Vinnerliste

Ingen tvil om at dette er en jævla ukultur som er i ferd med å etablere seg i Norge. På lik linje med andre utviklinger man ser i form av Norske sportsfiskere som "kunder". Enkle grep og regler, kan gi minst like fin og stor fisk. Men det tar litt lenger tid. Folk har ikke tid lenger. Alle skal lykkes, og er villige til å strekke seg langt både i penger og handlingsmønstre for å lykkes. Både tilretteleggere og sportsfiskerne evner å tale med to tunger i denne saken.Og så fort det legges opp til åpen debatt, ser man interessante vinklinger både fra ene og andre hold. En ting bør i denne saken likevel stå som "ei stjerne på himmelen". Vi eier ikke naturen,med rett til å bruke den opp, eller ødelegge på kort sikt. Vi låner den av de neste generasjonene, og plikter å sørge for fremtidige gleder og opplevelser på frisk natur og sunne Ørret stammer! Ronny B. Pettersen.

Til dere som er interessert i emnet: I Dagens Næringsliv er det i dagens utgave en artikkel på sidene 14-22. "Norske vann og vassdrag er fulle av ørret og tank". Underteksten er "Grov faunakriminalitet". Artikklen er etter mitt syn godt balansert hvor de ulike syn får spalteplass. Og heldigvis blir det nå ganske klart at det ikke er en liten krets sære fluefiskere som synes slike utsettinger er en uting.

De som har lest innledningen i denne posten, har nok forstått hva tråden handler om. Tråden var ment som en åpen diskusjon, om flere av våre elver og intensjonene til "interesse organisasjonene", og utviklingen av situasjonen vedrørende fisk og elver i denne forbindelsen. De fleste har nok også fått med seg de heftigeste diskusjonene vedrørende trådstarters (min) troverdighet og motiver i denne forbindelsen. Innledningsvis, kommenterte jeg en utvikling av vesentlig tynnere fisk, og fikk passet påskrevet av OleKrS. Hans påstander var at fisken i var av meget godkvalitet,og at det ikke var noe feil, hverken med fassongen eller tilstand. Like fullt, er dette bekreftet av den, som nok vet og kan mest om akkurat dette. I en diskusjon om samme tema på FB, har vi fått bekreftet, at: " det er en god del gammel, lang og slank fisk. Og at dette har vert et problem de siste 3-4 årene". Vi har samtidig, likevel, fått beskjed om at våre bekymringer er fullstendig blottlagt for grunnlag, og at vi aller helst burde fjærnet diskusjonstråden..... Våre bekymringer er fortsatt å regne som direkte "sverting" av hemsil. Samt at vi har en skjult agenda gjennom personlige motiver. Dette blir i tråden på FB fremlagt av en repressentant fra "Ørretens Rike". I tillegg, som sagt, ønsker han at vi skal legge debatten død, da dette ikke fører frem noen retninger. I tillegg, blir jeg og fiskekompis Roy, forklart, at vi ikke er direkte velkommne til å fiske Hemsil i fremtiden, på bakgrunn av vårt engasjemang. Man kan jaggu undres på hvem`s motiver om hva, som er basert på "skjulte agendaer"......... Tråden er å finne på "Fluefiske Norge" på Face Book, for de som ikke har fått den med seg...... Ronny B. Pettersen

Helt klart, ville fort blitt kjedelig om det bare var lett eller vanskelig. Noen ganger vil det seg ikke, men det kan være verdt å huske at fluer man mer tenker på som aktuelle for gjeddefiske kan med hell prøves etter ørreten også. Den er en skikkelig rovfisk, men den kan også ta knøttsmå fluer og fjærmygg, og den kan ta i overflaten og på bunnen, noen ganger klarer man nesten ikke trekke inn fort nok, og andre ganger så tør man ikke dra sakte nok. Heldigvis er det også de gangene hvor det virker som man får fisk uansett hva man gjør. Allsidigheten innen sjøørretfisket er en av de mest fascinerende tingene synes jeg!

