hvordan utvikles som ung? hva er rett/galt?

[Urskæving]

Satt å tenkte på en ting.

Det er jo mange unge fluefiskere her inne nå, alle har forskjellige tanker i hodet om hvordan utvikle seg som en bedre fluefisker? Og det er vel de erfarene som former oss som fluefiskere til en hvis grad, og det er bra. Men hvordan formes på en riktig måte? Jeg syns dere old boysa er veldig flinke til å ta imot oss unge med åpne armer, og jeg er sikker på at det gleder dere å se ungdom med ei fluestang i handa. Jeg føler selv at jeg ikke veit helt hvor jeg står. Kjøpte meg min første fluestang for 10 år siden, nå er jeg 21 år. Det var ei 11' fenwick world class, pengene hadde jeg spart opp selv. Jeg husker godt da jeg og pappa dro for å handle. Jeg hadde en brødpose full av mynter og noen lapper.. vil si jeg har holdt på ei god stund, men jeg føler jeg står litt stille nå. Jeg er sikker på at det er mange som kjenner seg igjen.

Fått luftet noen tanker hvertfall, veit ikke om det har noe for seg.

Som sagt så er det dere med erfaring som former oss, men hvordan gjøre dette på best mulig måte? jeg er overbevist om at praksis er den beste måten. Være med erfarene fiskere, se å lære. Jeg kan også nevne at jeg ikke har hatt noen eldre erfarene og være med. Bare min far, men han er ikke noen erfaren ørretfisker. Og det er lenge siden jeg gikk over han når det gjelder kunnskap. Etterhvert har jeg fått kontakt med en særdeles dyktig fluefisker og fluebinder, alle her inne veit meget godt hvem det er;) Det er jeg glad for, lærer mye av og være med han. Har fått mye inspirasjon, og et forbilde. Det er viktig det.

Blei sikkert mye rot det jeg skreiv nå, men skreiv bare det jeg hadde i hodet.

[M-Nilsen]

Det hjalp veldig for meg at vi var et par kamerater som plutselig tenkte at;"Fluefiske, kult! Det må vi teste!" Vi var 3-4 stk med omtrent samme utgangspunkt og dro hverandre med på fisketurer titt og stadig. En annen ting som gjelder er å fiske med folk som er bedre enn seg. Til slutt så må man jo bare prøve og øve og øve og øve...

[Urskæving]

Du nevner 2 viktige ting, kameratgjeng og fiske med de som har mer erfaring. Har en kompis jeg ofte drar sammen med på tur, det er en viktig ting!

[Per....]

Kamerater er viktig ja. Min fiskekompis stakk nettopp til statene for å gå et år på skole der borte. Så nå foregår fluefisket mest alene. Det er litt kjedeligere, og jeg mister en å diskutere med. Vi startet begge i fjor, og hjalp hverandre på flere måter. Det er f eks enklere å se på ane hva de gjør galt enn å se hva du gjør galt selv. Hvertfall i starten. Jeg er glad jeg startet med en kompis ellers kunne jeg kanskje gitt opp. Selv om man ikke får noe fisk, det bare blir kluss med lina og man er lei kan man le og prate. Tror det er en viktig motivator.

Ellers tror jeg jo at en side som dette hjelper veldig for en nybegynner. Jeg synes det er helt konge at fluefiskemiljøet er såpass lite at man på en nettside kan prate med noen av de beste i landet, samt de som tok i en fluestang første gang ''i går'', bare på en nettside.

[Anders Wennevold]

Er vel med meg som mange andre, onkel tok meg med og lærte meg det grunnleggende, meldte meg så inn i nermeste Jeger og Beger forening, var heldig for der var noen gamle mestere Odd Hagen og Kjell Vangen som tok meg under sine vinger, noe som jeg har hatt stor nytte av, er nå 51år gammal og har lært opp mange unge fluefiskere, noe jeg setter stor pris på. I dag er det noe enklere med internett, men kan anbefale yngere og melde seg inn i lokale foreninger også med tanke på fiskekultivering som er meget givende

[Gjest staffan@epost.no]

