Jump to content

Sjøørretfiske i sjøen


Toggi
 Share

Recommended Posts

Godt det er noen som skjønte hva jeg mente Ruffen, gadd ikke pese Tony han må ha det inn med teskje ;-))

Drar på åra jeg nå vet du Anders

/emoticons/smile@2x.png 2x" width="20" height="20" />

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 17.6k
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Elisabeth Sletten Berg

Ble noen timer ved havet på prikkejakt i helgen, det blåste "kattonga"(nordnorsk uttrykk for alle værtyper, inklusive godvær..), men med "ny" stang for gode småpenger, samt usannsynlig godt selskap måtte svenskkusten testes. Vi vada mellom småøyer og klatra litt, fant smørblide et "luringstrekke". Idet vi kom frem roet vinden seg til "flau type" og første SØ tok så det sang (kattonga) etter et par kast. Fullstendig bananas oppførsel. Fra fiskens side. Noen utras, så rolig. Finne frem håven. De

Truls

Det ble gitt meg en førjulspresang ved kysten i dag. Bestemte meg i går kveld for å dra innom et sted jeg ikke har vært på lenge, mye på grunn av vindforholdene som har vært når jeg har fått mulighet til å fiske. Var på plass før det var blitt helt lyst, og fikk raskt noen fisk før det ble stille en liten stund. Fisket av en liten bukt, og i det jeg skulle gå tok jeg et kast utenfra og inn over noen tangbelter. Mellom inntrekket dro snøret ut mellom fingrene mine, jeg holdt igjen, løftet stan

Truls

Tok meg fri fra jobb i dag. En etterlengtet fridag. Hadde tenkt til å ta med båten og øyhoppe litt. Hadde veldig troa på det. Men jeg har glemt å ta inn lastestroppene, de ligger et eller annet sted under snøen... Så da måtte jeg finne på noe annet. Tenkte meg ut to plasser. Plass en er en grunn bukt som går over i en lang marbakke man kan vade og fiske langs et langt strekke. Begynte inne i bukta, det var lavt vann og jeg hadde ikke helt godfølelsen. Men fisken var hjemme! Fisket med en liten

Posted Images

Blitt noe på deg i det siste eller, Tony?Unnskyld, hvis fortsatt våre veier er skilte? Skal en tur nedover saltørretkysten på vestsida de nærmeste dagene. Liker vinden 

Joda det blir litt her og der

/emoticons/wink@2x.png 2x" width="20" height="20" />

Link to comment
Share on other sites

Vi var tre stk som var ute i går. Fisket opplevdes som ganske tregt til tross for at vi fikk en del fisk og var borti flere.

Men det er ikke det som forundrer meg etter turen.

Vi var to stk erfarne sjøørretfiskere og hadde med oss en uerfaren fisker på hans andre tur etter sjøørreten.

Det som er så rart er at vi fisket på samme steder, med mer eller mindre samme snører og fluer, og vi snakket underveis en del om inntrekk og fremgangsmåter osv.

Vi som er godt erfarne fikk til slutt et godt antall fisk, og var borti mange flere, men han uten erfaring ikke var borti en eneste sjøørret.

Vi sendte han først på noen gode plasser også uten at det hjalp.

Dette synes jeg er utrolig merkelig. Noen som har lyst til å synse om hva de mener det kommer av?

Har man med seg noen på tur, så prøver man jo så godt som mulig å sørge for at de får en best mulig opplevelse.

Link to comment
Share on other sites

Rart det der. Har selv aldri vært den som har fått mest fisk.

Husker en gang fra ungdommen at min fiskekamerat og jeg gjorde et forsøk. Bakgrunnen var at han nesten alltid fikk mer fisk enn jeg fikk, og vi stilte oss opp ved siden av hverandre et sted med mye fisk som normalt var lett å få. Tror vi fisket med spinner akkurat da, helt likt oppsett, samme hastighet, stopp osv. Han fikk flere fisk enn meg. Vi byttet plass, og til slutt byttet vi også stang, uten at det hjalp på resultatet. Har ingen forklaring på hvorfor det er slik.

I andre sammenhenger virker det som det er viktig å "ha trua".

Håper din fiskekompis ikke mister fiskegleden likevel da.

Link to comment
Share on other sites

Dette er et stort, men interesant tema. Jeg gir det et forsøk. Beklager lengden på innlegget.

