Gå til innhold

Ørretjegeren...... hva gjør deg til god?


Gjest staffan@epost.no

Anbefalte innlegg

kanskje du klarer deg godt fordi du bor i et område med generellt pH rikt jordsmonn.......? for det gjør du!

Ja, rundt her jeg bor, eller østlandet generelt, er det mange elver/vann som har potensiale til å være bra, men så er det alikevel ikke slik.

Mange grunner til det, men feilslått forvaltning er en gjenganger . . . Kunne vært artig med kart som viste slikt også  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 204
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Gjest Erik Eikre

Hmm... dette gjør meg nok ikke til en bedre ørretjeger, men muligens til en bedre stifinner. Problemet er at jeg ikke finner ut av fargene. Ingen av nettleserne jeg bruker (IE, Firefox og Opera) får frem noen tegnforklaring som jeg skjønner noe av. Selvsagt mulig det er jeg som bare er helt blåst i huet, men slik er det. Så om jeg skal få noe ut av dette så trenger jeg en oversikt over hva de forskjellige fargene betyr. Nok om det.

Jeg kunne tenke meg å la Staffan ta en utfordring som lærer oss alle litt mer. La oss si Hemsil er totalt ukjent og et mulig mål for Staffan. Hvordan går han frem for å finne elva og hvordan går han frem for å finne ut hvor bra den er og hvordan går han frem for å finne ut når den er bra? Altså hvis den er bra. Vi sitter selvsagt med store deler av fasiten, men det er jo nettopp det som gjør dette lærerikt. Da kan vi følge deg steg for steg og se hvordan elva materialiserer seg foran oss gjennom botaniske, geologiske og andre studier.

Tar du utfordringen Staffan? Dette er altså garantert ikke noe annet enn en nysgjerrig og lærevillig Eikre som spør. Det er altså på ingen måte en felle. Kun et forslag for mulig utvidelse av horisonten. Det eneste jeg nok må advare mot er at jeg kommer til å spørre om alt mulig og umulig. Ingen av spørsmålene vil dog være annet enn fordi jeg lurer.

Men først: Gi meg en fargeforklaring på kartet er dere snille.

Ok?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pål Andersen

Lurt :)

Hvis man i tillegg forholder seg til vann som har store gruntområder (ned til 4 meter). Et vann er aldri bedre enn sitt gruntområde (for oss fluefiskere altså). Feks. Isteren, Galtsjøen etc.

Siden vi lever i et land som generasjoner har forsøkt å utrydde for fisk, i allefall ørret med litt størrelse, så er kriteriene for gode fiskevann mer hvordan de er bevart,,, Men for all del, kimser ikke av "alternativ" informasjon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

Jeg synes at vår venn AR burde bli invitert til et "seminar" i regi av fluefiskesiden....han er GEOLOG og kan sitt fag 100%....gi svar kan han sikkert også....jeg er kun en amatør som bruker geologiske kart og wikipedia for finne ut hva bergartene kan representere.

Stiller mere enn gjerne på et slikt seminar...... kanskje er dette sågar noe for en større forrening..........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

Lurt :)

Hvis man i tillegg forholder seg til vann som har store gruntområder (ned til 4 meter). Et vann er aldri bedre enn sitt gruntområde (for oss fluefiskere altså). Feks. Isteren, Galtsjøen etc.

Siden vi lever i et land som generasjoner har forsøkt å utrydde for fisk, i allefall ørret med litt størrelse, så er kriteriene for gode fiskevann mer hvordan de er bevart,,, Men for all del, kimser ikke av "alternativ" informasjon :)

Grunne vann er også veldig produksjonsgivende av insekter.......

