Statkrafts forvalning av Tokkeåi, kommentar og innspill til revisjonsak

[Gjest PetterLilleberg]

Hmmmm.. Voldsomt så pessimistiske.. Hvor er det blitt av den positive gjengen som så lyst på fremtida for noen poster siden i dette temaet. Stusser litt over det plutselige "raseriet" og negativiteten som råder her..

har dere i det hele tatt lest rapporten fra NINA i 2011 som er linket til i Bandakkanalen.no?

http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2012/862.pdf

Har lest den nå.. Og det er jo overraskende mye som virker bra, stoler dere ikke på forskerne?! Elver(Tokkeåi) og strandsona reproduserer jo masse ørret og forskerne er jo redd for å øke reproduksjonen til Bandak!  Det er jo faktisk for mye ørret i systemet. Men også kritisk tetthet av ørekyte i deltaflaten som dere ikke har nevnt(når kom den inn i bildet? Erfaringer fra grunne vann "les deltflate" er jo at ørekyte kan redusere tilveksten på ørret med 50%). Forgubbing av sikbestanden som gjør at det blir mindre byttefisk for storørreten kan være en av hovedårsakene sier de. Sammenligner de vekstkurvene i 1911, 97 og 2011 er de ganske like. Og ja det er flere ting de stiller spørsmålstegn med tanke på reguleringa, men dette skulle vel det komme ett resultat av i en hovedrapport i 2014.

Kjempebra viss en får stabilisert både vannstander og vannføring i bandak og tokkeåi. Men når jeg leser rapporten står det at Tokkeåi og Bandak har stor tetthet av årsyngel. Leser jeg dette uten å kjenne systemet sier det meg at fisken klarer å gyte meget bra.

Hva når vannstander og vannføringer er stabilisert på "optimalt" nivå.. en kan vel selv da ikke ha en tett ørrettbetand etter klassifiseringssystemene og forvente explosiv vekst? Ørreten vil fortsatt vokse dårlig når bestanden er klassifisert som tett? Slik er det vel i alle andre vann.

Jeg sier ikke at regulanten ikke bør endre reglementet sitt. Jeg kjenner ikke detaljert nok til det. Vann i elva er i hvertfall viktig!

Nok av norske vann der uvitende grunneierne med egne konklusjoner er fiskebestandens største fiende(etter en arrogant regulant selvsagt). Ting gjør seg ikke selv, fiskebestander må også forvaltes riktig under de omstendigheten fisken lever i.

[Ruffen]

Leser jeg riktig hvis på sier at statskraft hadde omkrign 50% overskudd av omsettningen? Høres helt vilt ut?

[Knut Adolfsen]

Står litt om staten og statskraft på nrk tekst-tv side 163

friluftsfjorden!

[Gary]

Hmmmm.. Voldsomt så pessimistiske.. Hvor er det blitt av den positive gjengen som så lyst på fremtida for noen poster siden i dette temaet. Stusser litt over det plutselige "raseriet" og negativiteten som råder her..

har dere i det hele tatt lest rapporten fra NINA i 2011 som er linket til i Bandakkanalen.no?

.....

- Vet ikke om pessimisme er akkurat ordet, men hvis du ser sammenhengen hvordan store økonomiske interesser, eksportinntekter og penger inn i statskassa går foran alt annet, og får våre miljøvernmyndigheter til å se mellom fingrene med de groveste overtramp, så får nok dette "raseriet" en mening. Det går en egen tråd "Kampen for villaksen" her i forumet. Så værsågod..

[Trond Kjærstad]

Leser jeg riktig hvis på sier at statskraft hadde omkrign 50% overskudd av omsettningen? Høres helt vilt ut?

Tallene er hentet fra Experian (kreditsjekk) som igjen henter sine tall fra Brønnøysund. Jeg skal gå dypere i tallene.

[Magne Farlund]

Fant et skriv fra Fylkesmannen i Telemark i mars i år og leser bl.a. følgende:

«De store vanna vestover i vassdraget som Flåvatn, Bandak osv innehar en bestand av storørret som karakteriseres som unik i Nord-Europeisk sammenheng. Storørreten har gyte- og oppvekstområder knyttet til Tokkeåi og deltaet ved utløpet av Tokkeåi. Det utelukkes ikke at storørretstammen også kan være knyttet til andre deler av vassdraget nedover mot Hogga sluser. En etablering av gjedde i disse områdene kan true rekruttering og oppvekst av storørret med det resultat at bestanden forsvinner.»

