Overbefolket/for lite fisk

[Erlendw]

Ingen tvil om at dette er veien å gå men det kan virke så endeløst. Skulle gjerne hatt nok mer kunskap om dette.

Litt mer en hva folk føler.

Ta en telefon til en ferskvannsbiolog ved et av universitetene våre. De er stort sett hyggelige folk. 

[Gjest staffan@epost.no]

fisken vokser seg større raskere.....forskjellen mellom renaelva og glomma kjenner de fleste størrelsen  som førstegangsgyter er ekstremt stor......ikke helt 100% på tallet her.........men det svirrer i hue mitt at ørreten i Rena er ca 40 cm når den gyter første gang mor ca 30 cm i glomma som renner i nabodalen

[Rodswinger]

Når det er lite mat skifter fisken fokus fra mat til reproduksjon.

I tusenbrødrevann er suksess strategien ofte minst mulig bevegelse ved matsøk. Undersøkelser har vist at fisken blir svært stasjonær. Rett og slett for å spare energi. Det gir rare utslag, blandt annet ved garnfiske, som blir mindre effektivt i slike vann, sammenlignet med vann der det er færre fisk pr m2. Fisken må tross alt svømme rundt på matsøk for å gå i garn.. Slenger man noen garn ut i to slike vann kan man dermed feiltolke resultatet av garnfangsten ganske radikalt.

Helt klart et poeng,i den elva jeg har litt erfaring fra,ble fisken radiomerket,og på en strekning på ca. 7 km var det ingen fisk som beveget seg mer enn 700 m.Det er ingen vandringshindre på dennne strekningen.

ved at det er mange fisker og lite næring, så velger fisken å gyte tidligere enn ved stor tilgang på mat, Fører til at fiskene gyter tidligere og oftrere, blir da en dårlig dominoeffekt som baler på seg.

Ved god næringstilgang så venter gjerne fisken en del år på å gyte, og da er det og en del som dør på veien dit. Blir da mindre fisker og mer mat på de igjen, som igjen venter en del ekstra år på å gyte for å bli store! Domino effekt!

vet ikke om det hjalp heller!

Du er inne på noe viktig her, men det er ikke helt rett. Mulig at det skyldes ordvalget. Tilgi meg for korreksjonen.. 

Grovt forenklet:

Når en ørret kommer i "puberteten" (ikke helt som oss mennesker, men jeg bruker det som illustrasjon) så går det med mye energi i prosessen. Hvis fisken ikke brukte energien på å bli kjønnsmoden, ville denne energien gått med til vekst. For fisken er det enten, eller. I mengden av yngel som klekker i gytebekken hvert år er det noen individer som blir tidligere kjønnsmodne enn andre. Noen har krutt i rognpåsan selv om de knapt er 15-20cm lange. Andre blir 50cm før utstyret er klart til bruk. Sånn er det i alle vassdrag. Men fisken velger ikke selv når den skal bli kjønnsmoden, like lite som vi velger når vi skal få hår i skrukken.

Men så er det at det blir komplisert.. Næringsgrunnlag, mattilgang, vannkvalitet, kapasitet på gytegrunnene, predatorer, andre arter, harde vintre, magre sommere, sterke og svake årsklasser, garnfiske (og maskevidde), fiskepress og matauk osv osv. Jævlig mange faktorer kan påvirke populasjonsdynamikken, som det så fint heter. Det er ikke så enkelt å generalisere.

Poenget er at suksess i dyreverden betyr at man får unger som overlever og reproduserer. Summen av de ulike faktorene gjør at det enten er de småvokste som gjør suksess, eller at de store regjerer (gyte)grunnen.

Skal man "snu trenden" må man analysere hva som påvirker det enkelte vassdraget. I små vassdrag er faktorene som påvirker mer oversiktelige, og det er enklere å "reparere" bestanden til en tilstand slik vi fiskere gjerne vil ha den, med få og store individer. I store vassdrag med blandingsbestander er det omtrent håpløst.

Et mer nyansert innlegg enn mitt,har heller ingen faglig tyngde bak mitt innlegg,og prøver å forenkle det jeg har fått vite.

Flott !

Enkelt og enkelt. Hva mener du er den beste metoden? Har muligens en sjangse til å få prøvd dette i virkeligheten.

