Vinnerliste

Årets første stillevanntur i år var preget av mye snø. Ikke uvanlig når vi er på noen høydemeter det, men litt spiker'n i kista for å komme seg ut. Det blir jo ikke fisk av å sitte hjemme heller, så tur ble det. At det er glatt på snøen, og at vadejakka hadde krympet fra året før blir bare humor Ingen skal komme å fortelle meg at øl, fluebinding og Hva hører du på nå har noe med saken å gjøre Det ble mye speiding etter vak, men ......... Dette visste vi jo egentlig at var et skudd i blinde. Har jo sitti sånn noen ganger før kan man si. Fy faen å kaldt det var. Man må ha en god fiskekompis for å finne mot når det er slik Men det er noen sikre vårtegn som indikerer at det er liv laga. Den fantastiske frosken har en magisk evne til å vise de som følger med hvem viker som er lurest å bruke tid på så tidlig. Kan avsløre med engang at tørrstanga ikke ble forsøkt rigget engang, men den var med he he he. Oppskriften var nok engang synkeline og litt iherdig denging i brisen. Bris er fint Det ble en knallfisk og livet er egentlig helt på topp da. Noen ganger blir det belønning også. Godzonker'n leverte nok en "senke skuldra" fisk og livet er herlig .

Marginata klekker med snowshoe i thorax TMC 112 TR # 11 .

Har vært på en rekognoseringrunde i området jeg kommer til å legge ned en del innsats i for å bli kjent. Fikk veldig tro på området, og vannene der. Riktignok uten fiskestang i dag. Ville bare gå opp for å se litt, finne veien og sånt.. Tror det er gode sjanser for å komme på talefot med fisk her, men kommer nok ikke til å prøve før om et par uker. Våren hadde ikke mer enn såvidt ankommet, så da rekker jeg å bygge ferdig en stang til formålet. Blir spennende å se om det faktisk finnes ørret der det ikke er salt i vannet også ;-) magefølelsen tilsier i hvert fall at det bør være muligheter her. Veldig flott område å være ute i uansett! Gleder meg litt nå.

Satt egentlig å lagde noen prototyper, så tikket det inn en sms, og da ble det straks flere :) Sånn er digg

Friluftsliv er deilig, og jeg kan godt ta ei uke eller to i telt, ihvertfall etter at Therm-A-Rest liggeunderlag ble handlet inn for noen år siden. Innrømmer glatt at jeg foretrekker hytte, om jeg har valget, men det har man som oftest ikke der det er bra fiske ;-) Men skal jeg ligge i telt så er det avgjørende å ha teltet for meg selv for at jeg skal trives, så slipper jeg å irritere meg over andre, og andre å irritere seg over meg. Før i tida reiste vi gjerne 3 mann på fisketur med et tremannstelt, og ingen klagde over noe som helst, men man blir mer og mer sær med årene, og i dag ville jeg ikke gjort det på vilkår. Lavvo er digg om man blir værfast og må tilbringe mye tid under teltduken, men er betydlig tyngre i sekken. Ellers så vurderer jeg å anskaffe en av disse: https://vimeo.com/163705325 Denne utkonkurrerer stolsekken min med glans, og det må være helt knall å ligge ved elvekanten å sende kule vibber fra en slik sofa, mens man venter på klekkinger :-)

Godt å se én blogger som ikke er sponsa: http://www.orretbloggen.com/test-av-arctic-silver-micro-diameter-intermediate-7/ Trodde ikke de fantes lenger ;-)

Første døgnet i telt er litt sånn pyton, uansett. Det andre og tredje er mye bedre, og så blir det etterhvert bare en behagelig rutine. Man gleder seg til liggeunderlag og påsa, liksom - uansett. Vi mennesker er rå på mye, tilpasning bla... Aller helst liker jeg å ligge på hytte med full rådighet, i seng, med madrass. Men om det er egen bule, eller ei fantastisk steinbu langt og lenger enn langt inn i fjellet, har lite og si... En typisk plass hvor det er veeeeldig vanskelig å finne en dugandes teltplass

Er faktisk glad for at vi fikk den litt kjøligere perioden igjen nå. Fra stabile fem-åtte pluss, med kuldegrader om natta i omtrent hele april, til sjuogtjue graders drøy varme er sjelden bra... Nå tenker jeg på klekkinger, sverminger, vanntemperatur, at ting skal "brenne opp" osv. Har tatt noen greie den siste uka og generelt hatt en del fine opplevelser i marka. Rådyr som ved lang taushet trasker rolig forbi meg og bikkja i myra, den heftige fuglesangen, og selvfølgelig ørreten som patruljerer sitt territorie, på søken etter skikkelige godbiter. Nå er det bare å nyte maks as, for detta er ubetalelig. Et par instasaks fra de siste dager De lange kveldene Auren Kameratskapet OBS: Det er forresten veldig tørt enkelte plasser om dagen, så tenk på bål, sigg og glør

Vart en liten næva med døgnfluer i kveld også. Bomma litt med hacklet på de to minste, men skal vel klare å dra noen småpinner på de også

Prøver meg på noe litt annerledes her, og spørs om det holder. En bunt CDL som vinge, og brun+oliven CDC dubbet rett på bindetråden som bein. Kanskje bedre å spinne CDC i tråden/løkke, og heller nappe det kort?

