Statkrafts forvalning av Tokkeåi, kommentar og innspill til revisjonsak

[Rodswinger]

Disse var det vel knapt noen som visste at eksisterte i det hele tatt.

Ikke enkle å få på dorg disse,selv om det nok er mulig,som i Mjøsa og Tyrifjorden.Hvor mange sånne blir tatt hvert år i Mjøsa ?

Ganske mye større tetthet der.......tror jeg/ikke sant ?

Går nok bra med disse,folk får prøve seg på etterkommerne når

Ja, det er moro å se dette!

Men, ikke glem at her er ingenting i orden før vi har fått på plass:

1. Slutt på nedtapping av Bandak, med påfølgende eksponering av grunntområder.

2. Nokk vann i Tokkeåi 24x365 og UTEN risiko for utfall!

3. Fjernet kunstige vandringshinder

4. Re-etablert vandringsveier

5. God forvaltning

Da blir det spennende å være fisker i Tokkeåi! Og jeg håper det skjer før jeg må gå med stokk.

Har allerede sett nytten av vadestav....

bjorni

alt dette er på plass.

[Kai B]

Fiskane er synlege på gytefeltet rundt 20. oktober.(Me passar godt på Dorging etter Bandakaure er mildt sagt vanskeleg. Storauren i Bandak går bare på sik. Krøkle er det ikkje i Bandak. Dette gjer at storauren i Bandak ikkje treng vere så aktiv, som ein krøkleetande storaure. Me har faktisk sett storaurar med ein 300 gram sik i magen og ein i svelget, då har ein truleg mat i to veker. Er ikkje bekymra for sportsfiske på storauren i Bandak. Du må ha relativt store fritidsproblem om du skal greie å få ein på kroken.

[Sjølvaste Harrkongen]

Fiskane er synlege på gytefeltet rundt 20. oktober.(Me passar godt på Dorging etter Bandakaure er mildt sagt vanskeleg. Storauren i Bandak går bare på sik. Krøkle er det ikkje i Bandak. Dette gjer at storauren i Bandak ikkje treng vere så aktiv, som ein krøkleetande storaure. Me har faktisk sett storaurar med ein 300 gram sik i magen og ein i svelget, då har ein truleg mat i to veker. Er ikkje bekymra for sportsfiske på storauren i Bandak. Du må ha relativt store fritidsproblem om du skal greie å få ein på kroken.

Ja jeg håper virkelig att ikke disse store fiskene der er lett tilgjengelige for de med store fritidsproblemer, vi har mange slike, de driver bare med sånt, det er de som har mest peiling og de som får flest fisk også.Man kan ikke ha ett normalt liv med full jobb for og drive med ett slikt målrettet fiske.

Vi har her også en storørretstamme som ik spiser krøkle serru, ikke vanskelig og lure de heller hvis man går inn for det

Ja du sier noe der willy, men tenk nå, det er ikke hver dag man får slike i mjøsa ,så man kan jo tenke hva de tenker når de hører om fisker opp mot 15 kg. Nå er det en grunn til att de ikke får så store fisker der, har lest hele rapporten ,kan sende deg link

Det siste dere vil ha uti bandakkanalen er disse gutta med disse pimpa båtene og djuprigg ,ekkolodd, og alt som skal til for og finne slike fisker.

har dere råd til og ta sjansen på og tro att de ikke skal klare og finne dem? hva gjør dere om de kommer med båtene sine, de med fritidsproblemene?

Fred dem ,er mitt forslag ,førevar prinsippet:)

Men dere kjenner jo meg, og hvor opptatt jeg er av slikt. Men det er jo ikke uten grunn jeg frykter disse gutta der,vi vet jo hva de er gode for ,og hvor stor skade de kan gjøre.

Man finner disse store der hvor siken er, og hvor finner man siken?  finner man dem,finner man disse store også.

de er jo eksperter på og finne slike.

[bjorni]

Det er som Kai sier. Det er ikke bare å sprette en sixpack, glane på ekkoloddet, lene seg tilbake og vente på knarrlyden. Ja, det er dem som prøver, men de må regne med litt tresmak i ræva før noe skjer.

