Statkrafts forvalning av Tokkeåi, kommentar og innspill til revisjonsak

[Ruffen]

Petter stiller faktisk ekstremt interesange spørsmål her. Så viktige spørsmål må tåle debatt.

[Ruffen]

Jeg fikk tatt aldri turen i år for å titte Bjorni men jeg kommer til neste år.

[Sjølvaste Harrkongen]

legg ut link da Petter

Sånt liker jeg og lese også

[Gjest PetterLilleberg]

legg ut link da Petter

Sånt liker jeg og lese også

http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2012/862.pdf

[Trond Kjærstad]

Jeg fikk tatt aldri turen i år for å titte Bjorni men jeg kommer til neste år.

Kanskje du vil sitte på når jeg skal dit i nov/des?

[Ruffen]

Jeg fikk tatt aldri turen i år for å titte Bjorni men jeg kommer til neste år.

Kanskje du vil sitte på når jeg skal dit i nov/des?

Så sent?

[bjorni]

Bjorni.. Var ikke spesielt myntet til deg dette "fanatisme" utsagnet. Men det ble vel mye propaganda prat som er lite interesant faglig her. Og det hjalp! Skjønner godt at dere vil regulanter som Statskraft og andre til å yte mer! Og det med rette.  Mye flott informasjon i innleggene etterpå!? Jeg prøver bare å gjøre meg litt mer kjent med problematikken deres og området dere snakker om, da dette virker meget interessant for en som liker å lese faglitteratur! Enten det er fiskefag eller viltbiologi eller botanikk! Fisker ikke mye selv mer pga av helsen, men fisket en del før på østlandet og midtnorge.

Men Leser en rapporten til Nina uten å kjenne området så ser det uten tvil ganske bra ut. Derfor stiller jeg spørsmålet om hvem en skal tro på? Fagekspertene eller de lokale ildsjelene? Og skjønner derfor ikke at du kan skrive at dere ønsker 20 km ekstra gyteområder når rapporten sier at tiltak som øker rekrutteringen til vassdraget må unngås. Skjønner du hvorfor jeg lurer? De andre ønskene/målene deres virket jo fornuftig!

Vi, som holder på med dette, er ikke eksperter. Men, noe kunnskap har vi. Derfor utfordrer vi både fagfolkene og regulanten. Nå er det slik at ikke fagfolkene alltid er enige seg imellom heller. Økosystemene er ikke alltid like enkle å forstå og vårt økosystem synes ikke å være av de enkleste. Vi stoler på fagekspertene. Både HiT, LFI og ikke minst NINA har dyktige folk.

Da vi startet så tenkte vi som så: Det er altfor mye småfisk på deltaområdet. Her må det tynnes ut. Det ble derfor satt i gang omfattende garnfiske og rusefiske. Det ble tatt opp anselige mengder mindre ørret. Så skulle en tro at regnestykket var enkelt. Færre fisker=mer mat pr gjenlevende fisk=fisk med bedre k-faktor og større fisk. Så enkelt viste det seg ikke å være. K-faktoren minket fremdeles og antall større ørret fortsatte å synke. Teorien holdt ikke stikk, hva var galt? Vi forstod ikke dette, men vi forstod at noe var fryktelig galt. Det var da vi tok en telefon til Morten Kraabøl og forklarte han problemstillingen. Morten fattet interesse og kom på besøk. Morten skjønte fort at Bandak hadde en vel bevart hemmelighet. En storørretbestand på pallplass i Norge. Statkraft ble utfordret og så kom undersøkelsene på plass.

Så hvorfor øke gyte og fiskbar elvestrekning med 20 km?

1. Vi ønsker å tilbakeføre mest mulig til nærmest mulig det opprinnelige. (Da vet vi det fungerte!)

2. Med tanke på fiskere er det fordel at de ikke trenger å gå i beina på hverandre. Det er rett og slett en fordel med et større fiskeområde.

3. Hvis det er slik, at storørreten utgjør en egen stamme, og at den er den eneste som faktisk greier å komme seg lengst opp i elva, så vil avkommet av denne favoriseres i de øverste partiene. Storørret yngelen trenger ikke konkurrere i matfatet med den "dårlige" ørreten og sjansen for at flere "storørret" avkom øker. (jepp, her jeg på tynn is, og trenger vi hjelp av forskerne..)