Beklager. Jeg har null erfaring med kultivering av elver med tusenbrødrebestand, og har ikke vært borti noen slike caser i den litteraturen jeg leste gjennom da jeg studerte ferskvannsøkologi. Skulle gjerne fått noen tips selv! Det eneste jeg kan tenke meg er å fiske opp mest mulig småfisk, og sette ut alt av fisk med litt størrelse.

Ingen tvil om at dette er veien å gå men det kan virke så endeløst. Skulle gjerne hatt nok mer kunskap om dette.

Litt mer en hva folk føler.

Vel,ruffen,i Ekso har det tatt 10 år,men nå ligner det noe etterhvert.

Men,det hele begynte med engasjement og samarbeid med marinbiolog,og oppfølging.

De 10 årene har gått med til stangfisket fisk,oppaling av fisk(lokal fisk,tatt på mothakeløst,og foret i kar),garnfiske og el-fiske på yngel.

I tillegg har mange av oss som fisker der satt ut igjen den "brukbare"fisken,som muligens kan bli predatorer etterhvert,matfisk er det nok av ellers.

Det har blitt endel predatorer,men dette er fisk som også lar seg ta på flue,de største i år har vært på 1,7 og 1,8 tatt på tørt.

Og det virker som det går bedre med insektene også,kan virke som klekkingene,da spesielt av døgnfluer har blitt litt større,så det er en god spiral.

Kalksand skal inn i bildet for å øke ph'en sånn at dette kan bedre seg ytterligere,litt spent på hvordan dette slår ut,men får håpe det går i posistiv retning,og ikke resulterer i fantastisk yngelproduksjon.Ph'en ligger idag i grenseland bla for baetis rhodani,og ligger rundt 6,2.

Willy

[Tya]

Dette er litt mitt fagfelt, og det du spør om er egentlig ikke ulogisk. Nå kan det være mange påvirkende faktorer, men i realiteten for de fleste vassdrag i Norge har det seg slik at det har blitt overbefolket(mye små fisk istede for ferre men større fisk) pga at maioriteten av store fisker er fjernet(fiske osv) eller at de fysiske forutsetningene favoriserer mindre kroppsvolum. Det er ikke dermed sagt at det vil være slik at man aldri vil kunne snu den trenden. Om en person ønsker å legge på seg. Hva bør han da gjøre? -akkurat! spise masse mat. Om du har åtte kakestykker som du velger å spise på egenhånd og din bror har tilsvarende mengde kakestykker, men han velger å dele det med 21 av sine venner. Hvem tror du kommer til å øke vekten sin mest av deg og din bror? Slik er prinsippet i vassdrag og vann også. Tynn ut så mye som du kan, eventuelt sperr av for gyting og spar de individene som til enhver tid anses som store for vassdraget. Når du omsider oppnår å få en del fisker rundt 1 kilo og gjerne større vil disse undertrykke eventuell små fisk og vassdraget vil "fungere" på egen hånd. Får man ikke tilstrekkelig med stor fisk og man avslutter tiltakene før de får full effekt, så vil dette medføre at småfisk på sikt vil overta i det store og hele. Dette pga at de hele tiden vil spise så mye mat tilsammen at dette går ut over næringsinntaket til større fisk. Det er en del andre elementer som man må ta hensyn til også men dette er uansett essensen i det å kunne få mer stor fisk i et vassdrag.

Ole K B

Dette har vært diskutert mange ganger. Jeg har uansett aldri blitt helt klok på hvorfor det er slik at enkelte elver blir så overbefolket at man nesten kan gå tørrskodd over mens andre som tilsynelatende har det samme potensialet nesten ikke huser fisk i det hele tatt.

Her i sør er det nesten uten unntak for mye fisk i elvene. Hvorfor egentlig? Det er jo ikke slik andre plasser i landet.

Noen som har en formening om hvorfor det er slik?

[GeirD]

Hva med hjulpen reetablering av insektarter som har forsvunnet pga forsuring. Er det mulig, og regnes det som faunakriminalitet? Døgnfluer er dårlige flyvere og jeg tipper de sprer seg relativt sakte fra vassdrag til vassdrag selv om det sikkert foregår en form for naturlig spredning.