Om Fylkesmannen virkelig er bekymret for det som «kan true rekruttering og oppvekst av storørret med det resultat at bestanden forsvinner», holder det ikke med kun å fokusere på gjedde. Har Fylkesmannen først erkjent og offentlig hevdet at «De store vanna vestover i vassdraget som Flåvatn, Bandak osv innehar en bestand av storørret som karakteriseres som unik i Nord-Europeisk sammenheng», bør man også ta konsekvensen av uttalelsene ved å gi regulanten pålegg om driftsrutiner som faktisk ivaretar storauren, bl.a. tilstrekkelig minstevannføring og minstevannstand i Bandak.

Elveregulantene i Norge har aldri frivillig tatt miljøansvar, og det kan man dessverre heller ikke forvente. De driver butikk med naturressurser og har fokus på fortjeneste, punktum. Jeg tror nøkkelen her er Fylkesmannen i Telemark som må presses til å ta ansvar. Tror også denne saken hadde hatt godt av å bli belyst av Brennpunkt-redaksjonen. Kanskje burde man vurdere å sende en forespørsel til dem?

Magne Farlund.

Link: http://www.fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=5723&amid=3576992

[Trond Kjærstad]

Jeg tror nøkkelen her er Fylkesmannen i Telemark som må presses til å ta ansvar. Tror også denne saken hadde hatt godt av å bli belyst av Brennpunkt-redaksjonen. Kanskje burde man vurdere å sende en forespørsel til dem?

Jeg har allerede tipset Brennpunkt om denne saken, og vil holde de orientert om utviklingen.

JA, vi trenger en pådriverorganisasjon. Vet at det jobbes og tenkes i kulissene. Engasjement er ikke alltid like lett å finne, men er en dyd av nødvendighet. Bandakgjengen trenger støtte. Spørsmålet er hvordan og i hvilken form. Det er grasrotbevegelser i USA og Sverige, noe som er helt nødvendig for å få gjennomslag. Uten et press fra ulike kanter og interesseorganisasjoner blir møtet med Statkraft tomprat. Ref. Rapporter om steinsetting og strømbrytere (uten vann).

Så vidt meg bekjent, er vannstanden så lav at storørreten ikke kommer opp til de tradisjonelle gyteplassene i år heller. Nå vil det nok alltid være ørret i Bandak, men når storørreten uteblir på gyteplassene er det en viss fare for at populasjonen degenereres.

[Gjest PetterLilleberg]

Unnskyld meg. Men fanatikere uansett leir hører tydeligvis ikke på andre uansett fakta. Faktisk kunnskap er viktig. Dette blir av noen rimelig snevert! Virker som faglige diskusjoner ikke er interresante for enkelte her. Meget skuffende

Det står svart på hvitt i rapporten fra NINA i 2011 at Tokkeåi og Bandak har høy tetthet av yngel, deltaområdet høy tetthet av ørret og forskerne er redd for tiltak som øker yngelproduksjonen i elva og bandak? For meg forteller det at fisken gyter i mengder i denne elva. Forskerne skriver og i rapporten at det ennå ikke finnes dokumentasjon på at denne fisken skiller seg ut fra annen ørret i vassdraget. Er det forskjell på denne og storøretten i Norsjø/heddalsvannet? Eller andre lavlandsvassdrag som ble naturlig innvandret etter siste istid. Samme vassdraget og denne fisken er vel like unik som bandakfisken?

Ja, det kan sikkert gjøres tiltak som gir økt mattiltang til all yngelen!

Men det virker som reproduksjonen i dette vassdraget er utrolig god i følge forskerne.

Har noen hørt om sterke og svake årsklasser på fisk? Les dere opp på Rognerud og Saltveit som har drevet undersøkelser på hardangervidda i årtier. Det som nettopp gjør ørreten sterk er at den kan klare flere år uten suksessfull gyting pga at den blir så gammel. Ett år innimellom uten suksess blant gytefisken er den mest naturlige ting i verden. Ser også på Bandakkanalen at det hadde vært flom i Tokkeåi forrige uke. Bildene ser ut for meg at det går mye vann på det tidspunktet. Mer enn i en middels stor lakseelv.

[Sjølvaste Harrkongen]

Unnskyld meg. Men fanatikere uansett leir hører tydeligvis ikke på andre uansett fakta. Faktisk kunnskap er viktig. Dette blir av noen rimelig snevert! Virker som faglige diskusjoner ikke er interresante for enkelte her. Meget skuffende

Det står svart på hvitt i rapporten fra NINA i 2011 at Tokkeåi og Bandak har høy tetthet av yngel, deltaområdet høy tetthet av ørret og forskerne er redd for tiltak som øker yngelproduksjonen i elva og bandak? For meg forteller det at fisken gyter i mengder i denne elva. Forskerne skriver og i rapporten at det ennå ikke finnes dokumentasjon på at denne fisken skiller seg ut fra annen ørret i vassdraget. Er det forskjell på denne og storøretten i Norsjø/heddalsvannet? Eller andre lavlandsvassdrag som ble naturlig innvandret etter siste istid. Samme vassdraget og denne fisken er vel like unik som bandakfisken?