Var ute et par timer i kveld. Har vært usedvanlig trått fiske de siste to ukene, har faktisk ikke hatt en eneste fisk i håven tross mange forsøk. Har mistet noen underveis da, riktignok. Det har vært så dårlig at jeg virkelig har begynt å fundere på hva jeg gjør galt. Så da går man hele dager i to uker å tenker og vurderer, haugevis av fluebytter, forskjellige intrekk, forskjellige synkegrader på fluesnøret, forskjellige tidspunkt på døgnet. Ingenting har funket. Før i kveld. Endelig satt det en vakker ørret. Har fått mange flotte ørreter opp igjennom, men dette var blant de aller beste. Ikke utseendemessig (selv om den var pen), men følelsen det ga å kjenne den ta, for så å gi god motstand og til slutt få den i håven. Var litt over halvkiloen, men som sagt en av de deiligste ørretene jeg har tatt. Fisken tok en svart wollybugger i mørket. Glemte i gledesrusen å ta bilde da, men for en deilig opplevelse. 10 kg av skuldrene.

Mer og mer viktig. Viktigere enn fiskinga faktisk :-)

Blir noen sånne i strl. 13 og 15 tmc 112tr.

Hvor viktig er friluftslivet for dere i denne hobbyen? Det er ikke et retorisk spørsmål med noe agenda. Noen liker seg best på hotell mens andre liker seg best i telt. Jeg er definitivt i den siste kategorien. Jeg liker veldig godt et litt konfertabelt friluftsliv det innrømmer jeg glatt. Jeg må ikke gå tusen mil og leve på maur og biller. Kano synes jeg er helt supert. Skulle egentlig i skogen i dag og telte men så gikk ikke det. Det er noe fortryllende med et godt bål. Hvordan er det med dere?

Begynner å bli sent ser jeg...

Jeg liker komforten med å være på tur. Har ingen trang til å være Lars Monsen, men setter pris på den delen også. Tid og muligheter setter også sine grenser for min del. Men i morra drar jeg alene avgårde for å kose meg litt. Har ikke gjort det på mange, mange år . Kanskje det kan være litt godt for sjelen også. Takk for insp til det Ruffman ;) Er snart ferdigpakket her jeg sitter, litt guttaktig ivrig, en følelse jeg ikke har hatt på en stund, thx

Jeg har veldig lyst til å være en villmarks-mann som ligger i telt tusen kilometer fra nærmeste hus og overlever på bær og reinsdyr. Men dessverre så har jeg en mer "bedagelig" side som helst vil ha det flottest mulig. I fjor på fiskeferien lå vi tre stk i "hytte" der som var omtrent like stort som huset mitt Og for et par år siden var planen å ligge i telt i 9 dager. Ble ei natt i telt, og resten på hytte - kom jo bittelittegranne regn må vite.... Gjør meg ikke noe med teltliv altså, som andre trives jeg nok best alene i teltet (er jo veeeldig vant med å spoone og fikle med den som ligger på siden i søvne), og vil gjerne ha mulighet for dusj og tørking i nærheten. Eirik

Crippled Rusty Spinner

Åhhhhhhh.... Strøkent

Ja, det kan du selvfølgelig. Jeg syntes ikke den passet like bra på stangen min, som da er en fario classic. Derfor tenker jeg å bytte for å se om noe annet passer bedre :-). Har hørt mye bra om experience, så tenkte det kunne vært kjekt å teste det snøre.

Tidenes fisketurlåt. Gode minner med denne på kassett i bilen og turer med fattern i femundselva.

Jeg har problemer med å sove på ukjente steder, og må ha det rimelig stille for å sove... Sånn har det blitt de siste 10-15 årene, så det er sjelden jeg telter lenger dessverre. Men friluftslivet er en viktig del av fisket mitt. Jeg har en del plasser som er bedre enn de stedene jeg bruker mest, men velger de plassene jeg gjør fordi områdene er flotte og det er der jeg trives best. Jeg trenger absolutt ikke ha det komfortabelt på tur, om man tenker vær og temperatur, så kan det gjerne vær kuling, sludd og skikkelig surt. Vet ikke hvorfor det er sånn, men kanskje er det å trosse naturkreftene, det at ingen andre orker å være ute, eller om det er for å bryte opp i den lettvinte og komfortable hverdagen, men jeg har ofte mine beste turer og trives best når været tilsier at det skal være utrivelig... Det å slite mot naturkreftene, og så sette seg et øyeblikk i le, få seg en matbit og speide utover, da er det noe som skjer med meg. Da er jeg virkelig tilstede i tilværelsen, og tilfreds i øyeblikket. Og naturen er nådeløst vakker og kraftfull når den slipper kreftene fri.

