Gå til innhold

Tisleia - en potensiell drømmeelv


Lasse A. Vangstein

Anbefalte innlegg

Hei,

 

Vi står bak nettsiden tisleia.NET, og har et ønske om å komme med noen forslag og innspill til de som forvalter elva vi har blitt så glade i, og til reiselivsbedriftene i Tisleidalen.

 

Les mer her: www.tisleia.net/forvaltning.html

 

Vi tar veldig gjerne i mot innspill og tanker rundt våre forslag, og håper folket vil bruke forumet her for å diskutere det vi har kommet med.

Kjør debatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

Tisleia ville bli en fin fiskeelv dersom vannstanden hadde vært stabil, jojo kjøring av vannstanden drepere mye byttedyr.....er det like mye grønske og slimete alger i vannet ennå.....det gjør at krypende arter på sikt vill bli redusert i anntall og arter.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tisleia ville bli en fin fiskeelv dersom vannstanden hadde vært stabil, jojo kjøring av vannstanden drepere mye byttedyr.....er det like mye grønske og slimete alger i vannet ennå.....det gjør at krypende arter på sikt vill bli redusert i anntall og arter.....

 

jeg trodde grønske var et tegn på mye næring? hvordan kan skille mellom positiv og negativ plantevegetasjon uten å gå skikkelig dypt inn i det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

Den grønska vi har er i slike elver som Tisleia ofte skapt av luftbåren nitrogen fra de store landbruksområdene i Europa......I sørspania har jeg sett vanningsdammer, kunstige store og grunne på bortimot 1 kvadratkilometer, setimert, dette vannet blir ofte gjødslet....når dett vannet fordamper så detter det ofte ned som regn og gjrør elvene våres for næringstike....det i kombinasjon med unormal vannføring i den værste gro perioden...sommeren....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fiska i Tisleia hvert år siden 1985, og har satt meg litt inn i hvordan ting fungerer.

Tisleia er delt opp i flere titalls val. Hver grunneier i område eier et val (feks en strekning på 200 meter av elva). Hver grunneier styrer sitt val som han/hun selv vil.

Ingen av grunneierne er villig til samarbeide om forvalting, fordi det ikke er no penger å hente på det....(tror de) Hvis 5 grunneiere vil drive forvalting og 13 ikke vil, så er rabalderet i gang, for uansett blir potten av solgte fiskekort delt likt mellom alle grunneiere. Dermed er det ingen som gidder å bry med forvaltning, og derfor heller ikke oppsyn.

Å prøve å snu denne holdningen er nok ikke lett, jeg har prøvd å foreslå det for hyggelige grunneiere jeg kjenner, men ikke fått gehør.

Men man kunne jo prøvd å finne alle grunneiere og sendt ut et skriv med en plan for forvalting og økte inntekter, og se om interessen er der.

Hvis grunneierne hadde villet være med, ville det nok også vært lettere å gjøre noe med reguleringa.

Men uten grunneierne på laget, vil nok økte fiskekortpriser, baglimit, maksmål osv ha liten effekt på elva.

Dette gjelder forøvrig delen av elva fra der Ulnes Sameige slutter og nedover(altså nesten hele elva)

 

Tanken om å sette ut mer fisk i elva er jeg ikke helt med på. Jeg mener at Tisleia fint klarer å produsere nok fisk til alle bare vannstanden er litt mer stabil. Og skuffelsen ved å få en settefisk med slitte og deformerte finner på tørrflue i Tisleia kan ikke beskrives.

 

Ulnes Sameige driver vel en eller annen form for forvalting i Tisleifjorden og Flyelva, men hva og hvor mye vet jeg ikke. Har registrert fangstutstyr for stamfisk der ihvertfall.

Og i tillegg fått en del settefisk både i Flyelva og Veslevatn.

Hadde vært moro om noen som vet no, kunne fortalt litt om hva de driver med der...

 

 

Da har jeg ihvertfall kommet med noen innspill og tanker til debatten...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Står en artikkel om Tisleia i nyeste "Alt om fiske". Noen her som står bak?

