Gå til innhold

Reetablering av døgnfluearter


Anbefalte innlegg

I min barndom fisket jeg mye ørret rundt Flekkefjord i Vest Agder. Grunnet den sure nedbøren var det kun myrdøgnfluer som klekket. Har aldri sett andre døgnfluer enn dette i disse områdene. Nå har jo mange både vann og elver blitt kalket de siste 10-20 åra. I tillegg har det generelt blitt mindre sur nedbør og PH'en har naturlig tatt seg opp mange steder.

 

Noen som vet om steder der døgnflue arter som tidliggere var borte har reetablert seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Pål Andersen

VISST skjer dette. Har selv hytte ved et stort vann hvor det tidligere KUN var vespertina, som er den siste til å forsvinne ved surt vann. Nå er vulgata og flere andre skikkelig på vei tilbake... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det andre døgnfluearter i vann i nærområdet da, eller har du hytte i et større område der de fleste av vannene var sure?

 

Er så lenge siden jeg har fisket etter ørret i barndomstraktene i Flekkefjord at jeg ikke vet hva som finnes av døgnfluer nå. Må nok ta meg en tur i mai i noen av mine gamle favoritt vann. Vet ikke om jeg skal håpe på vulgata, men hadde vært spennende å se om det finnes noen annet enn den standhaftige leptoen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Reetablering skjer ganske raskt(i noen tilfeller kun snakk om uker) og de døgnfluene som har preferanser tilpasset vannets egenskaper vil kunne dukke opp der det tidligere har vært dårlige leveforhold pga forsuring. Døgnfluer kan ofte bevege seg over flere kilometer fra sitt opprinnelige leveområde og har derfor gode spredningsevner.

Let litt i strandsonen så får du et grovt inntrykk av hva som ev har reetablert seg. Om det viser seg at arter som tidligere forsvant ikke er reetablert tross i kalking og bedring i pH, kan det være helt andre forhold som påvrker dette fenomenet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Dette er spennede det som er i ferd med å skje i agder i og med at fuscogrisea,en sprer seg.

Kan vi kansje vente flere arter på sikt? noen som er gamle nok til å huske tia før det ble surt? Hva fantes da?

Lurer på om det finnes noen form for dokumentasjon på hva som har vært tidligere av insekter ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er spennede det som er i ferd med å skje i agder i og med at fuscogrisea,en sprer seg.

Kan vi kansje vente flere arter på sikt? noen som er gamle nok til å huske tia før det ble surt? Hva fantes da?

Lurer på om det finnes noen form for dokumentasjon på hva som har vært tidligere av insekter ?

 

 

Mange vann på i vest-agder var jo sure så lenge at det nok er vanskelig å grave opp informasjon. Folk var vel generelt ikke så veldig interessert i døgnfluer for 40 år siden heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med reetablering av døgnflueartene her nede i sør har jeg også lurt en del på. Blir utrolig spennende i tiden som kommer.

Kanskje jeg opplever teppe klekking av Aurivilli her nede , når jeg har blitt pensjonist (om ca 40 år!). ;D

 

Så i noen innlegg litt lengre oppe i denne tråden ang. fuscogrisea som har begynt å spre seg her nede. Når på året kan man regne med å treffe på denne krabaten? Er den på størrelse med marginataen eller? Når på døgnet klekker den?

 

Mvh

Trond Willis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med reetablering av døgnflueartene her nede i sør har jeg også lurt en del på. Blir utrolig spennende i tiden som kommer.

Kanskje jeg opplever teppe klekking av Aurivilli her nede , når jeg har blitt pensjonist (om ca 40 år!). ;D

 

Så i noen innlegg litt lengre oppe i denne tråden ang. fuscogrisea som har begynt å spre seg her nede. Når på året kan man regne med å treffe på denne krabaten? Er den på størrelse med marginataen eller? Når på døgnet klekker den?

 

Mvh

Trond Willis

 

Hovedtyngden av Heptagenia Fuscogrisea klekker i fra midten juni og utover her på østlandet. Er litt mindre en Marginata. klekker på dagtid. Ofte gode klekkinger.

 

Gisle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Hovedtyngden av Heptagenia Fuscogrisea klekker i fra midten juni og utover her på østlandet. Er litt mindre en Marginata. klekker på dagtid. Ofte gode klekkinger.

 

Gisle

 

Da er kanskje begynnelsen av Juni det skjer her nede. Har vært borti et par av disse individene når jeg har vært ute, men aldri vært borti større mengder(klekkinger ) av fuscogrisea. Får lete litt og finne plassene hvor denne finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er kanskje begynnelsen av Juni det skjer her nede. Har vært borti et par av disse individene når jeg har vært ute, men aldri vært borti større mengder(klekkinger ) av fuscogrisea. Får lete litt og finne plassene hvor denne finnes.

