Ørretjegeren...... hva gjør deg til god?

[Dryflyfool]

........

b. Jeg har sett mange som venter for lenge med å mende ut snøret når de skal forlenge flytet. De venter til nesten lina har rettet seg ut før de mater ut mer snøre. Det er ofte vanskelig å se de mikro stripingene med det blotte øyet, men for å forhindre de helt må man gjerne være mye tidligere ute med mendingene

...

Rørendes enig her!

Selv om dette nesten grenser til gradert informasjon .. "I can tell you, but then I...".

Det er nesten så dette er den avgjørende eksamen, dette(Vi prater fortsatt elv).

-Jeg har funnet elva.

-Jeg har funnet ut hvor den store står.

-Jeg har funnet ut hvilken flue jeg bør bruke.

-Jeg har vadet ut/posisjonert meg uten å skremme fisken.

-Jeg har tisset litt før jeg gikk ut.

-Nå er det bare selve flytet igjen....

Jeg ser meget gode fluefiskere/kastere presentere flua med en utrulling og utstrekk av fortom så perfekt at det er til å grine av, nesten midt i vaket. De gir seg selv da mindre tid til å sørge for at flua ikke striper.

Mange er nok også veldig opptatt å ha "full kontakt"(?) med flua, altså at det ikke er noe som helst slakk da den glir over vaket.

Det kan være vel og bra.

Men i mange tilfeller gir man seg selv utrolig små marginer. Og noen ganger blir tilslaget for brått. Eller, etter min mening, veldig ofte.

Helt andre greier:

Selv om jeg selv har vært inne på hvor viktig jeg synes det er å holde seg litt lavt i terrenget, ikke bevege seg så mye opp og ned elva, gå rooolig ut, etc, så lurer jeg litt på èn ting:

-Hvor mange ganger skal en fisk vake før man går ut?

Jeg ser folk som sitter og timer vakene, leeenge. Og har et høyt krav til hva de vil kalle "steady".

 

[Ryggsekk]

Jeg har litt lett for å studere folk når de er i fiskesituasjon eller på fisketur, jeg møter dyktige fiskere, jeg møter udyktige fiskere hvert år og filosoferer litt over tankemåten de ulike fiskere har.

Om du filosoferer over tankemåten ulike fiskere har, og så melder dette:

vet at jeg er litt provokativ når jeg spør fikere om hvor langt nymfene eller larvene har kommet.....selv folk som tror de er dyktige fisker trekker på skuldrene, de har rett og slett ikke orientert seg på viktige ting for deres fiske. Amatører kaller jeg dem i mitt hue, unnskyld.

Du er klar for fiskesituasjonen......jeg vil se det med det samme....er dette en dyktig fluefisker eller ikke.....

Så reflekterer du isåfall rimelig dårlig over tankemåten de ulike fiskere har. Ikke alle fiskere har behov for å studere entomologi, biotoper og å kartlegge hver eneste detalj for å ha en jævla fin fisketur. For mange holder det å ha en flue i enden av fortommen som de har tro på, og en evne til å legge flue sånn ca der fisken vaker, eller der de tror den står. Og visst faen får de fisk. De får nok ikke like mye fisk som deg Staffan, men så bruker de nok kun en brøkdel av tiden vi fluefiskebomser bruker på det "utenomfiskelige", altså tid dedikert til fluefiske som ikke innebærer selve fiskeopplevelsen.

For mange er ikke fluefiske en tidskrevende vitenskap som er nødt til å sluke alt man har av tid og tanker, men det er en befriende aktivitet i naturlige restituerende omgivelser. Du har en fremtoning som får det til å virke som om det du ,som du sier, kaller amatører i hue ditt er mindreverdige fiskere. Som om det handler om å være best, og om å vite mest og å gjøre mest forberedelser. Det jeg lurer på er når fluefiske generelt ble en konkurranse? Det handler da om å være på tur, om å oppleve natur, om å oppleve fiske og all spenning, ro og befrielse det innebærer. HVORDAN man utfører fisket for å få denne opplevelsen er da opp til hver enkelt, og ingen måte er bedre enn den andre. Hvem som er dyktige og udyktige fiskere er irrelevant. Blir jeg bedt om å definere en dyktig fisker, så er svaret en fisker som får en god opplevelse og koser seg på tur, samtidig som han/hun tar hensyn til naturen og medmennesker, enten det er en annen fisker eller ei dame som går tur med bikkja langs elvekanten du indianerfisker ved. Spør gjerne fiskeren om hvor mange insekter han kan ramse opp, og studer gjerne hvor trang bukta hans er, men uansett så er han like mye en fisker som deg Staffan. Han er ikke amatør, det er du som er trangsynt.