Her tror jeg det er koskjell på bygutter og gutter på bygda........ jeg var heldig å bli tatt med på fiskeav naboer, av far...av barndommens helt, min frisør Gunnar Kjeldsen fikk meg til å tende til på fluefiske....... er glad for å ha hatt mulighet til å utvikle meg til fluefisker og ikke fått en broileroppdragelse, rett på fluestanga...... desverre er ikke jeger og fisker foreningene så aktive som de var....for bare 10 år siden var foreningene oppe....foreslår at vi går til forreningene igjen....de vil ta imot med åpne armer...... men det er viktigå sørge for aktivitet selv....bruke det man kan og skape noe for de som ikke kan....... foreningene har som regel midler, de venter bare på aktivitet.

[Urskæving]

Staffan: enig i det du sier. Pappa har fisket laks i gaula og jaktet siden jeg var en neve stor, kan vel si at jeg er oppvokst på lundamo camping! det var ei fin tid. Morfar er leder for elgjakt lag, det har også bidratt mye til at jeg har de interessene jeg har.All ære til min far, morfar, farfar osv.. som har tatt meg med ut som liten. Hadde det ikke vært for dem hadde jeg kanske gått glipp av fluefiske:o hvem veit. Men jeg er så glad for at jeg har de hobbyene. Mange av mine venner flirer bare når jeg nevner at jeg sitter og binder fluer feks... de skjønner bare ikke hva de går glipp av! med respekt for at vi er forskjellige. Mulig rekrutteringen var bedre før. Ikke veit jeg. 

Mvh petter

[Anders Wennevold]

Enig i det Staffan sier, foreningsarbeid går i bølgedaler. I min forening hadde vi trykk fra flueinntreserte i 15år, så tok jakt, hund og skyting over. Oppfordring til unge som gamle, meld dere inn i lokale foreninger det er hyggelig og meningsfullt

[Gjest staffan@epost.no]

skal for forsøke å få noen tall fra njff

[Ruffen]

Fisk og kos dere!! Lær og få det i blodet. Alt for mange mister motivasjonen etter å lese her og andre plasser og ikke får det til å stemme med sitt fiske.

Mange tror at det kun dreier seg om å få fisk over kiloen og da på tørt. Hvorfor må man være så dyktig? Og er man dyktig da? Hvor bor du og hvor fisker du spør jeg heller da.

Det kommer uannsett hvis man har det i blodet. Erfaring er det som skal til og ikke minst en anelse av ydmykhet ift andre.

Nå høres jeg litt pappa ut, jeg vet det men jeg tror det er meget viktig å bygge et fundament før man murer ei pipe.

Spessielt hvis den skal være høy.

[Magne Fjellstad]

Lar det stå til og utleverer meg litt overfor almuen. Jeg vokste opp under krigen, på tjukkeste flatbygdene på Hedemarken. Hvis du var av "småkårsfolk" var det ut i naturen for å sanke mest mulig av det som kunne brukes til å opprettholde livet. Og da det jo ganske greit å spikke ned en rognepåk eller lignende for så å knyte på en snørestump og krok, grave litt mark og dra i elva som lå et par km. unna etter småabboren. Og under gjeddeleiken på våren var det å bruke messingtråd og snare denne.

Like etter krigens slutt fikk jeg ei bambusraie på ca. fire meter, og da ble det litt mer sving på fisket, og da jeg som 14/15-åring fikk min første ørret var jeg solgt. Oppdaget da hvor den beit og merket meg at det var like bak en sten i strømretningen. Dette ble min første anledning til å begynne å lese denne elva, og har senere hatt lett for å få fisk, selv i fremmede elver.

Selvfølgelig ble jeg som de fleste andre ungdommer interessert i jenter, dermed ble fisket skjøvet i bakgrunnen i flere år, dessuten dro jeg som nittenåring til Oslo for å finne meg et arbeid jeg kunne leve av. Men etter at jeg ble gift og ble far, kom lysten tilbake. Fikk også lurt med kona på en ferietur for fisking i 1960, og dermed ble hun like ivrig som meg. Er såpass ærlig at jeg kan fortelle at hun har tatt den største ørreten av oss to. Noe jeg lever godt med. Og barna har vært med fra de var 5/6 år gamle. Begge to er fortsatt glade i å komme seg ut, så det å begynne tidlig tror jeg er det beste som kan skje.