Utsetting av marflo kunne også vært interessant. Men med tanke på mysis-problemene i Selbusjøen(?) skal man kanskje være forsiktig. Jeg har hørt historier om marflo satt ut i vann på Vest-Hardangervidda i gamle dager, men vet ikke om det stemmer i virkeligheten. Er det noen som har erfaring eller kunnskap om dette?

[Gjest Pål Andersen]

Summert er det vel å konkludere med at fisken blir ikke større enn det vassdraget klarer å produsere av mat.. MEN, et vassdrag kan ha potensiale til å produsere mer mat, men byttedyra rekker ikke øke i antall fordi det er for mye fisk... Altså; hvis det er NOK mat i vassdraget er det massivt tynnefiske som skal til, er det lite mat så må man finne årsaken(e) til dette. Av forskjellige grunner så er det ikke alle vassdrag som har potensiale til stor fisk uansett....

[Gjest staffan@epost.no]

dette har jeg forsøkt teoretisk modell på i akvarium......med lepthophlebia og vårfluer hentet vann fra samme sted som oppvekst miljø....ett vann med ph på 6.5.......satt til vannet syre iform av eddik slik at jeg over en uke senket verdien til 5,5  det hadde ingen innflytelse på insektene.....så tilsatt jeg jernstøv........det gjorde jeg litt bråere......ingen umiddelbar reaksjon.......men når jeg tilsatte aluminium da dævva det fort....... det jeg vil med dette er at jeg rett og slett ikke tåler forandringer i vannkjemi særlig godt......... dessuten har vi forbud mot det om jeg ikke tar feil.

P.S det forskers idag på om senilitet har noe å gjøre med aluminium av drikkevannet.....surt miljø skiller ut aluminium, har jeg hørt.

[Gjest staffan@epost.no]

http://www.sykavhuset.no/drikkevann.htm

[Gjest Erik Eikre]

Enkelt og enkelt. Hva mener du er den beste metoden? Har muligens en sjangse til å få prøvd dette i virkeligheten.

Beklager. Jeg har null erfaring med kultivering av elver med tusenbrødrebestand, og har ikke vært borti noen slike caser i den litteraturen jeg leste gjennom da jeg studerte ferskvannsøkologi. Skulle gjerne fått noen tips selv! Det eneste jeg kan tenke meg er å fiske opp mest mulig småfisk, og sette ut alt av fisk med litt størrelse.

Ingen tvil om at dette er veien å gå men det kan virke så endeløst. Skulle gjerne hatt nok mer kunskap om dette.

Litt mer en hva folk føler.

Kanskje ikke vi såkalte "konkurransefiskere" er så dumme å ha likevel? Vil du ha tynnet ut litt så er det bare å arrangere konkurranser og spre budskapet Eller bruke garn, men det er ikke like gøy om du spør meg. Så istedet for å le av (snakker vel ikke om deg nå ruffen) dumme småfisk-fiskende konkurranseidioter så kan man jo f.eks. se på hva som har skjedd på fjellet i Hemsedal. Her har vi et vann som hadde maks størrelse på 22cm og snitt på 17cm når vi kontaktet grunneier og spurte om vi kunne bidra til å gjøre vannet bedre. Interessen for det var liten da vi mest sansynlig ikke ville være mer enn en dråpe i havet, so to speak. Dessuten ville vi bare forsøple hele området rundt. Vel, vi fikk mast oss til det og det har aldri vært renere rundt det vannet enn det er nå. Det har heller aldri vært så stor fisk. Snittet ligger nå på 300-400g og mange fluefiskere (og andre) besøker nå det vannet. Også grunneier. Største jeg har sett så langt er ca. kiloen, men jeg har ikke fått større enn 600g selv. De fikk jeg faktisk 6 stykker av en kveld. Og de på 400g smaker visst fortreffelig ifølge min mor. Grunneier ler i alle fall ikke av oss lenger. Dessuten er det også blitt inntekter fra salg av fiskekort. Syns faktisk det nesten alltid er fiskere der jeg nå.

Så ja det kan virke rimelig håpløst, men det er ikke umulig. Og man kan også ha det moro på veien. Ikke bare dra garn og riste på hodet av tullinger med en haug med utstyr. I Guddal i fjor ble det dratt 1643 tellende fisk i konkurransen og 200-300 som var for små. I tillegg så ble det vel tatt 500-700 fisk under prøvefiske i området rundt. Så potensielt for en konkurranse med ca.20 fiskere er rundt 2500 fisk der det er like vilt mye som i Guddal. Men det er nok godt over gjennomsnittet mye fisk der. Uansett må det selvsagt mye mer innsats til enn en og annen konkurranse, men det skaper også interesse for området og det som gjøres der.

