som ganske teoretisk, men jeg har faktisk lykkes med det (men jeg har mislykkes også).

Du sier ikke noe om størrelsen, men dersom den var et par centimeter eller litt over det, så synes jeg dette ser ut som en vulgata (Ephemera vulgata). Spinner (klare vinger, veldig lange forbein og haletråder), hann (store øyne, gripeklør bakerst). Det er litt sent i sesongen, men noen steder er det fortsatt sverming av disse kjempene.

Det er helt normalt å slite med å kaste store tunge fluer med lett utstyr, og rådene til Markus over her støttes. Et annet tips du kan prøve, er å vente bitte-litt lenger før su starter fremkastet eller bakkastet, slik at snøret er helt strukket ut før motbevegelsen starter. Prøv, og se om det hjelper.

Dette klarer du nok, Elisabeth. Det er tøft, men du er jo tøff, er du ikke? Klart det er grusomt etter to dager. Og det vil være tøft lenge ennå, men blir mye lettere etterhvert. Jeg har hatt mange "røykepauser", opp til flere måneders lengde. Men den jeg er i nå, har jeg tro på skal holde. For nå vil jeg virkelig at det skal holde. Samtidig ser jeg det ikke som et nederlag om jeg tar en røyk i festlig lag, eller ved bålet. Det er ikke noe problem å stoppe der, fordi motivasjonen er god. Jeg er ikke opptatt av hvor lenge jeg har vært røykfri, og har heller ikke lest bøker om temaet. Men vi er alle forskjellige, og alle finner vi våre egne måter å klare det på. Som nevnt over her, tror jeg motivasjon er nødvendig for å klare det. Hvis du har det, så går det nok bra. Og ikke se på det som et nederlag dersom du skulle ta en røyk eller to en sjelden gang i festlig sammenheng. Det er bare å fortsette din røykfrie tilværelse etterpå. Lykke til !!!

Var ute på årets første tur ved fjorden i dag. En liten snartur på vestsiden av indre fjord, midt på dagen. Litt vanskelig vind som ga seg etter hvert. Måkene holdt et svare spetakkel et stykke unna, og stupdykket etter et eller annet. Satte på en Vaskebjørn og fisket meg bortover mot måkene. Etter hvert så jeg at det var børstemark de fråtset i. Merket et par lugg den første halve timen før det smalt på en feit 800-grammer som gulpet grå-blå børstemarker så fort den kom på land. Måkene avsluttet den høylydte lunsjen, og dro avgårde. Det ble stille, i dobbelt forstand, både over og under vann. Etterhvert som været ble brukbart, rant det på med fiskere, og jeg var i grunnen fornøyd. Hadde bare et par timer til rådighet, men du verden så godt å være igang!

For å komme til Triungsvann tror jeg den korteste veien er fra parkeringsplassen på Fossum, ved idrettsbanen ved Ankerveien. Mot Småvann / Byvann / Trehørningen ligger den innerste parkeringen ved By-krysset, der bussen snur. Tror det er "kun kjøring til eiendommene" videre innover Byveien. Du kan teoretisk kjøre til Jordbærhaugen, men det er ingen steder å parkere innover der, ihvertfall ikke lovlig. Lykke til i nytt terreng.

Kim har helt rett; OFA-boka får du kjøpt i sportsbutikker. Aurevann er drikkevannskilde. I Småvann, Byvann og Trehørningen kan du fiske, men det er restriksjoner mot leirslaging osv. Østernvann er faktisk et bra "nærvann". Burudvann har nylig vært nedtappet, og har muligens godt av et "hvileår".

Dropp de morsomme innleggene nå, folkens. Tror ikke Ruffen har godt av å le!

For 50 år siden: Vi satt ute i den gamle, tunge robåten som vi hadde fått låne. - Kast inn mot land, sa Leif. Helt inn mot torva. Der står det vel ingen fisk, tenkte jeg. Men jeg turde ikke si det - gamlingene vet vel best! Jeg kastet helt inn på torva, faktisk havnet duppen i gresset innunder den lille dvergbjørka som nesten hang ut over vannet. - Det kan gå bra likevel, sa Andreas. Dra duppen forsiktig uti, og sveiv langsomt inn når fluene havner på vannet. Jeg rakk knapt å sveive en runde før det hogg til. Fisken må jo ha stått nærmest innunder torva. Denne episoden (jada, vi fisket med flue og dupp den gangen) fikk meg til å skjønne hvor viktig det er å bruke hue når man beveger seg langs land, og det forundrer meg stadig at stiene som fiskerne lager langs elva eller vannet nesten alltid går helt ytterst på bredden. Dette forteller meg at alt for mange ikke er klar over at de skremmer mye fisk som står nær land. Faktisk kan de skremme fisk som står ganske langt fra land også, ja i hele elva hvis den ikke er så stor. Noen steder går det mindre tydelige stier lengre inn fra bredden, så det er tydeligvis noen som går mer forsiktig fram - heldigvis. Har dere samme tilnærming til dette? Eller er jeg altfor opptatt av forsiktig framferd langs vannet?

I #4 brukte jeg Fario CRS 904-6 med Fario-snøre i #4 ganske mye forrige sommer, og ble glad i denne kombinasjonen. Dette passet bra for mitt elvefiske da det her blir mye underhåndskasting. I #5 er jeg veldig fornøyd med Gl 4-Cast og Presentation til den gode, gamle Lpxe'n. Presentation til de trangeste stedene, og 4-Cast til de litt større eller åpnere stedene og hvor det også kan bli brukt over hodet-kast i tillegg til underhåndskast. Men igjen; det som funker bra i en snøreklasse behøver ikke funke i en annen. Og det som funker for meg behøver ikke funke for deg : )

Hvis jeg stifter fast en strikk på de ørretene jeg får, så passer de akkurat som tversover-sløyfe!