Ja, det kan sikkert gjøres tiltak som gir økt mattiltang til all yngelen!

Men det virker som reproduksjonen i dette vassdraget er utrolig god i følge forskerne.

Har noen hørt om sterke og svake årsklasser på fisk? Les dere opp på Rognerud og Saltveit som har drevet undersøkelser på hardangervidda i årtier. Det som nettopp gjør ørreten sterk er at den kan klare flere år uten suksessfull gyting pga at den blir så gammel. Ett år innimellom uten suksess blant gytefisken er den mest naturlige ting i verden. Ser også på Bandakkanalen at det hadde vært flom i Tokkeåi forrige uke. Bildene ser ut for meg at det går mye vann på det tidspunktet. Mer enn i en middels stor lakseelv.

Hvis en demming fysisk hindrer smoltifisert fisk og forlate elva da ? Da ender vi vel opp med en hel haug med småvokst fisk. ?

hadde hatt for mye fisk her også hvis vi ikke hadde hatt fiskespisere allerede som 4åringer og 170g forlater elva og drar ned til en innsjø og går over på fiskediett.

Mange drar jo på beitevandriing etter byttefisk når vårflommen begynner.

Er det fiskespisere vi snakker om eller er det insektsspisere ?

En insektsspiser ovenfor en av dammene her som ikke har fiskespisende gytevandrere er 10år og 40 cm.

Nedenfor dammen svømmer 10åringer på flerfoldige kilo som ikke kommer opp.

den helvetes demningen over år med den helvetes settefisken har tydeligvis forandret levemønstret til fisken som som før 50 år siden var fiskespisere nå har blitt småvoksteinsektsspisere.?

ikke vet jeg.

hvor mange år i fengsel får man om man sprenger ett vannkraftverk forresten ?

[Gjest PetterLilleberg]

Viss det har vært naturlig vandring opp og ned i vassdraget må nok regulantene fint se på løsninger for både opp og nedvandring jamfør nye krav i eu vanndirektiv. Det samme gjelder veikulverter, fløtingsinnretninger eller andre sperrer. Er derimot det satt dam eller annen sperre i ett vassdrag som hadde en naturlige sperre der før(f.eks høy foss) stiller det seg vel annerledes? da fisken ikke kunne ha vandret opp igjen naturlig.. Ned kommer jo småfisken gjennom en turbin.. Lettere svimmel eller med en finne mindre eller død.

[bjorni]

Greit at du kommer med mot innlegg Petter Lilleberg, men du trenger ikke kalle oss fanatikere fordi vi ikke svarer deg med en gang! Vi bruker MYE tid på dette og vi har full jobb og familie ved siden av.

Petter, vi er interessert i fakta og vi leser rapportene til NINA. Det var faktisk vi som ønsket NINA velkommen opp til Bandak og Tokkeåi for å gjøre undersøkelser og fremskaffe fakta. I konsesjon for Hogga så står det at regulanten SKAL betale for nødvendige fiskeundersøkelser, men det står IKKE at regulanten SKAL være premissleverandør for hvilke undersøkelser som skal gjøres. Vi fremmet ønske om genetiske undersøkelser og radiomerking av ørret. Nå skal det gjennomføres genetiske undersøkelser denne vinteren, men radiomerking har fremdeles regulanten IKKE ønsket å betale for.

Petter, vi har et ønske om å bevare en storørretstamme. Vi har også et ønske om å få tilbake en fiskedestinasjon som kanskje kan måle seg med de beste i verden. Vi tror det er mulig. Historien viser at det kan være mulig. Men, skal vi få til dette så må det gjøres noen endringer. Det er ønsket om disse endringen som gjør at vi kanskje fremstår som fanatiske. Ok, det er din vurdering.

Hvilke endringer er det vi tror er nødvendig:

1. Vanndekt areal på grunntområdene:

For oss er det viktig å få til stabil vannstand i Bandak og Vestvannene hvor IKKE grunntområdene blir eksponert og tørrlagt flere ganger i året. Jeg vet ikke om du er fluefisker. Men, fluefiskere vet at fjærmygg, vårfluer, døgnfluer, steinfluer og andre akvatiske innsekter trenger vann og de lever på grunntområdene, ikke på 20 meters dyp.

