Gå til innhold

Hva slags døgnfluenymfe er dette?


Anbefalte innlegg

Gjest staffan@epost.no

var der for mange år siden.....fant ut at det meste kunne gå i glemmeboka......en gul døgnis er en gul døgnis.....osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare få si at det er ufattelig vanskelig å bestemme døgnfluenymfer ned til art...drev på med dette en hel feltuke med universitet i mai, og er i grunnen drittlei døgnfluer som ikke flyr etter det. På universitet nøyer de seg som regel med bestemmelse ned til familie eller slekt.

 

Enig med deg i det att det sikkert er utrolig vanskelig :) tenk bare baetis...på de som feks har 7 gjeller, det er det bare 2 som ikke har...da snakker vi knotete arbeid :-\

 

 

Det samme gjelder på de voksne , når man må begynne og se på årenettet i vingene, avstanden mellom dem...cu1 og cu2 eller noe i den duren der :rolleyes:

 

 

Professorene er fornøyd om jeg skriver skriver Orden Ephemeroptera og familie Baetidae isåfall...og her snakker vi om mikroskopiske undersøkelser av segmenter, ørsmå detaljer på gjeller og ringer kontra streker på haletråder osv osv. Artsbestemmelse av insekter ut ifra bilder er bare fjas har jeg lært :rolleyes: Men historien blir selvsagt en litt annen om en vet hvilke arter som finnes i området, hva som opptrer i hvilket antall og på den måte kan eliminere et par hundre ;)

 

Det hele er iallefall langt mer komplisert enn de fleste fluefiskere tror, har selv lett for å fange en liten olivengrønn døgnflue og snu meg til fiskekompisene og si "rhodani" ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte denne boken til Krogvold. Flott bok for all del og mye interessant lesning. Men synes hovedtyngden burde vært lagt mer ned i hva som er særtrekkene med artene man bør imitere og ikke så mye på artsbestemming. Burde også vært gjort plass til flere detaljbilder, et bilde sier mer enn tusen ord.

Jeg vil heller vite hvor lang tid arten bruker på å klekke, hvordan den står på vannet, vingene samlet eller ut til siden, ting jeg kan bruke når jeg skal lage en imitasjon av innsektet.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

var der for mange år siden.....fant ut at det meste kunne gå i glemmeboka......en gul døgnis er en gul døgnis.....osv.

 

jeg var helt grønn på døgnfluer og sånn jeg inntil i vinter, eller før jeg kjøpte den boka.

Ikke kan jeg det der utenatt heller...hvordan man skiller dem..jeg har bare prøvd og satt meg inn noen av de viktigste døgnfluene..altså, de gule,brune,oliven osv.

 

Før observerte jeg bare hva som var på vannet, satte på noe som ligna og fikk fisk.Man kommer langt med det...og er man usikker og ikke får fisken til og ta, men får en på slump, kakker den i hodet, sjekker magesekken på den, og da får man en viss peil hva man kan sette på :) eller så var det bare og dra hjem og binde noe som lignet :)

 

men det og sitte og binde fluer om vinteren, det skal jeg nå slutte med, ihvertfall binde masse av mange,for her om dagen var jeg nede ved elva, fanget ei døgnflue...baetis...krok 14/16 ca tenker jeg...dykka ned i døgnflueboksen...hadde ei flue i ca den fargen..men der hadde jeg bomma på vinger og hele pakka og krokstrl, den var mørk oliven, brunoliven nesten...tok den med meg hjem,sjekka fargene jeg hadde i dubbing...av alle fargene jeg har så var det kun 1 farge som stemte, underkroppen vel og merke.

 

Jeg har jo sinnsykt mange døgnflueimitasjoner men ingen som lignet...etter den sesongen her så vil jeg tro att døgnflueboksen min vil skrumpe inn betraktelig. ihvertfall med tanke på en boks tilpasset mitt fiske nedi elva her.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

ok.....så snart skal du ut i det virkelige liv ute ved vannet......der hvor sulphurean kan være nær orande....sitrongul eller lys grønnlig ;D ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte denne boken til Krogvold. Flott bok for all del og mye interessant lesning. Men synes hovedtyngden burde vært lagt mer ned i hva som er særtrekkene med artene man bør imitere og ikke så mye på artsbestemming. Burde også vært gjort plass til flere detaljbilder, et bilde sier mer enn tusen ord.

Jeg vil heller vite hvor lang tid arten bruker på å klekke, hvordan den står på vannet, vingene samlet eller ut til siden, ting jeg kan bruke når jeg skal lage en imitasjon av innsektet.