4. Det kan hende det ikke er så farlig med masse ungfisk, bare de har god nok tilgang på mat. Hvis deltaområdet og elva får produsere optimalt (les uten eksponering) så er det muligens mer enn nok mat til store mengder fisk. Dersom flere fisker blir store nok til å spise mindre fisker (også av egen art, eller kannibalisme) så vil bestanden regulere seg selv. Vi har i det hele stor tro på at naturen har en egen evne til å ordne opp selv. Vel, dette er tanker som foregår i våre hoder.

Vi har stor respekt for forskningen til NINA og har hverken lyst eller mulighet til å overprøve deres konklusjoner.

NINA og LFI er fremdeles ikke ferdige med å sette sammen "totalbildet". Det blir spennende å se hva de konkluderer. Foreløbig ser jeg ikke de helt store motsetningene mellom det vi tror og resultatet av NINA's forskning.

bjorni

[bjorni]

Petter stiller faktisk ekstremt interesange spørsmål her. Så viktige spørsmål må tåle debatt.

Hallo Ruffen..!!  Det er når meninger brytes at en får belyst en sak fra flere sider. Har jeg uttrykt meg så klønete at noen tolker det dithen at vi ikke ønsker debatt??

Jepp, så viktige spørsmål må tåle debatt! Vi er ikke uenige om det tror jeg.

Muligens jeg har fått kortet ned lunta litt for mye i prosessen! Vi er vel ikke kjente for å ha spesielt lang lunte noen av oss...

Tar selvkritikk for det!

bjorni

[bjorni]

Jeg fikk tatt aldri turen i år for å titte Bjorni men jeg kommer til neste år.

Med slike tåpelige innlegg om at vi ikke ønsker debatt kan du bare glemme å ta turen opp til oss Ruffen! Ble fornærmet, og en sinna Vest-Tele glemmer ikke slikt. You are blacklisted!

Hehehe, nope NOT! Selvfølgelig er du velkommen!!!

bjorni

[bjorni]

Når en leser rapporten til NINA om Bandak så merk dere følgende ord innledningsvis:

"Det er flere uavklarte forhold rundt ørretbestanden i Bandak, særlig i forhold til genetisk segregering

av ørret som reproduserer på ulike steder. Dette er spørsmål som vil kunne avklares

gjennom genetikkstudier og videre undersøkelser i det pågående prosjektet i Tokkeåi. Disse

funnene vil være avgjørende for forståelsen av systemet og iverksettelse av målrettede tiltak."

Det er viktig å være oppmerksom at dette økosystemet grovt sett består av 3 hoved deler:

1. Bandak

2. Grunntområdene og særlig deltaområdet utenfor Tokkeåi

3. Tokkeåi

En kan ikke si noe eksakt om det ene, uten å kunne noe om det andre. De ulike delene av økosystemet påvirker hverandre. Så en skal være forsiktig med å trekke konklusjoner før NINA er ferdige med å undersøke Tokkeåi.

Men, det betyr ikke at regulanten kan gi f... og fortsette som tidligere. Heldigvis ser det ut som at de også har begynt å ta hensyn. Det er et skritt i riktig retning.

Noe kunnskap har vi fått på plass og en trenger ikke være veldig begavet for å forstå det.

- Ørret og storørret trenger vann.

- Mye av det ørret og storørret lever av, trenger også vann.

I Gimån og Idsjøstrømmen var ikke det viktigste kubikkmengde vann (Gimån har naturlig vannføring). Det som var svært viktig var vanndekt areal. Det er vanndekt areal som er produktivt.

Så enkelt er det ikke hos oss. I tillegg til vanndekt areal, så betyr også vannmengde en del.

bjorni

[Ruffen]

Petter stiller faktisk ekstremt interesange spørsmål her. Så viktige spørsmål må tåle debatt.

Hallo Ruffen..!!  Det er når meninger brytes at en får belyst en sak fra flere sider. Har jeg uttrykt meg så klønete at noen tolker det dithen at vi ikke ønsker debatt??

Jepp, så viktige spørsmål må tåle debatt! Vi er ikke uenige om det tror jeg.

