Gå til innhold

Bad trips


ΛΛЯDΛHL

Anbefalte innlegg

Som en til tider elendig fluefisker har jeg lært meg å sette pris på fisketurene mine - uansett utfall. Det er svært sjelden at jeg klarer å kroke noe, og når det likevel skjer er det som sitter på kroken ikke mye å skrive hjem om. I hvert fall aldri noe som fortjener å nevnes i et forum med så mange eminente fiskere og fangstfolk som her.

Det er et problem, for jeg liker å fortelle historier. Derfor oppretter jeg denne tråden. Som overskriften antyder, handler ikke dette om kilosfisk. Og om du liker fiskeporno, med trykk på fisk, er heller ikke dette en tråd for deg. Dette skal skal handle om da det gikk dritt - da ting slett ikke gikk som det står skrevet i de store fiskelitterære verk. Turene da noe, eller alt, tryna skikkelig. Det skal rett og slett handle om The bad trips...

Tråden er åpen for alle, og det er kun en regel: ingen happy ending...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva annet kan man si her, enn at du er en kløpper til å fortelle, nydelig altså.

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å si noe om detta, men siden du la lista slik du gjorde, så kommer det noen linjer her om en Bad trip.

Har seg slik at datteren vår var hjemme på besøk, og jeg spurte om hun hadde lyst til å bli med på en liten fisketur, noe hun gjerne ville. Kaffen ble kokt og ut bar det til ett vann i nærleiken hvor det var en liten brygge hvor man kunne stå og fiske, og sette ned stolsekken! og det ble den gjort til gangs! Vår håpefulle var litt uheldig med plasseringen av stolen når hun skulle sette seg, så..... lang story kort! der gikk de ytterste 17cm. av fluestanga mi gitt.

Ole J.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

kjempetråd aardal , rett og slett , jeg tror det er viktig å ikke ta seg selv altfor høytydelig ,mmen kose seg med turen , selv skulle jeg ønsket å kaste bedre , har ønsket dette lenge , men lærte det nå engang feil engang....dermed ett salig helvete å venne av seg igjen , men jeg får da fisk , mye til tider også , andre ganger går alt åt skogen.....( som du selv skriver om)

Håper du oppdaterer , og legger ut flere turer her , også dersom noe virkelig skulle gå veien....

jeg hadde neppe bråka med de gutta der om ei cdc reke.... ;D

Takk for flott skriveri , lo så jeg lå nesten dobbelt i sofaen... :D

Mvh Espen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Jeg har dårlig samvittighet i forhold til denne tråden. Tanken var, godt hjulpet av dere andre på FFS, å fylle den med reflekterende og muntre fortellinger om da alt gikk feil, men sånn har det ikke blitt. Min unnskyldning er at jeg ikke har hatt en eneste "bad trip" siden den historien tråden starter med. Og årsaken til det er dessverre ikke at alle mine turer har vært vellykket. Nei da - årsaken er at det ikke har blitt noen flere turer. Bortsett fra Koppang-treffen. Og den var for meg særdeles vellykket - jeg fikk til og med fisk - så jeg har ingen historier derfra som passer inn her.

Det overrasker meg også at ingen andre har bidratt med sine Bad Trips. Tvertimot fylles andre tråder opp med glisende fjes, kilos-fisker og det som større er. For all del, jeg syns det er hyggelig med slikt, og unner folk store og gode opplevelser. Men fiske er, forhåpentligvis ikke bare for meg, også å nyte de turene som ikke gir rekorder. Ser at kilos-tråden nå fylles av en diskusjon om dette. Den diskusjonen liker jeg. Om fluefiske kun dreide seg om de store rekordene, ville jeg solgt alle mine kjære stenger, og brukt pengene på turer til put&take monster-lakes. Men det interesserer ikke - det blir som å jakte i et Zoo.

En "bad trip", dvs når fisken uteblir, eller kun resulterer i XS-size fangst, er en del av min fiskehverdag. De turene er like verdifulle. Heldigvis. Det er dem som gjør de få kilo-pluss-fiskene jeg tar til en opplevelse.