 

Enkelte mener jo at sjørretfiske bare er å kaste ut og dra inn. For å avsrkive dette så kan man begynne med litt enkel statestikk. Jeg har deltatt på turer hvor alle som er med er dyktige fluefiskere. Det som skiller dem er at noen har erfaring fra innlandet, andre fra sjøen. Jeg har flere spesifikke turer  tankene, men det vanlige er at de med erfaring får rundt ti fisk, mens de uten erfaring fra sjøen får rundt to stykk. Enkel matematikk forteller meg at det er under 2 prosent sannsynlighet for at utfallet som jeg beskriver overfor er ren tilfeldighet (binomisk fordeling, med p=50%), likevell ser man dette flere gnager. Jeg velger derfor å tro at erfaring er en viktig del av sjøørretfiske.

 

Så kommer det store spørsmålet – hva er det som avgjør?

Etter min mening er det to typer kunnsakp som er desidert viktigst.

  1. Å vite hvor man finner sjøørreten (finne plasser)
  2. Å kjenne hvilke plasser some lever til hvilken årstid, til hvilken vindretning og hvilken vanstand.

Både 1 og 2 er kunnskap man får ved å tilbringe tid langs kysten, men også ved å tørre å bryte mønster. Med å bryte mønster mener jeg at man tørr å bevege seg vekk fra godplassen, undersøker om en plass som man har gode erfaringer med på høyvand også fungere på lavvann, også videre.

 

Likevell er det en ting som burde slå de fleset på dette tidspunktet. I tilfellet jeg beskrev innledningsvis har man gått samen og fisket på de samme plassene. Med andre ord har den erfarne fiskeren allerede gitt den uerfarne fiskeren kunnskap 1 og 2 for den dagen. Dette betyr at den erfarne fiskeren må besitte kunnskap utover dette.

 

Fire mulige kandidater er:
1) Flue og linevalg
2) Intrekk
3) Strategisk kasting
4) Hot spots

 

Jeg tar for meg kandidatene etter tur:

  1. Min erfaring er at flue og linevalg har en viss påvirkning. Både linevalg og tildelsfluevalg kan avgjøe hvor i vannlaget man fisker,  men også påvirke måten man fisker på. Hvem har ikke opplevd å dra inn en hurtigsynkende line det man makter, for at fluen ikke skal sette seg i bunn på grunna? Her ville en line med lavere synkegrad kunne gjøre at man kan fiske fluen saktere og kanskje mer riktig. Samtidig kan hurtigsynkende liner være en nyttig verktøy, hvis man ønsker å få fisket flere vannlag på dypere plasser.

 

Selv er jeg ikke flink til å byte line ofte. Jeg fisker stort sett alltid med intermediate (slow eller fast), med unntak av de kaldeste eller varmeste dagene, hvor jeg tar stikkprøver med synk 3 line. For å kompensere har jeg god kontroll på fluene jeg velger og hvor for disse synker.

 

Fluens egenskaper kan med andre ord være viktig, men det jeg ser er at den uerfarne ofte fokuserer på feil ting i fluevalget. Sånn jeg ser det er nybegynneren ofte opptatt av at fluen skal ligne med mulig på det en ser i sjøen. En reke må ligne mest mulig på en reke, mens en fiskeimitasjon må ligne mest mulig på en fiskeimitasjon. Den erfarne fisken, tror jeg, fokuserer heller på egenskapene til fluen. Slike egenskaper kan være a) Fluens gange i vannet. I hvilken grad har fluen en levende gange. Gir fluen mye og riktige bevegelser, i hvilket vannlag fisker fluen. Ulike synkegrader gjørt at du kan dekke flere vannlag for å finne fisk.

 

Etter min mening finnes det to typer flue. De du binder for å pyte opp boksen for å få utfordet deg selv som fluebinder og de du binder for å fiske med. De mønsteret jeg får mest fisk på tar ofte bare et par minutter per flue og binde, og er gjerne strippet for detaljer.

 

  1. Intrekk kan i enkelte tilfeller være avgjørende. Enkelte dager er det fort som juling som gjelder, andre dager er det viktig å legge in nok daletid. En annen dimensjon er rytmisk eller urytmisk. Intrekkshastighet må også sees i sammenheng med hvilket vannlag du ønsker å fiske av. Ofte opplever jeg selv å bli utolmodig når det er lengre perioder uten kontakt, og ender opp med å dra inn flua for fort og gi den for lite daletid. Dette kan fort bli en ond sirkel og fangsten uteblir.