Slank som en tråd, jeg - men bredskuldret. Må holde fisken høyt kanskje.

Forslaget til Lars om å posere med ryggen til for å skjule fisken, vil by på litt ptoblemer for oss som av og til fisker i Åsta. Der vil jo hodet og halen på selv de minste fiskene stikke fram på hver side av kroppen. Blir ikke noe hemmelighet rundt art og størrelse der serru.

Tror dere ikke at dette kan variere mye fra vann til vann? Avhengig av hvor stort vannet er, hvilke fiskearter det er der, når på året det er osv. Stor fisk som lever hovedsakelig på fiskediett, feks. krøkle, lever stort sett pelagisk og flytter seg etter der byttefisken er. Byttefisken lever igjen av mindre byttedyr, feks. vannlopper og hoppekreps, og flytter seg etter hvor disse finnes i størst antall, etter temperatur, lys osv. Videre flytter storfisken etter krøkla når denne skal gyte på sine faste steder på våren. Kan det være noen god strategi for disse fiskene å være stasjonære? De utnytter sikkert sin størrelse til å skaffe seg best posisjon i jakten på byttefisk, og i gyteelva tar de største de beste plassene. Men stasjonære? Nja... Samtidig har også jeg erfaring fra mindre vann, som andre over her, at på enkelte plasser kan det virke som det bor større fisk enn andre steder. Så her kan nok de store hevdre revir. Likevel virker det som også disse fiskene flytter seg over døgnet, nærmere land når det er mørkt, ut på dypet igjen om dagen. Så jeg vil tro at dette varierer, slik at det ikke finnes noe "enten eller". (Ikke her heller).

Mulig jeg er interessert i sære ting, men jeg er altså den "vanlige fiskern i gata". Jeg synes det ville vært interessant å se hvor fiskepresset på våre vassdrag er størst; drar"alle" til Rena eller Hemsila, eller er det størst press i Oslomarka, Trysil eller Engerdal? Hvor mange er det egentlig som fisker i Finnmark? Osv. Dette er på ingen måte noe forsøk på å lure noen til å røpe sine favorittplasser. Selv har jeg ingen betenkeligheter med å røpe at jeg fisket mest i Kongsberg kommune; ikke fordi det nødvendigvis er der mine gromplasser ligger, men ganske enkelt fordi at der har jeg hytte, og bidrar således til å øke fiskepresset der. Kan også berolige deg Truls, om at jeg foreslår å kun bruke fylke som avgrensning når det gjelder fiske i sjøen, nettopp for ikke å bli for spesifikk på angivelse av sted. Og selvsagt er det en forutsetning at svaret eller avkryssingen skal være anonym! Men for all del, dersom det er få som er interessert i slike ting, vil det være få som legger inn opplysninger, og resultatet vil dermed bli lite representativt.

Jeg har et forslag til en undersøkelse (eller flere undersøkelser) blant de aktive medlemmene på fluefiskeforumet, men jeg har ikke kompetanse til å lage et bra nok oppsett / fremstilling. Jeg synes det kunne vært interessant å se hvor det enkelte forummedlem fisket mest i fjor. For å kunne fremstille en form for oversiktlig statistikk, kan det være aktuelt å avgrense stedet til den aktuelle kommune. Et slik geografisk detaljeringsnivå vil sannsynligvis være akseptabelt for de fleste som ikke ønsker å røpe gromplassen sin. Forslag til fremstilling / oppsett for undersøkelsen: * "Hvor fisket du mest etter ferskvannsarter i Norge i 2015?" (Eller et annet tema i forhold til geografisk plassering - hvor hadde du din beste fiskeopplevelse, hvor bor du, el.l.) * Det enkleste er antakelig å lage en "tabell" hvor alle landets kommuner, sortert under hvert fylke, gis en boks hvor man kan krysse av. * Fremstillingen av resultatet kan gjøres på forskjellige måter - tabeller, diagrammer osv. - men en form for kartvisning hadde vært stiligst. * Begrenset til f.eks.: Ferskvannsfiske etter ørret / harr - elvefiske etter laks / sjøørret / sjørøye - sjøørret i sjøen (spesifisert pr. fylke?) - osv. * F.eks. begrenset til ett kryss pr. person, eller maks to? Kan dette være mulig å gjennomføre?

Godt nytt år til alle sammen!

Skål! Du behøver ikke bekymre deg om lengden på storry'n - jeg synes den kunne vært enda lengre. Dette er så bra at jeg bare håper du fortsetter å fortelle. (Det er jo ganske bra da, at du er så forfengelig) God jul!

Uten å ha spesielt greie på dette, regner jeg med at lovteksten setter en minimumsramme for når barn kan fiske gratis. Hvis rettighetshaver utsteder fiskekort i en lengre periode enn det loven beskriver, for eksempel ut september, vil det naturlig nok bety at barn kan fiske gratis i denne perioden også. Hvis loven hadde angitt en lengre periode hvor barn kan fiske gratis, f. eks. hele året, ville jo barn kunne kreve å fiske i ørretens gyteperiode - i gytebekkene - med loven i hånd. Loven overstyrer jo lokale bestemmelser.