Gå til innhold
Ingen tilgang? ×

Bildetråden 2009

Igor Soldo

Av Igor Soldo
i Foto & Media

 Del

Anbefalte innlegg

  • Svar 1,7k
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

Populære dager

Mest aktive i denne tråden

Populære dager

Postede bilder

Lillevann

Lillevann

Skrevet
Skrevet

Legger ut et bilde jeg kun har i hodet.

Det er sent fredags kveld.  Jeg er full.  Coldplay smyger søvndyssende ut av høyttalerne i stua.  Jeg sitter i godstolen og ser på bestefarsklokka.  Pendelen svinger sløvt frem og tilbake.  Omtrent som i slow motion.  Om det er meg eller pendelen som er i slow-motion-moode vet jeg ikke.  Samme kan det være.

Tankene vandrer fra pendelen til varmere tider. 

Til et lite, stille skogsvann i juli.  Grantrærne hviler dovent utover en glassklar svart overflate.  På motsatt bredd stiger fjell og knauser brått opp av den stille vannfilmen.  På den andre siden forsvinner stein og fjell gradvis ned i et myrlendt terreng med spredte trær. Etter hvert overtar myra, og flytende myrtorv strekker seg ut fra bredden.  Der hvor torva har fast grunn under føttene forsøker små bjørker å danne små øyer av alternativ vegetasjon, men der hvor torva er mager og tynn dannes små oaser av vannhull med vannliljelignende planter.  De som skal ta snarveien over torva må passe på hvor de setter sine skritt.  Kun den med lang erfaring klarer å skille mellom farbar og farlig ferd over slik torv.  Den andre siden av vannet preges av at skogen for mange år siden måtte kapitulere.  En gang var her beitemark for husdyr, og de overgrodde steinmurene etter en gammel seter vitner om fordums tider hvor enkle folk kjempet en ikke enkel kamp for tilværelsen.

Skogen er i ferd med å tilbakevinne området, og enkelte små grantrær har uten blygsel festet rot og skutt i været på det som en gang var en setervoll med blafrende gras.  Graset dominerer fremdeles, men nede ved vannet må graset levere stafettpinnen til torva som strekker seg utover.  Sola står lavt over grantoppene på motsatt side. Insektene surrer, og på seterbakken spiller grashopper en sang som er ment for likesinnede, men som brer en beroligende følelse til alle levende vesener som måtte lytte.

Det lukter av liv.  Det lukter av at mye skal skje raskt. Alt levende som har noe fore skal gjøre det akkurat nå.

Ytterst på torva står en fluefisker.  Han er midt i et kast.  Det er ikke et fluekast som skal beskrives med teknikk.  Det er et fluekast i slow-motion. Som pendelen på bestefarsklokka.  Rytmen, bevegelsene, linas ferd i lufta.  Det handler ikke om teknikk, timing, stopp-punkt eller dobbelttrekk.  Det handler om å være.  Uten å tenke.  Uten å kontrollere.  Det handler om å danse. Danse med sangen fra grashoppene, følge bevegelsene fra ljåen som for lang tid tilbake overvant graset på seterbakken.  Fisk eller ikke fisk.  Det spiller ingen rolle.  Jeg danser på kanten av torva. Jeg danser med sola over grantoppene. Jeg danser med de mørke oasene i torva og hva de måtte skjule.  Jeg danser med fluelina som danner ertende bukter i rytmen til skogens musikk.  Kropp, arm, sjel, stang, line og omgivelser.  Det handler ikke om å fiske.  Det handler om å leve.  Jeg lever.

Det er ingen andre steder jeg heller ville vært.  Notre-dame, Peterskirken, Bahamas og 5. Avenue – ryk og reis.  Dere frister ikke meg.  Jeg skulle ønske jeg kunne vise dere dette, alle dere kjente reisemål.  Da hadde dere skjønt at dere er ingenting.  Dette er alt.

Små bølger danner sirkler i den svarte overflaten rett forut. Dette er livet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider
 Del
Gå til emneliste
×
×
  • Opprett ny...