Så kom igjen, folkens - skap balanse i helheten - vær rause og gi oss dine gode historier om da snellene lå igjen hjemme, om da den store glapp, eller fluer i trær, kompiser, kjærester og sånt, eller tryning i kaldt vann. Sånt er med på å legge lista riktig for nyrekrutterte flueentusiaster og noe vi andre kan humre og kose oss med. Husk: skadefryd er også en fryd ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan komme med en gammel selvopplevd historie.

En tenåring i Tromsø klarte ikke å holde seg hjemme. I direkte dritvær syklet han fra byen, hele veien til Ringvassøya, med todelt stang og en ryggsekk med et halvt brød, en stubb, telt og sovepose.

Da sykkelen var gjemt i skogen gikk turen to timer inn på fjellet. Sulten var han og våt til skinnet.

Det ble noen timers fiske uten et napp og så kom kvelden. Natten ble våt og kald.

Med lett lungebetennelse og vått utstyr sto gutten opp til en ny dritdag. Siste del av skalken og stubben ble fortært og en nymfe str. 12 knytt på fortommen med skjelvende våte hender.

To kast så gikk det på en stor ørret. Den gikk midtfjords før den fant seg en høvelig stein og rive seg løs på. Gutten snellet vemodig inn de 90 meterne med taum og bakline.

Natt to var et sant helvete. Fri for mat. Teltet var ikke tett og soveposen var pisse våt.

Det kom folk.

Mine foreldre hadde blitt bekymret for meg og hadde tatt turen inn for å berge meg.

Jeg ville ikke hjem, men ble med dem likevel.

jeg husker denne turen som den var i går.

Største nederlaget var å bli hentet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan komme med en gammel selvopplevd historie.

En tenåring i Tromsø klarte ikke å holde seg hjemme. I direkte dritvær syklet han fra byen, hele veien til Ringvassøya, med todelt stang og en ryggsekk med et halvt brød, en stubb, telt og sovepose.

Da sykkelen var gjemt i skogen gikk turen to timer inn på fjellet. Sulten var han og våt til skinnet.

Det ble noen timers fiske uten et napp og så kom kvelden. Natten ble våt og kald.

Med lett lungebetennelse og vått utstyr sto gutten opp til en ny dritdag. Siste del av skalken og stubben ble fortært og en nymfe str. 12 knytt på fortommen med skjelvende våte hender.

To kast så gikk det på en stor ørret. Den gikk midtfjords før den fant seg en høvelig stein og rive seg løs på. Gutten snellet vemodig inn de 90 meterne med taum og bakline.

Natt to var et sant helvete. Fri for mat. Teltet var ikke tett og soveposen var pisse våt.

Det kom folk.

Mine foreldre hadde blitt bekymret for meg og hadde tatt turen inn for å berge meg.

Jeg ville ikke hjem, men ble med dem likevel.

jeg husker denne turen som den var i går.

Største nederlaget var å bli hentet.