Egentlig er vel alt sammen logisk. Mange fisk, færre insekter. Færre insekter, mange små fisk. Mange små fisk, færre fiskere. Færre fiskere, enda flere og mindre fisk. Enda færre insekter, færre og bittesmå fisk. Det synes som om slikt oppstår der det er laks i nærheten og/eller grunneiere som ikke liker å dele for mye med andre. "Fiske forbudt" er som regel synonymt med småfisk idag. Og laks/sjøørret betyr som regel null interesse for resten av vassdraget. Jeg syns det er synd at det som regel ikke fokuseres like mye på begge deler. Det virker i alle fall ikke slik.

[bjorni]

Spennende tråd dette her. Som fiskere ønsker vi oss gjerne elver og vann hvor fisken er av litt størrelse og med god kvalitet. Det er disse vanna vi leiter etter og gjerne ønsker det var flere av. Men, som Ruffen skriver, i de aller fleste vann, i alle fall på sørlandet og i Telemark, er situasjonen det motsatte.

Normalen er mye småfallen fisk av varierende kvalitet. Du må opp på høyfjellet, hvor levevilkårene for fisken er mye tøffere, for å finne naturlige bestander av større fisk.

Men, er det ikke slik at naturen tilpasser seg? Er det vi som fiskere ser på som "dårlig", egentlig en natur som har funnet sin tilpasning og balanse? Mye fisk, som er lett å få tak i, er vel egentlig gunstig for mange av naturens predatorer. Skulle vi få matmangel i Norge så ville vi kanskje foretrekke slike tilstander vi også...?

Jeg liker å høre eldre fortelle om fisket før i tiden. Det synes som om fisket faktisk var bedre før med tanke på  fiskens snittstørrelse i mange vann. Forklaringen er muligens enkel. Før og under krigen var fisket matauk. Der hvor det ble tatt ut mye fisk, ble næringstilgangen bedre for fisken som ble igjen.

Jeg ser det samme i dag. I vann hvor det blir fisket aktivt med garn er kvaliteten på fisken jevntover mye bedre. Så i innlandet, er garnfiskeren ofte flufiskerens beste venn! (med unntak av garnfiskere som bare er ute etter stor fisk da).

Slik var det helt frem til på 70 tallet hvor surheten alvorlig begynte å true både ørreten og dens byttedyr. Ørreten greier ikke å formere seg i surt vann og det samme skjer med mange av næringsdyrene den lever av. Resultatet ble mindre og tynn fisk før vannene etterhvert ble fisketomme.

Omfattende kalking og gjenutsetting av fisk resulterte i kjempefiske (for en fluefisker) på slutten av 90 tallet og starten på 2000. Kanskej ikke så rart det heller. Lite fisk og mye mat er gunstig for å få større fisk. Men, så begynner fisken å formere seg naturlig. Antall fisk økte kraftig uten at næringstilgangen gjorde det samme. Når mataukfisket også har blitt borte, så sier det seg selv at resultatet blir mye og små fisk. Vi rykker tilbake til START. De aller fleste steder er faktisk det den naturlige tilstanden.

Skal en gjøre noe med slik vann så må en i alle fall slutte å forby garn og oterfiske. Og hva med C&R? Jeg pleier alltid å kakke fisken jeg tar i slike vann. Skulle du være så heldig å få en stor en, så sett heller den tilbake. Uten kontroll på gytebekkene tror jeg det er  fånyttes å kultivere slike vann til å inneholde større fisk. Typisk for området her er at "best" kontroll oppnås i vann uten gytebekker og med relativt begrenset utsetting av fisk.