På 70 tallet var det så kritisk at svenskene kalket hardt kildene til trysilelva Rogen..... et pH fall til under 6 ville slå ut krepsdyr som gammarus / marflo...siden vi i europa har tatt til fornuft angående rensing av kullkraften er dette meget bedre nå. pH verdi er et overvåkingsprosjekt den dag idag. http://www.iaea.org/inis/collection/NCLCollectionStore/_Public/29/046/29046985.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

Nettet gir mange linker... http://www.hemsedal.kommune.no/golfiles/Natur_og_miljo/Vassdrag/Årsrapport%20Hallingdalsvassdraget%20.pdf

man skal også vite at dagens vassdrag har blitt for rene.... siden det er lenge siden jeg har vært over tid i Hemsil vil jeg tro at folk ikke lenger opplever hemsedalssjuken...... diare og oppkast etter å ha drekki av elvevannet uten at det er blitt kokt....... før var det det masse beitedyr (kuer) i hemsedal, det ble også brukt dyregjødsel i stor utstrekning på jordene med vannsig fra dritten......  dette var positivt for vannvekstene og derav insektsproduksjonen. Vil  tro at Hemsil har fått effektive renseanlegg av menneskedritt..... dette kan kaskje bidra med mindre vannplanteproduksjon og derav mindre insektproduksjon..... Dersom folk fortsatt får sjau i Hemsedal ser jeg dette som sundt for fiskebestanden....... pH verdien i hemsil ligger etter siste prøvetaing av meg sent på 90 tallet på ca. 6,8 (kan ikke helt garantere målingen) hvilket er meget bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Eikre

Joda det har du nok mer enn rett i, men tenkte liksom at du kunne ta en steg for steg ørretjakt mot Hemsil ved hjelp av geokart og andre opplysninger uten å hoppe over noe. Akkurat som om du ikke visste filla om Hemsil fra før, men ville se om dette kunne være ei interesant elv. Så kunne vi være med på "jakten" og lære hvordan du går frem ved hjelp av alle små triks du måtte sitte inne med.

Kanskje det er litt vanskelig ettersom elva er så kjent fra før, men tenkte at vi da ikke eksponerte noens "hemmelighet". Dette er selvsagt ikke noe du må gjøre Staffan og er kun et forslag fordi jeg er nysgjerrig og gjerne vil lære mer.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

Vi har i utgangspunktet to forskjellige tenkemåter her.....du tenker at ørretjakten begynner når man er på fiskeplassen....... det er som om politiarbeidet først begynner når en anholdelse skal foretaes.

Jeg kan ikke finne spesielle spotter utav kartet for å finne de riktige plasser...... som ukjent vil ikke geokartet fortelle meg så mye i det området... Derimot vil utdag fra driftsplanen fra elva få meg til å sette ? til hvordan elvegrasset , grasset som aurivillien lever i vil lide av mindre forurensing fra folk og fe. Jeg tror at det er endel forumsdeltagere som går "blinde" på at geologikunnskap er A og Å for å lykkes, det finnes mange andre parametere også.......

[attachimg=1]

post-0-13949889059606_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Eikre

Supert, takk!

Og nei, jeg tenker som deg nå. Jeg vil du skal "finne" Hemsil, ikke fiske den. Det finner vi ut av senere, ikke sant. Det interessante nå er jo jakten på ørretelva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skal finne et godt fiskevann starter jeg med å se etter vannet.  Det ville vært dumt å sitte med stanga på flott kalkholdig grunn bare for å oppdage at det ikke er vann i nærheten.  Så har har jeg sagt det.

Jeg kan ikke annet en å le meg fillete ;D Som vanlig...

Hva med skrinne vassdrag med lite fisk i? Er det noe å vurdere hvis man jakter storfisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det kan det godt være, dersom man har det i omegn, men gidder ikke å bruke mye tid på det nei.... men nå snakker jeg for meg sjøl.

Det gjør jeg og som er vandt til tusenbrødre......

Hver landsdel har kansje sine forskjellige ting man bør tenke på? Hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med skrinne vassdrag med lite fisk i? Er det noe å vurdere hvis man jakter storfisk?

Hei, Frode. Hvis du med skrinne vassdrag, mener næringsfattige, så

hadde Staffan et godt poeng engang vi satt å pratet: Mange elver har etterhvert blitt for rene (tro det eller ei). For rene i den forstand at det er for lite biomasse der. Det går ut over insektsliv, som igjen fører til dårligere forhold for ørret og harr.