Satte nok spor, ja ;) men avskrekket tydeligvis ikke... bra story fra en skikkelig Bad Trip ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en tur til Tretten i Gbr. Lågen i mine yngre dager. Muttern hadde en lilla Suzuki Gsx 1100ccm som jeg slettes ikke fikk dra på langtur med (2 dager gammelt førerkort på mc) Jeg tyvlånte selvfølgelig den og hentet en kompis og freste oppover. Selve turen opp gikk greit, uten bot eller noe. Kom frem til Tretten stasjon til åpen dør der vi tenkte at vi skulle sette igjen sekkene og skinnutstyr. Flere kilo lettere hoppet vi i elva. Fisket var heller dårlig. og jeg tenkte jeg skulle ta motorsykkelen ned til en godplass lenger ned i elva. Som sagt så gjort. Jeg setter avgårde. Svinger av veien og kjører ned en bratt skogsvei med 270kg motorsykkel og slitte dekk. Det gikk jo som det måtte gå. Motorsykkelen sklei, og jeg slo sprekk i girhuset på sykkelen. Olja sprutet og jeg var strandet. Jeg tok sjansen på å kjøre sykkelen opp til veien og trillet den derfra de 3 kilometerne tilbake til stasjonen og en ventende kamerat. Den sure telefonen til min kjære mor om at hun måtte hente ynglingssønnen på 18 og kompisen, og eh motorsykkelen hennes på Tretten, var ikke morsom å ta. Hun var mildt sagt harnisk. Imens vi ventet på min kjære mor skulle vi hente utstyret på stasjonen. Der var det låst. Vi ringte NSB og lurte på hva det skulle bety. Nei stasjonen hadde vært stengt i flere måneder den... Men det hadde vært noe vedlikehold der. derfor hadde det nok vært åpent før på dagen. Himmel og hav. Da måtte NSB sende opp en fra lillehammer for å låse opp. (all honnør til NSB for at de gadd å redde oss ut av den knipa i allefall... Den illsinte furien som skulle hente oss, fikk de ikke gjort noe med dessverre) Den lange veien hjem uten ett ord fra min mor, ble enda lenger da vi punkterte. Bare for å sette prikken over I'en og ikke fikk vi fisk heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja... husker da jeg som 14 åring skulle til femundsmarka med en kompis. Den gangen måte vi reise først med et tog og så med et annet. Da vi ankom Røros så fikk vi lov av stasjonsmesteren til å sove inne på togstasjonen siden bussen inn til femundsjøen først gikk tidlig dagen etter. Det var da hyggelig tenkte vi og la oss for kvelden. I løpet av natta så hadde kompisen røret noe voldsomt i søvne og klart å stoppe alarmklokka. Det endte med at vi våknet brått, slang på oss klærne og styrtet ut til en ventende buss. Vi kom oss med i siste sekund og lente oss tilbake i setet med en lett latter... det var først da vi ankom brygga der båten ventet at vi oppdaget det fatale: begge hadde glemt stengene!! :P:-[

-Det var bare å se båten dra uten oss og bli med tilbake til Røros...

Ps: Bussen gikk bare én gang om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk tråd Tom...egentlig  ! (?)

Er litt i tvil,men flotte historier fra dere alle.

Hva er en bad trip ?

Dårlig vær,det har jeg hatt,og jeg har både regnet fast,og vært nødt til å rømme "lokalet"midt på natta(Feilberegnging;det hadde regnet feil tidligere,også måtte det regnes pånytt.... ;D ) .

Bomturer,totale...nok,både med flue og annen redskap,klarer rett og slett ikke komme på noen spesielle,men det dreier seg ofte om altfor tidlig fiske i alt for kaldt vann,og særlig tidlige fiskeår,med snø til livet og våt og iskald,,mens fiskefeberen herjer og fisken uteblir. :-\

Bare småfisk ? Ja,det driver jeg med fremdeles,senest i helga ble det sånn. ;D

Og på Koppang,sammen med akkurat Tom og Mr.Hoffman,i Glomma,hvor de andre tok fin fisk,og jeg måtte nøye meg med toppen tjue centimeter! ;D

Men :Bad trip ? No way !!!!!

Fantastisk godt selskap,og en herlig opplevelse. :D

Og det er her tvilen kommer inn:kan nesten ikke huske å hatt en dårlig opplevelse....... :rolleyes:

Jo,som Tony forteller,så har også jeg glemt utstyr jeg helst ikke ville klart meg uten,men for det meste har jeg dratt det i land på en eller annen måte,men det er også det nærmeste jeg kommer,hvis jeg ikke får gjort det jeg skal pga at jeg innimellom lider av "stressheimer",og glemmer noe igjen,og som jeg ikke finner ut av før jeg er framme,og hvis det da er for langt å dra for å hente det igjen,da har jeg muligens en "Bad trip" !!!!!!!