 

En annen nybegynnerfeil er å ikke fiske fluen helt inn. Faktisk er det sånn at majoriteten av fisk man får, tar flua nærmere enn ti meter fra land. Det er ikke uvanlig at fisken tar, selv om fortommen er inne i stangringene. Hvis du i stedet hadde røsket opp flua, ville denne fiksne vært skremt.

 

Tommerfingerregelen når det gjelder intrekk er å variere til du finner fisken.

 

  1. Den siste kandiadaten har jeg kaldt strategisk kasting. Strategisk kasting er etter min mening den heteste kandidaten for å forklare forskjellen mellom en erfaren og uerfaren sjøørretfisker. Strategisk kasting er det motsatte av å monotont kaste ut og dra inn. Enkelte tilfeller innebærer strategisk kasting å avstå fra å kaste, men heller tolmodig vente på den rette situasjonen. Eksempler på dette dager hvor man ser jagende fisk eller fisk som jager etter lopper eller børstemark. Her kan det gjelde å vente til det rette øyeblikket og kaste målrettet etter visuelle tegn.  

En annen og etter min meningen den viktigste delen av strategisk kasting er å unngå å bli stående på samme plass og fiske av det samme området. Einstein sa at defenisjonen på galskap er å gjøre den samme tingen flere ganger og vente ett annet resultat. Sånn er det etter min mening med kasting også. Selvfølgelig finnes det plasser hvor fisken ofte jager forbid eller blir presset inn. Her er det mulig å legge ned mer tid og vente på fisken. Likevell er det ofte enklere å finne fisken selv, enn å la fisken finne deg. Jeg våger faktisk å påsta at hvis man ikke har hatt kontakt med fisk i løpet av 2-3 kast odsen for å få fisk falt betydelig på 4,5 og 6 kast. Hvis man i stedet for å ta kast 4-5-6 bever seg til en ny plass og fiske ufisket vann, vil alltid odsen for å få fisk være på sitt høyeste. Enkel matematikk ikke sant? Husk at dette ikke betyr at det er umulig å få fisk på 4,5,6 kast, det bare er mindre sannsynlig enn om du hadde flyttet deg. I tillegg kan du ha skremt fisken på de første kastene.

 

Det siste poenget jeg ønsker å gjøre når det gjeder strategisk kasting er å ikke undervurdere hvor grundt ørreten kan gå. Spesielt på morgenen, skumring eller under høyvann og uvær er det ikke uvanlig at stor fisk beveger seg helt inn på grunna, noen ganger så grundt at halefinnen stikker opp over vann. Fisk alltida innesert i bukta. En annen dimensjon av dette er å legge kastene langs med tangbeltene og svabergene i stedet for å monotont kaste 90 grader ut fra land.

 

4) Hot spots lærer man seg kun igjennom erfaring. De fleste som kjenner fiskeplassene sine godt vet om en to tre plasser innenfor plassen hvor fisken ofte står samlet. For å finne hotspottene kan det være lurt å vade over plassen når du er ferdig å fiske, gjerne på lav vannstad. Ofte vil man se at der hvor fisken pleier å ta det er en dyp renne, en sten, et muslingrev eller lignende. Hvor flere slike spots man kjenner, hvor større er sannsynligheten for god fangst.

 

Hva tror dere?

Jeg vil sist understreke at dette er mine tanker, synsing og erfaringer. Jeg er langt ifra utlert som sjøørretfisker, og håper noen har noe å legge til etter er uenig.

Edited by Truls K. Johansen
Link to comment
Share on other sites

Lengden på innlegget skal du absolutt ikke beklage når det er så fullt av godt innhold!

Honnør for at du tar deg tid til å dele! Her er det masse nyttig kunnskap mange har nytte og glede av.

Tenkte jeg skulle fylle på med litt egne erfaringer og tanker til innlegget ditt.

Enkelte ganger er sjøørretfisket superenkelt, men de aller fleste ganger så er det flere ting som avgjør resultatet, slik du beskriver.

Når flere personer fisker på samme sted, med samme utstyr, og bruker så lik teknikk som mulig, og en får vesentlig mer, eller en annen vesentlig mindre enn de andre så er det jo artig å prøve å finne ut om det er en grunn til at det er sånn.

Når dette gjentar seg nok ganger, så blir man overbevist om at det blir mindre og mindre tilfeldig.

Når jeg har med noen ut på tur som er uerfarne, så begynner jeg gjerne med å spørre hvordan de ville gått frem på plassen, og hva de tenker.

Samtlige ville gjort det på en annen måte enn jeg ville gjort. så forklarer jeg hvordan jeg tenker, og hvorfor, og da tenker jeg at dette har jeg tilegnet meg ved erfaring.