Kanskje litt OFF TOPIC, men det forklarer litt hvorfor jeg har de meningene jeg har.

Magne Fjellstad.

[rbk01]

Lykkelige er de som har foreldre (fedre) som er interessert i friluftsliv og fiske spesielt. Jeg hadde selv en far som var lidenskpelig markfisker og oterfisker - det var dette som var ørettfiske i Trøndelag i 50-åra. Dessverre var han byggningsarbeider og sommeren var på den tida den beste tida for slikt arbeide, så det blei lite tid til hobbyvirksomhet. Dess mer spennende var det de få gangene han kunne være med på tur. På den tiden var vi nok som unger mye mer ute å lekte året rundt enn unger i dag, da vi rett og slett ikke hadde annet å ta oss til. Med de tilbud som unge i dag har fra TV, Internett og spill, blir de sittende mye mer inne og mange har knapt nok fysikk til friluftsaktiviteter som fiske. Jeg har stor respekt for de foreldre som tar jobben med å "jage" arvingene ut av sofaen og få dem med ut. Har selv to barnebarn (jenter) som har vært med oss mye på hytta og har hatt glede av å være på ei hytte uten strøm, innlagt vann og internett. For å følge ruffens tankegang, så tror jeg at dersom man tar med ungene ut i naturen og lærer de å bli glad i friluftsliv er det beste fundamentet for å bli interessert i fiske og fluefiske spesielt. Og er de unge så heldige å ha en ivrig fluefisker i sin nærmeste familie, vil dette være gull verdt. I tillegg gjøres det mye i enkelte lokale jeger og fiskeforeninger for å få de unge ut i naturen, selv om det nok er stor grad av forgubbing i mange foreninger rundt omkring. Var med den lokale foreningen på en familiedag de hadde invitert til sist høst, med utsetting av ørettyngel og masse aktiviteter som kanopadling, luftgeværskyting, grilling etc. Det som var mest gledelig, var å se alle ungene som var med og hvor interesserte de var. Så selv om jeg har sett på friluftsliv som en individuell aktivitet, ser jeg ikke bort fra at jeg blir medlem i vår lokale jeger- og fiskeforening fra høsten av. Det gjøres mye bra ungdomsarbeide rundt omkring. Dette blei lite om mangt og ikke så mye om hva som er rett og hva som er galt.

Jens

[-Lars-]

Jeg var også så heldig å vokse opp i en familie der fiske og jakt sto høyt, og fikk være med på begge deler fra barnsben av. Slik sett var jeg hektet allerede som tenåring, og jeg hadde også venner som var like ivrige.

Selv ikke når jenter ble mer og mer interessant ble fiskinga nedprioritert i stor grad  

Om man ikke fra før har venner med samme interesse så er det nok lurt å oppsøke miljøer som holder på med fluefiske, om man har mulighet til det.

Det er stort sett bare trivelige folk, som gladelig deler av sin erfaring.

Å henge seg alt for mye opp i meninger som blir fremstilt på forum som dette er ikke nødvendigvis så lurt, siden de spriker i alle retninger.

Nei, man må bare finne frem til det fisket man har mest glede av selv, og ikke sette seg urealistiske mål.

Har fisket med nok folk som anser fisketuren som mislykket om det ikke har blitt mye og stor fisk, og fiskegleden erstattes av stress. Felles for disse er en kort karriere som fluefiskere  

Har man funnet frem til noe man stortrives med så vil uttelling komme med erfaring, man skal ikke forvente merkbar fremgang på hver tur.

Det er uansett viktig å ha bekjente med samme interesse, for det er av stor verdi å ha noen å dele opplevelsene med.

Min erfaring er at om man har gledet seg over å fiske siden man var barn, så har man dette i blodet, og sjansene for at interessen fortsatt er der som voksen er stor  

Kan være vi er en utdøende rase, for jeg tror ikke det er like vanlig at far tar med guttungen sin på fisketur i dag som det var før dataspill og internet ble en del av hverdagen. Håper jeg tar feil . . .