Jeg har hver sommer noen turer opp i fjellet i et område i Midt-Norge med fluestanga for å fiske litt steikefisk. Små vann, små ørreter, men alltid veldig hyggelig så lenge ikke nordavinden setter inn (sto vel nesten konstant på nordavind i juli...). Fisken har normalt en diett bestående av mygg, vårfluer, stankelbein, bibio hvis været er bra, små døgnfluer og stankelbein. Denne juli ettermiddagen var det både døgnfluer og mygg på vannet. Fisken slurpet myggpupper og døgniser og det var blikk stille til en forandring. Fikk fin steikefisk på døgnflueklekker str 16 med CdC loop, som sikkert også passerte som mygg. En liten helgardering med andre ord. Alt i alt en fin-fin tur der jeg gikk opp til vannet sammen med en liten flokk rein med reiskalver, konstaterte at det nok blir multer i år også, og fikk konstatert på turen at selv om man er stokk fargeblind er det noe funky med fargene på konglene i år...

Ble en hyggelig tur i nordmarka i går ettermiddag. Noen spredte vak. Begge tok på maur, med den værmeldingen det er for helgen regner jeg med at flere små maur vil ut og fly.. Skogen er full av blåbær og noe kantarell for oss som er glad i mer enn fisk.

Fikk litt tid, så jeg fikk gjort ferdig denne stangen. Ble veldig fornøyd med den, det er denne som kommer til å bli mest brukt. Pyntesurringene er koboltblå med gunsmoke metallic pyntesurringer, og på holkene og ved signaturen har jeg lagt inn noen pyntesurringer med blå metallic som glimter diskret i lyset. Veldig fornøyd med hvordan denne har blitt, gleder meg til høstsesongen i sjøen nå.

Jeg synes absolutt du er inne på en del viktige poenger Itte Hackel, og er det den veien det går så er det definitivt bekymringsverdig. Ikke bare med tanke på fiskens ve og vel, men hvor langt mennesker er villige til å strekke seg for å oppnå resultater. Ikke bare innenfor fisking... Det er skummelt. Jeg synes ikke artikkelen ga noe særlig nytt til debatten, og gir meg ikke spesielt annerledes syn på saken. Synes den også hovedsaklig var negativt vinklet. Men det virker som det skjer flere steder dette med utsettinger av stor ørret. Nå er det først og fremst ofa sine områder jeg har mest erfaring fra, da jeg er oppvokst ved og tidvis i Nordmarka. Men dette med utsettinger av stor fisk foregår også andre steder i større utstrekning enn jeg trodde, og at det er økende etterspørsel på settefiskanleggene etter stor settefisk er bekymringsverdig. Det beste ville være å høste av et naturlig overskudd, neste skritt er å utbedre gytebekker hvor det er for lite fisk, eventuelt tynningsfiske der det er for mye. Etter dette så er suppleringsutsettinger av minst mulig settefisk i dobbelt forstand. Samtidig bør man tilrettelegge for maten til ørreten! Det tror jeg er glemt mange steder, og utsettinger gjøres mange steder ved pålegg f.eks av kraftselskaper. Pøser ut mengder med fisk hvor det ikke trengs, mens det hadde vært bedre med en rekke andre tiltak som ville hatt en positiv effekt. Det er mye uvettig tukling med naturen som foregår. Men... Allikevel er jeg ikke i mot utsetting av stor settefisk i sin helhet. Men det må gjøres som kortvarig og kortsiktig tiltak for å lokke folk ut, og øke rekrutteringen, og det må gjøres i kontrollerte former. Grunnen til at jeg er positiv til sterkt begrenset utsetting av lokkefisk/ settefisk er at jeg selv har hatt stor glede av det som liten, og det har definitivt bidratt til min interesse for fiske, og vi var mange på mitt alderstrinn som hadde nytte og glede av disse, og har hjulpet oss til å utvikle fiskingen til det nivået vi er i dag. Så får noen heller se gjennom fingrene med at jeg både fisker i sjøen og sveiver med høyre :-p Mvh Truls

Artikkelen burde definitivt leses. At en sånn artikkel får 8 sider i DN sier vel egentlig sitt Interessant lesing og det hadde vært fint hvis vi kunne fått engasjert så mange som mulig i debatten.

http://www.dn.no/magasinet/2015/08/07/2137/Milj/-s-lenge-vi-er-under-vann-gir-folk-faen Da var katta endelig ute av sekken. Håper flere begynner å våkne opp litt med flere deltakere fra denne diskusjonen friskt i minne.