Muligens jeg har fått kortet ned lunta litt for mye i prosessen! Vi er vel ikke kjente for å ha spesielt lang lunte noen av oss...

Tar selvkritikk for det!

bjorni

Tullebukken.  Følte bare det dro seg til litt sånn generelt.

Å nel du! Du vet jeg har stor respekt for arbeidet dere gjør og har gjort.

[Magne Farlund]

Noen tanker om Tokkeåi som gyteelv og motor, ikke bare for Bandak, men for storauren i vestvannene.

Sannsynligheten for at Tokkeåi er gytehabitat for storparten av storauren som lever i Flåvatn, Kviteseidvatnet, Sundkilen og Bandak, må anses som stor. Det finnes knapt andre elver i denne regionen som tilfredsstiller kravene til riktig stor gyteaure. Telemetriundersøkelser og samarbeid med garnfiskere i de nevnte vannene, vil kunne gi vandringsoversikt og materiale for gentest, skjellprøver, mageinnhold, gytemodningsstadium, kondisjon, med mer.

Det kan se ut som om minst to ulike aurestammer benytter Tokkeåi som gyteelv. En stamme som hovedsakelig har fast tilhold i elva, elvedeltaet og den vestre delen av Bandak, og med et begrenset vekstpotensiale. Og en storaurestamme som etter 3-5 leveår i Tokkeåi og på elvedeltaet går over til fiskediett og næringsvandrer østover, også ut av Bandak.

Om genprøver viser at hele eller deler av storaurestammen som lever i Flåvatn, Kviteseidvatnet, Sundkilen og Bandak benytter Tokkeåi som gyteelv, stiller det store krav til Statkraft om å endre tapperutiner og foreta inngrep som ivaretar storaurens behov for vandringsmulighet, gyte- og oppvekstforhold. Tilstrekkelig vannføring i Tokkeåi, vannhøyde i Bandak som hindrer perioder med tørrlegging av deltaområdet, samt inngrep som tillater storauren å vandre forbi Helveteshylen, vil bli helt avgjørende for å få tilbake en stor og levekraftig storaurestamme.

Om garnfiskerne i Flåvatn, Kviteseidvatnet og Sundkilen fryser ned storauren hel, vil det være mulig å samle inn skjellprøver, magesekker, materiale for gentest og beregne K-faktor allerede nå. Det å gjøre avtaler med garnfiskerne om å få tilgang til slikt fiskemateriale for kommende års fiske er kanskje noe man bør se på.

Magne Farlund.

[bjorni]

Konsesjon (tillatelse) for Hogga kraftverk ble fastsatt ved kongelig resolusjon (av kongen i statsråd) 27. juli 1984.

I kosesjon punkt 4. står det:

"Eieren av Hogga kraftverk plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med annleggsarbeidet og kraftverksdriften å gjøre, tar de nødvendige hensyn til å forebygge skader på vilt- og fiskebestandene som berøres av utbyggingen, reguleringene og den øvrige drift av anleggene."

I dag 13. oktober 2012 er det 28 år siden konsesjonen ble gitt. Enda er det ALDRI foretatt noen undesøkelser for å kartlegge storørretens vandringsmønster i Vestvanna. Hverken ansvarlige myndigheter eller regulant har tatt initiativ til til dette.

I pågående undesøkelser (igangsatt etter press fra Bandak fiskelag og Vest Telemarken sportsfiskarlag) er ikke radiomerking med. Både NINA og vi ønsker at slike undersøkelser blir gjort.

Siden vårt "gode" forvaltningsystem tillater regulanten å  sette premissene for hvilke undersøkelser som skal gjennomføres, har slike undersøkelser fremdeles ikke blitt gjort. Regulanten sier NEI.

Jeg er ikke helt sikker.., men jeg tror regulanten faktisk har inntekter nok av kraftproduksjonen i området, til å gjennomføre slike undersøkelser. Det er muligens viljen det skorter litt på her...

Siden regulanten ikke vil, så håper vi etterhvert å få nok inntekter av fiskekort salg, til å gjennomføre slik undersøkelser selv.