Vi tror også at bekkeniøye er en nøkkelart. Den lever også på grunnt vann. Bekkeniøye larver overlever IKKE tørrlegging av habitatet de vokser opp i. Det fikk vi sannelig et bevis for i sommer.

Hvorfor er grunntområdene så viktig? Jo fordi det antagelig er her ungfisken finner mat nok til å vokse seg stor nok til å gå over på sik diett. Sik finnes i mengder i Bandak.

Deltaområdet, med påfølgende eksponering, har blitt tappet ned hvert år siden første dampbåt skovlet seg opp vassdraget sommeren 1852. Etter at Hogga kraftstasjon stod ferdig så har regulanten fortsatt denne "tradisjonen" og gjort lite for å følge Hogga konsesjonen som sier at de faktisk SKAL vite hvordan vannmanøvrering påvirker fiskebestandene. Vi var freidige nok til å gjøre dem oppmerksom på dette.

Er vi fanatiske fordi vi ønsker å ta vare på bunndyr, stingsild og bekkeniøye som utgjør en viktig del av maten til ørreten?

2. Nok vann i Tokkeåi

Tidligere så slo regulanten av vannet i Lio kraftstasjon når strømprisene var lave. I tider med liten restvannføring resulterte det i at engang mektige Tokkeåi ble redusert til en liten bekk med under en kubikk meter vannføring.

Hva tror du skjer da? Resultatet av dette Petter, er at vannlevende organismer strander og dør. Det samme gjør bekkeniøye som lever i elva. Dette resulterer igjen at det er LITE mat i elva, Uten mat så blir livsgrunnlaget for fisken borte.

Regulanten har gjort STORE inngrep i elva. Det er byggd mange terskler. Hvor mye vann tror du en gytemoden hunn ørret på 8-10 kg trenger for å komme seg opp og over disse tersklene? Med dagens utforming av tersklene trenger de MYE vann. Hvor mye vil etterhvert NINA gi oss svaret på.

Når representant for Statkraft legger ut bilde av Tokkeåi med god vannføring, så betyr det ikke at det har vært slik vannføring i hele høst (se innlegg på bandakkanalen.no) Vet regulanten at 2 dagers høy vannføring er nok til å lokke storørreten opp? Vi vet det ikke, men er skeptiske. Svaret får vi kanskje om noen uker.

I tilegg til terskler er områdene, hvor vi vet det gytte storørret tidligere, sterkt modifisert også i nyere tid. Storørreten kunne før modifiseringene vandre lenger opp både i Dalaåi og Tokkeåi. Petter, er vi fanatiske fordi vi ønsker at yngelen skal få bedre mat tilgang i elva og at storørreten skal få komme seg opp til sine oprinnelige gyteplasser?

Vi påstår på ingen måte at vi vet alt. Vi er fluefiskere Petter, som ønsker det beste for oss selv, andre fiskeinteresserte og ikke minst våre barn og barnebarn. Vi prøver å forstå økosystemene så godt vi kan. Vi mener at 40 års erfaring fra fiske i Bandak, deltaområdet og Tokkeåi faktisk har en verdi. Men, prosessen vi er inne i har også gitt oss MYE ny kunnskap. Regulanten rådførte seg aldri med oss. Da NINA satte i gang var det noe av det første de gjorde. Jeg har stor tro på at NINA greier å skille skitt og kanel. NINAS konklusjoner vil ikke bli farget av hverken oss eller regulanten.

Det er mulig at noen mener vi er fanatiske fordi vi ikke liker at bukken passer havresekken. Vi liker ikke at regulanten alene skal få legge premissene for faktainnhenting fordi de er pålagt å betale gildet. Vi liker ikke at enkle undersøkelser, hvor regulanten selv aktivt deltar i arbeidet, fremstilles som nøytralt faktagrunnlag.

Petter, vi har ikke noe ønske om en million tynn ørret i Bandak, deltaområdet og i Tokkeåi. Det er IKKE det vi jobber for. Vi har faktisk stor tro på at naturen ordner opp selv, bare den får lov til det.

Jeg synes faktisk det er bra at du kommer med motforestillinger Petter, selv om du etter mitt syn "drar" det litt langt du også. Når en jobber så tett opp i problemstillingene hender det at en kan bli litt blind for saken.  Hvem er du egentlig?

mvh

Bjørn Olav Haukelidsæter

IT konsulent i EVRY (og fanatisk fluefisker vokst opp på Dalen og i Tokkeåi )

[Sjølvaste Harrkongen]

Viss det har vært naturlig vandring opp og ned i vassdraget må nok regulantene fint se på løsninger for både opp og nedvandring jamfør nye krav i eu vanndirektiv. Det samme gjelder veikulverter, fløtingsinnretninger eller andre sperrer. Er derimot det satt dam eller annen sperre i ett vassdrag som hadde en naturlige sperre der før(f.eks høy foss) stiller det seg vel annerledes? da fisken ikke kunne ha vandret opp igjen naturlig.. Ned kommer jo småfisken gjennom en turbin.. Lettere svimmel eller med en finne mindre eller død.

