Gå til innhold

Fiskeregler i norge


-Lars-

Anbefalte innlegg

Mye kan sies om regler for fiske i norske ørretvassdrag, men dette er en gjenganger som irriterer meg : All fisk under 25cm skal settes ut igjen !

Jeg har inntrykk av at dette er eneste begrensning for uttak av fisk i 90% av alle ørretelver/vann i landet . . .

Hvordan kan det ha seg at så skremmende få gjør tiltak for å verne fisk over feks 40cm  ???

Vet ikke fisketilbyderne bedre, eller er det frykt for sure reaksjoner fra fiskere som er årsaken til at man utelukkende velger å verne småfisken ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, Lars. Nå er jeg trøtt og skal akkurat til å legge meg, så kort innpå her, men jeg tror at det hele stammer fra en litt uvitende filosofi om at; "små fisk vokser seg stor uansett. Så sett tilbake den lille fisken, og den vil bli stor." (En forlengelse av det er vel massiv utsetting av 1-2- somrige ørreter i regulerte vassdrag fra kraftverksprodusenter). Det de glemte å nevne i den sammenhengen er at biomassen i et gitt areal vann bestemmer utrolig mye når det gjelder dette, og at man ikke kan røske opp alt av stort og fortsatt ha stort. Etc.

Så du har helt rett, Lars - det er ikke noe fornuft i det på de aller fleste steder. Og det interessante spørsmålet blir da: Hvorfor har vi det da fortsatt slik i mange vassdrag, som du sier?  ;D Det slår i hvert fall beina under min tydeligvis begrensede klokhet på området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du har helt rett, Lars - det er ikke noe fornuft i det på de aller fleste steder. Og det interessante spørsmålet blir da: Hvorfor har vi det da fortsatt slik i mange vassdrag, som du sier?  ;D Det slår i hvert fall beina under min tydeligvis begrensede klokhet på området.

Jeg har også stusset over måten endel vann blir kultivert på rundt omkring . . .

Det virker som grunneiere bestemmer seg for å sette ut et fast antall ørret i enkelte vann hvert år, uten at man i det hele tatt har noen formening om hvor mye fisk som blir tatt opp.

Mange vann har gått fra å ha en fin balanse mellom stor og mindre fisk, til å være full av utelukkende småfallen fisk, pga at man ikke har oversikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja,høstningsprinsippet er godt forankret i ryggraden til det Norske folk og de lokale NJJF avdelingene som ofte disponerer fisket fortsetter i gammel vane med alt for store utsettinger og absolutt ingen tiltak i å begrense uttak av stor fisk. Lars Nilssen har skrevet flere artikler om dette tema i diverse blader men jeg tror det tar sin tid da forgubbingen er stor i foreningene og at tiden derfor må få arbeide. Hvis de derimot sitter på gjerdet for lenge vil de antagelig bli skjøvet ut av andre interesser som vil ha en forandring på dagens utdaterte regler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også stusset over måten endel vann blir kultivert på rundt omkring . . .

Det virker som grunneiere bestemmer seg for å sette ut et fast antall ørret i enkelte vann hvert år, uten at man i det hele tatt har noen formening om hvor mye fisk som blir tatt opp.

Mange vann har gått fra å ha en fin balanse mellom stor og mindre fisk, til å være full av utelukkende småfallen fisk, pga at man ikke har oversikt.

Et tilfelle er et av de vannene jeg ofte fisker i. Her startet kultiveringen for fult i 96, og det tok ikke mange årene før vannet hadde en stor stamme av pen ørret. Snittvekta på slutten av 90 og starten av 2000 tallet lå på rundt 850 gram, med pene innslag av større ørret. Her ble det årlig "flyttet" fisk fra andre deler av vassdraget inn i vannet (da det ikke forekommer noe særlig gyting her), dette for å kompensere opptak av fiskere og av garnfiske. Garnfiske ble det slutt på for ca. 5 år siden, og siden den gang har snittvekta årlig gått betraktelig nedover, i fjor var det nesten umulig å få ørret over 500 gram i vannet. FOR det blir flyttet like mye fisk inn i vannet hvert år -> typisk eksempel på at man gjør kultiveringstiltak uten egentlig å vite tilstanden på vannet. Jeg mener at man ofte må ta tempen hvis kultiveringstiltakene skal være av det positive.