Ja, vi ønsker å vite mer.

bjorni

[Sjølvaste Harrkongen]

Mulig de skjønner de er ille ute når vet att radiomerking vil gi dere en sterkere sak.Uten og vite vandringsveien til storfisken har dere ikke mye og slå i bordet hva den angår.

ellers skulle man fått en gentest av storfisken og småfisken i elva for og finne ut hvor stor andel som er avkommet til storfisken ,og ikke minst hvor i elva disse holder til. hvor langt opp i elvesystemet disse er og finne feks.

Men hva med kommunen og fylkesmannen da ? De er heller ikke positive til en tilstandsrapport av dette vassdraget ?

vet de har hatt noe slikt her, men mulig det tar frivilli.

[Sjølvaste Harrkongen]

Og en ting til, som mafa sier ,noen av dem smoltifiser seg etter 3 til 5 år gamle.

Igjen så må jeg nevne fiskereglene der oppe, altså sånn det er idag er det lov og drepe de som smoltifiser seg og drepe dem når de har bikka 50 cm,med andre ord når de har fått spist seg fete etter smoltifisering.

Dere burde ha ett minstemål og ett maxmål med tida kansje ?

Her er en 4 åring 170g.

[bjorni]

Det er MYE vi fremdeles ikke vet Sjølvaste Harrkongen, men vi har noen teorier:

Da det virkelig ble gjennomført tynningsfiske på deltaområdet så fortsatte K-faktoren å synke!? Nå  tror vi dette var forårsaket av stadig nedtapping, og dermed eksponering av grunntområdene. Dette medførte at den viktige veksten i "drivhuset" (les deltaområdet) ble borte. Uansett størrelse på bestanden, vil enkelt individer ikke vokse hvis det ikke finnes mat.

Etter at regulanten innførte midlertidig og egenpålagt minstevannstand i Bandak (etter press fra oss!!), så har bestanden vokst i antall, men ikke spesielt i størrelse. Dette er et mysterium. Om sommeren, når kanalbåtene går, så har Bandak en vannstand på ca 72 meter. Egenpålagt minstevannstand er 71,50 om våren. Vi tror at denne halvmeteren betyr mye. Det er enorme grunntområder som eksponeres med vannstand 71,50.  Fallet på deltaområdet er lite. Når senkningen skjer raskt, så dør alt liv der. Og det ser vi jo. De eksonerte områdene er temmelig livløse.

Derfor ønsker vi at vannstanden i Bandak settes til 72 meter.

Men, dette er vår teori. Vi avventer hva NINA konkluderer. Det blir feil å se på en del av økosystemet isolert. En må se på HELE systemet samlet, noe NINA gjør. Bare så synd at NINA også må tåle de begrensningene som regulanten setter.

Jeg stiller et STORT spørsmålstegn om vi virkelig har FRI og UHILDRET forskning i regulerte innlands vassdrag?

Jeg sier ikke at jeg ikke stoler på NINA, NIVA, LFI, eller andre. Det gjør jeg, men deres forskning kunne vært enda bedre, og ikke minst kunne tidsaspektet vært kortere, dersom de fikk bedre rammebetingelser for forskningen de utfører. Her bør\må det tas noen grep.

bjorni

[Magne Farlund]

Angående fall i K-faktor.

Jeg har studert rapporten og grafene og reagerer bl.a. på at yngste kjønnsmodne hannaure kun var 4 år! Ut fra veksttabellen vil det si fisk på 15-17 cm. Og av seksårige hanner (25-30 cm) var 57 % kjønnsmodne. For hunner var 50 % av seksåringene (25-30 cm) kjønnsmodne. Dette er fisk som utgjør en betydelig del av fangsten og som etter produksjon av rogn/melke og gyting bidrar til å trekke K-faktoren ned (sitat fra rapporten: Kondisjonsfaktoren til fisk avtar fra rundt 1,1 for fisk på rundt 10 cm, til 0,92 når ørreten er i overkant av 30 cm.).

Vekstkurve for storørret har en utflating/knekk først ved 11-12 års alder (lengde på 40-60 cm). Kanskje det viser at de aurene som blir store ikke blir gytemodne før de når denne alderen, eller for de som blir riktig store enda senere?

Har storauren annen beitestrategi?