Finnes det andre fiskeslag i vannet enn ørret må en vurdere tiltak for disse også.

bjorni

[Håvard Stubø]

Grovt forenklet:

Når en ørret kommer i "puberteten" (ikke helt som oss mennesker, men jeg bruker det som illustrasjon) så går det med mye energi i prosessen. Hvis fisken ikke brukte energien på å bli kjønnsmoden, ville denne energien gått med til vekst. For fisken er det enten, eller. I mengden av yngel som klekker i gytebekken hvert år er det noen individer som blir tidligere kjønnsmodne enn andre. Noen har krutt i rognpåsan selv om de knapt er 15-20cm lange. Andre blir 50cm før utstyret er klart til bruk. Sånn er det i alle vassdrag. Men fisken velger ikke selv når den skal bli kjønnsmoden, like lite som vi velger når vi skal få hår i skrukken.

Men så er det at det blir komplisert.. Næringsgrunnlag, mattilgang, vannkvalitet, kapasitet på gytegrunnene, predatorer, andre arter, harde vintre, magre sommere, sterke og svake årsklasser, garnfiske (og maskevidde), fiskepress og matauk osv osv. Jævlig mange faktorer kan påvirke populasjonsdynamikken, som det så fint heter. Det er ikke så enkelt å generalisere.

Poenget er at suksess i dyreverden betyr at man får unger som overlever og reproduserer. Summen av de ulike faktorene gjør at det enten er de småvokste som gjør suksess, eller at de store regjerer (gyte)grunnen.

Skal man "snu trenden" må man analysere hva som påvirker det enkelte vassdraget. I små vassdrag er faktorene som påvirker mer oversiktelige, og det er enklere å "reparere" bestanden til en tilstand slik vi fiskere gjerne vil ha den, med få og store individer. I store vassdrag med blandingsbestander er det omtrent håpløst.

Dette synes jeg var et veldig bra innlegg, fordi det viser litt av kompleksiteten i denne problemstillingen.

[Ruffen]

Det er lettere å holde kontroll på mengden fisk i vann en det er i elv. Det er helt sikkert.

Jeg tror det er noe mer en de tingene vi snakker bestandig som spiller inn. Les tror! Jeg tar ofte feil.

At det er uttak som skal til i overbefolkede elver er nok alle enige om.

Det jeg undrer meg over er at i noen elver blir det alltid for mye til slutt og i andre elver så blir alltid balanse igen selv om bestanden har vært i ulage.

Og en annen sak er at det ofte er fisk på næringsvandring i mange elver. Ofte stor fisk på våren og så fyller det på med småfisk.

Denne småfisken kan gjerne være smellfeit og da sitter jeg igjen med noen tanker om at den ikke mangler mat i alle fall.

Jeg synes dette er litt komplekst.

Takker for mye fine svar her nå

[Tom Larsen]

Men ok hvis fødetilgangen er dårlig så blir det dårlig reproduksjon hos de aller fleste arter og hos de aller fleste dyr. Enig?

Gjelder ikke hos fisk,ruffen.

Når det er lite mat skifter fisken fokus fra mat til reproduksjon. (Nå er det vel tildels sånn med mennesker og,vi reproduserer like mye selv om det er lite mat   ,det er jo i de velstående landene at reproduktiviteten er liten.)

Er det ikke heller motsatt? 

Første bud er å overleve, deretter kommer reproduksjon! Det er velkjent fra hele dyreriket at dyr ved begrenset fødetilgang kan velge å hoppe over reproduksjonen et år eller to. Som nevnt annet sted i denne tråden, så krever det mye energi å utvikle egg, dersom fisken ligger på grensen til å overleve, ville det være harakiri i ørretverdenen å allokere all energi til å danne egg, om du stryker med p.g.a. det lenge før det blir tid til å gyte!

[Gary]

Min enkle teori er at kjønnsmodningen hovedsakelig er aldersbestemt. I elver og vann med dårlig /halvdårlig næringsgrunnlag vokser fisken seint og er gyteklar før den oppnår særlig størrelse. Er gyteforholdene gode, blir bestanden tallrik, flere om det samme matfatet, og størrelsen blir der etter. Dårlig vekst hindrer fisken i å bli så stor at den i særlig grad blir predator på yngel og ungfisk. Resultat = overbefolkning.

Hardt tynningsfiske vil gi en bedring, men det skal fortsatt fiskes hardt dersom virkningen skal vare.

Og hvis næringsgrunnlaget er dårlig, vil det uansett ikke være potensiale for noen stor forbedring i størrelsen på fisken.