Som de fleste etterhvert har forstått, så finner en ikke disse beistene i elva hele sesongen. Du kan være heldig å få dem på vei opp til gytefeltet, men det er ikke mange av dem.

Men, store fisker har ikke alltid vært store. Får vi orden på matforholdene i elva og på deltaområdet, tror vi fisket etter mindre storørret kan ta seg betydelig opp. Tenk om vi greier å få tilbake fisket fra rundt midten av 1800 tallet, som her:

http://bandakkanalen.no/2011/03/tokkeai-ein-sommardag-i-1856-2/

bjorni

[Magne Farlund]

Dorging etter storaure vet jeg litt om etter mange svært aktive år på Mjøsa. Holdningene der har også endret seg over tid, og noen setter ut igjen aure på både 2, 3, 4, og 5 kilo. Og jeg tør påstå at de som bedriver et aktivt dreggefiske blir like gode til å lese vann som andre leser elver. Løsningen er riktig tilpassede fiskeregler, samt tilstrekkelig med oppsyn. Fredning bør også vurderes som et alternativ inntil man (krysser fingrene) har bygget opp igjen en storaurebestand som takler beskatning.

Magne.

[bjorni]

Tore!

Frem til nå så mener vi  Statkrafts regulering av Tokkeåi og Bandak har vært vesentlig mer skadelig for storørret bestanden enn fritidsfiskere med MYE fritid. Det er nedtapping av Bandak, kombinert med lite vann i Tokkeåi, sammen med kunstige vanndringshinder, som nok er hovedårsak til elendigheten.

Jeg deler bekymringen din, men først må vi prøve å ta hånd om det som VIRKELIG er ødeleggende for bestanden.

bjorni

[Trond Kjærstad]

Det beveger seg i andre deler av landet :

http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=48963686&displaypage=TRUE

verdt å notere

[Sjølvaste Harrkongen]

Dorging etter storaure vet jeg litt om etter mange svært aktive år på Mjøsa. Holdningene der har også endret seg over tid, og noen setter ut igjen aure på både 2, 3, 4, og 5 kilo. Og jeg tør påstå at de som bedriver et aktivt dreggefiske blir like gode til å lese vann som andre leser elver. Løsningen er riktig tilpassede fiskeregler, samt tilstrekkelig med oppsyn. Fredning bør også vurderes som et alternativ inntil man (krysser fingrene) har bygget opp igjen en storaurebestand som takler beskatning.

Magne.

Les den rapporten Morten kraabøl har skrevet om mjøsøretten, se bare på hvor mye de tar opp nå, vi snakker 17000 kg med fisk i året. Og det er dorgerne som står for dette alene.   og de har ikke akkuratt gode gytemuligheter sammenlignet med alt var på 1800 tallet, da tok de opp rundt 4000kg og 4200fisker dro opp i lågen for og gyte.

Nå tar de ut 17000kg og 500 passerer trappa.

2/3 av all fisken kommer fra g.lågen.

Er det fornuftig og frede dem snart?

Det er en grunn til att det er den snittvekten der....4-5-6 kg.

Problemet er att de slipper ut de små og tar de største, trofekakking.

Ja førevar, fred dem først som sist, og ikke begå samme feilen som ALLE andre som forvalter elvene og innsjøene våre rundt om.Det tar en stund og få alt det andre på stell, 3 år til nå....

De har nok og stri med fra før som Bjorni sier, og det er ikke mange av dem.

Fred dem, radiomerk dem, la de få stakkarene leve og skaff dere verdifull kunnskap av dem, det er gener som er 10 000 år gamle. Litt mere verdi i elva og innsjøen enn i frysern....  

Man trenger ikke være ørretforsker for og forstå dette her.  

[Kai B]

Fiskereglane i Bandak styrer dette. Trur dorgegutta blir litt skuffa når dei kun har lov å fiske med 1 stong pr. pers. I praksis er dette det nesten det same som fredning.

[Sjølvaste Harrkongen]

Fiskereglane i Bandak styrer dette. Trur dorgegutta blir litt skuffa når dei kun har lov å fiske med 1 stong pr. pers. I praksis er dette det nesten det same som fredning.