Virket som det var noe på gang forvaltningsmessig når man leste intervjuet med fluefiskerinna.

 

Artikkelen kom ganske overraskende på oss som drifter tisleia.net, men det var jo en positiv overraskelse. Bra det blir satt litt fokus på elva også utenfor vår nettside.

 

Vi snakker snakker med "fluefiskerinna" rett som det er når vi er i dalen, og sparrer litt med henne og andre der oppe ved ledighet.

 

Forøvrig, takk for innspill i forrige innlegg. Nyttig å høre hva andre mener og tenker også, spesielt siden våre innspill ikke akkurat er bygget på ren viten, men mer personlige tanker og meninger. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Uten å kjenne Tisleias fysiske egenskaper vil det "alltid" være problematisk med regulering og naturlig reproduksjon. Dette er en gjennomgående belastning for de lokale fiskebestandene. Som flere har påpekt, er settefisk en kortsiktig og usunn forvaltningsmetode som er gammeldags og lite lønnsom. Det burde omsøkes penger fra regulanten til å utbedre vassdraget slik at elveleiet tilpasses den reguleringen som føres i vassdraget. Dette er ikke STORE inngrep, men inngrep som har mye å si for naturlig reproduksjon og de viktige oppveksthabitatene i vassdraget. Ellers bør det også bevares og eventuelt utbedres områder for stor fisk. Jeg håper dere får til noe kvalitativt i Tisleia.

Det er selvfølgelig en forutsetning at respektive grunneiere kjører i samme fil.

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å kjenne Tisleias fysiske egenskaper vil det "alltid" være problematisk med regulering og naturlig reproduksjon. Dette er en gjennomgående belastning for de lokale fiskebestandene. Som flere har påpekt, er settefisk en kortsiktig og usunn forvaltningsmetode som er gammeldags og lite lønnsom. Det burde omsøkes penger fra regulanten til å utbedre vassdraget slik at elveleiet tilpasses den reguleringen som føres i vassdraget. Dette er ikke STORE inngrep, men inngrep som har mye å si for naturlig reproduksjon og de viktige oppveksthabitatene i vassdraget. Ellers bør det også bevares og eventuelt utbedres områder for stor fisk. Jeg håper dere får til noe kvalitativt i Tisleia.

Det er selvfølgelig en forutsetning at respektive grunneiere kjører i samme fil.

 

Hvis du leser artikkelen jeg linket til litt nøyere ;), så ser du at det meste av settefisken gjelder for Tisleifjorden og Storevatn, altså ikke elva Tisleia.

 

Ellers er det satt opp krav om noen mindre inngrep i elveleiet. Jeg siterer:

 

"Kommunene stiller krav om restaurering av elveløpene slik at levevilkårene for fisk og bunndyr bedres ved lav vannføring i elvene. Mulighetene for overvintring ved lav vannstand i elvene bedres.

 

Begrunnelse for kravet

Lav vannstand i elvene fører til at fisk og bunndyr kreperer dersom det ikke er store og mange nok kulper som de kan overleve i både sommer og vinter"

 

Må også få lov til å skyte inn at det ikke er vi bak www.tisleia.net som har utformet dette dokumentet og "kravspekket". Det er gjort av kommunene i området.

Tisleia.net er en uavhengig side drevet av en gjeng Tisleia-entusiaster, men at noe i det hele tatt skjer der, som på sikt kan gjøre elva bedre for sportsfiskere, ja det støtter vi selvfølgelig.

 

Derfor setter vi pris på innspill og kommentarer i denne tråden, som senest fra Tya her. Om vi ikke bestemmer eller setter kravene, så skal vi i alle fall gjøre det vi kan for å påvirke beslutningstakerne.