[Rodswinger]

Grovt forenklet:

Når en ørret kommer i "puberteten" (ikke helt som oss mennesker, men jeg bruker det som illustrasjon) så går det med mye energi i prosessen. Hvis fisken ikke brukte energien på å bli kjønnsmoden, ville denne energien gått med til vekst. For fisken er det enten, eller. I mengden av yngel som klekker i gytebekken hvert år er det noen individer som blir tidligere kjønnsmodne enn andre. Noen har krutt i rognpåsan selv om de knapt er 15-20cm lange. Andre blir 50cm før utstyret er klart til bruk. Sånn er det i alle vassdrag. Men fisken velger ikke selv når den skal bli kjønnsmoden, like lite som vi velger når vi skal få hår i skrukken.

Men så er det at det blir komplisert.. Næringsgrunnlag, mattilgang, vannkvalitet, kapasitet på gytegrunnene, predatorer, andre arter, harde vintre, magre sommere, sterke og svake årsklasser, garnfiske (og maskevidde), fiskepress og matauk osv osv. Jævlig mange faktorer kan påvirke populasjonsdynamikken, som det så fint heter. Det er ikke så enkelt å generalisere.

Poenget er at suksess i dyreverden betyr at man får unger som overlever og reproduserer. Summen av de ulike faktorene gjør at det enten er de småvokste som gjør suksess, eller at de store regjerer (gyte)grunnen.

Skal man "snu trenden" må man analysere hva som påvirker det enkelte vassdraget. I små vassdrag er faktorene som påvirker mer oversiktelige, og det er enklere å "reparere" bestanden til en tilstand slik vi fiskere gjerne vil ha den, med få og store individer. I store vassdrag med blandingsbestander er det omtrent håpløst.

Klippet litt .

Willy

[Erlendw]

Takk for klappet på skuldra Håvard og Rodswinger.

Summert er det vel å konkludere med at fisken blir ikke større enn det vassdraget klarer å produsere av mat.. MEN, et vassdrag kan ha potensiale til å produsere mer mat, men byttedyra rekker ikke øke i antall fordi det er for mye fisk... Altså; hvis det er NOK mat i vassdraget er det massivt tynnefiske som skal til, er det lite mat så må man finne årsaken(e) til dette. Av forskjellige grunner så er det ikke alle vassdrag som har potensiale til stor fisk uansett....

Du mener antakelig nok mat i forhold til antall individer? 

Det finnes diger fisk i opp til flere næringsfattige sjøer og vann høyt til fjells på Nordkalotten. Ofte er dette stammer med utbredt kannibalisme. Samtidig finnes det mengder av vann og vassdrag som omtrent gror igjen av næring, men likevel har tusenbrødrebestand. Jeg har et slikt vann et kvarters biltur hjemmefra. Insektlivet er bugnende, og årlig opplever vi ei uke med strøkne vulgataklekkinger. Fisken klarer ikke å spise opp all maten. Likevel er det smellfeite 150 grammere som dominerer.

Første bud er å overleve, deretter kommer reproduksjon! Det er velkjent fra hele dyreriket at dyr ved begrenset fødetilgang kan velge å hoppe over reproduksjonen et år eller to. Som nevnt annet sted i denne tråden, så krever det mye energi å utvikle egg, dersom fisken ligger på grensen til å overleve, ville det være harakiri i ørretverdenen å allokere all energi til å danne egg, om du stryker med p.g.a. det lenge før det blir tid til å gyte!

Beklager flisespikkinga Tom, men man kan ikke bruke ordet ”velge”. 

Fisken velger ikke å hoppe over reproduksjon, like lite som den reflekterer over tidsklemma. Begrensningen i føde er selvsagt triggeren. Er man utsultet så slutter ting å fungere ”der nede”. Hos mennesker mister jenter med anoreksi gjerne mensen. Same thing.

Min enkle teori er at kjønnsmodningen hovedsakelig er aldersbestemt. I elver og vann med dårlig /halvdårlig næringsgrunnlag vokser fisken seint og er gyteklar før den oppnår særlig størrelse. Er gyteforholdene gode, blir bestanden tallrik, flere om det samme matfatet, og størrelsen blir der etter. Dårlig vekst hindrer fisken i å bli så stor at den i særlig grad blir predator på yngel og ungfisk. Resultat = overbefolkning.

Hardt tynningsfiske vil gi en bedring, men det skal fortsatt fiskes hardt dersom virkningen skal vare.

