Statkrafts forvalning av Tokkeåi, kommentar og innspill til revisjonsak

[knut]

Ser ut til at NVE bør foreta flere inspeksjoner av kraftverk for brudd på konsesjonsbestemmelsene.

Her ble det avdekket 18 forhold hvor flere var grove.

http://www.nve.no/no/Nyhetsarkiv-/Pressemeldinger/Overtredelsesgebyr-til-minikraftverk-i-Telemark/

NVE burde vel vært på befaring i Tokkeåi også selv om det ikke er minikraft det er snakk om her.

[bjorni]

Det er bra at NVE intensiverer inspeksjon av kraftverk. Håper at fylkesmannsembetet begynner å gjøre det samme. At det ikke er tatt tak i terskelproblematikken i Tokkeåi for lenge siden er ganske utrolig. Det samme gjelder krav om lågvassføring som finnes i Tokke-Vinje konsesjonen. Den hører hjemme både på NVE og fylkesmannen sitt bord. NVE skal jo sørge for at konsesjoner overholdes og fylkesmannens har et eget ansvar for å ta vare på storørretstammer.

Problemet er at Statkraft er et mektig foretak som også er statseid. Både NVE og fylkesmannene er statlige forvaltningsorgan.

Kan vi stole på at staten passer på staten?

Jeg er sannelig ikke så sikker på det.

bjorni

[bjorni]

NVE og Miljødirektoratet har gitt Tokkeåi høy prioritering i dokumentet hvor de har vektet miljøgevinst mot produksjonstap. Det lover god for vilkårsrevisjonen som pågar (arbeidet startet i 2007!).

Det er gjort noen forbedrende grep. Statkraft har gjennomført egenpålagt og midlertidig  endringer i vannstand (Bandak) og vannføring (Tokkeåi). Videre så holder NINA på med å avslutte et 3-årig undersøkelsesprosjekt.

Da burde vi vel være fornøyde. Desverre så er vi ikke det. Det dreier seg om å bevare uerstattelige naturverdier. Bekkekløft systemet inneholder en rekke rødlistearter (bare en brøkdel av området er undersøkt) i tillegg til storørreten. Fremdeles opplever vi:

1. Stopp i vannføring i Tokkeåi

2. Vandringsbarrierer er ikke endret

3. Effektkjøring pågår fremdeles

4. For lite vann under gytevandring

Dette resulterer i færre og færre registrerte gytende storørreter på gyteplassene. Derfor fortsetter vi arbeidet. Vi tror at vilkårsrevisjon og vannarbeid vil bidra positivt på sikt. Men, dette er store og tunge prosesser som krever mye tid å få på plass. Vår vurdering er at det haster med å få på plass endringene og derfor må vi fortsatt bruke mye tid på arbeidet.

Det er egentlig helt utrolig. Vi tror vi er gode på miljøvern i Norge, men det er nok mange som er bedre enn oss.

I dag har vi publisert en liten artikkel på Facebook hvor vi tilkjennegir hva vi mener om begrepene ren og grønn energi ved kraftproduksjon slik den foregår i Tokke og Vinje. Vi forbinder "ren" og "grønn" med noe helt annet enn det vi opplever.

Her er den:

Ren energi?

De fleste av oss forbinder ikke kraft produsert ved kullkraftverk med ren energi. Vi har lært at kullkraftverk avgir CO2, som er en uønsket klimagass. Det samme gjelder gasskraftverk og oljefyring. Forskere, politikere og media har stemplet denne energien som urein, skitten og uønsket. De kaller det ikke ren energi. De kaller det heller ikke grønn energi.

Men, er det riktig å kalle vannkraft ren bare fordi denne produksjonsformen ikke avgir klimagasser i samme mengde som kullkraftverk?

Vi har jobbet med å ta vare på artsmangfoldet og især storørretstammen i Tokkeåi og Bandak i over 4 år nå. Arbeidet har gitt oss en del kunnskap om skadevirkningene av vannkraft. Vi blir mer og mer skeptiske til begreper som grønn og ren energi.

Arbeidet har lært oss at det kun er i den urørte fossen vi finner grønn og ren energi.

Kraft produsert i vannkraftverker er hverken grønn eller ren. Vi synes det rett og slett er villedende markedsføring å fremstille vannkraft som grønn og ren. Bare fordi produksjonsformen ikke avgir samme mengde klimagasser som andre produksjonsformer.