Vaskebjørn og lignende fluer er ikke noe dårlig tips. Men det kan være lurt å sette på en skikkelig biff, eller servere en god dessert. Med det mener jeg en skikkelig stor sildeimitasjon, og en liten reke eller loppe. Som alltid, viktig å variere!

Jeg fisker på lista eller lindesnes området og vadkebjørn pleier å være bra på denne tiden

Det virker som om den høye prisen har ført til ytterligere fiskepress, ut i fra en "Er det dyrt, må det være bra"-tankegang. Da faller det meste av begrunnelsen for å akseptere høyre priser bort. Fiske blir ikke lenger så eksklusivt som prisen indikerer, og da er keiseren naken.....

Når jeg begynte å fiske i Hemsila som ungdom, 40 år siden, så ble elva min absolutte favoritt. En stor forskjell fra den gang er at elva hadde mer bunn-vegetasjon. Derav bedre grunnlag for insektliv. Elva ble "gjødslet" av landbruket. Massve klekkinger og vak-bonanza. Jeg tror at elva kan tåle mer avrenning fra landbruket, slik at det blir mer vegetasjon og derav bedre forhold for insektene. Forhåpentligvis feitere ørreter som resultat. For meg er elva fremdeles den ultimate elva. Den tåler mange fiskere. Derimot tror jeg det er mange fiskere som ikke tåler å se andre fiskere.

Rudolf stroppen er grei nok til å holde en allerede skarp kniv skarp. Men du kan glemme å slipe opp en sløv kniv med den. Det går nok, men du må holde på i evigheter. Jeg ser heller på den som et alternativ til en vanlig skjerpe-stav i keramikk....

Det er et meget betimelig spørsmål du stiller. Først og fremst er det nok mange (ørret) fluefiskere som ikke er medlemmer av NJFF. De fleste oppgir hovedfokuset på laks og jakt som en grunn til ikke å være medlem. Noen føler vel også at NJFF har en svak miljøprofil. Er man ikke medlem av NJFF har man samtidig ekskludert seg fra å utrette noe rundt ørretforvaltningen. Jeg tør ikke si hvordan lokallagene av NJFF ser ut i alle landsdeler, men på Østlandet er det nok mange av de mindre foreningene som er dominert av jegere. De som har ansvaret for utsetting av fisk er ikke nødvendigvis særlig ivrige sportsfiskere selv, og ser gjerne at ting blir gjort som det alltid har vært gjort. Og har man først fått denne posten så har man den lenge. Det følger jo gjerne med litt kjøretillatelser for oppsyn og fiskeutsettinger som kan være greit å ha. I slike små foreninger er det nærmest håpløst å få utført noe som helst. Om det er noen som betviler at det er normalt å gå fiskeoppsyn og sette fisk, men ikke fiske selv, så får det så være. Jeg har møtt en del slike og ikke minst møtt mange andre med samme erfaring. I større foreninger er nok mulighetene noe bedre for å nå frem. Problemet er at det er forholdsvis få store foreninger. Medlemstallet i NJFF synker og gjennomsnittsalderen øker. Jeg har meldt meg til tjeneste mange ganger og tror jeg kunne bidratt mye. En liten artighet: I Oslo har man ytterligere et hinder - et ganske underlig et: Skal du være med i et OFA lag så forplikter du deg samtidig til å gå drikkevannsoppsyn. Akkurat det finner jeg litt vanskelig å svelge. Oslo har et av de mest moderne renseanleggene i Europa sies det, men kildene til drikkevannet skal det ikke fiskes i. Jeg tror ikke jeg skal si så mye mer om den saken. Men at det er en del ressurser som synes det å gå drikkevannsoppsyn blir litt drøyt, er vel et faktum. Når det gjelder å stille forslag og fremme synspunkter på ørretforvaltning, så har jeg vel gjort det i 25 år nå. Jeg kunne gjentatt mange artige svar, men de er såpass drøye at det blir for stygt å publisere. Et par av de personene er også døde, og da blir det iallefall helt feil å henge ut vedkommende. Det er litt det samme som bilder av store settefisker. Jeg har googlet meg frem til mange fangstbilder med tilhørende tekster, men det går ikke an å henge ut folk på den måten. Men gode eksempler hadde det vært. Lars Nilsen skriver forresten på en bok om fiskeutsettinger i Norge. Han har også en artikkelserie i "Alt om Fiske". De av dere som har lest artiklene har vel fått med dere at det er relativt høy underholdningsverdi i mye som er gjort. Men sånn blir det når forskningen uteblir og legmenn prøver seg frem etter beste evne. Skal man gjøre et forsøk i et lokallag så bør en forsøke å samle en liten gjeng som melder seg inn samtidig. Da har man litt flere stemmer på medlemsmøtene. Deretter er det bare å stålsette seg mot tordensvar fra harajegere som har satt ut fisk i 20 år. De gutta der vet nemlig virkelig hvordan ting skal gjøres. Det er disse situasjonsbeskrivelsene som gjør det så viktig med et klart lovverk og å få forskerne på banen. Da kan vi forvalte ørret på en riktig måte og bruke kreftene på annet enn synsing og endeløse diskusjoner.