Nei det er ik det samme Kai.

Lær av de som har gått på samme smellen nå, og det som står i forskningsrapportene.

Spør NINA, det er de dere må forholde dere til og gjøre som de sier.  

Det er 1 telefon det... Forvalterne må ta ansvar de også, og vi som fisker der.

[Magne Fjellstad]

Bet meg merke i en ting i reportasjen i forbindelse med klippet i VG, og det var at Statkraft tar æren for at det er blitt igangsatt undersøkelser og likeledes at det blir tatt opp video fra gyteplassen. Jeg gir æren til Bjorni og compani.

Men for noen fisker. Skikkelig krok på hannen.

Magne Fjellstad.

[Kai B]

Storaurefiske har særs gamle tradisjonar i Bandak og Tokkeåi. Det har igjennom fleire hundre år vore fiska på denne stamma. Etter reguleringa i 1957 forsvant nesten alt vatnet i Tokkeåi. Vannføringa vart redusert frå 90m3 pr.sek til snaut 20m3 pr. sek. Det vart etter dette lett å fiske med garn på deltaet og det vart tatt ut relativt mange storaurar på 60 talet. Utover på 80/90 talet vart fisket heilt ute av kontroll, og fylkesmannen innførte fredingsreglar i Tokkeåi og deltaområdet. Desse reglane vart stort sett respektera. Då me starta arbeidet i 2009 vart det i samråd med Morten Kraabøl på Nina foreslått å totalfrede Bandakdeltaet for garnfiske. Garnfiske vart stoppa totalt i 2009. Me har då teoretisk freda storaure og ca. 3000 300-400 grams fisk på dei 3 åra. Me har redusert opptaket av storaure med 99,9% Det er lett å håndheve fiskereglar i Tokkeåi og Bandakdeltaet. Verre er det med sjølve Bandak. Bandak er stort 26 km2. I Bandak har ein og mange grunneigerar med ulike meiningar om fiskereglar. Eg vil bare seie at å få samle så mange grunneigerar om desse fiskereglane er ein omfattande jobb. Det er eit stort hopp frå nærast fritt fiske til strenge fiskereglar. Det beste hadde vore å totalfreda storaurestamma. Det er heilt klart at når storaurestamma i Bandak er framme i media, vil dette skape eit høgare fisketrykk. Det som me ikkje likar er store båtar med riggar og planerboard osv. Me skal skrive om fiskereglane for Bandak i år, trur det vil bli ein del forandringar.  Me er i stadig dialog med Nina om fiskereglar og tilhøva rundt storaurestamma. 

[Magne Farlund]

Les den rapporten Morten kraabøl har skrevet om mjøsøretten, se bare på hvor mye de tar opp nå, vi snakker 17000 kg med fisk i året. Og det er dorgerne som står for dette alene.   og de har ikke akkuratt gode gytemuligheter sammenlignet med alt var på 1800 tallet, da tok de opp rundt 4000kg og 4200fisker dro opp i lågen for og gyte.

Nå tar de ut 17000kg og 500 passerer trappa.

2/3 av all fisken kommer fra g.lågen.

Disse tallene har nok en historie bak seg som ikke kommer frem i det du skriver. Mener det var sist på åttitallet at det kom en rapport "Operasjon mjøsørret" som bl.a. konkluderte med at ca. 40% av fisken som ble tatt i Mjøsa var fettfinneklippet (settefisk). 2/3 av 17.000 kg er i overkant av 11.000 kg, og går man ut fra at andelen settefisk i fangstene har økt nærmer vi oss tallet 5-6.000 kg villaure årlig. Det er likevel mye med tanke på elvas tilstand relatert til gyteplasser og antall gytevandrere. Det er Lågen som setter begrensningene. (Sideelva Gausa produserer også stor aure og må med i totalbildet). Ellers påvirkes mjøsaurens vandringer og næringstilgang - livssyklus - av krøkle og lagesild. Hvert vassdrag og hver innsjø må ha tilpassede forvaltningstiltak. Det går ikke å bruke blåpapir her. Men gyteplasser og vann må auren ha uansett hvor den lever.