Av fangstresultatene la jeg også merke til at garnfangst av aure i profundal sone viste at 4-5 åringer (15-20 cm) allerede var over på fiskediett (ørret, røye, uidentifisert fisk), og at man i samme fangst fikk aure på 8 år og på 10+ år. Kan det tenkes at storaure-"smolten" oppsøker bunnsjiktet etter å ha vandret ut fra Tokkeåi og starter overgangen til fiskediett, og at storauren generelt velger å beite i dette sjiktet?

Stusser også litt over teorien (kap. 5.3 i rapporten) om at deler av aurebestanden gyter i strandsonen. Faren for at rogna blir tørrlagt ved nedtapping av Bandak er vel stor om ikke gytingen skjer på dypt nok vann.

Magne Farlund.

[Magne Fjellstad]

Har ikke tenkt å kuppe tråden din Bjorni, men det er litt uenighet mellom forskere. Dessuten griper det vel en del inn i det du strever med i Tokkeåi.

http://www.nrk.no/fordypning/_-odeleggende-pengesloseri-1.8333959

Magne Fjellstad.

[bjorni]

Sjekk disse Youtube filmene, de viser at Svenskene har samme problem som oss. De er bra laget og viser eksakt problemstillingene vi står overfor.

Burde være obligatorisk i alle skoler. Det er jo våre barn som arver våre herjinger med naturen. De kommer til å dømme oss hardt er jeg redd...

Hur grön är vattenkraften del 1

Hur grön är vattenkraften del 2

bjorni

[Gjest PetterLilleberg]

Sjekk disse Youtube filmene, de viser at Svenskene har samme problem som oss. De er bra laget og viser eksakt problemstillingene vi står overfor.

Burde være obligatorisk i alle skoler. Det er jo våre barn som arver våre herjinger med naturen. De kommer til å dømme oss hardt er jeg redd...

Hur grön är vattenkraften del 1

Hur grön är vattenkraften del 2

bjorni

Enig med du her! De "grønne" sertifikatene er med på å bygge ut siste rest av "ulønnsomme" prosjekter med full politisk støtte. Mange perler i utkantnorge/sverige som er viktige bekker i ett lokalmiljø blir nå tatt. Og når en vet at det er private som driver mange av disse prosjektene blir en ennå mer skeptisk. Var vel på nyhetene i vår at 9 av 10 private småkraftverk brøt konsesjonene og minstevannsføringskravene. Borten "storkall" Moe gnir seg vel i hendene.. Alt fra oljesandutvinning til rasering av de små bekkene står på hans agenda.. Det er desverre leit..

[Gjest PetterLilleberg]

Angående fall i K-faktor.

Jeg har studert rapporten og grafene og reagerer bl.a. på at yngste kjønnsmodne hannaure kun var 4 år! Ut fra veksttabellen vil det si fisk på 15-17 cm. Og av seksårige hanner (25-30 cm) var 57 % kjønnsmodne. For hunner var 50 % av seksåringene (25-30 cm) kjønnsmodne. Dette er fisk som utgjør en betydelig del av fangsten og som etter produksjon av rogn/melke og gyting bidrar til å trekke K-faktoren ned (sitat fra rapporten: Kondisjonsfaktoren til fisk avtar fra rundt 1,1 for fisk på rundt 10 cm, til 0,92 når ørreten er i overkant av 30 cm.).

Vekstkurve for storørret har en utflating/knekk først ved 11-12 års alder (lengde på 40-60 cm). Kanskje det viser at de aurene som blir store ikke blir gytemodne før de når denne alderen, eller for de som blir riktig store enda senere?

Har storauren annen beitestrategi?

Av fangstresultatene la jeg også merke til at garnfangst av aure i profundal sone viste at 4-5 åringer (15-20 cm) allerede var over på fiskediett (ørret, røye, uidentifisert fisk), og at man i samme fangst fikk aure på 8 år og på 10+ år. Kan det tenkes at storaure-"smolten" oppsøker bunnsjiktet etter å ha vandret ut fra Tokkeåi og starter overgangen til fiskediett, og at storauren generelt velger å beite i dette sjiktet?

Stusser også litt over teorien (kap. 5.3 i rapporten) om at deler av aurebestanden gyter i strandsonen. Faren for at rogna blir tørrlagt ved nedtapping av Bandak er vel stor om ikke gytingen skjer på dypt nok vann.

Magne Farlund.