[-Lars-]

Jeg har litt lett for å studere folk når de er i fiskesituasjon eller på fisketur, jeg møter dyktige fiskere, jeg møter udyktige fiskere hvert år og filosoferer litt over tankemåten de ulike fiskere har.

Om du filosoferer over tankemåten ulike fiskere har, og så melder dette:

vet at jeg er litt provokativ når jeg spør fikere om hvor langt nymfene eller larvene har kommet.....selv folk som tror de er dyktige fisker trekker på skuldrene, de har rett og slett ikke orientert seg på viktige ting for deres fiske. Amatører kaller jeg dem i mitt hue, unnskyld.

Du er klar for fiskesituasjonen......jeg vil se det med det samme....er dette en dyktig fluefisker eller ikke.....

Så reflekterer du isåfall rimelig dårlig over tankemåten de ulike fiskere har. Ikke alle fiskere har behov for å studere entomologi, biotoper og å kartlegge hver eneste detalj for å ha en jævla fin fisketur. For mange holder det å ha en flue i enden av fortommen som de har tro på, og en evne til å legge flue sånn ca der fisken vaker, eller der de tror den står. Og visst faen får de fisk. De får nok ikke like mye fisk som deg Staffan, men så bruker de nok kun en brøkdel av tiden vi fluefiskebomser bruker på det "utenomfiskelige", altså tid dedikert til fluefiske som ikke innebærer selve fiskeopplevelsen.

For mange er ikke fluefiske en tidskrevende vitenskap som er nødt til å sluke alt man har av tid og tanker, men det er en befriende aktivitet i naturlige restituerende omgivelser. Du har en fremtoning som får det til å virke som om det du ,som du sier, kaller amatører i hue ditt er mindreverdige fiskere. Som om det handler om å være best, og om å vite mest og å gjøre mest forberedelser. Det jeg lurer på er når fluefiske generelt ble en konkurranse? Det handler da om å være på tur, om å oppleve natur, om å oppleve fiske og all spenning, ro og befrielse det innebærer. HVORDAN man utfører fisket for å få denne opplevelsen er da opp til hver enkelt, og ingen måte er bedre enn den andre. Hvem som er dyktige og udyktige fiskere er irrelevant. Blir jeg bedt om å definere en dyktig fisker, så er svaret en fisker som får en god opplevelse og koser seg på tur, samtidig som han/hun tar hensyn til naturen og medmennesker, enten det er en annen fisker eller ei dame som går tur med bikkja langs elvekanten du indianerfisker ved. Spør gjerne fiskeren om hvor mange insekter han kan ramse opp, og studer gjerne hvor trang bukta hans er, men uansett så er han like mye en fisker som deg Staffan. Han er ikke amatør, det er du som er trangsynt.

Dette var intet mindre enn et jævla godt innlegg 

Jeg har også lurt på når fluefiske for hvermannsen ble en konkurranse i å være best . . . Er så utrolig glad for at jeg aldri har hatt slike intensjoner med mitt fluefiske.

[Per....]

Jeg har fiskekonkurranse nesten hver gang jeg fisker med andre (er stort sett samme typen jeg drasser rundt med hver gang, egentlig. Taper hver gang, og trives forsovidt greit med det. Det kommer ann på hva en legger i en konkuranse, det kan være morsomt, og det kan ødelegge en tur. Konkuransen er jo bare for å få littegranne mer spenning i det. Og det gir oss et  ekstra driv. Spesielt hvis bettet er godt og det blir jevnt. Men nå er vi to gutter som blir elleville hver gang en av oss får en fisk. Er du den som blir pottesur hvis kameraten får en som er større enn din kan man jo ikke konkurrere. Jeg må ta med kjeks og kaffe på neste kveldstur, det er ''straffen'' for å tape.

[Gjest staffan@epost.no]

Her dribbles det og ser jeg....... !

[Demir Ligonja]

Kanoninnlegg Ryggsekk!

[Vidar Steimler]

Jeg har litt lett for å studere folk når de er i fiskesituasjon eller på fisketur, jeg møter dyktige fiskere, jeg møter udyktige fiskere hvert år og filosoferer litt over tankemåten de ulike fiskere har.

