Flere har sikkert opplevd det: Du drar over 1000 moh. Det er isfritt, men det blåser som bare det (eller er helt stille, uten noe vak). Nytt vann, og ingen vak å se. Hva er deres første valg? Ukjent vann, ukjente standplasser for fisken. Jeg opplevde noe lignende i et for meg nytt vann i Hallingdal for en del år siden. Helt dødt vann første dagen. Neste dag, kl. 10, sol og værskifte, vekslende vind fra sør/vest. Plutselig begynte flere 2+ kg fisk å vake etter vårfluepupper. Min redning den dagen var Staffans «1-2-3 ferdig puppa». Klekkinga varte i ca. 3 timer, helt dødt igjen resten av dagen. Har opplevd det samme flere ganger siden jeg begynte å besøke vannet. Jeg mener mange av storfiskvannene oppe på fjellet er slik – de ser helt døde ut, og storfisken vaker bare noen få tidsvinduer i uka. Hva spiser de resten av tiden? Hva er første imitasjon du ville valgt da?

Prøvde ei lokal ørretelv i dag, der normalen er 2-4 hekto. Men plutselig kan man støte på en kilos... Etter å ha brutt årets kilosgrense på fjellet i går, var det fortsatt medvind i dag, da jeg fikk en nydelig ørret på 1,1 kilo. Tok ei nedstrøms fisket hareørenymfe, som satt godt i munnvika. Dette gjorde godt.

Endelig ble det litt stang inn... Været i Trøndelag har mildt sagt vært forferdelig i lang tid. Nå har det derimot lysnet litt værmessig. I går mistet jeg en kilos sjøørret i tidevannsstrømmen ved heimplassen, som var litt nedtur. Kan bare skylde på meg selv, fluelina synger på siste verset, og jeg har ikke rukket å bytte den. Sist uke var jeg på en bomtur i fjellet, en liten dagstur. Det vaket på blikkstille vann da jeg ankom, men litt etter slo nordavinden til, og det ble ganske så dødt. I dag var jeg derimot tilbake ved det samme vannet, som huser få fisk, men de har gjerne bra størrelse. Et mål hver sommer er å bryte kilosgrensa på fjellet, og det er definitivt mulig her. Som forventet slo Murphys lov til igjen, det vaket da jeg ankom, men snart kom tidvis nordavind, og det ble stille igjen. Timene gikk med sporadiske vak, noen head and tail og noen mer kontante. Men det var langt imellom dem. Jeg fisket litt med Once and Away klekker og litt med Rackelhanen vårflue. Man følger jo med flua, venter på et eventuelt vak, som jo aldri skjer. På et tidspunkt ble jeg oppmerksom på noe i naturen, og rettet fokuset dit ganske lenge. Flua mi (Rackelhanen) driver imens inn mot land, bare 6-7 meter fra meg. Da tar selvsagt ørreten, i et kjempeplask. Jeg skvetter, praktisk talt, og med mye løssnøre tar det litt tid å få kontakt. Men heldigvis sitter flua godt i kjeften, og etter en fin liten fight, ligger en nydelig fjellørret på drøyt et kilo i håven. Et av sommerens fremste mål er nådd, og det på tørrflue. Litt flaks skal man ha, men det har jeg strengt tatt fortjent også. Stang inn og 1-1 med tanke på forrige tur hit. Nå blir det å sikte seg inn på nye fiskevann, og jakte mer storørret fremover.

Takk for svar.

Er ikke noen vårflueekspert, men min vurdering: JA! Dette tror jeg absolutt er en Grandis.