[Urskæving]

Teknologien gjør nok sitt med mange i dagens samfunn. Egentlig skremmende hvor fort utviklingen brer seg. Og det fører igjen til mindre interesse for friluftsliv blandt ungdom. Men får man gjort noe med dette? det må iallefall skje under oppveksten.

[Per....]

Teknologien gjør nok sitt med mange i dagens samfunn. Egentlig skremmende hvor fort utviklingen brer seg. Og det fører igjen til mindre interesse for friluftsliv blandt ungdom. Men får man gjort noe med dette? det må iallefall skje under oppveksten.

Mjee.. Nå er jeg født i 94', så anser meg som en del av datagenerasjonen. Jeg har aldri blitt tatt med på fiske av pappa.. Eller mamma for den saks skyld. Aldri er vel litt å ta i, men det har aldri vært noen interrese fra min side. Ikke før for noen få år siden. Hvordan jeg egentlig ble interesert  i fiske er jeg ikke sikker på, men glad det ble sånn. Poenget er hvertfall at det å få det inn i ung alder ikke er en nødvendighet. Aldri vært med på noe jakt eller noe sånt heller. Men var mye ute da, siden vi ikke hadde pc før jeg var 12 år eller noe sånt. Bare jobb pc'er som jeg ikke fikk røre.

[Håvard Stubø]

Min far var en lidenskapelig fluefisker, og jeg var med han på tur fra jeg kunne gå, så jeg var så heldig at jeg ble veldig tidlig krøket. Vel, heldig kommer vel an på øyet som ser, kombinasjonen jazz og fluefiske er neppe det mest innbringende man kan drive med... Men jeg ville aldri ha byttet med noen (et par-tre millioner i årslønn hadde dog vært trivelig;).

Når det gjelder det å utvikle seg som fisker tror jeg svaret er så enkelt som at man må dra mye på fisketur.

Teori er en ting, og det er klart det er veldig nyttig å kunne mye om fisken og insektenes liv, meteorologi, geologi osv. Men jeg er overbevist om at det viktigste er å utvikle en slags lydhørhet overfor naturen. Alle jeg kjenner som er flinke til å fiske er også veldig observante overfor subtile stemningsskifter i naturen. Små endringer i været, fugler som plutselig blir aktive, hvordan strømmen forandrer seg med vannstand, lysforhold osv osv. Dette høres kanskje litt sånn voodoo-aktig ut, men hvis man er mye på fisketur en sommer kan man etterhvert nesten kjenne det på kroppen når de gode forholdene inntreffer. Dette handler vel dels om rein praktisk erfaring og dels om noe mer intuitivt/instinktivt som vi alle har tilgang til, men som man må trene opp litt.

Synes også -Lars- er inne på noe vesentlig ang. stress. Jeg tror ikke det er tilfeldig at man gjerne får flere store fisker når man først har fått én. Når skuldrene faller ned tar man seg tid til å bare sitte og observere, tar det liksom ikke så tungt, og prøver gjerne en helt ny plass istedetfor å denge godplassen hele tida. Og da er man virkelig i rett modus for å ta storfisken - det er ihvertfall min erfaring. Når man peiver rundt og skal true storfisken på kroken blir det som regel dårlig uttelling.

[Urskæving]

Blir en tanke klokere, dere veit hva dere prater om. Dere har vært der sjøl;) takk for fine svar!

[Ruffen]

Det gjelder å kose seg som jeg har sagt. Da får man et forhold til det man driver med.

man blir flink hvis man er villig til å lære og klarer/prøver å observere selv.

Man kan ikke bare få med seg "toppene" i sessongen.

Ta med en stekepanne-en boks grillkrydder-ei pakke kjøttdeig og ei ketshupflaske.

Lag bål og stek kjøttdeigen på bålet og ha på brødskiva. Jeg og doggnobbler spiste tonnevis av dette i våre yngre dager Mao vær ute mye og lenge. Ikke at jeg er så veldig flink men man fikk da oppleve litt og man ble knyttet sterkt til det man drev med fordi vi var så mye ute. Herregud, vi fisket mye på den tiden når jeg tenker etter.