Et potensielt problem er som Tya sier å få grunneierne til å kjøre i samme fil. Det har nok ikke alltid vært slik. I tillegg er elva delt opp i to fiskenemder. Men, jeg vet det er kommunikasjon på gang og at folk snakker sammen om å starte et samarbeid til alles beste.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra at det skjer noe med reguleringen av Tisleia, nesten uansett hva. ; Det viktige med dette dokumentet er at sportsfiske settes på kartet.  At vi er en gruppe som det er verdt å ta hensyn til, og at våre interesser er sammenfallende med gode fiskebestander og biologisk mangfold er et faktum og naturligvis musikk i våre ører.  :) Tisleia er en realistisk elv. Og på et vis liker jeg ubeskyttede og realistiske elver. Ikke fredet fra vår verden rundt med all dens energibehov, men likevel en elv kan by på opplevelser. Det er stedvis mye småfallen fisk, men elva er variert og enkelte steder står det veldig pen fisk (langt over kiloen). Tisleia er og blir (?) elva for den som leter litt. Og den som leter den finner. Hvem var det som sa det igjen? Var ikke det Gro Harlem Brundtland? Husker ikke helt, men sant er det uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

For en gledens dag....for en skuffelse man må se.....det er fint at Tisleia skal bli mere humant regulert, men hva er en human nedtappingshastighet for elva.....jo, det er den hastigheten det tar å tørre ut elva naturlig som ved tørkeperioder......det har ikke krafteier eller samfunnet råd til......desverre.......så har jeg liten tro på at dette skal løse noen problem for elva....selvom jeg håper det inderlig! Jeg vet at til og med ferskvannbiologer ikke har oversikt på hvordan dett funker......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og den som leter den finner. Hvem var det som sa det igjen? Var ikke det Gro Harlem Brundtland? Husker ikke helt, men sant er det uansett.

 

"Let og du skal finne" er et bibelsitat. Men skal ikke se bort fra at Gro Harlem Brundtland samt noen tusen kjente fjes til har brukt det, ja ;)

 

Håper det retter seg veldig med elva di, Lasse, og at vi ses ved dobla sånn omtrent rett før isen går.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 11 måneder senere...

Tisleia-fisken egner seg dårlig til annet enn CR uansett, har aldri vært borti mer bendelorm enn i fisken der. Stort og smått har digre, sprellende spaghetti-klyser i magen. Helt forbanna tragisk.

Kjenner ikke noe til Tisleia og forholdene i elva der. Men, jeg vil tro at type parasitter og mengden av dem blir påvirket av vilkårene i elva som blant annet er utforming av elveløp, temperatur, vannføring, etc. Dette går det an å gjøre noe med og det er vel det en prøver å få til.

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hvilken variant bendelorm det er,- men de er flate, lange og leddete. De "deler" seg opp og enkeltledd setter seg i kjøttet dersom man ikke sløyer umiddelbart. Flere av fiskene jeg fikk der oppe i sommer var av sorten "jagere",- lange stygge fisker med store hoder, også disse fulle av mark. Begynte å lure på om disse jagerne egentlig svømte seg ihjel i jakt på mat.. Det samme gjelder forøvrig i innløpet til fjorden, så jeg vet ikke helt hvordan man mener å endre vilkårene for å få bukt med dette problemet.

For at det er et problem er det ingen tvil om, ikke minst for fisken..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener dere rundorm når dere nevner måsemark?

Uappetittelig parasitt som ligger innkapslet og kveilet i noen slimposer i bukhulen til fisken. Denne er vel ikke skadelig for mennesker så lenge fisken blir gjort opp med en gang og tilberedt skikkelig i etterkant. Men sushi av fisk med rundorm, som har ligget usløyd et  par timer på land, er vel ikke helt å anbefale.

En har vel ikke helt avklart kretsløpet til denne type nematode. En teori er vel at eggene utvikles i fåbørsstemark som lever på mudderbunn, før denne blir spist av fisk som stingsild\ørekyte (mellomvert), som igjen blir spist av blant annet laksand eller annen fiskespiser (hovedvert).