Som du sier om Einstein, så er det galskap å gjøre samme tingen gjentatte ganger og forvente et annet resultat.

Og det bør vi bruke langs kysten også!

Får du ikke resultater, så er det noen grunner til at det er sånn, og man må gjøre noe annerledes. Og sånn lærer man!

Sjøørretfisket kan jeg i utgangspunktet si er superenkelt.

1 - Du må finne sjøørreten

2 - Du må overliste den.

Lykkes du med de to enkle tingene så får du fisk!

Men hvor enkelt er det egentlig i praksis.

Som liten gikk jeg alltid i fjæra med hov, krabbesnøre, osv.

Om sommeren var jeg mørkebrun på ryggen og hvit på resten fordi jeg gikk i fjæra med nesetippen så nært vannflata som mulig, for å sjekke alt som levde der nede. Jeg studerte hva det var, hvordan det bevegde seg og prøvde å fange det. Av det har jeg lært enormt mye om hva man finner av aktuelle byttedyr i fjære, og hvordan de oppfører seg, og reagerer når de blir fanget.

Overført til sjøørretfisket, så har det hatt stor betydning, og når jeg fisker tar jeg alltid en titt i fjæra for å se hva som skjer.

Det er en ting vi alltid bør sjekke, det vil si mye om hva man kan forvente at ørreten spiser, og når maten er så nærme vil da ørreten befinne seg på den ytterste odden?

Jeg blir stadig overrasket over hvor grunt sjøørreten kan gå. Selv fin fisk kan gå så grunt at jeg ikke slutter å undres over det.

Mange jeg ser fisker kaster alt for mye utover, og ville fått mye mer ørret om de snudde seg og kastet innover mot land i stedet.

Man må prøve, man må variere, og noen ganger må man gjøre noe som bryter med det man tror er fornuftig.

På vindstille fjord med sipvak og loppeforhold, og man ikke får fisk hva gjør man?

Noen ganger bør man gå mot enhver fornuft, sette på den største sildeimitasjonen man har, og bang, der satt den...

Midt på sommeren, liten rosa reke (typisk vinterflue) og vips så kan man ha fast fisk.

Hva kan man lære av det?

Noen ganger må man bryte mønstre. Og det å se og bruke de mulighetene vil gi flere fisk, ofte mot alle odds.

Lykkes man ikke, så tenk nytt, gjør noe helt annerledes. Det vil være min klare anbefaling.

Håper noen kan ha nytte av dette, og bryter noen mønstre når de er ute og lykkes med det!

En annen ting er tro på det man driver med.

Hvor viktig er det egentlig?

Fisker man med selvtillit, og vet at det man gjør kan gi fisk, så lykkes man ofte.

Tilsvarende mislykkes man ofte om man er i tvil på om det man driver med er riktig.

Jeg tror det faktisk har veldig mye å si.

Noen ganger når jeg fisker havner jeg i det jeg kaller en skikkelig 'modus' og når jeg havner der, så får jeg alltid mye fisk,

Og det kan være frustrerende for andre jeg fisker sammen med, for da får jeg unaturlig ofte kontakt med fisk.

Begynner jeg å tvile, så sliter jeg med å få fisk. Heldigvis har jeg fått et avslappet forhold til det etterhvert, og erfaring nok til å vite at det snur.

Da blir de dårligere periodene ofte kortere.

Det siste avsnittet her er ting jeg ikke greier å forklare, og en del av det jeg lar meg fascinere veldig av.

Har psyken og innstillingen faktisk så mye å si, i tillegg til erfaringer og alt det Truls (ikke meg...) skriver i innlegget over her.

Blir mye synsing på slutten her, men jeg synes bare det er så merkelig, og spesielt tydelig ble det etter helgens fisketur...

Link to comment
Share on other sites

Bra Brage! Ikke noe tvil om at inntrekk er viktig og interessant.

Veldig mange trekker veldig monotont har jeg sett.

Man faller inn i et mønster og bruker dette mer eller mindre konsekvent.

Inntrekket blir nesten en 'feel' for hvordan flua skal trekkes inn, og som du sier har en erfaren fisker dette naturlig innøvd.

Og det tror jeg at ofte henger sammen med materialene i flua sammen med hva man søker å etterligne.

En flue i veldig myke materialer får kanskje 'feil' gange i vannet om den trekkes med harde og rykk eller med begge hender.

Fibrene ligger flatt bakover, og illusjonen av liv blir dårlig.