Hva med naturødeleggelsene, massedød og artsutryddelse? Det kvalifiserer da på ingen måte til å kalle energiproduksjonen for hverken ren eller grønn. Det er på høy tid politikere, media og kraftprodusenter blir mer ærlige i måten de fremstiller vannkraft.

Etter Chernobyl og Fukushima ulykkene er det vel ingen med vettet i behold som kaller atomkraft for ren energi.

Etter 100 år med vannkraft produksjon fortsetter Statkraft, og andre vannkraft produsenter, å kalle sitt produkt for rent og grønt. Statsbedriften har til og med egne kopper med reklame for «ren» energi. De burde vite bedre.

Med vannkraft følger store ødeleggende naturinngrep. Store områder av vår fineste natur er demmet ned. Livgivende elver og bekker er lagt i rør. Naturlige leve områder for planter, innsekt, fugler, dyr og fiskearter er ødelagt.

I Tokkeåi ser vi virkningene tydelig. Fremdeles strander fisken og dør en langsom død. Den mektige storørreten, som har levd her i over 10 000 år, er i ferd med å bli borte.

Natur inngrepene skjer som regel langt vekk fra de store byene. Men det betyr vel ikke at vi kan stikke hodet i sanden og late som at skadevirkningene ikke eksisterer?

Vannkraft er fornybar, men den er hverken grønn eller ren.

Vi tuller ikke. Start en webleser og vurder selv. Gå til hjemmesiden til Statkraft (www.statkraft.no), og skriv inn «ren energi» i søkefeltet. Søket gir over 500 treff. Vi tror ikke dette indikerer tilfeldig begrepsbruk. Det kan virke som at statsbedriften har blitt litt mer selv kritiske til å bruke uttrykket «grønn ennergi» som «bare» gir rundt 100 treff.

Skjerpings, vannkraft er hverken grønn eller ren!

Vi kommer til å legge ut noen bilder her fremover som viser hvor «ren» vannkraft er. Men først en kopp du finner hos Statsbedriften.

Følg oss på:

bjorni

[bjorni]

Ren energi?

Vi forbinder gjerne ikke ordene ren og grønn med død. Regulanten av Kjelavatn ser muligens litt anderledes på det?

Tokke-Vinje anleggene ble bygd for å dekke et voldsomt kraftbehov og industrireising på 60-70 tallet. Flere store damanlegg ble bygd, blant annet Kjela. Dette var gode fiskevann, med spennende elvestrekninger. Landskapet her ble totalt endret med damanlegget. Frem til dereguleringen av kraftmarkedet var Kjela magasinet som regel fyllt opp med vann etter snøsmeltingen og i turistsesongen. Fisket var nok ikke så bra som før, men det var heller ikke dårlig.

Bildet er tatt sommeren 2006. Da ble magasinet tappet kraftig ned. Fisken ble presset sammen i vannet som var igjen. Det var ikke vanskelig å få fisk. Den stod praktisk talt som "sild i tønne". Den var sulten og beit godt. Det er noen av de styggeste fiskene vi noen gang har fått. De var tynne og avmagret. En fikk følesen av å fiske i en likkiste.

Heldigvis er vi spart for så ille nedtapping de siste årene. Med slike grelle nedtappinger ser en ødeleggelsene naturen er påført. Slik er det, og det er forferdelig for det naturglade øyet.

Hva slags mennesker er det som kan kalle dette ren og grønn energi?

Følg oss på FB og kom gjerne med din mening.

Sliter med å få lagt ut bildene her

bjorni

[bjorni]

Beklager at vi fremdeles må "gnage" på samme tema som vi startet med for over 4 år siden. Men, vi har ikke tenkt å gi oss. Det har blitt vår livsoppgave, og vi tar om nødvendig den med oss i graven. Det tar tydeligvis tid å endre på statlig miljøkriminalitet.

Vi deler frustrasjonene våres her og på Facebook. (

)

Ren energi?

Selskapet er Norges største og Nordens tredje største kraftprodusent med 3400 medarbeidere i mer enn 20 land kan en lese på Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Statkraft).

Selskapet er eid av den Norske stat, som du og jeg er en del av.

De er flinke til å produsere elektrisk energi. Kraftproduksjonen i Tokke-Vinje har eksistert i mer enn 60 år. Anleggene er nedbetalt og de ansatte her har særdeles høy kompetanse på å omsette natur kreftene til elektrisitet du og jeg kan nyte godt av.