 

 

det vil jeg si meg enig i...lagt veldig vekt på hvordan man skiller dem, men lite info om klekking og sånn info..

 

Noe jeg også savnet på vårfluene...vet att det er stor usikkerhet og for lite kunnskap om vårfluer...men de hadde liksom opplevd alle de forskjellige klekkemetodene til vårfluene, men de kunne ikke nevne noen verdens ting om klekkemetoden til ei bestemt vårflue..de er jo gode på og skille dem,gode på metodene...ett lite hint om den klekker i vannet eller hvilken metode den sannsynligvis bruker...ingenting. hjelper ikke vite hvordan man skiller dem og hva de heter når man ikke vet hvordan man skal fiske en imitasjon av dem :-\

 

Tar jo utrolig lang tid og sette på hver enkelt flue og imitere de klekke metodene når det klekker vårfluer...begynner og bli mørkt og vettø ;D

 

Så derfor skal jeg nå neste gang binde på mange fluer neste gang og se hva fisken tar, om den tar superpuppan osv. alle de klekke/svømme fluene der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var en tur i rena i fjor og satt da og pratet med en hyggelig mann langs elva. Vi kikket i flueboksen min som innholdt masse forskjellige mønster i div str. Og mannen sa "det er i grunnen bare den som er aktuell her i rena" og pekte på ei gul ei i str 12 :D

Så sånn kan det gå :D Fikk da litt fisk uannsett ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok.....så snart skal du ut i det virkelige liv ute ved vannet......der hvor sulphurean kan være nær orande....sitrongul eller lys grønnlig ;D ;D

 

ja det varierer sikkert ...men man sparer seg for mye fluer om man obsererverer først, og heller binder etterpå...jeg vil ihvertfall ikke binde flere på slump i mange varianter og farger før jeg har sett det aktuelle innsektet nedi her :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedpoenget mitt er iallefall at det å sitte å se på en døgnfluenymfe med det blotte øyet for så å artsbestemme den (riktig ;)) er uhyyyre vanskelig selv for entomologer, og enda vanskeligere for fluefiskere. Og sett i fluefiske-sammenheng er det også helt unødvendig...skill heller mellom stor/liten/medium og farger. Størrelse på antennae er sikkert helt irrelevant for ørreten når nymfen din kommer i stor fart forbi den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedpoenget mitt er iallefall at det å sitte å se på en døgnfluenymfe med det blotte øyet for så å artsbestemme den (riktig ;)) er uhyyyre vanskelig selv for entomologer, og enda vanskeligere for fluefiskere. Og sett i fluefiske-sammenheng er det også helt unødvendig...skill heller mellom stor/liten/medium og farger. Størrelse på antennae er sikkert helt irrelevant for ørreten når nymfen din kommer i stor fart forbi den.

 

Jada enig der.

 

Men jeg vil få legge til det att i noen tilfeller, det varierer jo fra familie til familie :)

 

Hvis du da vet bestemmelsesnøklene, hvem som har korte haletråder,hvem som har like lange som kroppen,alle tre like lange, eller den miderste er kortere enn de 2 andre,det kan man lett se. de som er så og si tvillinger er vanskelige :)

 

Men når du snakker om universitetet? er det det blir "klekket" ut de bestemmelsesnøklene jeg snakker om? forskning på hva som er forskjellen på dem?

 

For når du allerede vet hva du skal se etter for og skille dem, da er det jo letteree mener jeg, altså jeg mener ikke att det er lett og se feks når man skal skille de heptagenia artene, når du må begynne og vippe opp frontleppa på dem for og sjekke munndelene deres, den ene har speilvendt i forhold til den andre, da er vi inne på mikroskopisk nivå eller kjønnsdeler som staffan nevnte på...men i boka innsektslære så står att man lett kan skille mange arter bare ved hjelp av det blåtte syn, eller med forstørrelsesglass...10x - 20x :)

 

 

 

Eller hva mener du spenolsen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedpoenget mitt er iallefall at det å sitte å se på en døgnfluenymfe med det blotte øyet for så å artsbestemme den (riktig ;)) er uhyyyre vanskelig selv for entomologer, og enda vanskeligere for fluefiskere. Og sett i fluefiske-sammenheng er det også helt unødvendig...skill heller mellom stor/liten/medium og farger. Størrelse på antennae er sikkert helt irrelevant for ørreten når nymfen din kommer i stor fart forbi den.