Om du filosoferer over tankemåten ulike fiskere har, og så melder dette:

vet at jeg er litt provokativ når jeg spør fikere om hvor langt nymfene eller larvene har kommet.....selv folk som tror de er dyktige fisker trekker på skuldrene, de har rett og slett ikke orientert seg på viktige ting for deres fiske. Amatører kaller jeg dem i mitt hue, unnskyld.

Du er klar for fiskesituasjonen......jeg vil se det med det samme....er dette en dyktig fluefisker eller ikke.....

Så reflekterer du isåfall rimelig dårlig over tankemåten de ulike fiskere har. Ikke alle fiskere har behov for å studere entomologi, biotoper og å kartlegge hver eneste detalj for å ha en jævla fin fisketur. For mange holder det å ha en flue i enden av fortommen som de har tro på, og en evne til å legge flue sånn ca der fisken vaker, eller der de tror den står. Og visst faen får de fisk. De får nok ikke like mye fisk som deg Staffan, men så bruker de nok kun en brøkdel av tiden vi fluefiskebomser bruker på det "utenomfiskelige", altså tid dedikert til fluefiske som ikke innebærer selve fiskeopplevelsen.

For mange er ikke fluefiske en tidskrevende vitenskap som er nødt til å sluke alt man har av tid og tanker, men det er en befriende aktivitet i naturlige restituerende omgivelser. Du har en fremtoning som får det til å virke som om det du ,som du sier, kaller amatører i hue ditt er mindreverdige fiskere. Som om det handler om å være best, og om å vite mest og å gjøre mest forberedelser. Det jeg lurer på er når fluefiske generelt ble en konkurranse? Det handler da om å være på tur, om å oppleve natur, om å oppleve fiske og all spenning, ro og befrielse det innebærer. HVORDAN man utfører fisket for å få denne opplevelsen er da opp til hver enkelt, og ingen måte er bedre enn den andre. Hvem som er dyktige og udyktige fiskere er irrelevant. Blir jeg bedt om å definere en dyktig fisker, så er svaret en fisker som får en god opplevelse og koser seg på tur, samtidig som han/hun tar hensyn til naturen og medmennesker, enten det er en annen fisker eller ei dame som går tur med bikkja langs elvekanten du indianerfisker ved. Spør gjerne fiskeren om hvor mange insekter han kan ramse opp, og studer gjerne hvor trang bukta hans er, men uansett så er han like mye en fisker som deg Staffan. Han er ikke amatør, det er du som er trangsynt.

Er ikke dette et skudd utenfor blinken?

Tråden handler om hva som gjør en ørretjeger dyktig, ikke om hva den enkelte opplever som fiskeglede!

[Gjest staffan@epost.no]

Dette er forunderlige greier...... det virker som om alle bortsett fra noen ikke er opptatt av naturgitte ting ved sitt fluefiske og ikke har det med i sin tenkemåte...... dette er på samme måte som jeg har opplevd før innen andre ting man opptar seg av.....f.eks grønnsakshage..... eller bare hage...stueplanter for den sakens skyld......kunnskap om de basale ting vil jeg tro at burde være det viktigste kunnskapen for å få ting til å blomstre eller for å sikre at man får rikelig med grønnsaker og urter........  disse kunnskapene bygger vi vår matproduksjon på......dvs. at dersom man naturlig har et jordsmon som har høy pH verdi burde satse på kålvekster istedenfor gulrøtter.Dette høres kansje som er langt unna hva som har med fluefiske å gjøre........ men for meg ser helt klare parareller.

Kanskje vi må skylde på skolevesenet som har nedprioritert geografifaget? Forstår heller ikke hvorfor dette ble tatt så provokativt opp.......?

[Finn Rampen]

Hva gjør en person til en god Ørretjeger ja.

I mine øyne er ikke en god ørretjeger en som får flest kilosfisk løpet av ett år eller trekilosfisker for den saks skyld. Tre kilosfisker kan alle få, gjelder bare å være på rett sted til rett tid. Kan ikke si jeg blir veldig imponert når folk står frem med 2 kg ørreter i ett settefiskvann der de har satt stor fisk.

Jeg syns heller ikke geografikunnskapene har så mye å si, ikke hvilke insekter som står klistra til grillen på en bil fra Østfold heller. Dette er teori, en god ørretfisker er praktiker ikke teoretiker.