I over 60 år har vi lært på skolen at dette nesten er ensidig positivt. Elektisk kraft gir lys og varme i de norske hjem. Rimelig energi ga grunnlag for viktige industri arbeidsplasser, som i Hydro og Norske skog.

Dette er fremdeles bildet mange Nordmenn har av Norsk kraftproduksjon.

Men, underveis har det skjedd endringer. Norge er selvforsynt med energi i dag. Industrien har ikke samme kraftbehov lengre. Kraftkrevende industri er lagt ned og mindre kraftkrevende produksjonsteknikker er utviklet. Det private kraftforbruket har økt. Kraften har blitt en vare som omsettes på børs. Målsettingen om å dekke et behov er endret til målsetting om høyest mulig inntjening.

Samtidig er en også blitt stadig mer oppmerksom på at vannkraft produksjon også har en del negative sider. Disse blir stadig mer tydelige når en nå ser langtids virkningene av kraftproduksjonen sammen med økt kunnskap om naturmangfoldet.

Når ledelsen i den statseide bedriften presenterer seg selv så er det fremdeles 60 og 70 årenes «virkelighet» de prøver å vise oss. Vannkraft blir fremdeles fremstilt som «ren» og «grønn» som for 30 år siden. Har de ikke fulgt med i utviklingen? Eller, er det et uttrykk for en strategi hvor en bevisst ønske å få oss til å overse skadevirkningene for å nå målsettingene om enda større inntjening. (Ledelsen i Statsbedriften har særdeles gode lønninger.)

Tokkeåi mener begge deler ikke hører hjemme i demokratiet Norge i 2013.

Vi forventer at ledelsen i statsbedriften har kunnskap om hva de driver med, også de negative innvirkningene kraftproduksjonen har på naturen. Hvis de mener at høy inntjening er viktigere enn allmenhetens naturverdier, som er i ferd med å gå tapt, må de tørre å stå frem og si det tydelig.

Bildet viser Tokkeåi nedstrøms Åmot i 2013. Denne delen er tørrlagt. Tokkeåi renner gjennom en av Norges viktigste lavlands-bekkekløfter karakterisert til verdi 6 – Internasjonal verdi.

Som menneske lever vi i en begrenset tid på jorden. Det kommer noen etter oss som vi er forpliktet til å ta hensyn til.

Forstår ledelsen hos Norges største Statkraft produsent dette?

bjorni

[GeirD]

Du fremstiller og vinkler problemene på en glimrende måte, synes jeg. Så stå på videre! Jeg håper dere lykkes i kampen for å skape gode livsforhold for storørreten. Og fortsett å holde oss orientert om hva som skjer, til inspirasjon og lærdom.

[Magne Farlund]

@bjorni

At Statkraft forstår hva de holder på med av miljøkriminell atferd er det ingen tvil om. De utnytter bare sjansen de har til å rasere naturen for å øke avkastningen, siden verken NVE eller Fylkesmannen skjøtter sine tilsynsoppgaver. Det er fritt frem.

Det eneste man har igjen av verktøy for å gripe inn overfor uvettig og ulovlig regulering er å politianmelde, men også da vil sjansen være stor for henleggelse, selv med god dokumentasjon. Det er mer enn frustrerende! Ikke desto mindre bør man fortsette å dokumentere lovbrudd og anmelde - benytte denne ene muligheten man har.

Har bildet endret seg angående oppgang av gytefisk denne høsten? Leste på nettstedet bandakkanalen.no at det ikke så veldig lyst ut for få uker siden.

Magne.

[bjorni]

Hallo Magne

Det skal foregå gytegroptelling på mandag. Da kommer Jan Teigen, som er en av NINA's fagkyndige på dette området. Han gjennomfører tellingen sammen med Kai Joachim Brattestå, som også begynner å bli en fagmann på området. Kai har fulgt godt med så langt og det er ikke desverre ikke oppløftende tilbakemeldinger han gir. Men, endelig rapport foreligger neste uke.