Ja da er jeg med, de har kun bygd for og hjelpe fisken opp.

Det er jo anderledes da ja.

Spørsmålet er vel hvor positiv innvirkning på elva denne trappa har.

Nå skal det sies att fisken kun overvintrer der den gjør,beiter der den alltid har gjort og gyter kun der den er født.

Så ved og stenge elva og dele den i to igjen kan jo ha en negativ virkning ?

Tenk for en tur de har gjennom turbinene gitt.

Det som nå nr skummelt er att de bytter ut og får større gitter foran turbin inngangene for og spare penger på og vedlikeholde gitterne for alt som samler seg foran der. Som igjen betyr att att større fisk slipper inn og gjennom.

Spent på hvor mange da som velger turbinene.

Bestefar på 10 kg ,krank og utslitt etter gyting skal få seg litt av en tur gjennom der

"koste og verra kar"

[bjorni]

Tror ikke å sprenge dammer er riktig vei å gå Sjølvaste Harrkongen

Håper inderlig at ingen er dumme nok til å finne på noe sånt. Skulle en bli dømt for noe slikt, blir resultatet garantert lang tid med minimal fisketid.

Det finnes vel ingen rettsavgjørelser for slike handlinger i dette landet, og jeg håper at vi aldri får en slik rettsak.

bjorni

[Sjølvaste Harrkongen]

Tror ikke å sprenge dammer er riktig vei å gå Sjølvaste Harrkongen

Håper inderlig at ingen er dumme nok til å finne på noe sånt. Skulle en bli dømt for noe slikt, blir resultatet garantert lang tid med minimal fisketid.

Det finnes vel ingen rettsavgjørelser for slike handlinger i dette landet, og jeg håper at vi aldri får en slik rettsak.

bjorni

Hehe neida Bjorni , her skal det nok ikke sprenges Men har tatt kontakt med NINA angående nye kraftverk. Vet de har gjort noen undersøkelser angående dette. Spent hva de har kommet fram til. 2 nye kraftverk blir litt av en utfordring for fisken. Sånn det er idag er jo elva delt i 2 ,med 2 nye vil den bli delt i 4 , og så blir vannføringen ett stort problem.

men nok om det.

Spent på hva NINA finner ut oppe hos dere.

Det må du komme tilbake til

Men den demningen der oppe, hvordan er det må idag bortsett fra vannføringen ?

fisketrapp ?

Fisk som gyter oppstrøms demningen ?

Fiskespisere ?

Kan det sammenlignes med g.lågen og problemene her når man tenker på hindringene og att fisk smoltifiserer seg og går ned i en innsjø og spiser seg store ?

husker ikke alt som står skrevet her

[bjorni]

Vi har nok en litt annen problemstilling enn dere har i Lågen. Hovedmengden vann fikk Tokkeåi tidligere fra Vinjevatn i Vinje og Totak i Rauland. Elvene fra Vinje og Rauland møttes i Åmot (åmøte) 20 kilometer oppstrøms Dalen. Fisken i Tokkeåi var nok aldri i stand til å ta seg helt opp til Vinjevatn og Totak hvor demningene ligger i dag.

Problemet er at vannet fra Vinjevatn og Totak er kanalisert vekk fra Tokkeåi. Det er kun restvannsføring igjen i de oprinnelige elveløpene. Vannet som før rant i Tokkeåi, kommer nå ut i Tokke1, en av de største kraftstasjonene som er plassert med utløp i Bandak. Så dammene i vinjevatn og Totak utgjør ikke noe vandringshinder for storørreten i Bandak\nedre del av Tokkeåi.

Utenom restvannføring, og overvann fra Vinje (ved mye nedbør), er det vannet som kommer ut fra Lio kraftstasjon som utgjør hovedmengde vann i den nedre 5 km lange delen av Tokkeåi. Vannet fra Lio kommer fra 2 magasin lenger opp, Byrtevatn og Botndalen. Storørreten har nok aldri vandret opp hele veien til disse heller.

Så for storørreten i Bandak\Tokkeåi så har vi ikke problemet med at selve dammen utgjør et vandringshinder. Vanndringshinderet er liten vannføring og lite fiskevennlige terskler.