Og hvis næringsgrunnlaget er dårlig, vil det uansett ikke være potensiale for noen stor forbedring i størrelsen på fisken.

Når man gjennomgår resultatet fra et prøvefiske er det ganske vanlig å se til dels stor variasjon i lengde innenfor samme årsklasse. Teorien din får dermed et skudd for baugen. Fisk er ikke ulik folk. Noen får bart når de er 12, andre når de er 25. Forskjellen er at folk som ikke får bart før fylte 25 likevel overlever og får barn.

Man kan heller ikke se på næringsgrunnlag og antall gytegrunner alene. I sjøer med mye stor fisk ser man gjerne at yngelen blir stående lenge på bekken. Ofte et par-tre år. Dette er nok en evolusjonsstyrt strategi fordi de som går ut i vannet ved ettårsalderen fort blir spist. De som venter, blir bedre rustet til å kunne rømme fra kannibalene. Konsekvensen av at en årsklasse står lenge i bekken er at det blir press på den neste generasjonen. De største ungene gir de nyfødte tyn, slik at mange av dem dør. Dermed blir den årlige rekrutteringen lav, til tross for at gytegrunnlaget isolert sett skulle tilsi større rekruttering. I vann med tusenbrødrebestand er det ikke farlig å trekke ut i vannet selv om man er liten. Dermed mister man denne effekten.

Antakelig er det en genetisk faktor eller tre som også spiller inn. Ørreten i Rena har veldig god årlig vekst. Jeg har hørt om 10-12cm pr år. I en næringsfattig høyfjellsjø er veksten kanskje bare 4-5cm. Klekker man fisk fra fjellvannet og setter dem ut i Rena er det ikke sikkert at de vokser like mye og raskt som den lokale stammen.

I det hele tatt er det sinnsykt mye å holde styr på. Naturlig utvalg styrer mekanismene, og har man ikke oversikten klarer man ikke å manipulere frem det "unaturlige utvalget" man ønsker. Og det er antakelig grunnen til at regelverket er såpass strengt som det er når det kommer til kultivering. Man skal ha orden i sysakene og gjort grundige undersøkelser før man kan begynne med tiltak. Noe har man heldigvis lært etter flere tiår med feilslåtte tiltak. Utsetting av småfisk hvert år, kombinert med minstemålsregel. Utsetting av røye, ørekyt, mysis og alt mulig rart, som ny føde for fisken.

[Tom Larsen]

Første bud er å overleve, deretter kommer reproduksjon! Det er velkjent fra hele dyreriket at dyr ved begrenset fødetilgang kan velge å hoppe over reproduksjonen et år eller to. Som nevnt annet sted i denne tråden, så krever det mye energi å utvikle egg, dersom fisken ligger på grensen til å overleve, ville det være harakiri i ørretverdenen å allokere all energi til å danne egg, om du stryker med p.g.a. det lenge før det blir tid til å gyte!

Beklager flisespikkinga Tom, men man kan ikke bruke ordet ”velge”. 

Fisken velger ikke å hoppe over reproduksjon, like lite som den reflekterer over tidsklemma. Begrensningen i føde er selvsagt triggeren. Er man utsultet så slutter ting å fungere ”der nede”. Hos mennesker mister jenter med anoreksi gjerne mensen. Same thing.

Jeg synes poenget mitt er like klart for det. 

Jeg har hovedfag i biologi fra UiO og vet veldig godt at fisken ikke gjør et bevisst valg om å la være å gyte.

Min kommentar gikk på påstanden om at fisken ved kraftig redusert fødetilgang faktisk skifter fokus fra mat til reproduksjon. Det er jeg ikke enig i.

Det interessante er vel heller om du er uenig i det, framfor flisespikkeriet? 

[Erlendw]

Første bud er å overleve, deretter kommer reproduksjon! Det er velkjent fra hele dyreriket at dyr ved begrenset fødetilgang kan velge å hoppe over reproduksjonen et år eller to. Som nevnt annet sted i denne tråden, så krever det mye energi å utvikle egg, dersom fisken ligger på grensen til å overleve, ville det være harakiri i ørretverdenen å allokere all energi til å danne egg, om du stryker med p.g.a. det lenge før det blir tid til å gyte!

