Er det no`gøy med småfisk?

[Dryflyfool]

OK. Både overskriften, og selve tråden her, kan misforståes til å være litt sånn klysete eller noe sånt.

Men jeg bare undres over hvor mange, som kanskje har fluefisket ganske mange år, som med hånda på hjertet vil si at det å lure småtæpper fortsatt gir like mye.

Joa. Jeg ser at usedvanlig mange er inne på at man er helt ute å kjøre om man stort sett er ute etter "trofèfisken".

Jeg undres litt på om dette er en småslu måte å jåle ned på.

Så, hvor ligger din grense?

-Brunaure. Bør det helst bikke kiloen, eller får du "like store naturopplevelser med en sær kvarting"?

-SØ. Føler du at ting er på G med en 7hektos, eller irriterer det deg å plukke ut flua av alt under kiloen?

-Laks.(Her er jeg uvitende)Er alt under 10 kilo tull und getøysen?

[Gjest Erik Eikre]

http://www.fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=13982.0 Om du lurer på ørretfiskere. Jeg liker alt. Fikk drømmefisken for noen år siden og tenkte: "Hva gjør jeg nå? Slutter?" Nope, dagen etter stod jeg lykkelig og avslappet og fisket på 100-350g og KOOOSTE meg glugg ihjel. Er man fisker så er man fisker. Og alt til sin tid. 

[-Lars-]

Litt situasjonsbetinget, og ikke minst sesongbetinget er jo dette, men jeg syntes normalt ikke ørret på 200gr er all verdens moro . . . På vårens første turer, hvor bare det å se et vak er ubeskrivelig stort, kan jeg kose meg med å kroke noen tasser på mygg.

Men når sesongen er i gang så fisker jeg stort sett på steder hvor ørret på kiloen kan forventes, og da er ikke fisk på under halvkiloen noe jeg går i fistel over  

[Frode G.]

Jeg synes settingen har mye å si. Hvis småfisken er vrien og du bare forbannet deg på at den fisken skal du ta samme faen gir det en god følelse når du kniper den. Å få femti småfisk er ikke helt det samme lengre....

[GAB]

Om jeg kunne fisket så ofte jeg ville, så kunne det sikkert vært gøy med smått også. Men når en kun har x antall sårt tilmålte, hektiske døgn til rådighet pr. sommer, så er det faktisk viktig for meg at det er mulighet for å få fisk på bra størrelse. "Mulighet for fisk på kilo`n" klinger fint hos meg, det er jeg ikke redd for å innrømme.

Og dette betyr ikke at jeg får masse slik fisk, det er nettopp derfor jeg vil bruke kvalitetstida på å prøve å få dem. Håper det ble forståelig

[Håvard Stubø]

Litt situasjonsbetinget, og ikke minst sesongbetinget er jo dette, men jeg syntes normalt ikke ørret på 200gr er all verdens moro . . . På vårens første turer, hvor bare det å se et vak er ubeskrivelig stort, kan jeg kose meg med å kroke noen tasser på mygg.

Men når sesongen er i gang så fisker jeg stort sett på steder hvor ørret på kiloen kan forventes, og da er ikke fisk på under halvkiloen noe jeg går i fistel over  

Enig.

Fisken må overhodet ikke være svær for at jeg skal synes det er skikkelig gøy å fiske med flue, men "pen" bør den være. Hvor stor den må være for å være "pen" er jo både steds- og sesongavhengig, men erfaringsmessig kan jeg vel si at det bør være utsikter for å få fisk som veier fra 4-5 hg og oppover for at jeg skal gå inn i fisket for fullt. Og fisken må være i god kondisjon.

Jeg fisker primært etter ørret og røye. Harr, sik, gjedde, abbor, sei og torsk kan også være både utfordrende og kjempegøy, men av en eller annen grunn får jeg ikke helt samme kicket av å fiske etter disse artene. Det er mulig dette gjør meg til fullblods fascist, men det er i alle fall sannheten;)

[Dryflyfool]

http://www.fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=13982.0 Om du lurer på ørretfiskere. Jeg liker alt. Fikk drømmefisken for noen år siden og tenkte: "Hva gjør jeg nå? Slutter?" Nope, dagen etter stod jeg lykkelig og avslappet og fisket på 100-350g og KOOOSTE meg glugg ihjel. Er man fisker så er man fisker. Og alt til sin tid. 