Inntaket på vannet til Lio kraftstasjon (Byrte magasinet) ligger på 15 meters dyp når magasinet er fullt. Etter mange år med stor og hyppig vannstandsendring i Byrtemagasinet er dette vannet blitt nærmest sterilt. Tokkeåi blir dermed forsynt med sterilt og kaldt vann. Dette tror vi er langtifra optimalt for de vannlevende organismene i Tokkeåi.

I tillegg så er ikke Lio kraftanlegg utstyrt med noen omløpsventil. Med et utfall i Lio kraftstasjon så stoppes også vannet til Tokkeåi.

Du kan gjøre elveforbedrende tiltak i hue og ræva i Tokkeåi med begrenset effekt. Slike tiltak får kun effekt når det er vann i elva. Slik det er i dag blir det nærmest som å pynte på liket.

Det vi ønsker i Tokkeåi er:

1. Minstevannføring fra Vinjevann, Totak, Byrte, eller Botndalen. Det må være overflatevann. Det mest ideelle er å få vannet fra Vinjevann og det holder ikke med 1m3. I utlandet opererer en i dag med minstevannføring tilsvarende 10% av middelvannføring. Hvilke grenseverdier som er riktig vet ikke vi, det må forskerne komme frem til.

2. Overflate vann fra Lio kraftstasjon.

3. Vi ønsker også stopp på all effektkjøring i Lio.

4. Det bør vurderes å bygge en omløpsventil som forhindrer utfall av vann fra Lio.

5. Fisketrapper som muligjør adkomst for gytevandringer opp Dalaåi og videre opp Tokkeåi. Da kan gyteområdet utvides med 20 km. Og iikke minst, almenheten kan nyte et elvestrekke som har blitt 20 km lengre!

I sommer hadde vi en episode med stopp i vann fra Lio kombinert med lite restvannføring. Det som tar mange år å bygge opp, kan raderes ut på noen minutter. Stoppen var bevisst. Resultatet vises på bildene nedenfor:

bjorni

[bjorni]

Det ser ikke ut som at bekkeniøye greier å komme seg ut mudderet tidsnok ved nedtapping i Tokkeåi eller Bandak. Den dør ved nedtapping. Det ene bildet viser død bekkeniøye, som har kommet seg ut av mudderet og "thats it". Det andre bildet viser at fuglene kjenner til denne delikatessen. De lar ikke anledningen gå fra seg for å få et godt måltid.

Det bildene viser er resultatet av hva kraftselskapene i dag kaller GRØNN kraftproduksjon og GRØNN energi. De kaller det også REN FORNYBAR energi. Så lenge grådighetskulturen får fritt spillerom i den NORSKE STAT så er GRØNN kraftproduksjon og GRØNN energi en LØGN. Ja den er fornybar, men er den REN?

Så lenge naturen ødelegges på denne måten er ikke vannkraft hverken GRØNN eller REN!!! Det er på tide at de slutter å bruke disse pynteordene og forholder seg sannheten.

bjorni

[Sjølvaste Harrkongen]

Aha stemmer

Man har tisleiatilstander med andre ord.

så NINA skal nå kartlegge insektslivet og finne ut hvor fisken vandrer Overvintrer og lever de må få ?

Har man lov til og radiomerke og merke fisk selv ? altså en fiskeforening ?

og hvor mye koster slikt hvis NINA skal gjøre dette ?

[bjorni]

Jeg kjenner ikke til eksakt problemstilling i Tisleia. Men, mangel på vann ser ut til å være et fellestrekk.

Kompetansen til NINA er vel ikke rimelig hvis en kun ser på timepris. Men å få utredet fakta har stor verdi! Vi vet fremdeles ikke noe om vandringsmønsteret til storørreten desverre. Tror ikke vi setter i gang med det selv. Denne type arbeid krever fag kompetanse. Men, siden regulanten ikke ser ut til å ha noe ønske om å erverve denne kunnskapen, har vi vurdert å selv betale NINA for slike undersøkelser. Da trenger vi inntekter av fiskekort salg.

Men, hvem gidder å fiske i en død elv? Etter stoppen i sommer var elva nærmest død etterpå. De som løste fiskekort da kan ta kontakt og få pengene tilbake.

bjorni

[Sjølvaste Harrkongen]

Jeg kjenner ikke til eksakt problemstilling i Tisleia. Men, mangel på vann ser ut til å være et fellestrekk.

Kompetansen til NINA er vel ikke rimelig hvis en kun ser på timepris. Men å få utredet fakta har stor verdi! Vi vet fremdeles ikke noe om vandringsmønsteret til storørreten desverre. Tror ikke vi setter i gang med det selv. Denne type arbeid krever fag kompetanse. Men, siden regulanten ikke ser ut til å ha noe ønske om å erverve denne kunnskapen, har vi vurdert å selv betale NINA for slike undersøkelser. Da trenger vi inntekter av fiskekort salg.

