Tilbake til paradis, del I. Dag 1 - helvete Faen i helvete,» tenker jeg idet jeg karrer meg opp på ryggen. Vinden river meg nesten over ende, regnet pisker vannrett, og jeg er gjennomvåt. Vannet har for lengst fylt skoene, beina er iskalde. Jeg sjekker kartet – og innser at jeg har gått feil. Korteste vei til målet? Rett gjennom en endeløs myr. «Din jævla gamle dust! Tror du du er fortsatt tjue?» ler jeg til meg selv, mens vinden hyler og regnet stikker som nåler. Det er bare en ting som holder meg gående framover: Jeg ser for meg et bilde, et krystallklart vann, langt fra folk, fullt av fisk.. Så smeller et vindkast meg rett i bakken. Ansiktet først i myra.. Dag 2 del 1 - har jeg bommet? Jeg våkner til stillhet. Foran meg ligger et krystallklart vann, som om det var hentet fra Kroatia. Akkurat slik jeg hadde drømt om. Stengene rigges kjapt, jeg går en runde – men vannflata er død. Ikke et eneste vak. Klokka tikker mot 11. Kanskje jeg har bommet helt og vann er fisketom? Jeg tar sjansen på et annet vann. Etter en halvtimes marsj ser jeg det fra avstand – vannflata koker! Fisken jager villt etter bibio, lyden er som et helikopterangrep: «BZZZZZZZZZZ!» Jeg kaster ut. Smell. På kort tid får jeg flere pene fisk rundt halvkiloen. Gøy, men ikke det jeg kom for. Jeg pakker stanga og vender tilbake til teltet – med en gnagende følelse av at det store øyeblikket venter et annet sted.   Dag 2 del 2 - paradis funnet Jeg sitter ved teltet og vurderer å gi opp for dagen. Men så hører jeg et «plopp» ute på vannet. Så et til. Og et til. Snart vaker det rett foran meg, til høyre, til venstre – overalt! Vinden har tatt seg opp akkurat passe, og en ny sverm av bibio regner ned over vannflata. På en time lander jeg flere fisk på over kiloen. Hver utras får blodet til å pumpe. Men så, like brått som det begynte, stilner det. Vannet ligger dødt og stille – akkurat som da jeg kom. Jeg blir sittende foran teltet, utmattet men lykkelig. Så står jeg igjen med valget: Skal jeg pakke sekken og dra mot det hemmelige vannet – to timers kjøring og en times gange unna – et vann jeg vet huser 2+ kilos fisk? Eller skal jeg bli her, vente til i morgen og håpe på at vinden og regnet gir meg et nytt bibio-mirakel? Hva ville du gjort, om du var meg? PS: to be continued...  

Etter å ha pådratt meg et par unger er det blitt  mindre fisking en periode, men har nå funnet stor glede i fluebinding.   Har brukt en arvet indisk Sunfly c-clamp-stikke fra morfar som jeg nå begynner å bli moden for å bytte ut. Og har vel landet på at jeg ønsker meg en Renzetti traveler.   Er det noen der ute som tilfeldigvis har en traveler som ikke blir brukt, og som kunne tenke seg å selge den til meg?

Ah fy faen! Nå ble jeg spent her, du må love en review av snøret etter første fisk!!

Jeg endte opp med å kjøpe det 😅  kan jo bli spennende. Har guideline experience + og  presentasjon + i 5# som jeg har pleid å fiske med, så da får vi se om en får mere fisk nå da😅

Fin og enkel flue! Det er fint å kunne bruke de store hackelfjærene til noe også!