 

Jeg har observert Fuscogrisea på Sørlandet både i begynnelse og i slutten av juni. Den største Fuscogrisea-klekkingen jeg har vært ute for her på sørlandet fant sted ganske nøyaktig 22. juni på ca 580 meter... ;)

 

I tillegg har jo Baetis Rhodani begynt å få fotfeste her nede på Sørlandet, og det må jo være et sunnhetstegn for elvene våre... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fuscogrisea,en er vel ikke mindre enn marginaten. Den er vel litt større ca 12 krok

 

De Fuscogriseaene jeg har observert er nok gjennomsnittlig hakket mindre enn Marginataen, men det er faktisk overraskende store individuelle forskjeller på insektene. Jeg har sett Marginata i samme klekkingen variere fra krok 10-14 (litt upresist, men dog... :rolleyes:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg observert fuscogrisea i 2 vassdrag på sørlandet. I begge tilfeller ville jeg bundet fluene på # 12. Klekkingene har vært fra beg. juni og utover ;)

 

Det virker som om arten trives der i sør siden den oppnår slike størrelser  :o;D ;D ;D Nord for Oslo og dalføra innafor er den uten tvil et par krokstrørrelser mindre. Skal ta med målebånd neste gang jeg er på døgnfluejakt  ;D ;D ;D så skal dere få se ;D ;D

 

Gisle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt mulig Karlsen, men i det vannet på 580 m.o.h (he he luringen ;D) holder de greit #12. Jeg har bevisst bundet fuscogrisea immitasjoner i år. Disse er på #12 krok. Vet ikke om denne døgnflua har flere klekkinger i løpet av sesongen og om evt. 2. generasjon er mindre enn 1.generasjon. ??? Her er et bilde fra ca. 580 m.o.h.

post-682-1394985507648_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt mulig Karlsen, men i det vannet på 580 m.o.h (he he luringen ;D) holder de greit #12. Jeg har bevisst bundet fuscogrisea immitasjoner i år. Disse er på #12 krok. Vet ikke om denne døgnflua har flere klekkinger i løpet av sesongen og om evt. 2. generasjon er mindre enn 1.generasjon. ??? Her er et bilde fra ca. 580 m.o.h.

 

Jeg er enig i at krok 12 passer fint i dette vassdraget, men jeg har aldri sett så store Fuscogrisear andre plasser. Hvis jeg skulle satset på én krokstørrelse til Fuscogrisea, så ville det vært str.14.

 

Forøvrig så tror jeg ikke at Fuscogriseaen har noen 2. generasjon, men det er jeg ikke 100 % sikker på. Det er sikkert noen som kan sjekke dette opp i en eller annen bok... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg observert fuscogrisea i 2 vassdrag på sørlandet. I begge tilfeller ville jeg bundet fluene på # 12. Klekkingene har vært fra beg. juni og utover ;)

 

Det virker som om arten trives der i sør siden den oppnår slike størrelser  :o;D ;D ;D Nord for Oslo og dalføra innafor er den uten tvil et par krokstrørrelser mindre. Skal ta med målebånd neste gang jeg er på døgnfluejakt  ;D ;D ;D så skal dere få se ;D ;D

 

Gisle

 

Det er i så fall veldig HYGGELIG om denne artige krabaten trives og vokser her sør. ;) Jeg er sikker på at dersom en går mer grundig til verks vil en finne denne døgnflua i flere vann på Sørlandet.

 

Men akkurat nå banket formannen i "Holde-Kjeft-Klubben" på døra, så jeg får sette strek :-X :-X

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner om arten Atroplea Congener som klekker i stillevann i mai her på østlandet. Kan minne litt om Fuscogrisea, spesielt i nymfestadiet. og den er i størrelse 12. Usikker på om den finnes der nede i sør men....  Hadde kun bilde av spinnestadiet. Har selv kun funnet fusco i rennende vann.

 

Gisle

post-2382-13949855083783_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fuscoen jeg kjenner er omtrent like stor som sulphureaen, altså hakket mindre enn marginataen.

 

Her er en spinner jeg tok med kompaktkameraet for noen år siden. Dato 29.juni, og dette er i en tidlig-elv, lavereliggende på østlandet.

 

Spinner og sverming

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest staffan@epost.no

døgnfluene i renaelva...norges mest insektsrike biotop er insektene etter hva jeg erfarer litt større enn andre steder...det har sikker i sammenheng med næringsforhold å gjøre...hmm!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest nicolaj brekke

døgnfluene i renaelva...norges mest insektsrike biotop er insektene etter hva jeg erfarer litt større enn andre steder...det har sikker i sammenheng med næringsforhold å gjøre...hmm!

Dette har jeg også opplevd litt lenger nord Staffan. Samme arter, men større utgaver. Har du sett ulike størrelser i samme elv? Så to Batis R. i helgen som hadde ganske forskjellig størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

døgnfluene i renaelva...norges mest insektsrike biotop er insektene etter hva jeg erfarer litt større enn andre steder...det har sikker i sammenheng med næringsforhold å gjøre...hmm!

Dette har jeg også opplevd litt lenger nord Staffan. Samme arter, men større utgaver. Har du sett ulike størrelser i samme elv? Så to Batis R. i helgen som hadde ganske forskjellig størrelse.

 

Jeg har observert svært store individuelle størrelsesforskjeller i samme elv. Blant annet så jeg en gang variasjoner i størrelser fra krok 10 til 14 under en stor Marginata-klekking (nei, "krok 14"-flua var ikke Vespertina :)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...