 

Jada enig der.

 

Men jeg vil få legge til det att i noen tilfeller, det varierer jo fra familie til familie :)

 

Hvis du da vet bestemmelsesnøklene, hvem som har korte haletråder,hvem som har like lange som kroppen,alle tre like lange, eller den miderste er kortere enn de 2 andre. de som er så og si tvillinger er vanskelige :)

 

Men når du snakker om universitetet? er det det blir "klekket" ut de bestemmelsesnøklene jeg snakker om? forskning på hva som er forskjellen på dem?

 

For når du allerde vat hva du skal se etter for og skille dem, da er det jo letteree mener jeg, altså jeg mener ikke att det er lett og se feks når man skal skille de heptagenia artene, når du må begynne og vippe opp frontleppa på dem for og sjekke munndelene deres, den ene har speilvendt i forhold til den andre, da er vi inne på mikroskopisk nivå eller kjønnsdeler som staffan nevnte på...men i boka innsektslære så står att man lett kan skille mange arter bare ved hjelp av det blåtte syn, eller med forstørrelsesglass...10x - 20x :)

 

Eller hva mener du spenolsen? :)

 

Skjønte ikke helt hva du mente med det om nøklene der oppe..?

 

Er forsåvidt enig at du sikkert kan klare det dersom familien er lett å gjennkjenne og det er få slekter og arter, eller få som finnes i Norge. Er som regel veldig små forskjeller :P Fort gjort å sitte fast på et punkt i nøkkelen fordi du ikke ser det godt nok. Beste er vel å ta med mikroskop og nøkler ned til elven om du vil være nøye ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedpoenget mitt er iallefall at det å sitte å se på en døgnfluenymfe med det blotte øyet for så å artsbestemme den (riktig ;)) er uhyyyre vanskelig selv for entomologer, og enda vanskeligere for fluefiskere. Og sett i fluefiske-sammenheng er det også helt unødvendig...skill heller mellom stor/liten/medium og farger. Størrelse på antennae er sikkert helt irrelevant for ørreten når nymfen din kommer i stor fart forbi den.

 

Jada enig der.

 

Men jeg vil få legge til det att i noen tilfeller, det varierer jo fra familie til familie :)

 

Hvis du da vet bestemmelsesnøklene, hvem som har korte haletråder,hvem som har like lange som kroppen,alle tre like lange, eller den miderste er kortere enn de 2 andre. de som er så og si tvillinger er vanskelige :)

 

Men når du snakker om universitetet? er det det blir "klekket" ut de bestemmelsesnøklene jeg snakker om? forskning på hva som er forskjellen på dem?

 

For når du allerde vat hva du skal se etter for og skille dem, da er det jo letteree mener jeg, altså jeg mener ikke att det er lett og se feks når man skal skille de heptagenia artene, når du må begynne og vippe opp frontleppa på dem for og sjekke munndelene deres, den ene har speilvendt i forhold til den andre, da er vi inne på mikroskopisk nivå eller kjønnsdeler som staffan nevnte på...men i boka innsektslære så står att man lett kan skille mange arter bare ved hjelp av det blåtte syn, eller med forstørrelsesglass...10x - 20x :)

 

Eller hva mener du spenolsen? :)

 

Skjønte ikke helt hva du mente med det om nøklene der oppe..?

 

Er forsåvidt enig at du sikkert kan klare det dersom familien er lett å gjennkjenne og det er få slekter og arter, eller få som finnes i Norge. Er som regel veldig små forskjeller :P Fort gjort å sitte fast på et punkt i nøkkelen fordi du ikke ser det godt nok. Beste er vel å ta med mikroskop og nøkler ned til elven om du vil være nøye ;)

 

Altså, de bestemmelsesnøklene,kjennemerke til den og den døgnflua, som bare den og den familien, arten, slekta har, mange av dem trenger man ikke ett mikroskop for og se... og heller ikke ett forstørrelsesglass...det som ikke er nevnt i den boka der, det er ting du nettop må gjøre under ett miroskp på ett univeritet feks...og da ikke lenger er aktuelt for fluefiskeren...