Jeg prøver kansje å si at man blir flink etter hvert hvis man får et ærlig forhold til det man driver med.

De tekniske tingene  er og viktig men det er kansje det letteste å lære?

Tingene som ligger dypt i sjela, de som driver frem nyskjærrigheten og pågangsmotet, tror jeg det er sunt å lære litt etter vært.

Ut i fra det du skriver har jeg veldig stor tro på at du kommer til å bli veldig flink!

[Urskæving]

Jeg har det ikke travelt:) er bare ungvælpen enda je! men som sagt, det er fint at dere deler deres erfaringer!

[Eivind Hagen]

Man hadde ikke internett da jeg begynte med fluefiske men det fantes noe som het bøker og video. Mulig det er utdøende idag

Mine foreldre tok meg med på fisking fra jeg kunne gå og bestefaren min som var en lidenskapelig fluefisker lærte meg å binde fluer. Men det tok ikke av før jeg meldte meg inn i Lillehammer JFF sin juniorgruppe i fluefiske på 80 tallet. Der var det ildsjeler som lærte oss opp i fluefiske, entomologi, fluebinding og fluekasting. De arrangerte også turer samt teori (entomologi, fiskesti) og casting konkurranser. Husker også veldig godt bøkene til Pål Krogvold og Lennart Berquist. Men det var faktisk da jeg så filmen til Imago og Staffan Lindstrøm i 1991 at jeg virkelig begynte å forstå imitasjonsfiske. De gutta der var jo like avanserte da som jeg føler imitasjonsfiske er idag. (F.eks bortsett fra CDC har jo ikke døgnflueimitasjoner i noen stadier utviklet seg noe på 20 år) Den filmen så jeg så mye på at jeg idag husker nesten alle replikkene

Men teori er en ting, praksis noe helt annet. Det er selvsagt viktig å fiske mye, og da gjerne aller helst i næringsrike lavlandselver med sky fisk. Etter min mening er det ingen skole som er bedre enn det. Jeg begynte i en stor lavvannselv som har alle de klekkingene man leste om, man kunne finne igjen alle fiskesituasjoner man leste om i fluefiskemagasinene. Den elva sammen med grunnlaget jeg fikk i barndommen har vel formet meg som fluefisker.

Nymfefiske var en ting jeg lærte meg veldig sent, dette lærte jeg ikke før jeg dro ned til New Zealand og booket et par guider som lærte meg teknikkene.  Det viste seg å være en god investering! Poenget er vel at noen ganger må man nesten ha noen som instruerer deg for å komme kjapt up to speed.

Og det som er så fint med denne hobby'en er at desto mer man lærer desto mer forstår man at man ikke kan

[Rodswinger]

Likte spesielt godt den siste setningen din Eivind.

Ellers synes jeg denne tråden sier ganske mye.

http://www.fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=21694.0

[Magne Fjellstad]

Flere som er enig i den setningen Rodsvinger. Og da jeg begynte med fiske, så var det å gå alene, kanskje en var heldig og fikk med en kamerat. Men det lærte meg å sette pris på stillheten som var den tid. Var jo svært lite motordur fra biler og fly den gangen. Derfor liker jeg også den dag i dag roen en får ute i naturen.

Magne Fjellstad.

[Tørrbjørn]

Ikke så mye mer å si til denne tråden eller tråden om fiskeglede for den saks skyld.

Hva man vektlegger i sitt fluefiske kan være så forskjellig, og jeg husker at fra å tenke bare på fisk, fluer og teknikk som yngre, så er turen mer og mer viktig.

Bare det å være på en plass og følge med hva som skjer time for time og dag for dag.

Nå er jakten på fisken selvfølgelig sentral i dag også men ikke en nødvendighet slik som da jeg var tenåring.

Hvor avansert man ønsker å være er selvfølgelig en smaksak. Og jeg nærmer med stadig mot det enklere.

Hvis man elsker naturen og har det fint på tur, er fundamentet for å bli en god og livslang fluefisker der allerede.