Så langt så gjelder ikke FØRE-VAR-PRINSIPPET i Tokkeåi. Jeg legger ut noen betraktninger rundt dette i morgen.

bjorni

[bjorni]

Gytegroptellingen i Tokkeåi starter i morgen. I den anledning er vannføringen redusert. Statkraft lokalt på Dalen har lovt å bruke elvelangs midler til å forbedre den sterile og flate bunnen i Asia hylen, som ble sterkt modifisert med bulldozere under anleggstiden. I sist fredag og i dag ble det lagt ut ca 120 store steiner i hylen, hvor det også ble lagt ut ca 40 store steiner i fjor. Denne gangen ba vi også om at det ble "rotet" litt opp i elvebunnen som har blitt som et betongulv etter mange år med regulering.

Å legge forholdene til rette for fiske og storørreten har vist seg å være en tung prosess. Derfor er det godt å melde tilbake noe positivt når det skjer.

du kan lese om det her:

Det har blitt mange kritiske artikler i det siste, og det gjør godt å melde tilbake at det også skjer noe positivt i Tokkeåi.

Asiahylen ble sterkt modifisert med bulldozere på 60 tallet. Resultatet ble endret hovedløp og en steril flat elvebunn. Asiahylen var en god fiskeplass før utbyggingen.

Ørreten krever 4 viktige livs betingelser:

1. Tilstrekkelig med vann

2. Skjul

3. Tilgang på føde

4. Frie vandringsveier

Vi har konsentrert mye av arbeidet rundt punkt nr. 1, 3 og 4. Men, vi er langtfra negative til at det også blir gjort tiltak under pkt. 2 der det er nødvendig.

Statkraft på Dalen startet dette arbeidet i fjor høst og fortsatte i sist fredag og i dag. Sist høst ble det lagt ut ca 40 steiner nå er det lagt ut ca 120 steiner til.

Steinene er med på å bryte vannstrømmen og gir standplasser og skjul til fisken. Endrede strømretninger langs elvebunnen håper vi også er positivt for bekkeniøye og bunndyr. I tillegg til steinutlegging ble også det også gravd litt i den "sementerte" elvebunnen. Tiltaket forventer vi derfor også er positivt for pkt. 3.

Vi er ganske sikkre på at tiltak som dette vil påvirke økosystemet i Tokkeåi positivt. Virkningen vil forsterkes når pkt. 1 og 4 forhåpentlig kommer på plass.

Tokkeåi takker Statkraft på Dalen for initiativ, og godt samarbeide rundt denne delen av elve restaureringen!

Her fortjener de noen likes! !!

bjorni

[bjorni]

Du fremstiller og vinkler problemene på en glimrende måte, synes jeg. Så stå på videre! Jeg håper dere lykkes i kampen for å skape gode livsforhold for storørreten. Og fortsett å holde oss orientert om hva som skjer, til inspirasjon og lærdom.

Takker, slike tilbakemeldinger gir energi til å fortsette!

bjorni

[bjorni]

Aner vi noen likheter med hva de beskriver på de Britiske øyer?

"Defined as a large, long-lived, predatory brown trout inhabiting certain deep, glacier-formed lakes, ferox has a range extending throughout Scotland, Ireland, Scandinavia and western Russia. A key factor, considered vital for the presence of ferox in any water, is an abundance of smaller prey fish, such as Arctic charr, roach and even brown trout. For reasons not fully understood, once this cannibalistic example of Salmo trutta exceeds a length of 30cm to 35cm, it begins to feed almost exclusively on other fish."

Kilde:

http://www.shootingtimes.co.uk/features/539844/Ferox_trout_Scotlands_mysterious_predator.html

Det er ikke utenkelig at storørreten i Bandak etablerte seg på samme tid som storørretene i Irland, Skotland og Wales.

Kunnskapen om disse fiskene er fremdeles mangelfull, men det pågår forsking hvor en ønsker å avsløre litt av mystikken rundt disse fantastiske skapningene.

Følg oss på FB:

Vi kommer til å legge mer ut om dette. Vi synes det er spennende!

Bjorni

[bjorni]

Tokkeåi ønsker alle fluefiskere et godt miljø år!

Tar vi ikke vare på elver og fiskevann, begrenser vi muligheten til  gode naturopplevelser i fremtiden. Din stemme, dine prioriteringer, og ditt arbeid betyr mye for vår felles fremtid og glede!

• April 2006, Tokke og Vinje kommune legger inn krav om vilkårsrevisjon av Tokke-Vinje anleggene.

