Tørrbjørns fiskedagbok - Tromsø rundt og trill rundt....

[Lillevann]

Braastaden skakke ha sånn kork.

[Tony Pedersen]

Torbjørn! Jeg finner stor glede i å lese dine skildringer over ferskvannsfiske

Er ikke mange som fører pennen bedre enn deg her inne!

Og at du er på noen av mine "gamle" områder er jo bare kult

At du hadde slike evner, når det gjelder å sette ord på små viktige ting, var jeg ikke klar over!

Og du høster bare mer og mer respekt fra meg

Gleder meg til å komme opp!

Oppriktig glad for det du ønsker å dele med oss

[vulgatahue]

takk for en veldig bra fiskehistorie,Det var moro å lese hele linken din, den setter det å være en fluefisker i perspektiv. vi jakter men det viktigeste er kanskje ikke å nå målet men at det er der ta gjerne også flere bilder av din bedre halvdel godt å se at du ikke bare fisker i bardu, men at det fins flere elver i troms er spent på fortsetelsen

[JonMelon]

Ahhh, urutt å lese detta når det er over ei uke til jeg kan dra ut igjen!!!!!!  :-\

Mye bra bilder, og ikke minst tekst!! Fortsett med det!!!

[Tørrbjørn]

Basketak i Renna.

[attachimg=1]

Siplonurusspinner som ikke fikk lagt eggene sine.

Skodda hadde lagt lokk over Renna denne lørdagskvelden. Men huldra hadde dratt til fjells med hunden og jeg hadde fått besøk av Torese. En alvorstynget familiefar fra Kristiansund preget av alt for lite søvn.

Eneste mystiske skapning som var ute denne natten var batman, som ivrig jaget insekter mellom furutoppene med sine vinglete vingeslag.

Selv storørreten hadde tatt seg en pause i matsøket og sto gjemt en eller annen plass i dyprenna.

Kun noen småfisk hektet seg fast i flue og snor, være seg tørt eller vått.

Men stemningen var magisk og praten gikk munter mens vi trasket oss tilbake til teltplassen.

[attachimg=2]

[attachimg=5]

Morratryne.

Neste morgen, som egentlig er formiddag regnet i norsk tid, hadde solen slått igjennom skydekket og både insektene og Torese hadde våknet til liv.

Livet er utrolig herlig når man kan innta enn en sen frokost i skjortearmene på tur.

Torese måtte dessverre forlate det gode selskap og vende tilbake til Tromsø. Og det var med lengsel i stemmen han tok farvel.

Vinden var blitt ganske generende så jeg ryddet litt i campen, før jeg uniformerte meg og gikk i elva.

I en stille sving vaket det noen fine fisk. Men etter å ha plukket de fleste av dem på klassisk tørrfluevis, viste det seg at det bare var harr som sto der. Dog med bra snittvekt.

Ørreten glimret med sitt fravær.

Kveldsfisket gikk solid i dass, da vinden heller tiltok og temperaturen falt noen grader. Så det blei en tidligere kveld enn planlagt.

I mangel av annet selskap, adopterte jeg lauvmarken Gunvald, og koste meg med en pils og noen sider av en god røver-roman.

[attachimg=3]

[attachimg=4]

Gunvald.

Siste dag begynte tregt som antatt. Men utpå dagen løyet vinden og varmen kom sigende.

Fant noen mindre døgnfluer på teltduken, som jeg antar er Baetis subalpinus, sånn ca. Str 18, og fant  flere av dem ved elva.

Pakket raskt sammen lekene og forflyttet meg til et lurt lite løp i nærheten der jeg mente det kunne stå noen griser under slike forhold.

Og for en aktivitet!

Fisk på hele strekket.

Det tok ikke lang tid før jeg valgte ut første kandidaten. En flott kilosfisk som egentlig sto alt for nært til å kastes på. Skal si jeg brukte tid og forsiktighet for å komme i posisjon.

[attachimg=6]

Baetis subalpinus.

[attachimg=7]

Close combat.

Første flyt og fisken stiger til flua, ser på den og etterlater en liten hvirvel uten en gang å prøvesmake. Hva?

Andre flyt. Fisken gidder ikke røre seg en gang, men tar ekte vare noen sekunder etter at flua mi har passert.

Setter på en størrelse mindre. Dipper den i dipp, og lar den tørke, mens jeg fyrer en sigarett.

Fisken vaker igjen.

Kaster et latterlig kort kast oppstrøms og fisken stiger til flua og plukker den like naturlig som ekte vare.