Legger inn en kopi av et innlegg jeg og Robert Sørvik skrev tidligere i vinter. Vi skrev det allerede 3. februar da vi begynte å ane konturene av hva OFA og andre foreninger har holdt på med i lang tid, uten at det har kommet ved vår bevissthet. Det har vist seg i ettertid at våre mistanker var svært begrunnede, og at oppdrett av stor fisk i slike anlegg er sterkt i vinden om dagen. Jeg lar innlegget mitt tale for seg omkring mitt syn på saken: «Innspill med tanke på OFA`s utsettingspolitikk Vi har den siste tiden fulgt med på den informasjonen som har kommet frem omkring hvordan Oslomarkas Fiskeadministrasjon røkter sine fiskevann, og hvilke planer OFAs ledelse legger til grunn for fremtidig forvaltning. De ønsker seg økt fiskekortsalg, og har dermed funnet ut at det å sette ut store settefiskpurker vil være veien å gå for å gjøre oslomarkas fiskevann mer interessante og dermed selge mer fiskekort. Som langt over middels ivrige fluefiskere med en forkjærlighet for stillevann, ser vi med gru på hvilke følger denne tankegangen kan ha for våre fiskevann. Vi kan simpelthen ikke forstå hvilken glede man som sportsfisker får ved å dra opp fisker som har levd et kunstig liv i settefiskanlegg, og blitt opplært til å innta pelletsfor. Disse fiskene har dermed mistet de naturlige instinktene en sunn fisk skal ha. For det første vil disse fiskene være utrolig lette å lure sammenlignet med fisk som har levd et normalt liv og vokst opp i vannet fra de var små. Det vil dermed ikke gi noen som helst tilfredsstillelse som sportsfisker å ha fått disse på kroken. For det andre viser det seg også at det å sette ut slike individer også strider imot dyrevelferdsloven som Pål Hedenstad viste i sitt debattinnlegg. Det blir derfor et spørsmål om respekt for individet og moral og etikk. Trår man over denne grensen ved å gjøre dette som en del av vår forvaltningskultur, faller alle argumenter i grus med tanke på bevaring av marka og naturen vår generelt. Det er lett å dra paralleller her til fiskeoppdrettsindustrien og dens ringvirkninger. Her kan man til slutt sitte med skjegget i postkassa uten fornuftige motargumenter fra sportsfiskernes side. For det tredje virker det å måle fiskekultivering og forvaltning av naturen vår utfra antall solgte fiskekort som en forvrengt oppfatning av virkeligheten. De ivrigste fiskerne er ikke interessert i denne unaturlige og usunne kultiveringsformen. Vi vil ha en så naturlig fisk som overhode mulig. Eneste måten å få til dette på er å sette ut riktig antall fisk i forhold til størrelsen på vannet og vannets næringsgrunnlag, og la de naturlig få vokse seg store før de havner i stekepanna. Det er først da fisken blir interessant å fiske på. Det man får da er kvalitetsfisker med et så naturlig utseende som overhode mulig i god kondisjon uten stygge og slitte finner. Vi er bombesikre på at det til syvende og sist vil selge mye mer fiskekort med en naturlig ørretbestand, enn et sirkusfiske med settefiskpurker som kun de med minst erfaring og fiskeinteresse vil finne interessant. Man må spørre seg hva som egentlig ligger til grunn for at man holder på med sportsfiske. Er det kun for å få stor fisk og legge ut på sosiale medier for å oppnå mest mulig «likes», uansett om fisken er tynn som et slips og mangler deler av finnene sine, eller handler det om en genuin interesse for natur (uberørt), friluftsliv og flotte fiskevann hvor fiskene har en naturlig atferd? For fluefiskere er ofte gode klekkinger med vakende og utfordrende ørret den ultimate settingen. Da blir fiskeren satt på prøve, hvor kløkt og oppnådd erfaring har en påvirkning på om man klarer å lure fisken eller ikke, mot at fisken skulle kastet seg på hva som helst av fiskeredskap. Det er dette som selger fiskekort, ikke overbefolkede fiskevann med slunken og liten ørret hvor det har blitt øst ut et unaturlig høyt antall settefisk, fordi man syntes foreningsarbeid og utsetting av fisk er gøy å holde på med uten en tanke om hva som er naturlig for vannet. Eller i verste fall – utstrakt bruk av settefiskpurker som en utstillingsdokke i markedsføring av fiskekortsalg. Nei vi takker oss heller til en sunn 7 hektos i perfekt kondisjon, enn en frankensteinørret.» Marius Anderberg Book / Robert Alexander Sørvik Først publisert: http://www.larsoglars.no/?p=9070