• Juli 2007, NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, åpner for vilkårsrevisjon

• Januar 2013, Statkraft legger frem sitt revisjonsdoukument for Tokke-Vinjereguleringen

http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200703195-32-1237753.pdf

• 31. mai 2013, frist for innspill til Statkrafts revisjonsdokument

http://static.lokalguiden.no/media/ads/a8/ea/0002676370-01.pdf

• 31. desember 2013, samlet oversikt over innspill er fremdeles ikke tilgjengelig på NVE’s nettsider.

Tokkeåis inspill kan du laste ned her:

http://bandakkanalen.no/wp-content/uploads/2013/06/Innspill-til-vilkårsrevisjon-for-Tokke-vinje-v10.2.2docx.pdf

NVE er et statlig forvaltnings organ. Statkraft er et 100% statseid foretak. I tillegg til statlig eierskap, har de til felles at de bevilger seg selv god tid i saksutredning og dokumentbehandling. Når andre får lov å slippe til, brukes en annen klokke.

Målsettingen med en vilkårsrevisjon er å vurdere og gjennomføre miljøforbedringer der det er nødvendig. Om noen timer skriver vi 2014. Etter 7 år er revisjonsprosessen fremdeles i behandlingsfasen. Fremdeles er det ikke utført et spadetak på terskelbarrierer i Tokkeåi.

Vi synes det er ille at miljørettet arbeid skal ta så lang tid. Vi håper at 2014 blir det året hvor vi kan se fremover, og starte tilrettelegging av konkrete tiltak for å bevare uerstattelige naturverdier i Vest-Telemark.

Det er tid for det nå!

bjorni

[Vidar Langerud]

Veldig interessant å følge med på denne tråden.  Stå på, det er en god og viktig jobb dere gjør!! 

Vidar

Sendt

[Magne Farlund]

@bjorni

Har vært og er imponert over all den innsats dere har gjort og alle timene av deres fritid som er lagt ned for å bedre forholdene i Tokkeåi. Et stort og viktig miljøengasjement der hovedfokus ikke er egen vinning men bekymring for elva og livet der. Utfordringen ved å være realist og samtidig beholde optimismen som behøves for å gjennomføre et slikt maratonløp, har dere taklet gjennom solid dokumentasjon og utarbeidelse av høringsdokument.

Godt nytt år til dere alle, med ønske om at innsatsen vil bære frukter!

Mvh. Magne.

[rbk01]

Godt nytt år bjorni. Måtte det poppe opp mange slike ildsjeler som deg i løpet av 2014. Jeg er som alle andre imponert over ditt ekte engasjement og det arbeide du legger ned i dette prosjektet.

Jens

[bjorni]

Vi mennesker er som regel "skrudd" sammen temmelig likt. Vi liker å få anerkjennelse for det vi gjør. Vi som holder på med dette utgjør ikke noe unntak fra "regelen". Vi setter umåtelig pris på støtten vi får fordi det gir oss en bekreftelse på at det vi gjør er riktig.

Så en stor takk til dere som som støtter oss i arbeidet!

Drivkraften i arbeidet var i utgangspunktet egoistisk. Vi ønsker tilgang på gode opplevelser i vårt eget nærmiljø. Vi ønsker muligheten til å kunne rusle ned til vår egen elv, roe det ned ved elvebredden, oppleve klekkinger, studere  vakringene og kjenne spenningen når en stor rygg viser seg. Vi ønsker at roen slike  opplevelsene gir,  skal bli en del av oss selv. Det handler i grunn om å kjenne gleden ved å leve.

Hvorfor er vi fluefiskere stort sett tvunget til å måtte planlegge for å oppleve slike ting i dag?  Hvorfor må en ofte  reise langt for å få disse opplevelsene?  For 150 år siden kom engelskmenn til oss for å oppleve det vi nå må dra til New Zealand eller Kola for å oppleve i dag.  Nå er det borte, vi har ødelagt det. Men, det trenger ikke å være slik!

Det moro og inspirerende å se film og oppleve naturgleder gjennom andre, men det er noe helt annet å oppleve det selv.

Vi vet det er mange som føler det samme  som oss. Og det vil komme  mennesker etter oss , som vil ha det samme behovet. Vi har valgt å prøve å gjøre noe med det.

Vi er ikke aleine. Vi vet om flere som er i gang. Både i Norge og i utlandet. Norge er vel kanskje ett av de landene hvor slike prosesser har kommet kortest. I Sverige har Älvräddarna holdt på lenge og gjør en glimrende jobb. EU’s vanndirektiv er ikke tuftet på tilfeldigheter. I USA pågår enorme restaurerings prosjekt. På mange måter lever vi i vår egen lille boble her i Norge. Den blir vi etterhvert tvunget ut av, og godt er det!