I mine øyne bør ikke en god ørretjeger fiske med alt av fluetyper heller, om vedkommende finner mest glede i nymfefiske og syns tørrfluefiske er grusomt kipt bør ikke det være ett argument mot personens kunnskapsnivå.

En god ørretjeger bør ikke kunne ett eneste latinsk navn på ett insekt, om vedkommende fisker med Olsen eller en ren imitasjon av ei døgnflue spiller heller ingen rolle.

En god ørretjeger er han/hun som leser elva/vannet og alltid finner fisk.  Vedkommende viser respekt for naturen og sine medfluefiskere.

Det finnes noen slike personligheter, men det er vel blitt mindre og mindre av de.

[-Lars-]

Kanskje vi må skylde på skolevesenet som har nedprioritert geografifaget? Forstår heller ikke hvorfor dette ble tatt så provokativt opp.......?

Jeg tror det bunner i at de aller fleste på forhånd har en viss kjennskap til stedene de oppsøker for å fiske, og hva de kan forvente, men har kanskje tilegnet seg denne kjennskapen på annet vis enn du benytter deg av.

Trenger ikke være feil i det hele tatt, det . . .

Det kan også være at mange har et såpass avslappet forhold til dette med å bli så utrolig dyktige/effektive når det kommer til fluefiske, at de rett og slett trives med å være amatører  

[Gjest staffan@epost.no]

Jeg ser helt tydelig at det er ulike tilnærmelsesmetodikk ute og går her....... hilket forundrer meg, stort også!

Ser også at svært mange har god kunnskap om hvilket snøre som er best til den og den stanga, hvilken stang som som er best, og hvilke vadere som har de beste sømmene....selvsagt viktig kunnskap dette også, men at så få reflekterer over naturen rundt en....drar inn naturfagkunnskapene inn i sitt fiske virker på meg svært forunderlig.

[Gjest Erik Eikre]

Såså Staffan, du vet vel ikke hva hver av oss "drar inn" eller legger vekt på. Det er nok rimelig situasjonsbasert det også. At man ikke gjør det rett foran nesa på deg betyr vel ikke at man ikke kan gjør det vel?

Men er dette en tråd om gode planleggere eller gode ørretjegere? Jeg trodde faktisk en god ørretjeger brukte det han hadde av kunnskap der og da ved elva jeg, men det kan synes som om du mener en god ørretjeger er en som planlegger godt før han drar. Eller mener du en ørretjeger ikke er god før han gjør begge deler? Vil det si at dersom du ser en ørretjeger ved Rena så er han en god en fordi han vet hvor og hvordan, mens en annen du ser i Nøra er en dårlig en fordi han ikke er på "rett plass" og bare vet hvordan?

Jeg skjønner ingenting av dette jeg. Men det er jo ikke noe nytt...

Men Olav er i alle fall god uansett hvor han er. Akkurat det vet jeg.

[Gjest staffan@epost.no]

Det er visst ingen som har annen tilnærmelsesmetodikk enn at de klumper seg sammen på kjente steder og opplysningene finner man på nettet, det er fair det........ Egentlig burde jeg være glad for det...kan da "lukse" i fiskeplasser som få bruker. Som gjør det morsomt å være ørretjeger.

[oeyvind]

Jeg er kanskje ikke kvalifisert til å uttale meg om temaet, etter en halv sesong som fluefisker, men jeg føler jeg kan bidra med en anekdote. Jeg har møtt flere fiskere i løpet av sesongen, og har som en generell holdning til tilegning av kunnskapat det lønner seg å være ydmyk, interessert og åpen for innspill underveis, og har derfor forsøkt å møte mer erfarne aktører på den måten. To av fiskerne jeg har møtt, Hr. A og Hr. B, kan minne om "ytterpunktene" i denne tråden. Altså den "teoretiske smygeren" og den "intuitive praktikeren" (litt unyansert).

For ordens skyld møtte jeg både Hr. A og Hr. B ved samme vann, med et par ukers mellomrom, under relativt like forhold (tilsynelatende).