Men, hvem gidder å fiske i en død elv? Etter stoppen i sommer var elva nærmest død etterpå. De som løste fiskekort da kan ta kontakt og få pengene tilbake.

bjorni

Nei det er verdt penga.  Det er gull verdt. Og kunnskapen man sitter igjen med etter dette kan ikke måles i penger.En god forvaltning krever kunnskaper om slikt.

Undersøkelser av insektsliv og vandringsmønster både ovenfor og nedenfor dammene.

Da har man noe og slå i bordet med iallfall

Nei hvem gidder og fiske i en død elv.

men den stakkars storfisken som er igjen da, blir den fisket hardt på ? det og må dere jo få satt en stopper for hvis det skjer.

Har selv 2 ganger måtte plukke fisk i tørrlagt elv for harde livet, redde flest mulig.

Det var ett tragisk syn og vondt og oppleve.

Heldigvis var det noen pytter igjen jeg kunne putte fisken oppi.

[bjorni]

Vi har fiskeregler i Tokkeåi og Bandak:

"Alle over 16 år må betale fiskekort og fylgje dei  gjeldane reglane. Fiske kan starte 1. april og skal opphøyre seinast 20. september.  Det er kun tillete med stongfiske, 1 aktiv stong pr. person. Fjern eller klem inn mothakane på kroken eller bruk mothakelause krokar. Naturleg agn er ikkje tillete i sone1. Aure mellom 30 – 50 cm skal setjast ut att på ein mest mogleg skånsam måte for fisken. Fisken målast frå snute til ytterste haleflik. Fiskekortet er personleg og skal vere med på fisketuren og visast fiskeoppsynet ved forespørsel. Utstyr som er bruka i andre vassdrag skal reingjerast før bruk. Fiske frå båt er ikkje tillete i Tokkeåi. Forsøpling langs eller i vassdraget vil medføre at fiskekortet vil bli inndratt."

Det er altså lov å ta opp fisk under 30 cm, og over 50 cm. Vi ønsker at noen skal få den heftige opplevelsen å ta stor fisk. Det er nettopp slike opplevelser som "skaper" fiskere.

Slik reglene er utformet i dag kan du altså beholde fisk over 50 cm. Men, vi oppfordrer fiskere å sette dem tilbake. De fleste gjør det.

Nå skal det legges til at det ikke bare er å fra opp i Tokkeåi og hente stor fisk. Det er ikke SÅ lett...

Men her er et lite bilde av potensialet vi ser, og som vi tror er mulig å få til:

Magnus Gabriel Hetting, Norges første statlig ansatte fiskeriinspektør,

tok 35 ørreter fra 500g til 3 kg på flue en morgenstund i utløpet av Tokkeåi i 1855.

Det er ingen grunn til å betvile at dette er tilfelle. Hvor i Norge finner en slikt fiske i dag?

bjorni

[bjorni]

Bilder av Helveteshylen før og nå. Tunell fra Lio kraftstasjon kommer ut her. Antagelig så gjorde ingeniørene en "liten" feil da denne ble anlagt. Tunnelluttaket ble for lavt. Det medførte at avrenning ut av hylen ble problematisk. Hva gjør en god ingeniør da, godt støttet av kraftprodusentens økonomer, jo de sprenger og graver vekk alt som hindrer vannet i å renne ut.

Siste gang det ble rensket her var på slutten av 80 tallet. Av en eller annen grunn så finnes det ikke dokumentasjon å oppdrive om dette arbeidet.

På det gamle postkortet ser en Helvetesfossen slik den var. Vi tror storauren greide å komme seg opp her. Mindre ørret ville kanskje slite litt mer i vannmassene.....

(Petter, her ser du kanskje et naturlig storørretfilter Men, desverre er det borte... :'()

Med vannføringen som vises på det nyere bildet tviler vi på at noen storfisk greier å komme seg opp.

Se flere bilder:

http://bandakkanalen.no/prosjekthistorikk/

bjorni

[Sjølvaste Harrkongen]

Litt av en forandring ja liten sildrebekk blitt . huff

Fiskereglene er jo mer på stell der enn mange andre plasser ja.

Men denne begrunnelsen med att dere ønsker att folk skal få oppleve den heftige opplevelsen av og ta stor fisk ved att de får kakke den ?

hva mener du med det ?  det er jo samme opplevelsen om man setter den ut igjen etterpå ?

Ser ikke en heftig opplevelse av att den ligger i rimiposen ? er vel fra den tar agnet til man får beistet opp i hoven som er heftig ?