Her er et eksempel fra USA :

http://www.snagfilms.com/films/title/rivers_of_a_lost_coast_standard_edition

(irriterende reklame, men den må en vel godta for å få det gratis…)

La det være en inspirasjon til å sette i gang. Vi deler gjerne våre erfaringer!

Bjorni

[GeirD]

Den filmen så veldig interessant ut. Skulle gjerne sett den, men nå har nettbrettet krasja 6 ganger på de 20 første minuttene, så jeg gir opp.

[bjorni]

Den filmen så veldig interessant ut. Skulle gjerne sett den, men nå har nettbrettet krasja 6 ganger på de 20 første minuttene, så jeg gir opp.

Huffda!

Filmen viser det helt utrolige fisket som var utenfor vest kysten av USA (California). Det var så bra at ingen trodde det ville være mulig å ødelegge det. Men, flere hendelser som overfiske, flom, skogrydding, vinplantasjer og kraft demninger ødela dette fisket fullstendig. Det kolapset fullstendig.

Nå jobbes det med å få økosystemene i balanse igjen. Filmen viser hvor galt det kan gå og hvor tidkrevende det er å restaurere fiskebestander.

Vi nordmenn greier ikke å lære av andres feil. Vi må feile selv. Det som skjer nå med småskala kraftutbygging er virkelig skummelt. Det samme er virkningen av den massive oppdrettsnæringen langsmed kysten.

bjorni

[Gary]

Hei Bjorni;

Det har vært - og er spennende å følge arbeidet dere har lagt ned for ei fortsatt framtid for Tokkeåi. En imponerende innsats, med et kvalitetsnivå som inngir en stor respekt. Den sakligheten, grundigheten og utholdenheten dere har utvist i arbeidet har brakt for dagen kunnskaper og dokumentasjoner som motparten er og blir nødt til å ta hensyn til. Så vidt jeg kan forstå, er det for Tokkeåi sin del "bare" et tidsspørsmål før konkrete tiltak i ønsket retning må komme.

Vi håper på framdrift og synlige resultater i 2014 - Godt Nytt År!

[bjorni]

For mange er Bekkeniøye en ukjent skapning. Det er en kjeveløs urskapning som lever et ganske anonymt og bortgjemt liv. Så anonym er den i Norge, at vi ikke vet nok om den er truet eller ikke. I noen land er den rødlistet.

Før, da vi kunne oppleve godt fiske i Bandak og Tokkeåi, var det ikke uvanlig at større fisker hadde munn og svelg full av Bekkeniøye. Så ble det lengre mellom de skikkelige tunge huggene. Samtidig forsvant også Bekkenøye fra fiskemagene.

Vi ante hva som var årsaken til denne negative utviklingen. Nå har NINA gjort sine undersøkelser på Bekkeniøye i Bandakdeltaet og i Tokkeåi. Les mer om det her:

http://bandakkanalen.no/2014/02/nioyerapporten/#more-1436

bjorni 

[bjorni]

Våren 2012 ga DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT ut retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdrags-reguleringer.

Den finner du her:

http://www.nve.no/Global/Konsesjoner/Vannkraft/St%C3%B8rre%20kraftutbygging/Revisjoner/Retningslinjer%20for%20revisjon_25mai_siste.pdf

Her kan du blant annet lese følgende under pkt. 8.2:

"I revisjonssaker er det viktig å se hele vassdraget under ett. Tillatelser kan derimot være gitt til ulik tid

eller etter forskjellige lover. Revisjon gir anledning til å revidere vilkårene knyttet til selve

reguleringen, herunder manøvreringsreglementet. Forholdene i hele vassdraget vil ikke nødvendigvis

kunne revideres i forbindelse med revisjon av reguleringskonsesjonen (jf. figur 1 i kapittel 3).

Å samordne revisjonene for hele vassdraget vil være i tråd med vannforskriften hvor intensjonen om

en nedbørfeltorientert forvaltning står sentralt. Det vil være naturlig at det i forvaltningsplaner etter

forskriften kommer anbefalinger om å se gitte konsesjoner i sammenheng. I det følgende gjennomgås

de virkemidler som finnes for å få dette til i praksis."