Sjøl vil jeg tilføye at et vann/elv av god kvalitet som gir stor ørret, gjerne må ha

1) stor biomasse Gjerne kuer som skiter litt i vannet høyt opp i vassdraget, slik at det blir mye næring for plankton etc. som blant annet de nettspinnende vårfluelarvene nyter godt av, som fører til mye mat osv. Jeg har fisket i ei lita elv noen ganger, som jeg unner alle ihuga fluefiskere å fiske i - og der var det blant annet kuer som skeit ved "vannhullet" deres ut i elva. Ovenfor det "vannhullet" var fisket litt dårlig. Og nedenfor var det flust av insekter og kanon,kanon,kanonbra fiske  :)

2) nok oksygen Lavlandssjøer kan være svært næringsrike, men de mangler oksygen, så det blir en sånn "kveledam" utpå sommeren. Oksygen fås lettest via oppisket sildrende, fossende vann, og litt gjennom bølger etc også da.

3) Et tilholdssted for ørret off season Typisk et vann som elvestubben renner ut fra og/eller inn i. Dette er jo ingen forutsetning, men det hjelper. Mye av ørreten i Hemsila for eksempel er stasjonær i elva gjennom vinteren selv om mange har trodd den overvintrer i Eikredammen.  Så det er elveeksemplet på det motsatte.

4) Bra vannkvalitet for fisk og insekter. Dette er ikke nødvendigvis sammenfallende med hva vi mennesker mener er god vannkvalitet. Selve ur-definisjonen vår for god vannkvalitet er supernæringsfattig vann fra en høyfjellssjø/bekk. Det er ikke kongevann for å fostre storørret stort sett.

5) Grunner som skaper fotosyntese. I elver er dette ofte ikke noe problem, men generelt; jo grunnere vann, jo mer fotosyntese, jo mer insektsmat, jo mer insekter, jo mer ørretmat, jo flere storørreter.

6) Dårlige gyteforhold Er bra (satt litt på spissen). Er gyteforholdene for gode blir det ofte alt for stor tilvekst, og de kjemper alle om den samme maten. Så jepp, jeg mener at dårlige gyteforhold er bra for å fostre stor ørret.

Med mer  :)

André

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja enig i detta att att vann med dårlig gyteforhold kan være verdt og oppsøke  :D

Bare ikke "fjellstyret" slipper for mye fisk der da....det har skjedd her....

Har ett par vann her med abbor i...som kanskje har navnet abbortjønn...en del abbor der,ingen som gidder og fiske der, men det er også storvokst ørret der  ;) ikke mye men den som er der er stor....så det kan jo også være verdt ett forsøk og oppsøke sånne vann...

sjekket også geologik kart over området der det ene abbortjønnet ligger...viste seg att det lå på kalkholdig grunn...så var godt med innsekter der også  :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

Hva med skrinne vassdrag med lite fisk i? Er det noe å vurdere hvis man jakter storfisk?

Hei, Frode. Hvis du med skrinne vassdrag, mener næringsfattige, så

hadde Staffan et godt poeng engang vi satt å pratet: Mange elver har etterhvert blitt for rene (tro det eller ei). For rene i den forstand at det er for lite biomasse der. Det går ut over insektsliv, som igjen fører til dårligere forhold for ørret og harr.

Sjøl vil jeg tilføye at et vann/elv av god kvalitet som gir stor ørret, gjerne må ha

1) stor biomasse Gjerne kuer som skiter litt i vannet høyt opp i vassdraget, slik at det blir mye næring for plankton etc. som blant annet de nettspinnende vårfluelarvene nyter godt av, som fører til mye mat osv. Jeg har fisket i ei lita elv noen ganger, som jeg unner alle ihuga fluefiskere å fiske i - og der var det blant annet kuer som skeit ved "vannhullet" deres ut i elva. Ovenfor det "vannhullet" var fisket litt dårlig. Og nedenfor var det flust av insekter og kanon,kanon,kanonbra fiske  :)

2) nok oksygen Lavlandssjøer kan være svært næringsrike, men de mangler oksygen, så det blir en sånn "kveledam" utpå sommeren. Oksygen fås lettest via oppisket sildrende, fossende vann, og litt gjennom bølger etc også da.

3) Et tilholdssted for ørret off season Typisk et vann som elvestubben renner ut fra og/eller inn i. Dette er jo ingen forutsetning, men det hjelper. Mye av ørreten i Hemsila for eksempel er stasjonær i elva gjennom vinteren selv om mange har trodd den overvintrer i Eikredammen.  Så det er elveeksemplet på det motsatte.