Det kan være lurt å prøve litt forskjellig når man ser flua i vann. Hva gjør at den ser mest levende ut?

Og så må man teste det ut i praksis, for det er ikke sikkert at det fiskeren synes ser bra ut trigger fisken.

I siste avsnittet ditt Brage, så sier du :

Når det gjelder strategisk kasting så tror jeg dette også spiller inn. For meg virker det som om det kan være viktig å få flua til å gå riktig i forhold til bunnen, for å utløse hugget. Dette fordi kasting i feks samme bukt bare utløser hugg når det kastes fra den ene siden av bukta.

Men det er ikke alle plasser dette spillet noen rolle. For meg har strategisk kasting ikke så stor betydning, som inntrekket. Når det er sagt så kaster jeg ofte strategisk for å optimalisere inntrekket, men det blir en annen historie.

/emoticons/smile@2x.png 2x" width="20" height="20" /> :)

Det syntes jeg hørtes interessant ut! Lurte på om du ville utdype litt om hva du mener rundt dette.
Link to comment
Share on other sites

Takk for tilbakemeldingen

/emoticons/smile@2x.png 2x" width="20" height="20" />

At inntrekket er viktig, er det dessverre ikke jeg som har funnet ut. I ikke helt ukjente "The trout and the fly" skrev Atherton at fluene du serverer bør først og alt gi inntrykk av liv. Og det er jo logisk. Gary Borger tolket og utdypet dette i sin bok "Fluer for ørret". Han skrev at bevegelse er det karaktertrekket som sterkest antyder liv. Og videre at bevegelse ... som regel er den avgjørende trigger eller huggutløsende faktor.

Det er inntrekket som skaper bevegelse i flua. Og dermed er inntrekket det som sterkest antyder liv i flua, ifølge Gary Borger.

Når det gjelder strategisk kasting for å optimaliser inntrekket så, kan jeg gi noen eksempler, for å beskrive det jeg mener. Feks så er det på noen plasser undervannskjær der jeg fisker. Da kaster jeg gjerne noen meter på siden av skjærer og langt forbi. Deretter lar jeg tidevannet føre snører mot skjæret. Da har jeg forhåpentligvis ikke skremt noen ørreter ved skjæret. Så setter jeg fart på flua inn mot skjæret og her forsøker jeg å oppnå samme effekt som ved å fiske flua mot land. Ofte tar fiske når man fisker flua helt inn mot land/skjæret. Når flua er forbi skjæret setter jeg på ny fart mot land og fisker kastet helt inn. Dermed har jeg hatt mulighet til å la det se ut som byttet slipper unna 2 ganger på ett kast. En gang på vei inn til skjæret og en gang på vei inn mot land. Et annet eksempel er bruk av lange kast parallelt med land eller mårbakken. Det trengs vel ikke noe nærmere forklaring. Et tredje eksempel lange kast for å kunne sette stor fart på flua og deretter stoppe, flere ganger på ett kast. Det er mange flere eksempler.mpoenget er vel at jeg kaster stategisk for å få flua fisket best mulig på vei inn til land. Jeg bruker å si at inntrekket begynner med kastet.

/emoticons/smile@2x.png 2x" width="20" height="20" /> :)

Her var det mye jeg kjente meg igjen i. Både når det gjelder å legge kastene langs skjær, marebakker, ved siden av stener, langs tangbelter, over rev. Listen er lang. 

 

Et lite triks til som kan være effektift på følgefisk er å føre stangtuppen mot venstre (høyrehendt) når fluen er nesten ferdig trukket inn. Når fluen nermer seg og du ser du har følgefisk, trekker du stangtuppen mot høyre. Fluen vil da snu nesten 180 grader, og bli dratt i motsatt retning. Jeg har fått trikset av en annen, og ikke fått testet det godt nok ut 100 porosent selv. Han som fortalte meg det er derimot en meget dyktig fisker, så ingen grunn til å så tvil om dette trikset. 

Link to comment
Share on other sites

Heldigvis er det ingen av oss som sitter på fasiten om hva som er riktig i alle situasjoner.

En ting som fungerer for meg i en gitt situasjon kan være ubrukelig for en annen.

Men ofte så lager man seg erfaringer ut fra egne opplevelser. Når man diskuterer og deler dette så får man høre om hva som har fungert for andre.

Når man da står i en gitt situasjon, så kommer man kanskje til å tenke på noe man har diskutert, og hørt hva andre har lykkes med, og vips så har man kanskje fanget en fisk man ellers ikke hadde klart.