Jeg har tidligere i denne tråden brukt ord som "dyreplageri" og "forsøpling" om den økende utsettingen av stor oppdrettsfisk rundt omkring i ørretvassdrag i Norge. La meg begrunne mitt standpunkt: Når man setter ut stor oppdrettsfisk - for eksempel en fisk på rundt kiloen som har tilbragt hele livet sitt i et kar - i et vanlig norsk ørretvann, mener jeg det er i konflikt med dyrevelferdsloven, slik jeg forstår den. Loven sier altså: «Dyr i dyrehold kan bare settes ut i naturen for å bli viltlevende når dyret har gode muligheter for å tilpasse seg og overleve i det nye miljøet». Dette er fra Lov om dyrevelferd - 19-06.2009. Etter min erfaring har disse store oppdrettsørretene ikke "gode muligheter for å tilpasse seg og overleve i det nye miljøet". Tvert i mot: De går ofte en temmelig sørgelig skjebne i møte. Det blir litt som at man skulle holde en ulvevalp som kjæledyr til den ble to år gammel, for så en vakker dag å kjøre den opp på fjellet og sparke den ut av bilen. Disse fiskene har rett og slett veldig dårlige sjanser for å klare seg, og jeg har selv sett hvordan de vaser rundt på grunna, tynne som slips, og åpenbart er helt ute av stand til å nyttegjøre seg av de byttedyrene som er tilgjengelige. Dette er i mine øyne dyreplageri. Om fluefiske eller annet sportsfiske er å regne som dyreplageri blir for meg en helt annen debatt. Riktignok en interessant debatt, men likevel en helt annen problemstilling. Etter min mening blir dette dyreplageriet dessuten en form for forsøpling: I mitt nærmiljø finns det mange utmerkede ørretvann der fisken ikke reproduserer. Mange av disse vannene før opp stor, flott og "vill" fisk helt på egen hånd, gitt at utsettingene av yngel/små settefisk er riktig dimensjonert i forhold til næringsgrunnlaget i hvert enkelt vann. Disse vannene har siden NOJFF (Narvik og omegn jeger og fiskerforening) startet med utsettinger av ørretyngel tidlig på 1900-tallet, hatt gode bestander av ørret av topp kvalitet, tildels også nokså storvokst fisk. I flere av disse vannene har det i de siste årene dukket opp stadig flere skrekkelig tynne, mørkebrune, finneskadete fisk, fisk som åpenbart har tilbragt mesteparten av livet på pelletsdiett i et kar, og har vært ute av stand til å tilpasse seg livet i det fri. Disse fiskene roter gjerne rundt inne på grunna, typisk på svært merkelige steder, og vaker/hopper på ingenting. De kaster seg over en hvilken som helst flue - gjerne helt uten sammenheng med den aktuelle klekkingen som finner sted. Jeg har fått såpass mange av disse nå at jeg vet at det er snakk om oppdrettsfisk med en gang jeg kroker fisken - de gjør nesten ikke motstand, men svømmer nærmest frivillig inn mot land. Slappere enn en molotorsk. De er heller ikke spesielt fristende å spise, for å si det forsiktig. Dette er i mine øyne å regne som forsøpling av gode ørretvann. Håper dette bidro til å klargjøre hva jeg mener. Håvard

