Hvor mye fisk?

[slappfisken]

Hoppla!

  I ett klassisk skogsvann uten innløpsbekk. Hvor mye fisk bør det være,for at det skal kunne bli stor fisk,uten at det blir for få.? Vil jo ha flest mulig.

Vet at mattilgang styrer nesten alt, men det jeg vet er at det er all slags fauna der,med myr,bratte skrenter og mange trær som henger over vannet. PH ca6. Vannet er ca 17000m2.

Hvor mange kg pr.HA.??

Håper det er noen som kan svare....

[Maяɪus_A_Book]

Sett heller for lite enn for mye er mitt råd om du vil ha storfiskvann. 50 fisk er som regel mer enn nok i små vann, men vanskelig å si noe uten å ha sett vannet. Hvordan er det med gruntområder? Er vannet generelt dypt rundt hele vil jeg satt noe mindre fisk. Jo grunnere vannet er, desto mer næringsrikt er min erfaring.

17000 m2 gir meg desverre ingen pekepinn, vanskelig å si jeg bruker å ta det på øyemål Prøv deg frem litt, og sjekk veksten på fisken til neste år. Er fisken feit og fin tåler det at man etterfyller litt. Er dette som er litt av moroa, sjekke året etterpå, å se vekst på fisken

[Maяɪus_A_Book]

Forresten, 17000 m2 høres veldig mye ut. Sjekka litt på de vanna jeg har vært med på, og de er nok betydelig mindre.

[slappfisken]

Ja, 50 tror jeg er aaaaalt for lite. Jeg tror 4 kg. pr mål.,men det er tatt sånn helt ut av de blå.

Vet det er andre her som har snøring. Setter pris på alle innspill...

[bjorni]

Sett heller for lite enn for mye er mitt råd om du vil ha storfiskvann. 50 fisk er som regel mer enn nok i små vann, men vanskelig å si noe uten å ha sett vannet. Hvordan er det med gruntområder? Er vannet generelt dypt rundt hele vil jeg satt noe mindre fisk. Jo grunnere vannet er, desto mer næringsrikt er min erfaring.

17000 m2 gir meg desverre ingen pekepinn, vanskelig å si jeg bruker å ta det på øyemål Prøv deg frem litt, og sjekk veksten på fisken til neste år. Er fisken feit og fin tåler det at man etterfyller litt. Er dette som er litt av moroa, sjekke året etterpå, å se vekst på fisken

Veldig enig med Ørreten! Har et lite vann i marka her som hadde en fåtallig, men fin bestand. Ingen gytebekker. Her satte vi ut 140 ørret med sørgelig resultat. Fisken ble rett og slett radmager etter en vinter. Biotop var litt som beskrevet, dypt, bratte skrenter, overheng og få grunnområder.

Der lærte vi noe og gjør det ikke en gang til.

bjorni

[slappfisken]

Her er det flere grunner, jeg var der i belly,og flere ganger kvakk jeg til da jeg trodde det var draugen jeg var borti,men det var bare et tre under vann.... Har auren lett for å gå ut av vannet,det er en liten bekk ut...

[Gjest Pål Andersen]

Hvor stor del av vannet er 0-4m dypt? Er det andre fiskeslag? Næringsdyr? Er det kreps?

[slappfisken]

Det er ingen andre fiskeslag i vannet. Dette er på Sørlandet. Tipper 70% er 0-4 meter dypt.

[Gjest staffan@epost.no]

med stor sansynlighet er det inseksfattigdom i vannet, især dersom vannet ikke ligger i den marine sonen altså gjelldene de siste 1000 år sånn ca........ vil tro da bør vannet ikke ligge mere enn 4-5 m over dagens havnivå.