Da lærer man av egne og andres erfaringer, og bygger opp sin egen kompetanse, om man kan si det sånn.

Slike meningsutvekslinger synes jeg er artig og veldig lærerikt, og det er ting vi burde være flinkere til å diskutere.

Det er langt viktigere enn konkrete plasser, hvilket snøremerke, hvilken stang osv.

Link to comment
Share on other sites

Spennende betrakninger her! Har opplevd og er enig med det meste som nevnes her - tror det er noe som kommer med "erfaring" også. Man forstår de små "nyansene" og man har lært å navigere det til fordel fra det "monotone" og ensformige. 

 

Ikke rent sjeldent at men får "den følelsen" i ryggraden når man fisker - er en liten variasjon, noe som er annerledes eller rett og slett en magefølelse som gjør at man tar kastet. 

 

Ellers syntes jeg det er komisk hvor ofte man opplever å ta et kast - floke på lina/ fomling etter snusboks etc... stramme opp line, et-to trekk så sitter det fisk 

 

Tror mye ligger i variasjon, men også leten etter å forstå/ tolke situasjoner. Ikke alt man oppfatter og forstår, men det legges i boksen med erfaringer til neste tur! 

Link to comment
Share on other sites

Mange flotte reflekterte og informative innlegg her nå! Dette liker jeg og tråden lever igjen

/emoticons/smile@2x.png 2x" width="20" height="20" />

 

Jeg er enig i det meste ovenfor, og konklusjonen av å ha leste alle innleggene, og mikset dem sammen med noen av mine tanker. Er at praktisk erfaring er det viktigste for å få fisk i sjøen, og sikkert alle andre steder også. 

Og det er jeg være helt enig i

/emoticons/smile@2x.png 2x" width="20" height="20" />

Link to comment
Share on other sites

Har nå tatt å luselest de 3 siste sidene. Mange kloke ord her , selv for en som har fisket mye etter SØ.

Har fisket i på vestkysten i Sverige, øskysten i Danmark, Oslofjorden og nå i det siste nedover ved Larvik.

Har hatt utallige bomtur, men også noen helt magiske.

Mange ganger er det lokalkjenskap av kjentfolk som er nøkkelen for min del når jeg oppsøker nye plasser. Har brukt mange turer på å finne "nye" plasser, som viser seg å være kjent for å gi fast fisk. Men andre ganger brukt utallige timer på en plass som virket lovende uten tegn til liv.

Så mitt beste tips er å høre med noen lokale flue huer, har kun positive erfaringer og spesielt her på FFS.

Har nettopp (i høst) parkert ei campingvogn nede i Larvik omr med kun tanke på SØ . Har allerede fått gode tips av lokale.( Muligheten for noen interesserte til å være med noen helger med overnatting i vogna dukker nok opp på nyåret.)

Tørrflua

Link to comment
Share on other sites

For det første så ville jeg fått en oversikt over plassen, deretter satt meg ned, slappa av og studert omgivelsene med en kaffekopp og ei lefse...

/emoticons/wink@2x.png 2x" width="20" height="20" /> 

Men det skjer ikke vanligvis. Da er det guler sider kart, tidevann, strøm og trua som kjører meg. Liker egentlig å nerde meg inn på bittesmå visuelle detaljer, som at der går det fra tangbelte til sandbunn, flekker, "så langt" ut er det til marbakken, her er det flere større steiner, sund osv osv.

Link to comment
Share on other sites

Ved utforskning av nytt vann plejer jeg å møte opp en dag med sol og lite vind, og vade/fiske meg fra ende til anden på plassen. Som regel lite fisk å få denne første gangen, men med god sikt i vannet er det lettere å danne seg et overblik over renner, badekar, overganger mellem bund-typer mm. Etter min mening en invistering af tid jeg får igjen senere.

Når jeg da kommer igjen en dag med god fiske-vind har jeg en idé om hvor jeg skal konsentrere fiskinga.

Link to comment
Share on other sites

Mye bra her men ser dere glemmer det viktigste med alt fiske.

Nemlig det og skaffe seg godt "haill" før fisketuren.

 

For de som ikke vet hva haill er så les link. 

Men haill er ikke haill. Viktig at det skaffes godt haill eller så kan man få feil fiskeslag, tynn, stugg fisk etc.

Så da vet dere hva dere skal gjøre før neste fisketur:)

Edited by Hans Ingmar Aikio
Link to comment
Share on other sites

 Share


×
×
  • Create New...