Det resulterte blant annet i denne rapporten fra MD og NVE.

http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M49/M49.pdf

Her er det utarbeidet en prioriteringsliste over hvilke vilkårsrevisjoner som skal prioriteres. Disse er:

1.1 Høy prioritet, stort miljøpotensial og lavt krafttap

1.2 Lavere prioritet, middels miljøpotensial og større krafttap

2.1 Ikke prioritet, mindre viktige miljøpotensial

2.2 ikke prioritet, viktige miljøverdier og begrensede gjenstående miljøutfordringer

24. januar 2014 så kommer DET KONGELIGE KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENT og DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT ut med nye føringer.

De kan du laste ned her:

http://www.regjeringen.no/pages/38604989/Vannforvaltningsplaner_i_vassdrag_med_kraftproduksjon_nasjonale_foringer.pdf

Her står det blant annet:

"Vannslipp/magasinrestriksjoner knyttes opp mot de høyt prioriterte vassdragene (kategori 1.1 i rapport 49:2013), fordi samfunnsnytten vil være størst vurdert opp mot kostnadene i form av redusert kraftproduksjon og regulerbarhet. Tiltak som vannslipp/magasinrestriksjoner legges derfor som utgangspunkt bare til grunn for miljømål i de høyt prioriterte vassdragene (1.1)."

Det synes som at vi igjen ser en dreining hvor naturen igjen blir skadelidende. Igjen er det økonomien som settes i fokus. Tanken om en helhetlig vannforvaltning må vike.

Til alle dere som drømmer om bedre vilkår i et vassdrag med prioritet 1.2. Hvis dere håper at det skal komme forbedring i inneværende planperiode (frem mot 2022) så må ta tak i saken nå. Hvis ikke så er revisjonstoget på vei ut av stasjonen nå. Neste stoppested er 2022.

Vi får håpe det ikke blir så ille som dette. Hvis det fremdeles finnes engasjement i Norske miljøorganisasjoner bør de ta tak nå. Det som skjer kan da umulig være i samsvar med intensjonene i EU's vanndirektiv.

bjorni

[Magne Farlund]

@bjorni

Sitat:

"Her er det utarbeidet en prioriteringsliste over hvilke vilkårsrevisjoner som skal prioriteres. Disse er:

1.1 Høy prioritet, stort miljøpotensial og lavt krafttap

1.2 Lavere prioritet, middels miljøpotensial og større krafttap

2.1 Ikke prioritet, mindre viktige miljøpotensial

2.2 ikke prioritet, viktige miljøverdier og begrensede gjenstående miljøutfordringer"

__________

Lurer på hvem som skal ha den største tungen på vektskålen når "miljøpotensialet" skal vurderes? Er redd en ny tørn står for døren i denne saken; forberede skriv til ESA.

Sitat:

"24. januar 2014 så kommer DET KONGELIGE KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENT og DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT ut med nye føringer."

Er dette tilfeldig? Neppe. Her har man jobbet intenst for å ivareta regulantenes herjinger. Miljøet er et ikketema!

Magne.

[bjorni]

Tror det er på tide å forberede arbeid mot ESA ja.., må en, så må en..

Hadde vært litt greit å få mer dra hjelp av miljø organisasjonene snart..

bjorni

[knut]

Hadde vært litt greit å få mer dra hjelp av miljø organisasjonene snart..

bjorni

WWF og Belona blir nok ikke med da de allerede har prostituert seg.

Statkraft er jo sponsor til begge disse organisasjonene.

Vi har gudskjelov andre som jeg håper kommer sterkere på banen.

[bjorni]

Hadde vært litt greit å få mer dra hjelp av miljø organisasjonene snart..

bjorni

WWF og Belona blir nok ikke med da de allerede har prostituert seg.

Statkraft er jo sponsor til begge disse organisasjonene.

Vi har gudskjelov andre som jeg håper kommer sterkere på banen.

Helt utrolig at WWF og Bellona lar seg kjøpe slik. Så oppvisningen til Fredrik Hauge hvor han forsvarte el-bil.

Hva skal en si..., bare HELT TRAGISK!

"Miljø" organisasjonen Zero, er som navnet tilsier, helt 0 i forhold til miljø. En rein bransje organisasjon kraftlobbyistene. Sjekk sponsorlisten så ser en sammenhengen.

Trist at det norske folk skal bli ført bak lyset på denne måten. Det er ikke rart at vassdragene våres blir rasert.

bjorni