Hr. A kom ruslende ut fra skogen med slagstøvler og stolsekk - ganske mye dårligere utrustet enn meg, fiskeredskapsmessig. Jeg hadde allerede vært ved vannet i noen timer uten fangst. Vi blir stående på hver vår side av en vik, like overfor hverandre, og hilser med et bestemt nikk. Jeg får prestasjonsangst og kroker en furu. Hr. A duver bortover myrstranda og kaster korte (men tydeligvis presise kast). Etter en time har Hr. A "rundet" vannet, og kommer ruslende mot odden jeg står på. Han fikk tre ørret på runden, og jeg starter kryssforhøret: Stang? Snelle? Line? Flue? Fluen er en hjemmelaget tørrflue-variant av March Brown. Ikke et spesielt pent syn, men den gjorde i alle fall jobben. Vi slår følge til parkeringsplassen. Hr. A er en sindig mann som besvarer alle mine spørsmål, men gir ganske klart uttrykk for at han ikke setter stor pris på "Vitenskapeliggjøringen" av fluefisket. Han røper noen hemmeligheter, som jeg tolker som universelle, ved slikt fiske (skogstjern). Jeg har tatt rådene hans til etterretning, og blitt flinkere til å fiske med flue.

Hr. B oppdaget jeg plutselig, under en lutende furu. Jeg skvetter nesten ved synet av mannen, utrustet som en kommandosoldat. Han kan ha sittet der i en evighet for alt jeg vet. Hr. B blir sittende og speide utover vannet. Jeg får prestasjonsangst og kroker en furu. Jeg tar mot til meg og lister meg mot Hr. B - livredd for å sabotere opplegget hans. Jeg spør så lavt jeg kan, om han har fått noe (i mangel på en bedre "icebreaker"). Hr. B er som fluefiskere generelt svært hyggelig, og engasjerer til samtale. Vi forlater posten og slår oss ned på en benk. Hr. B viser frem fluene sine og resten av samtalen fortsetter på latin. Jeg blir bedt om å klippe av fortommen, slik at Hr. B kan sette på en hjemmelaget, tapert etter dagens forhold med mikroring og synkegele. Hr. B forteller meg hvor kilosfisken patruljerer og hvor jeg bør fiske avhengig av vær og vind. Selv om Hr. B ikke rekker å fiske, og følgelig ikke får fisk, er han opplagt kunnskapsrik. Jeg har tatt rådene hans til etterretning, og blitt flinkere til å fiske med flue.

Jeg tror med andre ord at det er vanskelig å definere hva som gjør deg til en god ørretjeger (eller fisker) i og med at det tydeligvis er ganske vanskelig å definere hva som er målet. Det er kanskje ikke noe dårligere å få tre fisk på 500 gram enn en på 1500 gram? Men det krever kanskje ulike forhåndsregler? Det er kanskje ikke noe dårligere å få en ørret på 1000 gram i et tjern enn en ørret på 1000 gram i elv? Men det krever kanskje ulike forhåndsregler? Om denne tråden skal ha en viss substans bør kanskje trådstarter definerer hva hans kriterier er, før vi andre kan respondere på fornuftig vis? Jeg forstår at trådstarter ønsker diskusjon, men det er litt vanskelig å diskutere noe når emnet er såpass ullent.

En ting er i alle fall sikkert, man får ikke fisk før lina er i vannet ;-)

 

[oeyvind]

ERIK EIKRE: Ikke et vondt ord om Nøra. Jeg knakk en av dine stenger i den elva. Harren var ikke stor heller ;-)

[Gjest Erik Eikre]

ERIK EIKRE: Ikke et vondt ord om Nøra.

Hehe, var der i helga og har definitivt ikke noe vondt å si om den elva. Nydelig elv!  

Men ørreten (som i alle fall vi fikk) var ikke så stor som i Rena og da kan det jo hende at vi ikke er særlig gode ørretjegere heller... Harren var heller ikke av de største. Og så?? Vi hadde det særdeles flott vi! 

[-Lars-]

Jeg jakter ørret, finner ofte ørret, og om den står lagelig til så hender det rett som det er at jeg får ørret også.

Jeg kan skille opp til flere insekter også, og vet sånn omtrentelig når de klekker der jeg fisker.

Jeg binder også fluer som kan imitere de fleste insekter som er interessante for ørreten i norge . . . Ihvertfall hender det jeg får fisk på dem.