Greit att man skaper fiskere,men da skaper man jo en fisker med en holdning som ikke akkurat kommer en storfiskbestand til gode

Dere trenger all fisken over 50cm også mener jeg ,siden det ikke er mange av dem ?

Man får jo ikke en sterkere storfiskbestand av att man tar ut de største i ei allerede rævkjørt elv?

Opplevelsen er enn samme. de på under 30 som er heftig matfisk.

Ble litt forvirret nå Bjorni

[bjorni]

Vi har diskutert dette grundig og det er ikke enkelt. Det er altfor lite storørret igjen. Slik sett burde all stor fisk settes tilbake. Samtidig er det ikke bare å hente dem heller.

Det er mange som ikke liker reglene som de er nå. De synes de er for strenge. Husk, før disse reglene fantes det ikke regler. Å innføre for store endringer medfører en del utfordringer. Slik kan en si at reglene slik de er i dag er et kompromiss. Heldigvis er det økt forståelse for problemstillingen og de fleste praktiserer C&R (i alle fall fluefiskere!)

I Idsjøstrømmen, som vi besøkte i sommer, skal all fisk settes tilbake. Tidligere var det også lov med et begrenset uttak av stor fisk der. Så stengte de den muligheten med argumentet om at full C&R på en måte gir en garanti for at det hele tiden finnes stor fisk i elva. Enkelt og genialt. I tilleg økte de prisene for å begrense fisketrykket.

Resultat:

Færre fiskere i elva

Større fisk i elva

Økte inntekter for forvaltere og grunneiere

bjorni

[Sjølvaste Harrkongen]

Vi har diskutert dette grundig og det er ikke enkelt. Det er altfor lite storørret igjen. Slik sett burde all stor fisk settes tilbake. Samtidig er det ikke bare å hente dem heller.

Det er mange som ikke liker reglene som de er nå. De synes de er for strenge. Husk, før disse reglene fantes det ikke regler. Å innføre for store endringer medfører en del utfordringer. Slik kan en si at reglene slik de er i dag er et kompromiss. Heldigvis er det økt forståelse for problemstillingen og de fleste praktiserer C&R (i alle fall fluefiskere!)

I Idsjøstrømmen, som vi besøkte i sommer, skal all fisk settes tilbake. Tidligere var det også lov med et begrenset uttak av stor fisk der. Så stengte de den muligheten med argumentet om at full C&R på en måte gir en garanti for at det hele tiden finnes stor fisk i elva. Enkelt og genialt. I tilleg økte de prisene for å begrense fisketrykket.

Resultat:

Færre fiskere i elva

Større fisk i elva

Økte inntekter for forvaltere og grunneiere

bjorni

Nei det skal ikke være enkelt.

Men jaggu er dem vanskelige da ? der sliter dere med ei død elv med ødelagt insektsliv uten vann nesten,men samtidig vil de ta ut den store med de største rognkornene og som har størst sjans til og bli grisestore og samtidig være i stand til og ta ut mye byttefisk ?

Nok og stri med du også bjorni

Ville rådført meg med NINA om dette når de kommer.

Vil nok tro att hvis de får en anbefaling av NINA om og bevare all fisk over 50cm,iallfall over en periode til storfiskbestanden er i vekst. Lettere og få det igjennom da mener jeg enn att noen fluefiskere kommer med ett slikt forslag.

Får de heller kakke storfisken når elva er på stell igjen i stedet

[Gjest PetterLilleberg]

Bjorni.. Var ikke spesielt myntet til deg dette "fanatisme" utsagnet. Men det ble vel mye propaganda prat som er lite interesant faglig her. Og det hjalp! Skjønner godt at dere vil regulanter som Statskraft og andre til å yte mer! Og det med rette.  Mye flott informasjon i innleggene etterpå!? Jeg prøver bare å gjøre meg litt mer kjent med problematikken deres og området dere snakker om, da dette virker meget interessant for en som liker å lese faglitteratur! Enten det er fiskefag eller viltbiologi eller botanikk! Fisker ikke mye selv mer pga av helsen, men fisket en del før på østlandet og midtnorge.

Men Leser en rapporten til Nina uten å kjenne området så ser det uten tvil ganske bra ut. Derfor stiller jeg spørsmålet om hvem en skal tro på? Fagekspertene eller de lokale ildsjelene? Og skjønner derfor ikke at du kan skrive at dere ønsker 20 km ekstra gyteområder når rapporten sier at tiltak som øker rekrutteringen til vassdraget må unngås. Skjønner du hvorfor jeg lurer? De andre ønskene/målene deres virket jo fornuftig!