Strammer opp og fisken tar raskt noen omdreininger på snella, hopper og faller av.

Jeg bare står der og gliser. Maken til snikfiske har jeg ikke hatt på lenge.

Fem meter nedenfor tar jeg en vakker liten svartprikket tykksak av en ørret. Sølvfarget nesten litt olivenfarget. Knipser et bilde av den og setter den varsomt tilbake.

[attachimg=9]

Vakker liten ørret.

[attachimg=8]

Renna

Går ned på en grusbanke og spiser rundstykker med spekeskinke og seter rømme.

Kruttsterk kaffe fra bålet.

I rusen av opplevelser våkner jeg brått av en ny. En diger fisk vaker nede på brekket.

Svært rolig, men på samme plassen hver gang og ofte nok til å kalles stødig.

Jeg vader ut til ankeldypt og legger ut flua på ti meter.

Har vanvittig problem med motlyset som blender meg.

Fisken plukker flua og legger igjen solide ringer før jeg strammer opp.

Skal fan ikke være for rask i tilslaget på så stor fisk!

Kjenner tyngden av fisken og at den legger seg nedstrøms. Så retter plutselig stangen seg.

Flua er borte!

[attachimg=10]

Helten rider inn i solnedgangen (fortsatt midnattsol).

[Grunde Løvoll]

[PålVD]

Du skriver godt! Morsomt å lese

[Birkebekk]

Artig lesning 

Sitter her rastløs som få... Vil ut i elva igjen etter å lest dette. men urutinert som man er har man lovet å hjelpe søstern med å flytte  :-\

[Rayflyfishing78]

Ja det er mye pene bilder og poesi rundt fisking her Meget bra!

[Tørrbjørn]

Skremmern og vatna innafor.

Det begynte med et besøk hos svigermor. Men planen var å smiske seg ferdig der i løpet av et døgn for så å pakke splitcanestang, hund og niste i bilen, dagen etter.

Turen skulle gå til noen vriene vann med stor rødprikket ørret.

Klassiske skogstjern med torv langs vannkanten, krystallklart vann og lys bunnvegitasjon som kan minne om mose.

[attachimg=1]

Den kronglete grusveien opp ligner mer et elveleie etter den harde vårflommen i år.

Og det var med hjertet i halsen jeg snirklet meg opp i den lille Civicen.

Vel framme var vinden rimelig stygg. Ikke en gang myggen var plagsom.

Jeg fant meg en fin plass med le innerst på det ene vannet der jeg laget bål og kokte kaffe.

Ikke et vak å se.

På den ene siden av av vannet er det ganske bratt og jeg tok vest og stang og satte meg oppe i lia for å få bedre oversikt.

Ikke før jeg hadde planta ræva i lyngen så kommer det tre flotte fisk krusende langs land helt kloss til torvkanten. Ingen store, men absolutt verdt et forsøk.

Av og til sakker en av de farten og stikker en snute opp av vannet og snapper en vårflue eller  noe annet godt som har blåst mot land.

Jeg krabber forsiktig ned og løsner flua. Jeg står noen meter fra bredden  og kjenner spenningen bre seg i kroppen.

Fisken kommer inn i synsfeltet. Jeg slipper flua og så føkker det seg.

Først havner elkhair caddisen i treet bak med. Så i gresset foran meg. Og til alt overmål klarer jeg å krøke buska i bakslengen en gang til. Og jeg føler meg som den største idioten nord for Narvik.

Fisken har passert og alt er rolig igjen.

Jeg krabber opp i høyden igjen. Kapper ned fortommen og impregnerer flua på nytt, selv om den ikke har vært i nærheten av vann er det godt for psyken.

Det går fem minutter og så kommer trioen krusende tilbake.

Jeg lar dem passere, gjør klart til et pil og buekast med stanga i venstre hånd og flua i høyre.

Fisken har snudd og kommer tilbake.

Jeg spenner stangen og slipper flua.

Den havner noen meter fra torva.

Den ene fisken stiger og slurper i seg imitasjonen.

Jeg kniper et bilde og lar den gå.

[attachimg=2]

Etter en lang lunch går jeg opp til neste nivå. Har inntrykk av at fisken bare blir større jo lenger opp man kommer i vassdraget.

Går stille og rolig. Stilen ligner litt på ganglaget til Poirot. Stopper opp og speider.