Det er meget urovekkende for ett vann/vassdrag at en finner gytemoden hunnfisk under 30 cm. Viss en leser NINA`s rapport om vurdering av fiskebestander basert på størrelse av gytemoden hunnfisk ville jeg ropt ett varsku. Det kan være viss det er to delbestander, så har den bestanden med småvokst og tidlig kjønnsmoden ørret blitt så stor at den konkurrerer ut "smolten" på dypere vann?

Hvor lenge prøvde dere utfisking? Viss det stemmer som dere sier at det er blitt vesentlige mere ungfisk/yngel i vassdraget pga tiltakene til regulanten(mer stabil vannføring i Tokkeåi og Bandak). Når gjorde regulanten de første tiltakene tenkt mot fisk i Tokkeåi og Bandak? Og det er massivt med ørekyte på grunnene(NINA rapport).

Viss dere vil snu trenden med fallende k-faktor må en i hvertfall ikke øke rekrutteringa og mengde fisk i vassdraget før mattilgangen/bunndyrproduksjonen er optimalisert. Viss dere har stanset garnfisket på fisk mellom 20-30cm er jeg redd dere gjør dere selv en bjørnetjeneste.. Håper jeg tar feil.. 2 år uten aktivt fiske i ett vann med stor rekruttering kan være nok til å "ødelegge" bestanden. Å rette opp i dette er 10 års arbeid. Bandak er stort, over 26 km2 står det i rapporten. HAr dere spurt forskerne om råd  med tanke på uttak av fisk?

Fra sammendraget i NINA rapporten

- Den samlede ørretbestanden i Bandak kan karakteriseres som middels tett. Den største

tettheten ble funnet på deltaflaten, og her kan forekomsten av ørret karakteriseres som tett.

- Ørreten i Bandak vokser dårlig, og ørretbestanden er trolig for tett i forhold til næringsgrunnlaget.

- Tiltak for å bedre forhold for storørret bør vurderes nøye, da det er en fare for å øke den

generelle rekrutteringen av ørret. Det er også verdt å påpeke at hvis storørreten ikke er representerer

en egen distinkt stamme, så bør tiltak rettes inn mot å bedre næringsforholdene for

ørret generelt.

- Det er høyst sannsynlig et høstingspotensiale på ørret mindre enn 30 cm. Det er imidlertid

viktig at beskatningen av ørret større enn 30-35 cm begrenses på deltaflaten.

- Det er flere uavklarte forhold rundt ørretbestanden i Bandak, særlig i forhold til genetisk segregering

av ørret som reproduserer på ulike steder. Dette er spørsmål som vil kunne avklares

gjennom genetikkstudier og videre undersøkelser i det pågående prosjektet i Tokkeåi. Disse

funnene vil være avgjørende for forståelsen av systemet og iverksettelse av målrettede tiltak.

[bjorni]

Statkraft er pålagt av NVE å utbedre lekkasjer på Hogga dam. Hogga dam ligger nederst i vassdraget og det er her vannstanden i Bandak og Vestvannene reguleres. Utdrag av Statkrafts plandokument som ligger til høring med høringsfrist 28. november.

10.0  Vannstander i byggetiden

10.1 Vannstander ved Hogga dam

Ved gjennomføring av byggearbeidene på hogga dam er en avhengig av å senke vannstanden opp og nedstrøms dammen i perioder. Oppstrøms dam blir vannstanden senket til kote 70.80 moh i perioden fra januar 2013 og frem til tilsiget starter i april. Avhengig av fremdriften i prosjektet kan senking til 70.80 bli gjentatt for samme tidsrom i 2014. for arbeider nedstrøms dammen vil vannstanden bli senket ved å legge ned gummipølsa på Kjeldal dam i perioder utenfor båtsesongen.

Årsaken til at en er avhengig av på senking av vannstanden ved Hogga dam i perioder ved gjennomføring av annleggsarbeidene er i hovedsak helse og sikkerhet for utførende og kvalitet på gjennomføring og sluttproduktet.

10. 2 Vannstander i Bandak

Senking av vannstanden på Hogga dam i perioder vil mest sannsynlig gi vannstander under Statkrafts selvpålagte restriksjoner som er vannstander innerst i bandak på over 71.70(vinter) og 71.50(vår). En har som avbøtende tiltak valgt å begrense senkingen ved Hogga dam til 70.80 i stedet for å utnytte konsesjonsgrensen på 69.80. En oppnår da å redusere senkningen av Bandak.