Typisk så får en fisk med rundorm i omrråder hvor det er mudderbunn i nærheten. At dette i seg selv skal være en årsak for ikke å gjøre noe med en elv spiser jeg ikke. Tvertom, det er vel nettopp da en bør iverksette tiltak.

bjorni

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener dere rundorm når dere nevner måsemark?

Uappetittelig parasitt som ligger innkapslet og kveilet i noen slimposer i bukhulen til fisken. Denne er vel ikke skadelig for mennesker så lenge fisken blir gjort opp med en gang og tilberedt skikkelig i etterkant. Men sushi av fisk med rundorm, som har ligget usløyd et  par timer på land, er vel ikke helt å anbefale.

En har vel ikke helt avklart kretsløpet til denne type nematode. En teori er vel at eggene utvikles i fåbørsstemark som lever på mudderbunn, før denne blir spist av fisk som stingsild\ørekyte (mellomvert), som igjen blir spist av blant annet laksand eller annen fiskespiser (hovedvert).

Typisk så får en fisk med rundorm i omrråder hvor det er mudderbunn i nærheten. At dette i seg selv skal være en årsak for ikke å gjøre noe med en elv spiser jeg ikke. Tvertom, det er vel nettopp da en bør iverksette tiltak.

bjorni

Nei, jeg tenker på to nært beslektede parasitter, Måkemark og Fiskeandmark. Store Norske leksikon:

"måkemark, Diphyllobothrium dendriticum, bendelormart i ordenen Pseudophyllidea. Lever i tarmen hos bl.a. måker, av og til også hos mennesker. Den har typisk hele tre mellomverter: hoppekreps, stingsild og ørret eller røye. Måkene og andre vertsdyr får måkemark i seg ved å spise infisert fisk eller innmat, som blir kastet ut når fisk renses. Måkemarklarven dør når ørreten eller røya kokes eller stekes."

Ørresten og røya er altså mellomvert for denne parasitten - som når sitt sluttstadium primært hos måker. Der blir den kjønnsmoden og driter ut milloner av egg, som så går inn i kretsløpet igjen via bl.a. dyreplankton. Ved krafige angrep opptrer larven som massevis av cyster, primært på innvollene, men ved kraftig infeksjon går parasitten også inn i kjøttet, og gjør fisken lite appetittvekkende. Ved riktig kraftig infeksjon tar den livet av fisken. Det er derfor det er så viktig å grave ned innvollene på fisken skikkelig - ellers sprer man parasitten meget effektivt. 

God appetitt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tisleia-fisken egner seg dårlig til annet enn CR uansett, har aldri vært borti mer bendelorm enn i fisken der. Stort og smått har digre, sprellende spaghetti-klyser i magen. Helt forbanna tragisk.

Jeg har fiska i vassdraget i over 20 år og ALDRI fått en fisk med bendelorm, cyster eller mark...

Så dette hørtes meget merkelig ut.

Har riktignok bare kakka en fisk i Tisleia de siste 5-6 årene, så kan jo ha skjedd forandringer akkurat der, men da er det jo merkelig at det ikke er sånn ellers i vassdraget også?

Altså tilknyttede vann og elver.

Kjenner veldig mange som fisker der oppe, og ingen har opplevd det du forteller.

Tror dette er meget overdrevet og en mulig bløff!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå dreper jeg ytterst sjelden fisk i Tisleia selv, men det hender selvfølgelig at en og annen pannefisk får smake neven. Tok et par i sommer, og opplevde ingen av problemene som nevnes fra Aldebaran her.

Det har jeg forøvrig aldri heller sett i fisk i Tisleia, en elv jeg har spist fisk fra i over 20 år. All fisk jeg kan huske å ha sløyd fra elva har nydelig rødt kjøtt, fast og fin i fisken (pun intended) og god smak.

Dog fikk jeg et par fisk i sommer som var forholdsvis slanke i forhold til hodestørrelse, men jeg mistenker at dette kommer av vannføringen som var i elva fra sesongstart og langt ut mot sommeren. Det kunne rett og slett virke som fisken ikke hadde nok føde da vannføringen var hårreisende lav.

Mvh

Lasse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...