Edit: Det utstyret kan feks være kaffekjelen . ;)

Og skulle jeg glemme tobakken,da snur jeg,samme f... !

Willy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette tegner til å bli en "feelgood" tråd :). Kanskje en kan slippe unna den kranglingen som til tider dukker opp i andre tråder?

Må si meg enig i Rodswingwers innlegg, vanskelig å definere bad trip. Før alle mine turer, er det store forventninger til vær, klekkinger og at undertegnede kaster som en gud med helt riktig imitasjon ytterst på den superlange fortommen. Fortommen ligger selvfølgelig snorrett, og striper ikke. men alt dette er mens jeg raser rundt i huset og leter fram div utsyr fra div rom og kott. Realiteten er at de fleste turer har preg av Bad Trips. Som den gangen i romjulen da jeg falt i sjøen under sjø-ørrett fiske( eller rettere sagt forsøk på dette). En tur i sjøen i romjulstider er en bad trip. Når du i tilleg har bilnøkler som er full av elektronikk i lommen, øker bad trip feelingen. Søkk våt, kald, på gråten og må debutere som bilknekker, veldig bad. men ville jeg vært turen foruten? Ikke faen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det lov med en litt på sidelinjen av fluefiske? Satser på det. :)

Hadde med en fyr på jobb ut i båten (14 fot) for å trekke krabbeteiner og fiske litt sei. Dette hadde han aldri gjort før og gledet seg fælt.

Han hadde heller ikke vært mye i båt før så han var litt skeptisk da vi kom utpå og det var litt sjø.

Han satt bak med meg i båten og vi hadde noen fine svev over bølgetoppene, ikke noe fare på fære så langt.

Så skrek han "Er detta trygt" (kommer i fra telemark). Da klarte jo ikke jeg å holde meg og dro gassen helt i bunn :rolleyes:

Da hoppet vi noe jævlig og landet på skå inn i neste bølge. Det som skjedde da var at båten krenget noe sykt og vi holdt på å velte. Båten lå så sidelengs at propellen var i vannflaten og brølte. Klarte heldigvis og holde meg fast og båten rettet seg men motoren sto på bånn gass så det tok noen sekunder før jeg fikk dradd av gassen. Da jeg snudde meg for å si noe var det ingen på siden av meg......

Han hadde ikke klart å holde seg fast :rolleyes: Heldigvis kansje, for hadde han blitt sittende tror jeg vi hadde veltet.

Og så kom det "Hjelp, jeg kanke svømma" Han lå i vannet og plasket med armene. Ikke hadde han vest på seg heller.

På de sekundene jeg brukte for å komme bort til han så sank han og forsvant. Så kom han opp plasket noe vilt og hadde helt fulstendig panikk.

Så sank han igjen. Jeg fikk tak i den ene armen hans i som var i vannflaten og fikk dradd den armen over ripa på båten med venstre armen min og hoppet vekk litt og holdt høyre klar til å dra til han det jeg kunne. Hadde han fått tak i meg hadde han røsket meg rett over bord.

Heldivis så roet han seg veldig fort og han begynte å tenke rasjonelt igjen. Men hvordan få en diger mann på sikkert 130-140kg ombord i en 14 foter da? Det ble til at jeg klarte å dra han opp langs motoren bak. Det var akkurat som å se en sel bevege seg på land.

Jeg knakk fulstendig sammen i latter og det likte han svært dårlig. Var nok en reaksjon og når jeg tenker på det nå. Da var jeg nok nærme juling.. Etter en liten stund var han helt blå på magen.

Lommene hadde vrengt seg i vannet så alt av nøkkler og kort var borte. Bilnøkkelen og. Reserve nøkkelen lå i bilen. Falken kom og etter mye om og men de klarte til slutt og få den opp men det tok lang tid. Husker jeg ikke feil ble han syk i tillegg, for det var kaldt.

De få krabbene vi fikk var skål tomme og sei fikk vi ikke engang prøv oss på og vi rakk ikke ølsalget pga bilnøkklene.

Det kan man ikke kalle en velykket tur vel?