Den nymfetråden skjønner jeg virkelig ikke meningen med i forbindelse til denne.

OG "Er man fisker...." skjønner jeg heller ikke meningen med. Man bruker da ikke flere tiår for å kunne glede seg ved pilking av rogn? Hæ? Hæ?

For min del, så virker det å mase med hektosfisker som en helt ubrukelig bortkastet del av livet. Man ekler ungene i elva, lissom...

Er det moro?

[Gjest Erik Eikre]

http://www.fluefiskesiden.no/forum/index.php?topic=13982.0 Om du lurer på ørretfiskere. Jeg liker alt. Fikk drømmefisken for noen år siden og tenkte: "Hva gjør jeg nå? Slutter?" Nope, dagen etter stod jeg lykkelig og avslappet og fisket på 100-350g og KOOOSTE meg glugg ihjel. Er man fisker så er man fisker. Og alt til sin tid.  

Den nymfetråden skjønner jeg virkelig ikke meningen med i forbindelse til denne.

OG "Er man fisker...." skjønner jeg heller ikke meningen med. Man bruker da ikke flere tiår for å kunne glede seg ved pilking av rogn? Hæ? Hæ?

For min del, så virker det å mase med hektosfisker som en helt ubrukelig bortkastet del av livet. Man ekler ungene i elva, lissom...

Er det moro?

Ikke spesielt overraskende at en "tørrfluetosk" () ikke skjønner den linken. Saken er som følger: Du spurte slik

Men jeg bare undres over hvor mange, som kanskje har fluefisket ganske mange år, som med hånda på hjertet vil si at det å lure småtæpper fortsatt gir like mye.

og den linken viser at det er en god del fluefiskere som har fisket i ganske mange år og likevel med hånda på hjertet vil si at det fortsatt gir like mye å lure "småtæpper". Eller var det ikke det du spurte om likevel?

Og er man fisker så gleder man seg over det å fiske og ikke over resultater. Og i mitt tilfelle så ble det enda mer klart i 2009 at så lenge jeg kan fiske så har jeg det bra! Og da betyr størrelse på fisken nada, niks og ingenting. Utfordringer er dog noe helt annet. Jeg har, uten å skryte da jeg tross alt bor ved ei tullete elv, fått nok av 1- og 2-kilos som har tatt hva som helst og 5-6 hektos som har gitt meg utfordringer langt utenom det vanlige. Ja, jeg husker også godt en 3-hektos som var noe av det jævligste jeg har vært borti av sære fisker. Så det er ikke alltid størrelsen det kommer an på serru. Det er bare på bilder det gjør seg hver gang.

Mitt syn er faktisk så provoserende som dette: Hvis det MÅ være over kiloen så er man ingen ekte fluefisker. Da er man en troféfisker. To forskjellige ting. Så det så!  

[Tom Gustavsen]

... Jeg hadde hatt en töff dag på jobben og behövde litt luft.

Jag stoppa ved en liten bekk. Bekken ligger omgitt av hvitveis.  Jeg passerer den til jobben og skulle egentlig, på godt norskt, pisse, men mens jeg står der så ser jeg rett forran meg, ET VAK!

Smekken dras igjen mens öynene scanner av overflata. Det kommer en hel del rodahni på overflata. En av disse forsvinner snart ned i en virvel. Og en til, og en til, og en til....

Neste dag er jeg klar. Har tatt med meg guttungens 6 foter.

Fisken står på samme sted og gjör det samme som i går. Den har plassert seg rett under en gren i en klassisk yttersving där "sländorna" kommer seilende.

Mellom meg og fisken har jeg en del vegitation, men siden bekken bare er tre meter bred så våger jeg ikke å gå for näre.

Det förste kastet blir for kort. Fan! Tankene om att -Nå er det kjört! kommer. Jeg löfter stanga bestemt og til min glede så kommer flua hel igjennom vegitationen uten å sette seg fast. Det andre kastet blir bedre. Mye bedre. Tiden står stille i dom sekunder det tar för den kommer ned til fisken. Fisken kommer sakte opp på flua og jeg hörer kjevene klappe igjen over imitationen.

En halv minutt senere står jeg der og ser dum ut. Den kanskje 6 hekto store fisken har gått ned i en gren og sliti av fortommen.

Tror det var en av topp tre fisker det året!! 