Halvveis rund vannet stopper jeg opp. En diger fisk kommer sigende langs marbakken. Den har fått øye på meg og siger langsomt ut på dypere vann. Over 4 kilo anslår jeg og føler meg igjen som en amatør.

Jeg går bare 50 meter til og så skremmer jeg ørret nummer to. Litt mindre. Men ikke en dag under 3!

Bare helt perverst! -Svetter jeg i solsteiken og sliter med motlyset.

Ytterlige 50 meter og jeg kommer inn i en dyp bukt som ligger i skyggen.

Jeg fryser til.

For der rett ved siden av en vasstrukken furustamme ligger det en stor ørret og hviler.

Jeg får hunden til å legge seg og knyter på en beige vårfluepuppe med kulehode ala Andre Brun.

Vipper flua ut (tre meter kvalifiserer ikke som kast) og lar flua synke. Jeg mister flua av synet og ørreten er ikke å se. Fan, tenker jeg og begynner å løfte stangtuppen.

Og da ser jeg det.

Ørreten følger flua et stykke med åpen kjeft. Så snur den og forsvinner.

Og jeg den idioten, hadde spolert det igjen og skremt den siste fisken.

[attachimg=3]

Molter.

Søte og gode, men også en påminnelse om at sesongen er over halvveis og at det går mot kaldere dager.

[Gisle Helgesen]

Neste gang Torbjørn, neste gang.....  du hadde fortjent en av de store gutta der.  flott rapport.

[Tørrbjørn]

Takk Gisle. Jeg var lenge i tvil om jeg skulle hoppe over de store fiskene i rapporten i fare for å bli beskyldt for å drive med løgn.

Men det er sant.

Hvis du møter en slukfisker der oppe, så går det i 0,40 mm sene og Stingsilda i 25 og 40 gram.

- Men jeg er overbevist om at flue og indianertaktikk er det eneste rette, og ikke har jeg sett noen bli tatt på sluk der heller (heldigvis).

En bekreftelse er det jo at fisken vaker og var interressert i nymfa mi. Jeg gir aldri opp.

[Gjest Sjur]

Unner deg snart en purke. Stå på!

[-Lars-]

Årets beste tråd 

[Tørrbjørn]

Takker begge to.

Synes det er morsomt å bidra med noe som kan komme under kategorien konstruktivt, og så er det morsom sysselsetting.

Legger ved to bilder ReilE tok på en tidligere tur. Synes de var fine!

[attachimg=1]

[attachimg=2]

[-Lars-]

Takker begge to.

Synes det er morsomt å bidra med noe som kan komme under kategorien konstruktivt, og så er det morsom sysselsetting.

Legger ved to bilder ReilE tok på en tidligere tur. Synes de var fine!

[attachimg=1]

[attachimg=2]

He-he, bilder sier mer enn tusen ord mener jeg å ha hørt, og dette var vel eksempler på slike 

Skal man dømme utelukkende ut fra ansiktsutrykk så syntes ikke bikkja fluefiske er riktig så stas som du 

[ΛΛЯDΛHL]

fantastisk bra, torbjørn... en nytelse å lese historiene dine...

[Gjest staffan@epost.no]

Er det no rart i om villmarksliv, Jakt og fiske, Alt om fiske stuper i opplag.....Torbjørn ruler...high......det som er morsomt, kjenner meg igjen de fleste stedene

[Tørrbjørn]

Bikkja har et litt mer anstrengt forhold til det å få fisk. Det er da det er virkelig gøy.

Som du ser Lars så gir hun fotografen et bekymret uttrykk. Liten vakthund.

Takker Tom. Hyggelig at du følger med.

Jeg regnet med at du dro kjensel på noen av plassene Staffan. Vet du kjenner dem godt og hva de skjuler......

[Tommy Jacobsen]

Takker Tom. Hyggelig at du følger med.

er det noen som IKKE følger med da?? knall bra rapporter.

Den hunden din liker jeg.

for første gang i mitt liv har jeg egentlig kjent at jeg kunne tenkt meg en hund. Ser ut som en herlig krabat og ha med på tur!

Stå på!

P.s. hvor er dette egentlig?? hehehe

[Tørrbjørn]

Takker Tommy.

....men enkelte ting svarer man bare ikke på......

Mvh

Tørrbjørn

[attachimg=1]

..... Sitter og binder små vårfluer. For i kveld forlater jeg byen til fordel for nye eventyr. Der er meldt østlig vær. Det er rimelig bankers!

[Håvard Stubø]

Jeg er definitivt med Tørrbjørn Fan Club! Keep 'em coming, brother.