Ergo er jeg en god ørretjeger 

Eller vent litt . . . Det finnes jo mange som får mye mer fisk enn meg under like forhold 

Nei, pokker heller, jeg vet rett og slett ikke hvor lista ligger for at man med rette kan kalle seg en god ørretjeger  :-\

Man får bare gjøre det beste ut av det, da 

[Gjest staffan@epost.no]

Jeg er kanskje ikke kvalifisert til å uttale meg om temaet, etter en halv sesong som fluefisker, men jeg føler jeg kan bidra med en anekdote. Jeg har møtt flere fiskere i løpet av sesongen, og har som en generell holdning til tilegning av kunnskapat det lønner seg å være ydmyk, interessert og åpen for innspill underveis, og har derfor forsøkt å møte mer erfarne aktører på den måten. To av fiskerne jeg har møtt, Hr. A og Hr. B, kan minne om "ytterpunktene" i denne tråden. Altså den "teoretiske smygeren" og den "intuitive praktikeren" (litt unyansert).

For ordens skyld møtte jeg både Hr. A og Hr. B ved samme vann, med et par ukers mellomrom, under relativt like forhold (tilsynelatende).

Hr. A kom ruslende ut fra skogen med slagstøvler og stolsekk - ganske mye dårligere utrustet enn meg, fiskeredskapsmessig. Jeg hadde allerede vært ved vannet i noen timer uten fangst. Vi blir stående på hver vår side av en vik, like overfor hverandre, og hilser med et bestemt nikk. Jeg får prestasjonsangst og kroker en furu. Hr. A duver bortover myrstranda og kaster korte (men tydeligvis presise kast). Etter en time har Hr. A "rundet" vannet, og kommer ruslende mot odden jeg står på. Han fikk tre ørret på runden, og jeg starter kryssforhøret: Stang? Snelle? Line? Flue? Fluen er en hjemmelaget tørrflue-variant av March Brown. Ikke et spesielt pent syn, men den gjorde i alle fall jobben. Vi slår følge til parkeringsplassen. Hr. A er en sindig mann som besvarer alle mine spørsmål, men gir ganske klart uttrykk for at han ikke setter stor pris på "Vitenskapeliggjøringen" av fluefisket. Han røper noen hemmeligheter, som jeg tolker som universelle, ved slikt fiske (skogstjern). Jeg har tatt rådene hans til etterretning, og blitt flinkere til å fiske med flue.

Hr. B oppdaget jeg plutselig, under en lutende furu. Jeg skvetter nesten ved synet av mannen, utrustet som en kommandosoldat. Han kan ha sittet der i en evighet for alt jeg vet. Hr. B blir sittende og speide utover vannet. Jeg får prestasjonsangst og kroker en furu. Jeg tar mot til meg og lister meg mot Hr. B - livredd for å sabotere opplegget hans. Jeg spør så lavt jeg kan, om han har fått noe (i mangel på en bedre "icebreaker"). Hr. B er som fluefiskere generelt svært hyggelig, og engasjerer til samtale. Vi forlater posten og slår oss ned på en benk. Hr. B viser frem fluene sine og resten av samtalen fortsetter på latin. Jeg blir bedt om å klippe av fortommen, slik at Hr. B kan sette på en hjemmelaget, tapert etter dagens forhold med mikroring og synkegele. Hr. B forteller meg hvor kilosfisken patruljerer og hvor jeg bør fiske avhengig av vær og vind. Selv om Hr. B ikke rekker å fiske, og følgelig ikke får fisk, er han opplagt kunnskapsrik. Jeg har tatt rådene hans til etterretning, og blitt flinkere til å fiske med flue.

Jeg tror med andre ord at det er vanskelig å definere hva som gjør deg til en god ørretjeger (eller fisker) i og med at det tydeligvis er ganske vanskelig å definere hva som er målet. Det er kanskje ikke noe dårligere å få tre fisk på 500 gram enn en på 1500 gram? Men det krever kanskje ulike forhåndsregler? Det er kanskje ikke noe dårligere å få en ørret på 1000 gram i et tjern enn en ørret på 1000 gram i elv? Men det krever kanskje ulike forhåndsregler? Om denne tråden skal ha en viss substans bør kanskje trådstarter definerer hva hans kriterier er, før vi andre kan respondere på fornuftig vis? Jeg forstår at trådstarter ønsker diskusjon, men det er litt vanskelig å diskutere noe når emnet er såpass ullent.

En ting er i alle fall sikkert, man får ikke fisk før lina er i vannet ;-)

 

Velskrevet innlegg Øyvind....... men også du skriver utfra det som skjer ute ved fiskeplassen.....skulle ønske at flere var litt mere nyskjerrige på hvorfor det var bedre på ett sted enn det andre stedet som fortoner seg forholdsvis likt...... har forøvrig lyst til at en eller annen sørlandsk fluefisker kan bli med meg til en geologisk "øy"  i ett ellers fattig geologisk område....... ja, slik går no dagan!