[Gjest ppp]

Bare å holde fluestanga gir glede. Om jeg sitter på terassen (se bilde) går ned på gresset (er så heldig at tomta er 55 meter lang) eller rusler 400 meter ned til vannet, tar sykkel eller bil til de vann som jeg krysser hele vinteren på ski

Småfisk (1/4 kg ørret) kan få lette stenger til å bøye seg dypt, ha fin kondisjon og nydelige tegninger

I skogsvann kan det største problemet være å få ut flua selv om vaket kun er 5-10 meter fra land.

[Igor Soldo]

OK. Både overskriften, og selve tråden her, kan misforståes til å være litt sånn klysete eller noe sånt.

Men jeg bare undres over hvor mange, som kanskje har fluefisket ganske mange år, som med hånda på hjertet vil si at det å lure småtæpper fortsatt gir like mye.

Joa. Jeg ser at usedvanlig mange er inne på at man er helt ute å kjøre om man stort sett er ute etter "trofèfisken".

Jeg undres litt på om dette er en småslu måte å jåle ned på.

Så, hvor ligger din grense?

-Brunaure. Bør det helst bikke kiloen, eller får du "like store naturopplevelser med en sær kvarting"?

-SØ. Føler du at ting er på G med en 7hektos, eller irriterer det deg å plukke ut flua av alt under kiloen?

-Laks.(Her er jeg uvitende)Er alt under 10 kilo tull und getøysen?

ja, det er gøy

[Eirik Rusten]

Nei, småfisk er ikke veldig gøy, men greit nok dersom det ikke er annet å få der jeg er. For at jeg skal få litt puls og et smil så må nok ørreten være over 638,3 gram.

Eirik

[Fly-Fish]

Bor i et område som ikke har for mange ørretelver å fiske i. En av elvene jeg liker å ta turen til er 200g trofefisk. Men du kan også få 100 stykk 100 grammere (inkludert skrytefaktor) på noen timer når du treffer bete. Like moro. Fint for barna også. Kaffen smaker like godt langs denne elva også.

Min "fineste" ørret tok jeg i denne elva på flue med fluestang  for ca 15 år siden. Det var min første på flue. Tipper vekta  var 70g. Men jeg var stolt (over kastinga)...Klarte å kaste flua over 5 meter ut.. Gylne tider det.

[Kim W]

Småfisk er kos det, særlig de første helt i starten av sesongen i tidligelva. Småfisken jafser glupsk i seg mygg, rhodani og en og annen danseflue som kommer drivende nedover i slutten av mai. Moro for unga er det også at fisken biter villig, og da er ikke størrelsen så viktig.

[Gjest Pål Andersen]

Elsker fluefiske. Fisken kan ingenting for at den er liten nå og da. Og hva er vanskeligst å få ? En 300 grammer som er 15 gammel, eller en tokilos som er 8 år gammel?

[Hermann]

Synes ikke størrelsen er så viktig lenger. Det er mer totalopplevelsen som teller. Jeg har kort vei både til Rena og Glomma, så stor ørret og harr kan jeg fiske på hver dag om jeg vil. Det er allikevel ikke der jeg fisker mest men i fjellelver rundt omkring, hvor jeg kan føle at jeg er litt alene med elva og naturen. Dessuten er det greit med noe fisk under halvkiloen også. Det er fin matfisk og siden jeg har en regel for meg sjøl, at jeg ikke kakker ørret over halvkiloen, trengs det mindre fisk for en som er glad i ørret i stekepanna, når man er i fjellet.

Men drar jeg på en ukestur hvor eneste mål er fluefiske reiser jeg til elver hvor jeg vet det er gode sjanser for fisk over en kilo......., og da blir man kanskje litt skuffet om man bare får smått.

[bjorni]

Synes ikke størrelsen er så viktig lenger. Det er mer totalopplevelsen som teller. Jeg har kort vei både til Rena og Glomma, så stor ørret og harr kan jeg fiske på hver dag om jeg vil. Det er allikevel ikke der jeg fisker mest men i fjellelver rundt omkring, hvor jeg kan føle at jeg er litt alene med elva og naturen. Dessuten er det greit med noe fisk under halvkiloen også. Det er fin matfisk og siden jeg har en regel for meg sjøl, at jeg ikke kakker ørret over halvkiloen, trengs det mindre fisk for en som er glad i ørret i stekepanna, når man er i fjellet.

Men drar jeg på en ukestur hvor eneste mål er fluefiske reiser jeg til elver hvor jeg vet det er gode sjanser for fisk over en kilo......., og da blir man kanskje litt skuffet om man bare får smått.