Sørlandet og vestlandet var mange steder nær / utdødt fram til nylig tid svært surt insektsgrupper døde ut grunnet dette, krepsdyr totalt fraværende. Dette har ene og alene grunnet fattig berggrunn på hele sørlandet bortsett fra noen geologiske øyer med noe mere gunstig berggrunn.... der er ikke gunstig å drive fiske kultivering på sørlandet da tiltakene må være svært omfattene og r kostbare og tildels hindres av lovverket.

du kan lese om dette her... overfladisk  http://snl.no/sur_nedbør

før du begynner å gjøre noen som helst med vannet, bør du levere inn vannprøver og få tatt en næringsdyrundersøkelse...... ta kontakt med fiskeforvalter i kommunen for å snakke om hva du kan gjøre og hvordan. Ikke begynn med noe uten den offentlige komunikasjonen... VIKTIG!

Staffan

[Trond Kjærstad]

med stor sansynlighet er det inseksfattigdom i vannet, især dersom vannet ikke ligger i den marine sonen altså gjelldene de siste 1000 år sånn ca........ vil tro da bør vannet ikke ligge mere enn 4-5 m over dagens havnivå.

Sørlandet og vestlandet var mange steder nær / utdødt fram til nylig tid svært surt insektsgrupper døde ut grunnet dette, krepsdyr totalt fraværende. Dette har ene og alene grunnet fattig berggrunn på hele sørlandet bortsett fra noen geologiske øyer med noe mere gunstig berggrunn.... der er ikke gunstig å drive fiske kultivering på sørlandet da tiltakene må være svært omfattene og r kostbare og tildels hindres av lovverket.

du kan lese om dette her... overfladisk  http://snl.no/sur_nedbør

før du begynner å gjøre noen som helst med vannet, bør du levere inn vannprøver og få tatt en næringsdyrundersøkelse...... ta kontakt med fiskeforvalter i kommunen for å snakke om hva du kan gjøre og hvordan. Ikke begynn med noe uten den offentlige komunikasjonen... VIKTIG!

Staffan

Flere ting her som ikke er riktig Staffan. Den marine grensen går høyere enn det du antyder og er lavere vest i agder enn øst. Eksempelvis 20 moh på Lista og ca. 90 moh v/Gjerstad.

Etter det jeg forstår, er det flere plaktoniske krepsdyr som kan formere og vokse i surt vann. Jeg har rapporter på det. Problemet er vel at mange av disse egner seg best som føde for småfisk pga størrelse. I høyereliggende vann ser jeg ofte at rødfarge i kjøttet avtar med størrelse. Jeg har tolket det dithen at vannet mangler krepsdyrfauna som er egnet til større ørret. Fisk over 0,5 kg har ofte dårligere kondisjonsfaktor enn mindre. Finnes jo unntak som bekrefter regelen;-) Det du sier om berggrunnen er riktig.

[Eirik Rusten]

før du begynner å gjøre noen som helst med vannet, bør du levere inn vannprøver og få tatt en næringsdyrundersøkelse...... ta kontakt med fiskeforvalter i kommunen for å snakke om hva du kan gjøre og hvordan. Ikke begynn med noe uten den offentlige komunikasjonen... VIKTIG!

Ja, dette er viktig. Er en drøss med regler for slikt, og i noen tilfeller er vel utsetting av fisk ulovlig miljøkriminalitet (vet ikke om det finnes lovlig miljøkriminalitet ). Så pass på at alt av tillatelser er gitt.

Eirik

[Gjest staffan@epost.no]

med stor sansynlighet er det inseksfattigdom i vannet, især dersom vannet ikke ligger i den marine sonen altså gjelldene de siste 1000 år sånn ca........ vil tro da bør vannet ikke ligge mere enn 4-5 m over dagens havnivå.