PS: Det vannet er utrolig! Så mange store som er så vanskelige å få...

[Tørrbjørn]

Takk Håvard.

Det vannet har gitt meg mange nederlag. Men det lærer man av.

Fire dager der jeg trives best.

[attachimg=1]

Noen har stjålet klokka i gjøkuret....

Det var tydeligvis ingen hjemme idag.

God klekking var altså ikke synonymt med masse vaking.

Baetisene seilte nedover strømmen på Storelva, men ingen skikkelig fisk gadd å vise seg.

Hva slags baetis det var er jeg litt usikker på men lyse grå og i str. 18 – 16.

Mulig det var høsten som hadde gjort sitt inntog, eller så var det værtypen.

For på høsten går alt så mye tregere, og man må ikke forhaste seg.

Og akkurat sånn følte jeg at det var nå.

[attachimg=2]

Jeg hadde rømt hjemmet og skulle ut på rundtur. Hjemme satt fruen med ruller i håret og bandt fluer.

Jeg forlot med friskt mot. Et knippe bambusstenger i neven, en bag med det aller nødvendigste i den andre, og en sovepose under armen. Men skuffelsen var merkbar rent fiskemessig.

Visst hadde vi det koselig. Sover absolutt best i telt, og hunden nøt friheten.

Første fisken vi fant var en lake på alt for grunt vann. Ikke oppløftende.

[attachimg=3]

Ut på ettermiddagen skjedde det endelig. Fisken var oppe og viste seg, og de tok helt klart tørt.

Mulig det var først nå den hadde oppdaget at det fantes mat på overflata, eller kanskje nymfene hadde vært mer lettfanget mat tidligere på dagen?

Jeg låret ut en fallskjermflue krok 17 på standard 5X spiss. De naturlige seilene ble plukket etter tur men ikke min. Var det fortommen? På med 6X. Og på andre kastet satt det en flott røye som etter noen krumspring falt av.

Lurte noe mindre ørreter til på rappen som skånsomt ble sluppet ut.

Nede på tangen var det en bedre fisk som var oppe.

Kastet rett nedstrøms med masse slakk. Fisken stikker hodet opp av vannet og flua forsvant i noen solide ringer.

Etter litt tjo og hei kunne jeg håve en nydelig elveørret på rundt kiloen.

[attachimg=4]

Dag to dro vi lenger ned i vassdraget.

Det sto godt med grov harr på strekket, men for en gangs skyld var den vanskelig å lure.

I tillegg var den usedvanlig lettskremt.

Ikke før sola hadde dratt seg såpass over himmelen at skogen kastet skygge over fiskens standplasser klarte jeg å komme innpå. Og etter litt banning huket jeg en grov harr på samme flua som i går.

Lydia var helt vill og jaget etter fisken helt inntil håven. Etter noen sleik i trynet kunne den svømme tilbake til kulpen. Sur og litt sår i leppa.

[attachimg=5]

[attachimg=6]

[attachimg=7]

På den tredje dagen la jeg teltet ved kjære Renna.

Planen var å se etter storørreten på godstrekket, men vinden var lei og jeg tok bare en liten tur til et striere parti der jeg dunket en muddler i strømmen en halvtimes tid. Kun en liten svartprikket ørret lot seg lure.

Resten av dagen ble brukt til kos i leira med hunden. Kaffe på bålet og rydding i flueboksen.

På kvelden pakket jeg med meg middagsmaten og dro til et lite myrtjern like ved.

Her koste jeg meg glugg ihjel med lettlurte myrfisk som virkelig eksploderte på stankelbeinimitasjonen som kavet hjelpesløst i sivkanten.

[attachimg=8]

[attachimg=9]

[attachimg=10]

På min lille rundtur tok jeg av ren nostalgi turen innom en klassiker i Troms.

Før var dette en av de hotteste plassene å dyppe flua, men noe skjedde med plassen for ca. 6-7 år siden.

Der man før kunne gå på en stor ørret eller ei vanskelig veldreid røye, er det nå ofte bare småfisk. Og ofte harr.

Årets flom hadde også vært stygg med vegitasjonen langs elva.

Litt godt er det å se gamle plasser igjen, for dette kan kalles min barndoms elv. Ihvertfall med fluestang.

Men også litt sårt, når man tenker på at det i dag bare er skyggen av det det en gang var.

[Gjest Sjur]

Liker, som de sier på facebook!

[Tommy Jacobsen]

"flere venner liker også dette"