[Gjest Unknown User]

I Per Tørmoen sin bok "Vakringens Brorskap" har han skrevet et kapitel som heter "Høstlykke i harrland". Et velskrevet og bra kapitel i boken. Ikke for at jeg helt deler synet hans på harren. Når du skriver om det med erfaring så kan jeg ikke la vær å tenke på dette kapitelet. Harren er en takknemlig fisk å lære seg en hel del av fluefisket på. Å presentere en flue, få til tilslaget, drilling, lære seg om effekten av ulike fluer osv osv. På 1 ørret går det 20 harr - eller noe. Hvis du ikke fisker i Rena da. Det sier seg selvt at det gir mye utvikling som for deg som fluefisker. Sen gjør det deg ikke til den teknisk fullendede fluefiskeren eller til en ørretboms, men det gir det en jævlig go grogrunn.

Når jeg begynte med fluefiske så begynte jeg å fiske i vår fiskeklubbs vann oppe i norra Sverige. I Sverige så har vi "fordelen" at vi har regnbueørret i mange vann (nå angriper Håvard meg straks). Den kanskje mest takknemlige fisken å øve fluefiske på. Har ikke erfaring av den vilt, men satt inn i vann så er den gøy å fiske. Særlig hvis den har fått være i et vann en hel sesong og halen har fått vokse seg fin. Sprek, mathungrig og en gymnast uten rang. Den gir en bra skole i drilling av fisk. Jeg begynte å fiske med familjen med dupp og tre fluer i elv når jeg var åtte år. Min stebror fisket med flue og forsvant alltid alene, og kom alltid tilbake med de største fiskene. Han var noen år eldre og litt av en enstøing så min bror og jeg fikk aldri være med han. Men det hvilte en mystisism der han dro avgårde langs Laiselven med sin fluestang og jeg så alltid langt etter han. Og ventet tålmodig til han kom hjem alt for seint om natten.

Jeg tror at en kombinasjon av familje og, som mange andre skrevet, et klubbliv, er en utrolig bra start. Du har det nære engasjementet med familjen, tryggheten. I klubblivet har du kamratånden og den utviklingen det gir.

MEN, du ender allikevel opp alene i skogen. Haha. Det er ikke fleip en gang. Du har sikkert mange FISKEinteresserte venner, men du vil oppdage at det går én engasjert fluefisker av det rette virket på dussinet, om det en gang. Det er min erfaring. Jeg har avhektet mange venner, vi tar fortsatt en latte og et par øl og skravler, men vi er sjeldent eller aldri ute i skogen ved et vannet eller en elv sammen. Deres motvilje mot meg av samme anledning som min motvilje mot dem. For dem er det heng ved bålet og en skravleøl som gjelder, for meg er det å hele tiden komme meg fremover, time etter time, døgn etter døgn, og det gidder bare et fluehue, ikke en bålbrenner. Jeg har 7 av 10 fisketurer alene.

Hvis du ikke har noen erfaren og gærn fluefisker i din direkte nærhet så har du utrolig mye av å lære i et kverulant forum som dette. Du må bare lese mye mellom radene. Du får heller ikke være redd for å sende en PM til folk som du tror kan bidra. Jeg har dette forumet å takke for min utvikling innen sjøørretfiske med flue. Jeg var helt grønn på det når jeg kom til Norge. Gjennom å hooke opp med noen veldig flinke sjøørretfiskere her på forumet; Tony Pedersen, Frode Stakston med flere, lest Toggi sine rapporter, så har jeg lært masse.

Ellers er der ingen snarveier til fremgang. Prøver du deg på snarveier så ender du opp ved bålet. Du kan bare å drite i YR, vannstand og bare komme deg ut i skog og mark - hvis du vil ha erfaring. Dagen du har erfaring så har du også kunnskapen å være selektiv med når og hvordan du drar ut. Du lærer på hver tur du er på. Det er skjønnheten bak fluefisket.

[Håvard Stubø]

I Sverige så har vi "fordelen" at vi har regnbueørret i mange vann (nå angriper Håvard meg straks).

En Garde, Elvis!!!