Opprinnelig håpet en på at en ved å begrense senkingen ved Hogga dam til 70.80 kunne opprettholde selvpålagte vannstander i indre Bandak i perioden.

Etter å ha gjennomført en testkjøring viser det seg imidlertid at en ved å kjøre vannstanden på hogga til 70.80 ikke klarer å samtidig opprettholde vannstanden innerst i Bandak på 71.70 og at en ved gjennomføring av damarbeidene på hogga må forvente vannstander under 71.50 i perioder.

10.3 Prioritering av vannstand i forhold til sikkerhet ved gjennomføring og byggteknisk resultat.

Ved gjennomføring av tiltaket er det for utbygger et overordnet ansvar å tilrettelegge arbeidsforholdene på en måte som sikrer trygg gjennomføring for utførende, drift, miljø og tredjeperson. Videre er det vesentlig at arbeidsforholdene ivaretar en teknisk gjennomføring som tilfredstiller lovpålagte krav til kvalitet og dammens sikkerhet. En forstår at senking av vannstanden ved dammen for å sikre arbeidsforholdene kan ha avvikende interesser i forhold til fiskeinteresser. Selv om en planlegger gjennomføring av damarbeidene med senking av vannstanden begrenset til kote 70.80 er det imidlertid avgjørende at en har anledning til å regulere vannstanden oppstrøms hogga dam ned til kote 69.80 (LRV i henhold til konsesjon) dersom det er nødvendig for å oppnå en sikker og et tilfredstillende teknisk resultat.

11.1 Naturmangfoldloven

Det vil ikke bli tatt i bruk nye urørte arealer i forbindelse med rehabiliteringen av Hogga dam. Dermed gjennomføres det ikke nye biologiske kartlegginger i området med dammen. Det er to temaer som skiller seg ut og det er hensynet til storørret i vestvannene og elveperlemusling nedstrøms hogga dam.

I forhold til eventuell senking av magasinet til LRV på 69.80 oppstrøms dammen er det en usikkerhet i forhold til leveområdene til fisken niøye i deltaet ved utløpet av Tokkeåi på dalen. Deltaområdet er registrert som leve- og oppvekstområde for niøye som igjen hevdes å være et viktig næringsgrunnlag for storørretstammen i Bandak. Senking til LRV ved Hogga dam ville gitt de gunstigste arbeidsforholdene for byggearbeidene, men ville mest sannsynlig ført til lengre periode med tørrlegging av deltaområdet i bandak. Noe som trolig ville berørt de viktige leveområdene for niøye. Som tiltak for å ivareta niøyebestanden planlegger en nå å gjennomføre arbeidene på vannstander fra kote 70.80 moh og oppover ved Hogga dam.

Samtidig med rehabiliteringen av hogga dam pågår det ett 3-årig forskningsprosjekt som kartlegger storørretstammen i bandak, samt livet i Tokkeåi og på deltaflaten på Dalen. Dette arbeidet gjennomføres av NINA/LFI og vil gi viktige svar på hvordan reguleringen av Vestvannene påvirker fiskebestandene og bunndyrsamfunnene i øvre del av vassdraget.

[bjorni]

Innlegget ovenfor viser hva vi strir med. Foreløbig kommentar til Statkrafts plan:

Statkraft Region Sør planlegger nå å tappe ned Vestvannene i Telemark i  forbindelse med rehabilitering av Hogga dam. Av skriv går det frem at de ønsker en skånsom nedtapping, men vi vet at skade  inntreffer med vannstand i Bandak lavere enn 71.80. Statkraft ønsker å tappe ned Bandak under dette nivået og antyder nedtapping helt til LRV.

Statkraft skriver at de har sett på alternativer for å minimere skadevirkninger. Vi mener dette ikke er tilfelle.

Vi har blant annet bedt dem om å utrede  å demme opp i Skarperudstrømmen ved å legge ut armerte sandsekker i strømmen der. Skarperudstrømmen finner du ved utløpet av Bandak og utgjør en relativt smal og grunn passasje. Det var her kanalselskapet i perioden 1851-1870 gjorde utgravninger for hånd  vinterstid for å gjøre passasjen dyp nok for kanalbåtene.