At det blir flyttet inn i vannet en 3-350 ørret hvert år kunne nok tildels forsvares tidligere, da uttaket på garnfiske og sportsfiske og naturlig død lå oppunder dette tallet. Men i dag da ingen fisker med garn der, blir det kanskje tatt ut en plass mellom 70-100 fisk i året av sportsfiskere + da den naturlige død. Da mener jeg at det å flytte inn dettte antallet fisk hvert år blir feil.

Jepp, det har blitt nevnt til foreningen opptil flere ganger, til og med vist på "papiret" hvordan snittvekta har gått ned - og med over 25 turer i snitt i året på vannet de siste 15 årene, så begynner man jo å kjenne vannet...  :)

EDIT: -> i dette vannet er det også et minstemål og ikke maksmål, som det kanskje burde været akkurat NÅ i det vannet hvertfall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange steder kan nok minstemålet komme av man tidligere satte ut små fisk, svært lette å få den første tida. Da var det jo et poeng å verne disse! Nå er det vel blitt mer og mer vanlig å sette ut større fisk. I mange utsettingsvann finnes det vel knapt ørret under 25cm. Mens mange småvann med naturlig rekruttering knapt nok har fisk på over 25 pga overbefolkning. Er ikke noe poeng med minstemål når det er slik!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prinsippet for et minstemål er at fisken skal ha sjangsen til å gjyte to ganger før den kakkes.

Det er dessverre fryktelig mye gal kultivering rundt forbi og det er nok ikke lett å få folk til å akseptere at de store bør slippes på igjen. Hvorfor skal man da fiske spør folk. Til og med når jeg var nz så maste folk om hvor mye jeg kunne ta med hjem og hvordan jeg skulle få det til....

Vi må nok frem med garn mange plasser skal de bli noe fres på sakene.

Det er vel ganske opplagt at det ikke er like vilkår alle veier men noen kjøreregler må det være.

Jeg tror ikke vi skal legge ansvaret på utøvende myndighet men heller se litt på oss selv. Eller se på gutta i Hundselva forex. Folk flest gidder ikke være med å ta i et tak. Folk har ikke tid osv...

Folk tar heller en tur til Fleska-Skrukka-Hemsil og flyteringtreff på hadeland hvor de kan lugge en sværing.

Jeg er ikke noe stjerneeksempel selv på hvordan ting skal gjøres men innsett at for å få et bedre fiske må jeg også gjøre noe i mitt nærområde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk flest gidder ikke være med å ta i et tak. Folk har ikke tid osv...

Folk tar heller en tur til Fleska-Skrukka-Hemsil og flyteringtreff på hadeland hvor de kan lugge en sværing.

Fælt å si det, men du har jo helt rett . . .

Treffer hvert år lokale fiskere i elva her også, som uffer og bærer seg over hvor dårlig det har blitt og hvor mye bedre det var før, da de kunne komme hjem med en bærepose full av fisk etter en kvelds fiske  ???

Disse folka er klar over alt vi driver med av kultivering/dugnadsarbeid i elva, men vil ikke for alt i verden bidra selv.

Det er selvfølgelig mye bedre å få alt tilrettelagt for seg, og så kan man bære seg ille over feilslått kultivering og teite grunneiere når fisket er dårlig  ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig Frode og Lars!

Vi må begynne lokalt og vi må bry oss. Hvis vi alle bidrar er jeg sikker på at ting etter hvert endres til en bedre  forvaltning og fiskeregler som blir akseptert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja dette har irritert meg i mange år... >:(

Som en sier her har vi den gubbefaktoren...og en jeger og fiskeforening i ett...der jegerene er i overtall og ingen sportsfiskere, og da er ikke kultivering av vann og elver særlig prioritert :)

Har jo også fjellstyre....de er gode på og slippe ut fisk, mye fisk , og det er vel eneste gangen de er ved disse vannene i løpet av året ;)

Jeg tror mest på en sportsfiskerforening hvis noe positivt skal skje :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prinsippet for et minstemål er at fisken skal ha sjangsen til å gjyte to ganger før den kakkes.