4) Bra vannkvalitet for fisk og insekter. Dette er ikke nødvendigvis sammenfallende med hva vi mennesker mener er god vannkvalitet. Selve ur-definisjonen vår for god vannkvalitet er supernæringsfattig vann fra en høyfjellssjø/bekk. Det er ikke kongevann for å fostre storørret stort sett.

5) Grunner som skaper fotosyntese. I elver er dette ofte ikke noe problem, men generelt; jo grunnere vann, jo mer fotosyntese, jo mer insektsmat, jo mer insekter, jo mer ørretmat, jo flere storørreter.

6) Dårlige gyteforhold Er bra (satt litt på spissen). Er gyteforholdene for gode blir det ofte alt for stor tilvekst, og de kjemper alle om den samme maten. Så jepp, jeg mener at dårlige gyteforhold er bra for å fostre stor ørret.

Med mer  :)

André

Mange gode momenter som kommer fram her Andre....viktige momenter som kartverk og flyfoto kan fortelle om. Glomma og rana er et eksmpel på at elver med ca samme pH verdi han ha totalt foskjellig insektsflora....Glomma har det jeg kaller en "flyttene bunn"....ved flommer så flytter bunnen seg, dette gjør at verdifull bunnvegitasjon ikke får fotfeste....og verdifulle planter som mange insektsarter får ikke store nok hapitater for god etablering.....

Takk til alle som bidrar i denne tråden som burde være spennende for mange i dette forum, takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei staffan.

Har ikke lest så nøye gjennom tråden, men skjønner veldig godt hvor du vil hen.

Akkurat hvordan jeg svarte med første setning gjenspeiler seg kanskje litt hvordan jeg går frem selv åsså.Mine første erfaringer med flue som var proff var  Per  Evensen  i strømmen. Jeg hadde commodore 64, fikk ikke mye forum ting ut av den saken ;D Det begynte med prøve og feile og etterhvert mange mil.

Jeg gjør ikke enorme  undersøkelser via gulesider før jeg drar på fisketur, det meste vet jeg av en aller annen grunn på forhånd. Man hører fiskerapporter, og vann, og man blir kjent med noen som vet litt mere en andre. Noen ganger blir man veldig godt kjent og bidrar litt selv åsså i noen vann.

Det som gjør meg til en god/middels fisker er stort sett mine venner og kjente. Jeg og venner fordeler vår tid på å utforske det ene og det andre, om det er ørret og eller gjedde osv osv .Tilsammen så utgjør dette fisketid som hadde skremt de fleste her på forumet. Det er faktisk et under at man ikke gikk lei når man ikke hadde informasjon så tilgjengelig som man har idag. Men tru meg, jeg trur jeg sitter igjen med mere generel følesle av å være god innenfor det jeg driver med idag  fordi jeg gikk den gamle skolen. Gjeddefiske som idag betraktes som det enkeleste ever, er faktisk brolagt av noen få sjeler, de fleste har ikke en anelse av hvor mye tid som har blir brukt. Når man lykkes ,blir tiden fort kort og alle er verdensmestre. 5-10-15 år med surring og bomturer blir fort glemt når man som venner utveklser erfaring ;), og legger det ut her eller andre steder. 

Prat er viktig, ikke sant ;)

Nei nå ble det hele helt uforståelig som vanlig men her jeg bor og du vet hvor det er, så holder det ikke med å studere bergarter osv.

Mange av vannene her på åsen er uten gytemuligheter og er fullstendig verdiløse hvis ikke noen setter fisk i de.

Første barriere blir da er det fisk der? Andre barriere blir å møte grunneier, her på åsen er de bastante og fryktelig sære, tru meg. Dette vannet er mitt og ferdig med det.

JEG TÅLER IKKE AT ANDRE ER HER.

Men for så å svare på det du nevner at bergrunn og kalk bla bla er en god indikator på et godt fiskevann,,,,,

Ja det kan jeg svare på fordi noen grunneiere er hyggelige og noen gjør litt som andre ikke skal vite om. Da for man et godt fiskevann. Vell.... helt til det blir kjent i lokalmiljøet og det er ødelagt på en sesong :-\.

10 år til neste utsetting.

Du har ihverfall helt rett når det gjelder næring og osv osv. Trur man gjør lurt å ha det i bakhodet når man bestemmer seg for å bli fluefisker.

