Gå til innhold

Kasteferdigheter på vak ?


-Lars-

Anbefalte innlegg

Selv merker jeg at kasteferdighetene mine synker drastisk i takt med hvor stor fisk som vaker  ;D

Spesielt om jeg ikke får den til å ta på de første flytene, og tanken på fluebytte melder seg, da kommer de høye skuldrene.

Fort gjort å begynne å tenke at den vil slutte å vake hvert øyeblikk også  :o

Så hvordan er det med folket ?

Kaster dere like lett og uanstrengt på stor fisk som vaker innenfor kastehold som dere ville gjort på plenen hjemme, eller blir kastinga anspent ?

 

Lars

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for min del merker jeg at pulsen gjerne stiger et par hakk før kastet går, har prøvd i stedet for og kaste så fort jeg ser stor fisk, til og roe meg ned og få litt kontroll over situasjonen.

har nok ikke tall på hvor mange fisk jeg har blåst med og smelle snøre/flue i vaket opp igjennom årene ;D

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender det blir litt knoting med kastinga, men værst er det med knytting av flue, fortom og rigging av stang hvis ikke dette alt er klart. Føler det tar en halvtime å gjøre alt klart når storfisken vaker, selv om det sikkert bare går 2 minutt.

 

Er nok en fordel å trene såpass mye på kasting at man sjelden trenger kaste mer enn 80% av maks når man er i en fiskesituasjon. Dersom man hele tiden må strekke seg for å komme ut til der fisken står så blir det også mange dårlige kast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender det blir litt knoting med kastinga, men værst er det med knytting av flue, fortom og rigging av stang hvis ikke dette alt er klart. Føler det tar en halvtime å gjøre alt klart når storfisken vaker, selv om det sikkert bare går 2 minutt.

 

Er nok en fordel å trene såpass mye på kasting at man sjelden trenger kaste mer enn 80% av maks når man er i en fiskesituasjon. Dersom man hele tiden må strekke seg for å komme ut til der fisken står så blir det også mange dårlige kast.

 

Har stort sett samme opplevelse som Oddbjørn. Værre med knyting av flue og annet småplukk enn selve kastingen når stor-ruggen vaker steady.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok en fordel å trene såpass mye på kasting at man sjelden trenger kaste mer enn 80% av maks når man er i en fiskesituasjon. Dersom man hele tiden må strekke seg for å komme ut til der fisken står så blir det også mange dårlige kast.

 

Det blir nok en ny quote Oddbjørn ;D

 

Du å dine visdomsord

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk kaster jeg bedre når jeg fisker på stor ørret, skjer ett eller annet med jaktinnstinktet i meg da .

Dette er noe som har kommet med åra heldigvis  :)

 

Kjenner meg igjen i din opplevelse også, Lars. Man blir veldig skjerpet....og fremfor å knyte seg, går man nærmest inn i en transe hvor det er full fokus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok en fordel å trene såpass mye på kasting at man sjelden trenger kaste mer enn 80% av maks når man er i en fiskesituasjon. Dersom man hele tiden må strekke seg for å komme ut til der fisken står så blir det også mange dårlige kast.

 

Det blir nok en ny quote Oddbjørn ;D

 

Du å dine visdomsord

 

Du får samle de opp, så kan du skrive bok etterhvert  ;D

 