 

Spørsmåle var, hva driver dere med på universitetet? driver dere og leter etter ting,altså kjennemerker for og skille dem ? eller sitter dere med kjennemerkene og sammenligner? det er jo baetis som verst siden de er flest...feks

 

Nei når du står ved elvekanten med nymfa eller dunen i handa så kan du ikke drive med sånt...kan nå ha med deg den lille boka og se kjappt i den, for der er det nevnt de tingene som man har mulighet til og finne ut ved elvekanten :)

 

Har ikke boka her nå nå vanskelig og nevne noen konkrete eksempler på hva de forskjellige kjennemerkene er...men de vet du garantert, eller du skjønner hva jeg mener :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg 29 år og ser godt...men om 10-15-20 år..da må jeg vel bare se på fargen...gul døgnis..den er god...dykker ned i døgnflueboksen og henter fram den imitasjonen jeg pleier og få fisk på når det klekker gule døgniser ;);D

 

Bare husk å bind noen som har en litt mer transperant gulfarge i tilfelle det er Darlecarlia som klekker og ikke Sulphurea. Fisken er nøden på det ser du...  ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedpoenget mitt er iallefall at det å sitte å se på en døgnfluenymfe med det blotte øyet for så å artsbestemme den (riktig ;)) er uhyyyre vanskelig selv for entomologer, og enda vanskeligere for fluefiskere. Og sett i fluefiske-sammenheng er det også helt unødvendig...skill heller mellom stor/liten/medium og farger. Størrelse på antennae er sikkert helt irrelevant for ørreten når nymfen din kommer i stor fart forbi den.

 

Jada enig der.

 

Men jeg vil få legge til det att i noen tilfeller, det varierer jo fra familie til familie :)

 

Hvis du da vet bestemmelsesnøklene, hvem som har korte haletråder,hvem som har like lange som kroppen,alle tre like lange, eller den miderste er kortere enn de 2 andre. de som er så og si tvillinger er vanskelige :)

 

Men når du snakker om universitetet? er det det blir "klekket" ut de bestemmelsesnøklene jeg snakker om? forskning på hva som er forskjellen på dem?

 

For når du allerde vat hva du skal se etter for og skille dem, da er det jo letteree mener jeg, altså jeg mener ikke att det er lett og se feks når man skal skille de heptagenia artene, når du må begynne og vippe opp frontleppa på dem for og sjekke munndelene deres, den ene har speilvendt i forhold til den andre, da er vi inne på mikroskopisk nivå eller kjønnsdeler som staffan nevnte på...men i boka innsektslære så står att man lett kan skille mange arter bare ved hjelp av det blåtte syn, eller med forstørrelsesglass...10x - 20x :)

 

Eller hva mener du spenolsen? :)

 

Skjønte ikke helt hva du mente med det om nøklene der oppe..?

 

Er forsåvidt enig at du sikkert kan klare det dersom familien er lett å gjennkjenne og det er få slekter og arter, eller få som finnes i Norge. Er som regel veldig små forskjeller :P Fort gjort å sitte fast på et punkt i nøkkelen fordi du ikke ser det godt nok. Beste er vel å ta med mikroskop og nøkler ned til elven om du vil være nøye ;)

 

Altså, de bestemmelsesnøklene,kjennemerke til den og den døgnflua, som bare den og den familien, arten, slekta har, mange av dem trenger man ikke ett mikroskop for og se... og heller ikke ett forstørrelsesglass...det som ikke er nevnt i den boka der, det er ting du nettop må gjøre under ett miroskp på ett univeritet feks...og da ikke lenger er aktuelt for fluefiskeren...

 

Spørsmåle var, hva driver dere med på universitetet? driver dere og leter etter ting,altså kjennemerker for og skille dem ? eller sitter dere med kjennemerkene og sammenligner? det er jo baetis som verst siden de er flest...feks

 

 

Er en del som kan sees med det blotte øyet ja, særlig på adulte insekter...med nymfene vil jeg fortsatt påstå at iallefall en lupe er å foretrekke om du skal bestemme nymfen ned til art :P

 

Det vi har drevet med er egentlig bare kartlegging av det biologiske mangfoldet i noen små bekker og tjern, og litt om hva som finnes hvor i bekkene. Har selvsagt ikke bare vært fokus på døgnfluer da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedpoenget mitt er iallefall at det å sitte å se på en døgnfluenymfe med det blotte øyet for så å artsbestemme den (riktig ;)) er uhyyyre vanskelig selv for entomologer, og enda vanskeligere for fluefiskere. Og sett i fluefiske-sammenheng er det også helt unødvendig...skill heller mellom stor/liten/medium og farger. Størrelse på antennae er sikkert helt irrelevant for ørreten når nymfen din kommer i stor fart forbi den.

 

Jada enig der.