[Morten M]

Hei sett på en del på disse innleggene.

Men hva gjør deg til å bli en god ørretjeger....

Fra jeg var liten gutt har jeg hatt et lite motto:

Prøv å tenk som en ørret. Ikke mer eller mindre.

Men å få stor fisk er ikke bassert på om du er dyktig eller ikke. Det har med forholdene i vannet å gjøre og en del flaks. Er det vann med stor fisk og du prøver å tenke som en ørret, jo mer fisk får du og ikke minst jo større fisk får du:) Eller vaskligere fisk får du....

Jeg hadde en opplevelse i sommer i Rena, der en stor harr vakte konstant, den ene fiskeren etter den andre prøvde seg, om min kompis holt på å kaste stein etter den etetr 4 -5 timers prøving og feiling. Men det var kun å finne ut hva den tok, ikke minst presentere flua slik at den tok.

Jeg selv sto på andre siden å skuet spillet, og tok den ene etter den andre i mellom banneordene på andre siden av elvebredden. Men tenk som en fisk, jo mer fisk får du:)

Morten M

[Dead Drift]

...har forøvrig lyst til at en eller annen sørlandsk fluefisker kan bli med meg til en geologisk "øy"  i ett ellers fattig geologisk område....... ja, slik går no dagan!

Jeg melder meg på

[Gjest staffan@epost.no]

Morten...du er dog heldig....vannene "dine hjemmevann" ligger i kalkrike områder, derfor kan du figurere med stor fin fisk støtt og stadig, det samme kan de fleste som fisker i kalkrike områder med ørretbestand. Synes det fremdeles er rart at ingen ser på denne kunnskapen som endel av ørretjakten...... så har man prata så mye dersom ord skulle vært sagt at man hadde måtte friske strupen med vann, kanskje Imsdal...som har en pH på 7,5.....

[Gjest staffan@epost.no]

...har forøvrig lyst til at en eller annen sørlandsk fluefisker kan bli med meg til en geologisk "øy"  i ett ellers fattig geologisk område....... ja, slik går no dagan!

Jeg melder meg på

Området er sikker ikke ukjent for sørlandsfiskere, men for meg er det ukjent...... det har vært tilfeldigheter at jeg har vært i området, lagt merke til at var forskjell på vegitasjonen i et lite område, vet at pH verdien kan ca 6,5 - 6,8

utfra plantelivet...... derfor starter min ørretjakt her om jeg vil finne meg ørretplasser......dette er nok et område som klarte seg rimlig bra under den virkelige sure tidsfasen på 60 -70 tallet. Vi gjør avtaler om dette...jeg klargjør etterhvert kontakt med labratorium for vannanalyser..... så tar vi insektssafari til våren.... da selvsagt også med fisking......kan ikke noe for det, dette er en spennende framgangsmåte!

[Dead Drift]

Spennende! Vi får ta videre avtaler på PM, slik at vi ikke kjeder andre lesere med off topic.

[Gjest Erik Eikre]

...har forøvrig lyst til at en eller annen sørlandsk fluefisker kan bli med meg til en geologisk "øy"  i ett ellers fattig geologisk område....... ja, slik går no dagan!

Jeg melder meg på

Området er sikker ikke ukjent for sørlandsfiskere, men for meg er det ukjent...... det har vært tilfeldigheter at jeg har vært i området, lagt merke til at var forskjell på vegitasjonen i et lite område, vet at pH verdien kan ca 6,5 - 6,8

utfra plantelivet...... derfor starter min ørretjakt her om jeg vil finne meg ørretplasser......dette er nok et område som klarte seg rimlig bra under den virkelige sure tidsfasen på 60 -70 tallet. Vi gjør avtaler om dette...jeg klargjør etterhvert kontakt med labratorium for vannanalyser..... så tar vi insektssafari til våren.... da selvsagt også med fisking......kan ikke noe for det, dette er en spennende framgangsmåte!

Kan noe av dette fortelle deg om området er overbefolket eller utfisket med garn?

[Gjest staffan@epost.no]

det forsår du at er umulig Erik........ det vet man ikke.....det finnes ingen dumme spørsmål.  bare dumme svar....... Naturlige forutsetninger er det som fasinerer meg!