Du sa det <<l

bjorni

[Frode G.]

Elsker fluefiske. Fisken kan ingenting for at den er liten nå og da. Og hva er vanskeligst å få ? En 300 grammer som er 15 gammel, eller en tokilos som er 8 år gammel?

Der du fisker småfisk er det nesten alltid mye fisk så det blir litt skjev fremstilling. Har aldri opplevd stor tetthet av to kilosfisk,er her i Norge i alle fall. Spør heller ikke fisken hvor gammel den er

Det hører jo med i denne debatten at veldig mye av spenningen ligger i å finne de store og få sjansen til å fiske på dem.

Vil påstå det er litt lettere å finne små en store ørreter.

Naturen og klekkinger er og veldig avgjørende. Vet om plasser hvor det går virkelig stor fisk og det er fint mulig å få dem men jeg gidder ikke fiske der for det er ikke noe trivelig.

Setting til waffern er jo utrolig hyggelig. Men i slike settingen handler det om litt mer en det at far skal få fisket.

Jeg tenkt en de på dette i det siste og jeg må innrømme jeg savner litt det med å "bare gå å fiske". Ikke tenke på alt mulig men bare ta stanga og springe å fiske ett eller annen sted og ta det som det kommer.

Litt teit forklart men noen skjønner kanskje hva jeg mener.

[Gjest Pål Andersen]

Selvfølgelig er det lettere å finne småfisk, bare fordi det er fler av de, men det betyr ikke at de er ENKLERE å få... Det er de som er vanskelige som er gøy, SELV om de er små

Når det er sagt så har jeg vært på steder hvor det var lettere å finne en på to kilo enn 200 gr. Skjer forresten ALT for sjelden

[Frode G.]

Selvfølgelig er det lettere å finne småfisk, bare fordi det er fler av de, men det betyr ikke at de er ENKLERE å få... Det er de som er vanskelige som er gøy, SELV om de er små

Når det er sagt så har jeg vært på steder hvor det var lettere å finne en på to kilo enn 200 gr. Skjer forresten ALT for sjelden

Høres ut som jeg fint kan leve med dine utfordringer

[Gjest Storfeskarn]

Drar utelukkende på tur til vatn og elver der det er potensial for å få skikkelig stor ørret eller røye (Ihvertfall 3 kiloser). Dette er pga spenningen og håpet om at det er en viss sjans for at den virkelig store skal bite på før eller siden. Dersom man fisker i dårlige vatn forsvinner den følelsen....

Når det er sagt så trenger ikke fisken å være svææær for at jeg skal kose meg. Jeg føler alltid mye glede over å få en pen ørret! Men det er noe med spenningen av å fiske på en plass der man vet at det er en viss teoretisk sjanse for å bære i et beist...!

Og ettersom det er maaaange vatn over det ganske land der det svømmer noen drøye rugger ser jeg ikke vitsen i å bruke tur/fisketid på dårlige fiskeplasser....

[Rodswinger]

[rbk01]

Alt til sin tid,er det vist noe som heter. Når jeg drar opp i hjemmemarka som for meg er Hurumsmarka, er fisk på 400 gram mer enn greit. Drar jeg opp i Finnemarka, blir det greit når de er over halvkiloen. Når jeg drar opp til godvanna oppe på Hardangervidda, er det først greit når kiloen passeres osv. Men jeg har også hatt mange fine turer nesten uten at det har blitt fisk også. For meg er det å komme meg ut i naturen det viktigste, å få fisk er bonusen.

Jens

[Kim W]

For en stemning og for en deilig årstid! Fuglesang og vakende fisk, det blir ikke bedre enn dette! Takk for titten, igjen!

[b-jacobsen]

Alt til sin tid,er det vist noe som heter. Når jeg drar opp i hjemmemarka som for meg er Hurumsmarka, er fisk på 400 gram mer enn greit. Drar jeg opp i Finnemarka, blir det greit når de er over halvkiloen. Når jeg drar opp til godvanna oppe på Hardangervidda, er det først greit når kiloen passeres osv. Men jeg har også hatt mange fine turer nesten uten at det har blitt fisk også. For meg er det å komme meg ut i naturen det viktigste, å få fisk er bonusen.

Jens

Dette beskriver nøyaktig mine tanker og følelser rundt dette.  Fisk på 100 til 200 gram blir derimot for stusselig uansett lokasjon.