För mig ter det sig lite underligt. Varför märka fisken om dom inte är tänkta i ett forskningsprojekt? Och varför inte C&R i så fall? Är planen bara att få ut folk tror jag inte det är något smart drag att sätta ut några stora fiskar i vatten här och där. Varför inte hellre etablera några P&T vatten med hög kvalitet på fisken i Hökensås stil? Tror fler hade kommit sig ut då. Större möjligheter att fånga stor fin fisk i sådana vatten än det dom lagt upp till nu. Och man stör inte balansen i alla dom andra vattnen med naturligt bestånd. Blir lite smyg P&T hela grejen. I naturliga vatten kan man hellre ha stödutsättning av smolt om man menar att det behövs.

Allerede sagt mye bra her så skal ikke supplere så mye mer om fluevalg etc, men dette med at den fremste delen av fortomen i visse situasjoner heller bør ligge under enn over vannfilmen kan være greit og tenke på. Ellers er mitt beste tips at du bare fisker og så vil du sakte, men sikkert gjøre deg erfaringer og gradvis bli bedre til og kaste, lese vannet og vaka osv. En ting jeg husker fra min egen start som fluefisker var at jeg på ett tidspunkt sa til meg selv at nå slutter jeg og ta med haspelstanga, frem til da ble det til at jeg lente meg på haspelfiske når jeg møtte på problemer med flua og det var jo ganske ofte! Læringskurven etter dette ble naturlig nok brattere.

En flott dag på skauen. En del vespertina, mye fjærmygg og en hel haug av landinsekter var på farta i dag. Også vinden da, den var også frisk og på farta. Auren brøy seg kun om dansefluene, så en biot-luring med hackelspissvinger og fasanhalebein i krok #12 gjorde jobben - igjen... Gratulerer til kompis Dag med ny tørrfluepers! En velfortjent og gjennomført nydelig markafisk

Joda i den ideele verden så får man en flue som henger seg mindre opp, men samtidig mister man litt av den transparente effekten det blir med lite hodet og litt kropp, noe som var litt tanken med denne varianten. Da kan man jo like gjerne binde en Surf Candy. Har bundet denne på kortere krok med større krokbøy også, og hodetprinsipppet(hollow) ført helt tilbake mot krokbøyen, men da får man en flue som er mye lenger og mere halenapping. Har mange prototyper vettu En gyllen middelvei etterstrebes alltid og man får ikke alltid i pose og sekk når det gjelder funksjon / utseende. Lever helt greit med at flua må sjekkes av og til. Første kaserte flue leverte 5 sjø-ørret og 4 mistet 4-5 timer konstant kasting. Helt grei varighet for meg Må fylle det tomrommet med en ny i kveld he he he he