Ps: Han har ikke vært i båt siden......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fantastisk tråd Tom...egentlig  ! (?)

Er litt i tvil,men flotte historier fra dere alle.

Hva er en bad trip ?

Willy

det er opp til hver og en å bestemme hva som er en bad trip, spør du meg ;D Turen jeg startet tråden med, var en rimelig klar Bad trip for meg, ingenting klaffet - men selv den opplevelsen ble noe dempet av at jeg satt igjen med en historie - hadde jeg enda kroket oksen, hadde det ikke vært en Bad trip i det hele tatt ... Men legg merke til at den håv-episoden i Hemsila ikke er her - etter noen minutters frustrasjon over dårlig kvalitet på håv-nettet, gikk det opp for meg at - dæven - jeg hadde jo fått med meg alt det morsomme, attpåtil lå det mye humor i det at nettet sprakk...

Jeg har imidlertid et godt eksempel på en Bad Trip, (men også den har sine positive sider 8) )

Ungene er voksne og mer eller mindre ute av redet, så kona og jeg disponerer fritiden vår selv. Vi er forholdsvis gode venner og liker hverandres selskap, så jeg har i lengre tid forsøkt å gjøre en fluefisker av henne. Har til dels lykkes når det gjelder innlandsfiske, men som sjøørrettfisker er løpet kjørt for alltid.

Årsaken er at jeg tok henne med til en muddervik der det alltid er fisk å få. Tanken var god - når hun først fikk en sjøørrett - og det ville hun der - var det gjort - tenkte jeg. Jeg plasserte henne ved noe som ligner en strand, med et hot-spot ca 8 meter ute. Pent kastehold selv for henne. Ga klar beskjed om at hun ikke måtte vade ut, men glemte å si hvorfor. Så ruslet jeg rundt en odde og kastet lykkelig i vei på noen vak. En interessant fisk, som stadig var oppe og nippet til flua, uten å ta skikkelig. Jeg var dypt konsentrert, men etter 15-20 minutter brøt merkelige lyder igjennom... jeg hørte det var kona, og trodde først at hun hadde fått fisk. Småglisende kastet jeg igjen på vaket, og der satt den... så gikk det opp for meg at konas hyl ikke bar det minste preg av begeistring - hørtes heller ut som en overkjørt bikkje. Med sjøørretten fortsatt på krok ute i vann, gikk jeg bort og kikket rundt odden... og slapp stanga med ørret og alt, og løp avsted mot henne.

Hun sto i mudder til over knærne - og var rimelig hysterisk... det var jeg og, for den mudderbunnen er ikke til å spøke med....

Det tok 45 minutter å få henne i land. Humoren i det lå i at når jeg endelig hadde fått kona og mesteparten av vaderne hennes (neopren med faste støvler) i land, satt støvlene igjen i mudderet et sted der ute... utrolig hvor langt du kan strekke neopren når det gjelder ... vi satt og pustet ut på noenlunde grunt vann med fast bunn da de kom... det smalt, kan man trygt si, og de få stedene vi ikke var våte og tilklinet av mudder... dere skjønner?

Senere, samme kveld, da ting hadde roet seg litt, spurte jeg hvorfor hun likevel hadde vadet ut - jeg hadde jo sagt at hun ikke måtte? Hun så bebreidende på meg og svarte at hun trodde jeg sa det for at hun ikke skulle skremme bort fisken med vadingen. Moral: Gi klare beskjeder, og si litt om hvorfor. Akkurat da kom jeg på at stanga mi lå igjen der jeg slapp den. Med fisk. Så jeg måtte avsted for å hente den. Sjørretten hadde heldigvis kroket seg av og releaset seg selv.

Etter den episoden, som skjedde sent på våren i år, er det uråd å få henne med på fisketur på kysten. Og der ligger snevet av det positive. Hun syns det er helt allright at jeg drar på egenhånd og fisker sjøørret...

(Willy, du fikk da mye harr den dagen, så vidt jeg husker?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...