En oppdemming her vil medføre oppstuvning av vann i Bandak, som vil forhindre skade ved eksponering av Bandaks deltaområde. Med dagens maskiner og teknologi bør dette være en kurant sak å gjennomføre. Dette tiltaket vil desverre ikke forhindre skade på grunntområdene lenger ned i vassdraget.

Statkraft gjennomførte en nedtappingstest i oktober. Planen var at med  mye vann fra kraftstasjonene Lio og Tokke1, kombinert med å kjøre vann i omløpsventil på Hogga kraftstasjon, ville en kunne oppnå en fallende vannstreng og lav nok vannstand i Flåvann til å gjennomføre annleggsarbeid uten å skade fiskebestandene i Bandak.  Vi var i utgangspunktet positive til denne testen da den ble forelagt oss i mai. Men, vi protesterte når de ville gjennomføre testen midt i oppgangstiden for storørret. Protest ble ikke tatt til følge. Vi ønsket også at NINA\LFI utførte studier av deltaområdet under nedtappingstesten. Denne ble delvis tatt til følge. Da NINA ankom Dalen var Bandak allerede tappet ned til 71.80 m. NINA fikk likevel utført undersøkelser på denne vannstanden. Vi vet det ble gjort interessange funn på niøye, stingsild og marflo bestandene her, men Statkraft har ikke ønsket noen rapport om dette arbeidet.

I fjor høst ble det gjort gytegroptelling og observasjon av storørret i Tokkeåi. Det ble obeservert storørret i gyteleik, men NINA karakteriserte antallet som sårbart lavt. I år har det vært lite vann i tokkeåi sammen med liten restvannføring. Pr. Nå er det ikke registrert storørret på steder de ble obervert i fjor. Vi hadde også en hendelse i Tokkeåi i august hvor vannet ble slått av for å kalibrere vannmåler. Dette resulterte i massedød av niøye og fisken forsvant i elva.

bjorni

[Gjest Erik Eikre]

Å huffameg! 

Jeg finner ikke ord...

[bjorni]

Statkraft imponerer ikke med sin grundighet. De tar ikke NINA's forskningsresultater og anbefalinger til følge. Etter 3 år med forskning har de ennå ikke oppfattet at niøye ikke er en fisk, men en rundmunn.

Hvilken funksjon deltaområdet har nevnes ikke. At andre viktige bestander som stingsild, marflo, døgnfluer, vårfluer, steinfluer, fjærmygg, øyenstikkere og vannymfer også stryker med blir heller ikke nevnt. De nevner naturmangfoldloven, men har tydeligvis ikke forstått innholdet til denne loven. Hva med føre var prinsippet?

De lytter heller ikke til konstruktive forslag fra oss som kjenner området. De velger den rimeligste og mest ødeleggende fremgangsmåten og skjuler seg bak sikkerhet for anleggsarbeidet.

Jeg velger å tro at dette ikke er den hele sannheten. Her er det snakk om rein økonomi og å redusere utgifter på NATURENS og FELLESKAPETS bekostning.

Ja jeg er sint og lei meg nå. Hvorfor skal vi plages med slikt som dette i 2012. Hadde tiltak som dette blitt fremmet i de rette områdene i USA hadde kanskje svaret vært:

It's payback time! May be it is time to get rid of those power stations.

Jeg trodde det var mulig å forene kraftproduksjon og samtidig ta vare på våre uerstattelige naturverdier. Nå begynner jeg å tvile. Her tar STATSBEDRIFTEN i realiteten hverken hensyn til natur eller felleskap.

Hvor lenge lever fisk og vanninsekter uten vann? Det er faktisk snakk om minutter før døden intreffer. Her snakker vi om MASSEDØD

Kanskje vi heller burde fremme et krav om å fjerne all kraftproduksjon i området siden STATSELSKAPET hverken evner, eller viser vilje til annet enn å mele sin egen kake.

Fremdeles kaller de det grønn energi. Det er det lenge siden jeg har sluttet å tro på. Hvor er ZERO nå?

Tipper vi hører lite fra dem, de må jo tenke på sponsorene sine....

bjorni