Tror det er best vi holder oss til Tokkeåi og Bandak her. Dette ble litt off topic.

Magne.

[Sjølvaste Harrkongen]

Les den rapporten Morten kraabøl har skrevet om mjøsøretten, se bare på hvor mye de tar opp nå, vi snakker 17000 kg med fisk i året. Og det er dorgerne som står for dette alene.   og de har ikke akkuratt gode gytemuligheter sammenlignet med alt var på 1800 tallet, da tok de opp rundt 4000kg og 4200fisker dro opp i lågen for og gyte.

Nå tar de ut 17000kg og 500 passerer trappa.

2/3 av all fisken kommer fra g.lågen.

Disse tallene har nok en historie bak seg som ikke kommer frem i det du skriver. Mener det var sist på åttitallet at det kom en rapport "Operasjon mjøsørret" som bl.a. konkluderte med at ca. 40% av fisken som ble tatt i Mjøsa var fettfinneklippet (settefisk). 2/3 av 17.000 kg er i overkant av 11.000 kg, og går man ut fra at andelen settefisk i fangstene har økt nærmer vi oss tallet 5-6.000 kg villaure årlig. Det er likevel mye med tanke på elvas tilstand relatert til gyteplasser og antall gytevandrere. Det er Lågen som setter begrensningene. (Sideelva Gausa produserer også stor aure og må med i totalbildet). Ellers påvirkes mjøsaurens vandringer og næringstilgang - livssyklus - av krøkle og lagesild. Hvert vassdrag og hver innsjø må ha tilpassede forvaltningstiltak. Det går ikke å bruke blåpapir her. Men gyteplasser og vann må auren ha uansett hvor den lever.

Tror det er best vi holder oss til Tokkeåi og Bandak her. Dette ble litt off topic.

Magne.

ja mye tall i denne rapporten,kan fort gå i surr også.hehe

men ja vi konsentrerer oss om den ,var bare ett eksempel på hvor mye det tas opp ,i forhold til gytemulighetene deres, hadde de ikke spedd på med settefisk hadde villfisken vært historie for lenge siden. De kan gjerne leke seg i mjøsa med settefisk som er satt rett i mjøsa og ikke gyter,men ett maxmål hadde ikke vært feil. Man ser jo også hvor effektive de har blitt.

husk att forfedrene til mye av villfisken er settefisk igjen, men skal slutte og mase om dette nå

Men det er naivt og tro att storfiskbestanden i bandak er trygg for de trofekakkerne. jeg ville ikke slått meg til ro med det.

nå som de har blitt kjendiser så er jeg bare redd noen drar dit med båtene sine og begynner trofejakt på dem,og det kan ikke være noe hyggelig og se bandakbestanden trone øverst på listene i alt om fiske ,og bilder av trofekakka gigantfisker.

Har jo noen timer selv i båt etter storfisken her som spiser sik,mort,harr ,losnastammen.

Kjenner man vandringene til byttefisken finner man de store hakk ihjel. Og de kan man høre og se i skumringen når de jager byttefisk på grunna i langs land i "innsjøen" har, og særlig i slutten av mai er de lettest og lure.

er 2 eller 3 mil lang den innsjøen her , men de er ikke vanskelig og finne,og høre når de er ute på jakt.

Vi har hatt besøk av disse ivrige trofekakkerne etter ett avisoppslag her også, var snakk om en del båter, har gått med noen kilo fisk for og si det sånn de kom langveis fra,så man er ik trygg selv om man bor langt unna der de pleier og fiske.

Største fisken som jeg vet ble tatt er over 10kg.

og har man ikke aktivt fiskeoppsyn og de fisker om natta, så selvfølgelig bruker de 4 stenger. For og dekke mange dybder.

Og de driter jo i hvor sårbar en bestand er og i fiskeregler, de fisker om natta og så sant fiskeoppsynet ikke er ute i båt selv så har man ingen garanti for hvor mange stenger de bruker heller.

vi får håpe det ikke skjer

[Sjølvaste Harrkongen]

Ja det er i selve bandak jeg mener

Ja det blir også vanskelig når det er ett så stort området og ha kontroll på hva som skjer og hva som blir tatt opp.

ja samme problemet her også, så mange grunneiere med forskjellige holdninger og meninger og mange har jo blitt uvenner om dette og fiskeregler. Dette er en kjent problemstilling.