Sørlandet og vestlandet var mange steder nær / utdødt fram til nylig tid svært surt insektsgrupper døde ut grunnet dette, krepsdyr totalt fraværende. Dette har ene og alene grunnet fattig berggrunn på hele sørlandet bortsett fra noen geologiske øyer med noe mere gunstig berggrunn.... der er ikke gunstig å drive fiske kultivering på sørlandet da tiltakene må være svært omfattene og r kostbare og tildels hindres av lovverket.

du kan lese om dette her... overfladisk  http://snl.no/sur_nedbør

Da må jeg beklage til fluebanditten  at jeg ikke ikke har lokale landhevingsforskjeller, men vil også  presisere at det er landhevingen de siste 1000 år som er den viktigste da det hele tiden har skjedd en utvasking av grunnen....

Vær så snill fluebanditten å del med oss hvilke av kreppsdyrene på Agder som har en viktig funksjon som byttedyr for ørreten / fisken......... vær så snil å fortell litt om disse artene som er betydningsfulle for fisken og utbredelsen av disse,  legger ved en rapport som jeg kanskje kommer til å lese med tiden. http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2009/450.pdf

før du begynner å gjøre noen som helst med vannet, bør du levere inn vannprøver og få tatt en næringsdyrundersøkelse...... ta kontakt med fiskeforvalter i kommunen for å snakke om hva du kan gjøre og hvordan. Ikke begynn med noe uten den offentlige komunikasjonen... VIKTIG!

Staffan

Flere ting her som ikke er riktig Staffan. Den marine grensen går høyere enn det du antyder og er lavere vest i agder enn øst. Eksempelvis 20 moh på Lista og ca. 90 moh v/Gjerstad.

Etter det jeg forstår, er det flere plaktoniske krepsdyr som kan formere og vokse i surt vann. Jeg har rapporter på det. Problemet er vel at mange av disse egner seg best som føde for småfisk pga størrelse. I høyereliggende vann ser jeg ofte at rødfarge i kjøttet avtar med størrelse. Jeg har tolket det dithen at vannet mangler krepsdyrfauna som er egnet til større ørret. Fisk over 0,5 kg har ofte dårligere kondisjonsfaktor enn mindre. Finnes jo unntak som bekrefter regelen;-) Det du sier om berggrunnen er riktig.

[Jon-Erlend Sundnes]

Som nevnt er det endel regler å forholde seg til ved utsett av fisk. Jeg ville uansett tatt kontakt med noen som har drevet med dette lenge. Hvis du kontakter OFA får du helt sikkert svarene du er ute etter.

[Trond Kjærstad]

Interessant tråd med tanke på marin grense.

Staffan, du etterlyser dokumenter. Det er skrevet mye om dette. Jeg har en del linker til dette andre steder. Kan evt. komme tilbake på det. Du sier at det er de siste 1000 år som er viktigst. Jo tettere på dagens situasjon - jo viktigere. Det sier seg selv. Men jeg forstår ikke at skjell og skjellrester i sedimenter og jordsmonn ikke påvirker vannkvalitet når de påvises uansett høyde over havet Skjell og skjellrester i jordsmonn følger den marine grense på Sørlandet.

Her er en presentasjon:

http://www.statkart.no/filestore/Landdivisjonen_ny/Fylkeskartkontorene/Kristiansand/geologiseminar_oktober_/Raet-AA-GULLAVGRSTEIN-IJJ-081023del1.pdf

Skal se om jeg finner rapporten på krepsdyr senere. Rapporten du linket til Staffan var interessant  

Linsekrepsen er nok en av de viktige krepsdyrene for ørreten på Sørlandet. Den tåler lav pH, ned mot 3,8. Krepsdyret er på ingen måte i nærheten av størrelsen til en gammarus, men betyr nok en del som føde for mindre fisk. (Antydet at mindre ørret var noe mer rosa/rød i kjøttet enn stor). Faktaark om linsekreps:

http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/NINA-Infomateriell/2007/krepsdyrfaktaark/walseng_Eurycercus%20lamellatus.pdf

Faktaarket viser jo også at linsekrepsen er påvist langt over den marine grensen på Sørlandet. Men proteinbomber som skjoldkreps og gammarus (storfiskmat) må man nok lete lenge etter her sør. Dog finnes gammarus arter som lever i brakkvann og kan vandre opp i ferskvann gjennom rolige kanaler. Gammarus duebeni er en slik art. Den kan leve i ferskvann, men må formere seg i brakkvann. Altså kystnært.

