Gå til innhold

Innlegg tatt ut fra HA tråden


marbakken

Anbefalte innlegg

Ja det er smålaks fra Audna, tok bassistens wobbler en august dag i 2008. Han fikk forøvrig sin første fluelaks i år.

Han og jeg har et avslappet forhold til om det er wobbler eller flue.

Jeg heller kraftig mot flue, han fikk faktisk bra på en jigg også i elva.

Rapala er fantastiske wobblere.

Men en liten tung tube er nok mange ganger enda giftigere.

Man kan som regel glemme fang og slipp når vi fisker laks. Som regel sitter krokene langt nede i svelget.

Jiggen var formelig forsøkt spist!

Jeg satt ut smålakser, jeg syntes synd på de. Ja det er grusomt. Lite laks og mye vann, henger ikke sammen.

Nå må laksen reddes. Liker fargene på det bildet, det er så pang!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 110
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Jeg forstår godt hvor du vil hen marbakken og syntes du har mange fine poeng. Stå på!! Viktig at vi belyser saker fra alle vinkler, ståsteder og meninger. Selv gir fuglejakten meg de samme følelsene jeg oppfatter at du også er ute etter ved ditt fiske(??) . Når jeg går alene i de dype skoger på Hedmarken, føler jeg ekteheten og roen ved å være i naturen. Ikke bare når jeg får noe, men opplevelsen av å være i "urørt" natur på naturens prinsipper. Ingenting er utsatt, ingenting er regulert, allikevel er det en natur der jeg kan høste av. Og den nesten viktigste tingen for meg: Ingen stier eller andre tegn på at noen har vært der før meg (før jeg plutselig ut av intet tråkker inn på ett hogstfelt  ;D)

Det er kanskje her fiskingen har tatt litt av.... Det er jo ganske merkelig i grunn. En ungtiur veier runt 3,5 kilo og godt voksen 5,5. De fleste man skyter veier mellom 4 til 4,5. Allikevel er det inget hysteri rundt dette. Hadde det plutselig dukket opp et område med tiur som veide 6+, hadde antageligvis ingen valfartet dit av den grunn. Det er ikke størrelsen på det man skyter som har noe å si, men selv opplevelsen rundt jakta/turen...

Tilbake til fiske. Selv syntes jeg det fortsatt kan være veldig stas å fiske bekkørret med toppknytt meitestang. Litt pga. av nostalgien rundt det (det var med dette min fiskeinteresse virkelig startet). Litt pga. enkeltheten og at man dermed oppfatter mer av det andre som skjer rundt seg i naturen og faktisk litt pga. spenningen og at slike bekkørretsteder ofte så og si er urørte.

Jeg har vel vært ivrig fisker i 27 av mine 34 år. Fra den alderen var vel fisking det eneste maset min far hørte fra meg. "Skal vi reise på fisketur snart?" I barneårene og ungdomsårene slo jeg alt ihjel. Mest for å stolt vise frem hva jeg hadde fått til familie og venner. Men når jeg etterhvert skjønte at 90% av denne fisken aldri havnet på ett matbord, begynte jeg å slippe ut igjen. Derfor har C&R blitt en naturlig ting underveis. Nå har jeg ikke noe problem med å slippe ut 100% av fisken der jeg føler at dette er bra for elva/vannet. Føler ikke at fiskeopplevelsen blir mindre av den grunn. På samme måte som jeg heller ikke har dårlig samvittighet for å kakke fisk på steder jeg føler at det er greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode poenger Stian.

Det er forskjell på steder der man velger å sette ut fisk fordi man ikke trenger den, men så er det så moro. Det er jo sånn det skal være.

Det blir negativt når fiskepresse, filmer og media lager normer og føringer. Og ofte foregår fisket i filmer og artikler på steder langt borte og for å fiske der så er det en økonomisk buffer først. Altså mer som en golfferie.

Det er mange fasetter.

Jeg er fiskesugen.

Jeg dreper ikke alle fiskene jeg får, men det er forskjell på å fiske et sted det er fritt fram og et med restriksjoner. Soul og ikke soul.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det, jeg er ganske tom for fluebindematerialer og kroker osv. Har egentlig ikke bundet skikkelig på lenge, men hver vinter pleier jeg å lage et par hundre til sjøørreten. Det ender med at superflua og rosa reker samt noen zonkere blir de jeg bruker mest.

Gleder meg til å lage opp favorittene mine nå, men må finne en vanntett boks. Det skal ingenting til så er timer med binding rusta og ødelagt i fargene.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det, jeg er ganske tom for fluebindematerialer og kroker osv. Har egentlig ikke bundet skikkelig på lenge, men hver vinter pleier jeg å lage et par hundre til sjøørreten. Det ender med at superflua og rosa reker samt noen zonkere blir de jeg bruker mest.

Gleder meg til å lage opp favorittene mine nå, men må finne en vanntett boks. Det skal ingenting til så er timer med binding rusta og ødelagt i fargene.

 

 

Tuppeweare med skumgummi i bunn og lokk.  Festes lokk med armert tape 2 plasser som hengsler,...vips og du har flytevest også, hehe.  Nesten for godt til å være sant..??  Er vel livstidsgaranti på dem også!!!!  Jøss å jeg kom på da......

 

Har noen flate plastbokser her som vi har ost, pålegg i skiver og slikt i....grei størrelse de, fine farger også...kommer til å gå varmt i kjøkkenskapene i de tusen hjem nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider


×
×
  • Opprett ny...