 

Men jeg vil få legge til det att i noen tilfeller, det varierer jo fra familie til familie :)

 

Hvis du da vet bestemmelsesnøklene, hvem som har korte haletråder,hvem som har like lange som kroppen,alle tre like lange, eller den miderste er kortere enn de 2 andre. de som er så og si tvillinger er vanskelige :)

 

Men når du snakker om universitetet? er det det blir "klekket" ut de bestemmelsesnøklene jeg snakker om? forskning på hva som er forskjellen på dem?

 

For når du allerde vat hva du skal se etter for og skille dem, da er det jo letteree mener jeg, altså jeg mener ikke att det er lett og se feks når man skal skille de heptagenia artene, når du må begynne og vippe opp frontleppa på dem for og sjekke munndelene deres, den ene har speilvendt i forhold til den andre, da er vi inne på mikroskopisk nivå eller kjønnsdeler som staffan nevnte på...men i boka innsektslære så står att man lett kan skille mange arter bare ved hjelp av det blåtte syn, eller med forstørrelsesglass...10x - 20x :)

 

Eller hva mener du spenolsen? :)

 

Skjønte ikke helt hva du mente med det om nøklene der oppe..?

 

Er forsåvidt enig at du sikkert kan klare det dersom familien er lett å gjennkjenne og det er få slekter og arter, eller få som finnes i Norge. Er som regel veldig små forskjeller :P Fort gjort å sitte fast på et punkt i nøkkelen fordi du ikke ser det godt nok. Beste er vel å ta med mikroskop og nøkler ned til elven om du vil være nøye ;)

 

Altså, de bestemmelsesnøklene,kjennemerke til den og den døgnflua, som bare den og den familien, arten, slekta har, mange av dem trenger man ikke ett mikroskop for og se... og heller ikke ett forstørrelsesglass...det som ikke er nevnt i den boka der, det er ting du nettop må gjøre under ett miroskp på ett univeritet feks...og da ikke lenger er aktuelt for fluefiskeren...

 

Spørsmåle var, hva driver dere med på universitetet? driver dere og leter etter ting,altså kjennemerker for og skille dem ? eller sitter dere med kjennemerkene og sammenligner? det er jo baetis som verst siden de er flest...feks

 

 

Er en del som kan sees med det blotte øyet ja, særlig på adulte insekter...med nymfene vil jeg fortsatt påstå at iallefall en lupe er å foretrekke om du skal bestemme nymfen ned til art :P

 

Det vi har drevet med er egentlig bare kartlegging av det biologiske mangfoldet i noen små bekker og tjern, og litt om hva som finnes hvor i bekkene. Har selvsagt ikke bare vært fokus på døgnfluer da.

 

Stemmer, nei en lupe er nok og foretrekke ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et par bilder som viser verspertina og marginata (så langt jeg kan bedømme):

 

Fine bilder flybandit, stø på handa ja ;)

 

Er det bare meg , eller er det bilde? ser også ut den nederste har spettede følehorn mens marginataen ikke har det?

 

Vanlig eller kan det variere? :)

 

Takk for det.  :) Bildene er tatt med Pentax Optio W60 og 10 megapix oppløsning. Personlig synes jeg det er gøy å lære mer om hvilket insektsliv som er i elvene og vannene der jeg fisker. Det har noe med å forstå rytmen og sammenhengene i naturen. Hvis andre er fornøyd med ei gul og ei brun døgnflue - so let it be! Jeg synes det er spennende og berikende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er et par bilder som viser verspertina og marginata (så langt jeg kan bedømme):

 

Fine bilder flybandit, stø på handa ja ;)

 

Er det bare meg , eller er det bilde? ser også ut den nederste har spettede følehorn mens marginataen ikke har det?

 

Vanlig eller kan det variere? :)

 

Takk for det.  :) Bildene er tatt med Pentax Optio W60 og 10 megapix oppløsning. Personlig synes jeg det er gøy å lære mer om hvilket insektsliv som er i elvene og vannene der jeg fisker. Det har noe med å forstå rytmen og sammenhengene i naturen. Hvis andre er fornøyd med ei gul og ei brun døgnflue - so let it be! Jeg synes det er spennende og berikende.

 

Helt enig, har begynt med det i elva der jeg fisker og :)

Greit og vite hva som lever der og, bare med tanke på imitasjoner, slipper man og binde masse imitasjoner på slump, erfaringen min er att jeg har aldri den rette imitasjonen når ett eller annet klekker nedi der :) har jo betydning for når man burde kjenne sin besøkelsestid ved elva og når de pleier og klekke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...