Fisk vi satt et bestemt vann som 1-åringer(10-15cm) var høsten etter ca 500-600 gram. Året etter så var de 900- 1,2-1,3 kilo. Det er helt sykt og trur  det støtter teorien din Staffan at det kan være lurt det du prøver å formidle.

Jeg sier ikke at jeg gjør det fullt ut , men du har et jævla godt poeng.

All info du suger til deg er info, inf  man kan dra nytta av. Erfaringer hjelper deg til å luke ut hva som er viktig og hva som ikke er viktig. Erfaring får du når du bommer helt.  Summen av alt dette vissvasset, som det til tider er , og når roen senker seg, da blir man en flink fisker.

Jeg håper jeg får den roen en dag. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

flott Robban! det er helt klart at idag er alt mye enklere med nettet...... jeg er bare overlykkelig over å ha fiskesteder funnet via naturmetode som svært få om noen fisker i......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

flott Robban! det er helt klart at idag er alt mye enklere med nettet...... jeg er bare overlykkelig over å ha fiskesteder funnet via naturmetode som svært få om noen fisker i......

Et lite ops her på åsen er at fordi om det ikke vaker så betyr det ikka at vannet er tomt.

Det staffan nevner er så hinsides viktig at de fleste går forbi sånne vann, fordi det ikke vaker.

I noen vann her så er  det så store mengder marflo, et ti tall døgnfluerarter , mygg , landinnsekter, ørekyrte osv osv og abbor at det faktisk er uinteresant å være der som tørrfluefisker.. Det vaker sjelden. Men av og til når feks vulgataen eller stor flygemaur dominerer vannflata, da vet fisken å  innfinne seg. Jeg prøver å innfinne meg, noen ganger teffer jeg , andre ganger ikke.

Hva med en buzzer, eller en halvdrukna eller heldrukna maur?

Sikkert en del andre arter som jeg ikke vet om åsså i disse vanna , men streamerfiske kan jo løse en del svar for mange.

Jeg ser ikke på dette som noen fyting , men det er jo i mine øyne noe som jeg synes er helt ok og jeg binder immitasjoner som ikke gjør det bare til et sjansespill. Jeg vill ha fisk på streamer, kanskje derfor jeg lykkes

åsså.

Streamer er ikke synonymt med jeg har gitt opp, det er en videreføring om at jeg prøver noe nytt og jeg vill ha fisk.

wollybugger eller en egen kreasjon, kanskje du blir overrasket?

Hvem vet?

D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har for vane å sakte gli bort fra tema, men det viktigste for meg er: 

Alle kompisa mine. På hver vår måte så forer vi hverandre med det vi trenger i nå og da.  Vi lever kanskje mere hektisk hverdag en før, og vi forventer resultater fortere. Ingen skam det, jeg tenker sånn jeg åsså.

Uansett synes det er fint av Staffan å legge hodet sitt på hoggestabben for å formidle noen ideer.Det er jo tross alt mere gevinst å finne ut av ting sjøl, synes jeg da.

Kompiser:

Jeg har de i bakhodet og rundt meg, og de har alltid hjulpet meg.

Når ting faller i fanget for lett, så lærer man ingenting.

Generelt så lytter jeg mest mulig++++ da får man mange  fine fisketurer. :D :D :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

føler ikke at jeg har lagt hue på stabben......... det jeg derimot føler veldig på er at basale kunnskaper angående fiskens behov ikke er tilstede, ei heller forstår jeg ikka at folk ikke er nyskjerrige på hvordan naturen virker, men derimot vet alt om fluestenger om hvilket snøre som er best, hvor mange meter backing det går på....... det bruker mange fluefiskere time ut og inn for å studere..... har hele tiden trodd at denne kunnskapen om vårt bytte er viktigere enn vekta klumpen på lina. ...... dette er nok det som er forskjellen på filosofen kontra ingeniøren..... og jeg tror at et forum som dette trenger flere vinklinger.

Staffan

[attachimg=1]

post-0-13949889066157_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Eikre

Jeg mener man skal være ytterst forsiktig med å vite noe om nysgjerrigheten, interessen og kunnskapsnivået hos andre. Jeg tror nemlig ikke alle har interesse av å skryte av det de vet og kan i et forum.

Flere vinklinger er selvsagt bare bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider


×
×
  • Opprett ny...