Forøvrig ligger det mye info om krepsdyr og tålegrenser i denne databasen.http://www.nina.no/Temasider/Krepsdyriferskvann.aspx

[Trond Kjærstad]

Oppdatert

[Gjest staffan@epost.no]

gjerne noen imitasjoner.... beklager denne feilkunnskapen.... jo det er krepsdyr i vannene. fisken er vel da i ypperste kvalitet.

[Trond Kjærstad]

Imitasjoner Det var jo ikke det som var poenget.  Som konsekvens får ofte fisk over halvkiloen dårligere kondisjon. Når det er sagt finnes det feite "sørlendinger" også. Senest forrige dagen fikk en bekjent en fantastisk vakker elveørret på 1,1. Poenget mitt var at den marine grense går høyere enn du antydet og at krepsdyr aldri døde ut.

[Ruffen]

gjerne noen imitasjoner.... beklager denne feilkunnskapen.... jo det er krepsdyr i vannene. fisken er vel da i ypperste kvalitet.

Kvaliteten her nede er ikke videre bra nei. Sørlandet er ikke noe særlig for ørretfiskere.

[Håvard Stubø]

Etter det jeg forstår, er det flere plaktoniske krepsdyr som kan formere og vokse i surt vann. Jeg har rapporter på det. Problemet er vel at mange av disse egner seg best som føde for småfisk pga størrelse.

I de fjelltraktene jeg fisker mest kan man på sensommeren se "skyer" av Dapnhia longispina i vannet. Ørreten går som en bardehval gjennom disse skyene, og lager noen veldig merkelige "avlange" vak. Og dette gjelder også større fisk - jeg har fått fisk på godt over kiloen som har hatt magesekken stappfull av planktonkreps. I disse vannene er fisken som regel i meget godt hold, med kraftig rødfarge i kjøttet, så det virker absolutt som maten smaker.

Men disse vannene er ikke spesielt sure.

Fant en link der det står litt om den aktuelle arten:

http://miljolare.no/data/ut/art/?or_id=335

PS! Dette med ørret som beiter på planktonkreps er vel beskrevet i britisk fluefiskelitteratur. Både i magasiner som Fly Fishing & Fly Tying og i div bøker.

[Trond Kjærstad]

Det er ingen grunn til å "hype" Sørlandet, men forholdene er ikke slik at "alle krepsdyr er forsvunnet". Øst og nord i Norge er nok langt bedre.

Interessant observasjon Håvard Her er faktaark om daphnia-arten du fant i ørretmagen. Arten finnes også på Sørlandet. Kan faktisk klare seg helt ned mot pH 4,5 ser jeg selv om de nok liker seg best ved pH nøytralt vann:

http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/NINA-Infomateriell/2007/krepsdyrfaktaark/walseng_Daphnia%20longispina.pdf

Nå er det nok slik at det er andre faktorer enn kun pH som styrer forekomst av krepsdyr.

Forøvrig fant jeg denne artikkelen av Tore Qvenild som støtter mine observasjoner om dårligere kondisjon på fisk over 0,5 kg (fordi gammarus og skjoldkreps mangler på Sørlandet). Qvenild poengterer at linsekreps kanskje er det viktigste krepsdyret for ørret. Som guttunge på slutten av 70 og begynnelsen av 80 tallet fanget jeg myyye krepsdyr til akvariefiskene mine i vann og vassdrag rundt Grimstad

http://www.jaktogfiske.net/id/938.0

[Ruffen]

Å hype sørlandet er nok ikke særlig mye vits i nei. Vi kjører jo pokker i vold når vi har anledning til det