Jeg får passe på å ikke si noe smart altfor ofte, så ikke signaturen din blir så lang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når fisken er stor pleier det å gå slik. I kronologisk rekkefølge: Jeg får den store skjelven. Jeg kaster helt rævva. Bakslengen henger seg garantert fast i et tre jeg normalt aldri er borti. Jeg knoter med alt. Snøret virrer seg inn i lissehempen på vaderne samt et par runder rundt glidelåsen i chestpacken. Fortommen setter seg fast i knotten på toppen av capsen i det jeg prøver å løsrive snøret fra chestpacken. Jeg begynner å grine. Fisken slutter å vake. Jeg går hjem.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

det spørs hvilken kasteposisjon jeg må bruke......jeg forsøker å ungå å måtte legge kastet det minste oppstrøms sord skjer det nesten alltig ukontrollerte stripinger.......ser alltid etter mulighet for å kunne bruke slepekastet. Og det kan jeg i 80 % av kastene. slepekastet gir meg mulighet til justere driften på flua så godt at selve utførelsen av kastet ikke må være helt perfekt......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det mye nerver, men kastingen blir nok mer preget av at jeg står utvadet, at jeg må korrigere vinkelen pga vind eller busker i bakslengen. Det som ofte skjer er imidlertid at jeg ikke tar meg god nok tid til å finne en optimal posisjon, og i overmot prøver meg på noe som er for vanskelig i forhold til hva jeg behersker. Så mislykkes jeg, blir stressa, får litt tvinn på snøret og gjør enda fler dumme ting. Akkurat der og da tenker jeg "hvorfor i h... gidder jeg å bruke så mye tid på dette", deretter kommer den sterkt deprimerende følelsen av at jeg sliter med akkurat de samme greiene som på begynnelsen av 90-tallet. Men i noen situasjoner så fungerer alt, og det er akkurat de øyeblikkene jeg jakter på. Og heldigvis blir det noen av dem i løpet av sesongen, og det er disse øyeblikkene som holder meg oppe og som motiverer meg videre gjennom snørefloker, fluer som stiper, tynne fortommer med tvinn, fluer i buskene, dårlige tilslag og alt knotet som fra tid til annen er en del av fluefisketilværelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når fisken er stor pleier det å gå slik. I kronologisk rekkefølge: Jeg får den store skjelven. Jeg kaster helt rævva. Bakslengen henger seg garantert fast i et tre jeg normalt aldri er borti. Jeg knoter med alt. Snøret virrer seg inn i lissehempen på vaderne samt et par runder rundt glidelåsen i chestpacken. Fortommen setter seg fast i knotten på toppen av capsen i det jeg prøver å løsrive snøret fra chestpacken. Jeg begynner å grine. Fisken slutter å vake. Jeg går hjem.

 

 

Den var bra Sjur. Fikk litt minner fra i går under beatisklekking i svingen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når fisken er stor pleier det å gå slik. I kronologisk rekkefølge: Jeg får den store skjelven. Jeg kaster helt rævva. Bakslengen henger seg garantert fast i et tre jeg normalt aldri er borti. Jeg knoter med alt. Snøret virrer seg inn i lissehempen på vaderne samt et par runder rundt glidelåsen i chestpacken. Fortommen setter seg fast i knotten på toppen av capsen i det jeg prøver å løsrive snøret fra chestpacken. Jeg begynner å grine. Fisken slutter å vake. Jeg går hjem.

 

 

he, he... og kjøper enda mer utstyr og binder enda flere fluer? Det er bare en måte å bli en bra fluefisker på: å være en elendig fluefisker mange nok ganger. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender det blir litt knoting med kastinga, men værst er det med knytting av flue, fortom og rigging av stang hvis ikke dette alt er klart.

Dette er en klassiker.

Spesielt artig er det når du tar frem ei flue du har "kullsviertru" på, og det viser seg at krokøyet er delvis tettet av lim, eller bindemateriale  ;D

Selve knuten kan jo også være en seriøs utfordring i enkelte tilfelle  :o

 

Lars

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor fisk=Relaxteam. ;D

Sjenk en kaffe,hvis den vaker når koppen er tom;les staffans innlegg. ;)

Posisjon. :)

 

Er ikke alltid fisken er like steady. Noen ganger må man benytte anledning akkurat i de få minuttene fisken retter blikket oppover. Dette er vel spesielt vanlig i begynnelsen av klekkeperioder før fisken blir skikkelig vant til innsektene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...