Glem det. Jeg borer bare et bål i toppen og trer igjennom en ståltråd. BTW denne har det blitt stekt mye egg-bacon-poteter og fisk i når jeg tenker etter. Jeg setter mer og mer pris på tingene jeg har som gir minner.

http://youtu.be/NMkmhXH42AY

Fin aktivitet om et veldig viktig tema gutter! Vil først og fremst rose for flotte innspill og meningsutvekslinger, for hva det er verdt. Det er i alle fall en ting i denne sammenhengen som er positivt uansett. Engasjement og fokus. Personlig, har jeg for lite kunnskap til å bidra med så mye. Men jeg vet bestemt hva jeg selv liker. Jeg liker som alle andre å fange stor fisk om mulig. Og i voksen alder (om man noen gang når det) har jeg i langt større grad lært meg å sette pris på fisk og fiske av god kvalitet. Dette innebærer ikke nødvendigvis at man får fisk hver gang. Snarere tvert i mot. Men at man blir glad de gangene man gjør det. Samtidig, har jeg forståelse for at ikke alle finner samme gleden i å lykkes så sjeldent, tross kvaliteten. Og at det for mange handler om å være effektive de få turene de får til. Mitt spørsmål, er likevel. Må det innebære, at alle skal få? Er det en fordømt plikt å gjøre alle til lags? Og skal den gemene hope tilfredsstilles, betyr ikke det at man i en eller annen ende må forgripe seg på hovedaktøren, Ørreten? Ja, jeg er klar over at det er svært få vann, som er reproduktive. Og at tilførsel av ny fisk er nødvendig. Men som flere nevner, syntes jeg 3 år eller mer i fangenskap er litt drøyt for å tilfredsstille "folket" Jeg er for "kultivering", da dette er nødvendig for å holde de fleste vann vitale. Men jeg er ikke noen stor tilhenger av å pøse inn større fisk. Så sitter det likevel en liten egoist på venstre skulder og sier: "Hvorfor ikke? Er jo genialt å ha noen lett tilgjengelige vann med svær fisk i, slik at de andre vanna får være i fred." Og jeg kan like gjerne svar på siste innspillet selv, først som sist. Det eneste man oppnår med vann fulle av stor fisk, er at de fiskes tomme.... Kan da umulig være en fremtids rettet kultiverings form? Fylle et vann med fisk som er akkurat så stor at folk gidder å fiske i det, om det ligger veinært nok... Har ikke folk større interesse enn som så, så kvitter det i mine øyne.... Hva med handikappede, som absolutt har interessen, men av en eller flere grunner, ikke kommer seg ut til ønskede lokasjoner? Dette er slik jeg ser det en av få årsaker til at jeg kanskje kunne sett mellom fingrene med utsetting av større fisk og aller helst lett tilgjengelig... Og med restreksjoner til hvem som skulle fått kommet til...

Når ørreten blir kjønnsmoden er ganske sammensatt trur jeg. Det kommer av stamme, levesett og størrelse. I vann med dårlig næringstilgang og overbefolkning blir de gjerne tidligere kjønnsmodne. Mens hos storørretstammer som bla. mjøsørret lever de mer som sjøørret/laks og gyter først etter 5-7 år. Disse er gjerne i elva i 2-3 år før de slipper seg ned i innsjøen og feter seg opp i et par år før de er kjønnsmodne. I sunne bestander så tror jeg det er ganske naturlig med 5-7 år. Når jeg sier at fisk fra oss er kjønnsmodne etter 3 år så er ikke det regelen men det skjer ganske ofte. Fisken er stor i fht. alderen nesten 1kg. Fisk jeg setter ut som 1-åring bruker gjerne 4 år under normale gunstige forhold på å bli samme størrelse. Da er de 5 år gamle. Å sette stor settefisk er ikke bare et onde, det kan være en flott måte å skape økt interesse og mye moro for barn og de som ikke er så hardcore som oss. Beste måten å gjøre dette på synes jeg er å konsentrere virksomheten til noen få utvalgte vann som ikke har de beste forutsetningene til å bli gode fiskevann. Og la vann som har bra forutsetninger være så ville som mulig.

Nymfa! ...og duppen

Vespertina..