Vi får håpe det ordner seg , kanskje de ser selv hvor viktig det er og ta vare på dem,feks maxmål. Så derfor trenger vi fagfolk som anbefaler dette, hjelper ikke att ett par fluefiskere foreslår noe sånt,de bare ler av oss

Tenk bare på hva ett maxmål kunne gjort med snittvekten, de vokser jo sykt mye i året. Er ikke mange årene som skal til før det blir mange på over 10kg .

men byttefisken da, foregår det hardt fiske på dem ? eller har foregått hardt fiske ?

blir spennende og se når man får radiomerka dem , kanskje det kan hjelpe dere med og se hvor dere må trå til med regler også

[Kai B]

Byttefisken er sik som det nærast ikkje blir fiska på. Nina seier at det med fordel kunne ha blitt tatt opp betydlege mengder av siken. Dette for å auke rekruteringa på sikstamma. Teoretisk ein større andel av siken som er mindre og lettare å ete av storauren. Me har det Nina kallar ei forgubba sikstamme med liten rekrutering. Forslaget om å redusere bestanden av vaksen sik er totalt urealistisk. Sikstamma er som ho har vore i tusenvis av år, det er nok ikkje der hovedproblemet ligg:) Det viktigaste ein kan gjere er å få vekk alle ekstreme hendingar i elva og vatnet. Det er dei som som verkeleg er hovedproblemet. Fiskereglar er viktig, men stabile system er det desidert viktigaste. Livet til storauren må ha ein bra start. Ikkje ein start som er prega av sult, då fell heile grunnlaget vekk for å bli stor.

[Sjølvaste Harrkongen]

Byttefisken er sik som det nærast ikkje blir fiska på. Nina seier at det med fordel kunne ha blitt tatt opp betydlege mengder av siken. Dette for å auke rekruteringa på sikstamma. Teoretisk ein større andel av siken som er mindre og lettare å ete av storauren. Me har det Nina kallar ei forgubba sikstamme med liten rekrutering. Forslaget om å redusere bestanden av vaksen sik er totalt urealistisk. Sikstamma er som ho har vore i tusenvis av år, det er nok ikkje der hovedproblemet ligg:) Det viktigaste ein kan gjere er å få vekk alle ekstreme hendingar i elva og vatnet. Det er dei som som verkeleg er hovedproblemet. Fiskereglar er viktig, men stabile system er det desidert viktigaste. Livet til storauren må ha ein bra start. Ikkje ein start som er prega av sult, då fell heile grunnlaget vekk for å bli stor.

Er selvfølgelig helt enig ,det er første prioritet , når det er på stell så er det viktig og følgde opp med gode fornuftige fiskeregler som tar vare på og beskytter bestanden både i elva og resten av vassdraget

Men det er viktig og høre på fagfolk , det er jo dette de kan best.Det kan være så mange ting som ligger bak som vi ik vanlige folk vet og tenker over.Dette med siken og byttefisk. forvalte dem på en god og fornuftig måte ,det vet jeg lite om.De har jo ett helt annet levemønster , gyter vel ikke i elva men i selve innsjøen om høsten. ?

Har dere oversikt over hvor de gyter,vandrer og slike ting ?

eller skulle man radiomerka dem også for og skaffe seg mer kunnskap om disse ? skjellprøver og alt dette ?

vil nok tro att man burde ha kunnskap om byttefisken også ?

smolten også ,hva de gjør og hvor de vandrer?

og de som lever i elva før smoltifisering, overvintrinssplasser ,beitevandringer ?

og ikke minst hvordan de reagerer på vannstanden sånn den er nå og sånn den kommer til og bli ?

og selvfølgelig de radiomerka gytefiskene?

Når de begynner vandringen, temperaturen de trigges av og selvfølgelig det viktigste ,hvor mye vann de må ha for og ha opp i elva.

og hvor de drar etter endt gyting.