Beklager flisespikkinga Tom, men man kan ikke bruke ordet ”velge”. 

Fisken velger ikke å hoppe over reproduksjon, like lite som den reflekterer over tidsklemma. Begrensningen i føde er selvsagt triggeren. Er man utsultet så slutter ting å fungere ”der nede”. Hos mennesker mister jenter med anoreksi gjerne mensen. Same thing.

Jeg synes poenget mitt er like klart for det. 

Jeg har hovedfag i biologi fra UiO og vet veldig godt at fisken ikke gjør et bevisst valg om å la være å gyte.

Min kommentar gikk på påstanden om at fisken ved kraftig redusert fødetilgang faktisk skifter fokus fra mat til reproduksjon. Det er jeg ikke enig i.

Det interessante er vel heller om du er uenig i det, framfor flisespikkeriet?   

Neida, i det spørsmålet er vi nok helt på linje.  Med din bakgrunn regna med at du hadde full kontroll på dette, men det er det ikke alle som har. Derav spikkinga... 

[Tom Larsen]

Neida, i det spørsmålet er vi nok helt på linje.  Med din bakgrunn regna med at du hadde full kontroll på dette, men det er det ikke alle som har. Derav spikkinga... 

No problemo! 

[Vegard Veberg]

Det som kan spille inn i en del vassdrag er vannkvaliteten. Gytefisken er veldig sårbar for surt vann rett etter gytingen, og hvis fisken dør etter første gyting, blir den ikke spesielt stor, og heller ikke noe særlig til predator i vanlige norske bestander. Tellinger av gytefisk Saudlandsvatn i Farsund viser at det nesten ikke var annengangsgytere i vassdraget, selv om det er observert vellykket gyting der i en årekke etter at vassdraget ble kalket. Tellingene har pågått siden 1977. Tidligere har man ansett en ørretbestand som friskmeldt når gytingen er vellykket. Kronisk forsuring tar derfor lengre tid å snu, enn man tidligere trodde, og det er mye som tyder på at enkelte vassdrag bør kalkes mer for å få opp en bestand av større ørret.

[hillern]

Hei !

Lurte litt på om det er blitt noen forandring i begnaelva, etter at gjedda kom? Har ikke fiska der i "gjeddeperioden" men i en 30 års periode før det. Det bugnet av småørret, og halvkilosfisker hørte til sjeldenhetene.(området rundt Hougsrud)

Hørte noen løse rykter om økning i snittstørrelse, men vet ikke om det stemmer.

Noen som vet ?

Hilsen Trygve

[Rodswinger]

Første bud er å overleve, deretter kommer reproduksjon! Det er velkjent fra hele dyreriket at dyr ved begrenset fødetilgang kan velge å hoppe over reproduksjonen et år eller to. Som nevnt annet sted i denne tråden, så krever det mye energi å utvikle egg, dersom fisken ligger på grensen til å overleve, ville det være harakiri i ørretverdenen å allokere all energi til å danne egg, om du stryker med p.g.a. det lenge før det blir tid til å gyte!

Beklager flisespikkinga Tom, men man kan ikke bruke ordet ”velge”. 

Fisken velger ikke å hoppe over reproduksjon, like lite som den reflekterer over tidsklemma. Begrensningen i føde er selvsagt triggeren. Er man utsultet så slutter ting å fungere ”der nede”. Hos mennesker mister jenter med anoreksi gjerne mensen. Same thing.

Jeg synes poenget mitt er like klart for det. 

Jeg har hovedfag i biologi fra UiO og vet veldig godt at fisken ikke gjør et bevisst valg om å la være å gyte.

Min kommentar gikk på påstanden om at fisken ved kraftig redusert fødetilgang faktisk skifter fokus fra mat til reproduksjon. Det er jeg ikke enig i.

Det interessante er vel heller om du er uenig i det, framfor flisespikkeriet?   

Neida, i det spørsmålet er vi nok helt på linje.  Med din bakgrunn regna med at du hadde full kontroll på dette, men det er det ikke alle som har. Derav spikkinga... 

Når det blir magert nok,har du sikkert rett,Tom,men må innrømme at,selv om jeg har fisket mange steder i dette landet,ikke har opplevd det så gæli,med få unntak,at fisken er både små og mager,og i tillegg få.For det må jo bli resultatet da.

Willy