Hvis fisken gyter to ganger før den er 25 cm er det på tide å kakke store deler av bestanden!

Forøvrig svært enig i at folk bør engasjere seg i det lokale arbeidet i stedet for å klage på at alt er så dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Eikre

Standard samtale på mine fisketurer når jeg treffer på lokale fiskere:

- Er det noe fisk å få?

- Njaei.

- Ikke noe?

- Joda, men stort sett bare smått.

- Alltid vært bare smått eller?

- Nei, var bedre før.

- Å? Større fisk før?

- Ja.

- Og hva er snittstørrelsen nå da?

- Tja... 20-25cm med noen steikefisk innimellom.

- Og hva var det før?

- Spørs hvor langt tilbake man går det, men før var nok snittet nærmer halvkiloen og med noen kilos innimellom.

- Hmm... Jaja, skitt fiske!

- Takk, du og!

"Hyggelige folk det der."

- Eh, forresten... Hva er minstemålet her?

- 25cm.

"Akkurat ja, tenkte jeg det ikke."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prinsippet for et minstemål er at fisken skal ha sjangsen til å gjyte to ganger før den kakkes.

Hvis fisken gyter to ganger før den er 25 cm er det på tide å kakke store deler av bestanden!

Forøvrig svært enig i at folk bør engasjere seg i det lokale arbeidet i stedet for å klage på at alt er så dårlig.

Ikke skyld på meg, det var en i fra fylkesmannen som fortalte dette. Hvis du ser på forskellige arter vil du finne forskjellig minstemål og dette var grunnen sa han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prinsippet for et minstemål er at fisken skal ha sjangsen til å gjyte to ganger før den kakkes.

Hvis fisken gyter to ganger før den er 25 cm er det på tide å kakke store deler av bestanden!

Forøvrig svært enig i at folk bør engasjere seg i det lokale arbeidet i stedet for å klage på at alt er så dårlig.

Ikke skyld på meg, det var en i fra fylkesmannen som fortalte dette. Hvis du ser på forskellige arter vil du finne forskjellig minstemål og dette var grunnen sa han.

Problemet er jo at vassdragene våre er så ulike, og dessuten endrer seg over tid, ofte syklisk. Å få til en optimal forvatning krever at man har god kontroll på tilstanden i hvert enkelt vassdrag til enhver tid, og endrer regler for uttak etter hvordan statusen er akkurat nå.

Å få dette til for alle vassdrag i Norge ville vel kreve noe sånt som tre millioner ferskvannsbiologer;).

Men, hvis vi sportfiskere bruker hodet og kakker/ikke kakker med fornuft kan vi ihvertfall bidra til å ikke gjøre ting særlig verre. 

Utrolig inspirerende å følge det arbeidet som gjøres i Hunnselva!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prinsippet for et minstemål er at fisken skal ha sjangsen til å gjyte to ganger før den kakkes.

Hvis fisken gyter to ganger før den er 25 cm er det på tide å kakke store deler av bestanden!

Forøvrig svært enig i at folk bør engasjere seg i det lokale arbeidet i stedet for å klage på at alt er så dårlig.

Ikke skyld på meg, det var en i fra fylkesmannen som fortalte dette. Hvis du ser på forskellige arter vil du finne forskjellig minstemål og dette var grunnen sa han.

Et grellt eksempel på manglende kunnskap! Blir de fleste ørret i et vann gytemodne før 25 cm snakker vi om kraftig overbefolkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fiskeregler. små kontra stor fisk...

Jeg vil nok skamme meg for å være norsk når jeg hører minste mål og kakking av stamfisk.

Etter det jeg har erfart vil jeg tro at de fleste vannen og elvene i Norge kan gjøres bra igjen. Men det er en politisk og kulturmessig ting som er vesentelig. Det er å tenke mer enn en dag frem i tid og endre dette til å tenke 5 til 10 år frem i tid for å kunne begynne å bygge opp vassdragene.

Når man greier å komme til dette og at man bruker fiskere som ønsker å gjøre noe... Da begynner vi å komme et skritt frem.

Jeg kan garantere at et vann som er overbefolket, kan bli knall vann hvis man får mulighet til å bruke alle brikkene for å bygge. Men ryker en brukke faller hele korthuset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...