De har iallefall en fordel og det er att de ikke trenger og passere en demning og måtte risikere og måtte overvintre i elva. Men kommer seg ned til bandak og begynne og fete seg opp igjen på sik med en gang.

Det har mye og si når det gjelder vekten.

og det er vel kanskje nettopp derfor de er så store og oppnår en så bra vekt.

Det er det losnaøretten her også har en fordel av, noe hunderøretten sliter med.

Losnaørreten har sliter med det samme i mange av sideelvene her, spesielt den ene stammen, vaalastammen, sideelva er regulert og selvfølgelig med en latterlig liten vannstand om høsten.

elva har blitt tørrlagt en rekke ganger også tatt livet av mye småfisk og insekter.

Der skal jeg gjøre ett forsøk på og få økt minstevannføringen.

Men dette prosjektet angående kartlegging og radiomerking, det måtte dere eventuelt betale selv ?

[Kai B]

Hadde Bandak Fiskelag hatt økonomi til å betale telemetriundersøkingar hadde me hatt god råd. Trur dette prosjektet var berekna ti 1,5 mil. Dette må eventuelt kome som eit pålegg frå fylkesmannen. Det er ein formidabel jobb å fange og operere inn senderar i fisken. 8 veker med døgnvakt på garna. Dette er heller ikkje uten risiko for store hoer, noko som me ikkje har for mykje av. Morten Kraabøl driver å sammenliknar Losna stamma med Bandak stamma, veit ikkje heilt kvifor men eg trur dei har liknande levesett. I Bandak må auren starte på 3 pigga stingsild og bekkeniauge for å oppnå ein størrelse slik at den kan ete sik. Smoltifisering er ikkje så utprega på Bandakstamma slik ein ofte ser der på andre storaurestammer. Dette kan ha med at smolten ikkje er utsett for predasjon frå tildømes gjedde. Vandringshinder har me og i Tokkeåi, det er bygd tilsammen 17 steintersklar i elva. Den samla virkninga av dei 17 steintersklane kan vere stor ved låg vannføring.

[Sjølvaste Harrkongen]

Hadde Bandak Fiskelag hatt økonomi til å betale telemetriundersøkingar hadde me hatt god råd. Trur dette prosjektet var berekna ti 1,5 mil. Dette må eventuelt kome som eit pålegg frå fylkesmannen. Det er ein formidabel jobb å fange og operere inn senderar i fisken. 8 veker med døgnvakt på garna. Dette er heller ikkje uten risiko for store hoer, noko som me ikkje har for mykje av. Morten Kraabøl driver å sammenliknar Losna stamma med Bandak stamma, veit ikkje heilt kvifor men eg trur dei har liknande levesett. I Bandak må auren starte på 3 pigga stingsild og bekkeniauge for å oppnå ein størrelse slik at den kan ete sik. Smoltifisering er ikkje så utprega på Bandakstamma slik ein ofte ser der på andre storaurestammer. Dette kan ha med at smolten ikkje er utsett for predasjon frå tildømes gjedde. Vandringshinder har me og i Tokkeåi, det er bygd tilsammen 17 steintersklar i elva. Den samla virkninga av dei 17 steintersklane kan vere stor ved låg vannføring.

Stemmer 1,5 mill ja....tar seg godt betalt;) Det er fryktelig mye penger...sykt

[Trond Kjærstad]

Så del 2 fra gytegropa i Tokkeåi var lagt ut på Bandakkanalen i dag. 

[Demir Ligonja]

Så del 2 fra gytegropa i Tokkeåi var lagt ut på Bandakkanalen i dag. 

<<l

[knut]

Fantastiske filmsnutter

Det var mange dverghanner/rogntyver der

[Alexander Røisland]

Utrolig flotte opptak, veldig gøy å se

Takk til Mollan & Brattestø

[Gary]

Flott å se slike aktører i aktivitet! Og så får vi håpe at disse rognkorna får utvikle seg slik det er bestemt fra naturens side ... til storørret!

[.JB]

Så del 2 fra gytegropa i Tokkeåi var lagt ut på Bandakkanalen i dag. 

Ødelegge dette?