Bosnia 2011, med Bjørnar og Jan Fredrik

[Gjest Bishop]

Gode råd var dyre når mailen fra vår turarrangør dumpet inn i mailboksen bare 2 små uker før vi skulle dra. Firmaet vi skulle reise med i Bosnia hadde gått konkurs, alle pengene var tapt. Alt vi sto igjen med var ett par tur/retur Zagreb flybilletter. I og med at dette var ett svensk firma så gjaldt ikke reisegarantifondet heller, ikke hadde vi forsikring som dekket da det ikke var oss som var blitt syke.

Vi tok kontakt med XXL adventure, de kunne ikke hjelpe da deres guide ikke hadde anledning til å ta seg av oss, men guiden deres kjente en kar som muligens kunne hjelpe. Vi fikk en mailadresse og tok raskt kontakt med en trivelig Bosnier som heter Djuro, svaret var uten tvil positivt, han kunne hjelpe! Og slik ble det da til Bjørnar og Jan Fredrik (jeg) kom seg på tur.

[attachimg=1]

Zagreb slo i mot oss med strålende sol og en varme som vi ikke har kjent maken til i Norge på mange, mange år. Bagasjen ble plukket opp fra rullebåndet og ut av tollen vi gikk. “Flyfishers over here”; ropte en kar, “you are going to Ribnik yes?” Guiden vår, Djuro, la med en gang merke til hvem som var fluefiskere på ett ellers så fullstappet fly. “I know a flyfisher when I see one”; var svaret hans da jeg spurte hvordan han kjente oss igjen. Store tunge bagger og ikke små reisekofferter var nok det som gjorde utslaget tenker jeg.

[attachimg=2]

Etter en iskald pils på flyplassen bar det ut i transporten, en ’94 modell Golf som hadde sett sine bedre dager. Men lite brydde det oss, vi skulle tross alt oppleve det sagnomsuste fluefiske i Europas svar på New Zealand. Først kjørte vi gjennom Croatia, over bondelandet i ett svært så krigsherjet land, annen hvert hus var fraflyttet og rasert, svært mange vitnet om harde kamper da vegger og tak var pepret av kulehull. Fattigdommen slå i mot oss med stor kraft, de få som levde på landet levde av landet, uten noen som helst hjelp fra andre enn seg selv. Det var rett og slett en rystende opplevelse å se hvordan de levde kontra hvordan vi har det her hjemme. Jeg skal aldri mer klage!

[attachimg=3]

Da vi krysset grensen til Bosnia ble alt straks mye bedre, her var det ikke fullt så rasert, faktisk så det ut som noen av våre mindre byer med alt sitt liv i gatene og utstillingsvinduer. Dette var bedre tenkte jeg og dro frem kameraet for å ta noen bilder, men da jeg stakk det ut av vinduet kom det en politimann og så strengt på meg mens han viftet med venstre langfinger, den høyre hånden hvilte løst på pistolskjefte som hang ut av hylsteret sitt på hoften. Jeg så straks for meg ett bilde av Kjell Hallbing’s Morgan Kane der døden bare var brøkdel av ett sekund unna. Raskere enn han kunne trekke la jeg kameraet ned igjen. Og der lå det frem til vi kom frem til motel-aqua, vårt hjem for godt og vel en uke!

[attachimg=4]

Motel-aqua ligger rett omtrent midt på elven Ribnik, den øverste delen av elva renner gjennom åpent landskap mens den nederste delen er mer trolsk med store overhengende trær. Begge deler har sin egen sjarm, og begge huser stor fisk. Noe vi fikk oppleve både på godt og vondt. Mye varme og svært lite nedbør hadde ført til at elva var lav, mye gress gjorde det vanskelig å få flyt i nederste deler, mens det på øverste delen var det stikk motsatt. Fisken samlet seg i store flokker, det var ikke uvanlig å se 30-40 Harr i en og samme kulp. Alt fra 3-400gr og opp til flere kilo!

[attachimg=5]

[Gjest Bishop]

Ørreten var også tilstede, men den var som her hjemme, svært sky og likte seg best under overhengende trær og store skyggepartier. Men vi fikk da stiftet bekjentskap med de også, men lett var det ikke.

[attachimg=1]

Djuro ville jo vise seg fra sin beste side og vartet opp med det ene synet etter det andre, det aller største var nok da han tok oss med opp til en “hemmelig” kulp hvor storørreten gjemte seg nå. Og stor var den, jeg hadde ikke turt å bade sammen med de! I en kulp, hvor vannet kom fossende ut fra ett sideløp, sto det altså flere kubber, da jeg sto der og måpte mens jeg febrilsk filklet med kameraet for å få tatt bilde av det som så ut som en ørret på minst 4kg! Gled det plutselig frem to nye skygger, side om side, ørret på god over metern! Djuro anslo disse til å være minst 7kg, minst! Fikk jo selvsagt ikke tatt bilde av de to, men vi fikk ett dårlig bilde av den på rundt 4kg da.

[attachimg=2]

Det hører forresten med til historien at jeg faktisk hadde den 4kg’s på stanga i ca 5 sekunder, før den fant ut at dette ville den ike være med på, ett lite røsk med hodet og snøret røk tvert av. Og det var med 0.16 fortom.

Ellers så skulle det vise seg at fluene vi hadde tatt med fra Norge var så godt som ubrukelige, her nyttet det kun med svært, svært små døgnfluer, type 20-23, og så tynn dressa at du skulle tro de ikke viste hva dubbing var! Svært vanskelig å se på overflata var de også, men det gikk greit etter litt tilvenning. Fortommen var også en sak for seg selv, her var det merkbar forskjell på 0.12 og 0.10, du kunne stå å kaste og kaste uten så mye som ett tilslag, men byttet du til 0.10 og samme flue så smalt det gang på gang. Her hjemme fisker jeg stort sett kun med 0.12, men du verden så stor forskjell det er på det og 0.10. Snøret røk for ett godt ord, man måtte være svært varsom med hissig fisk (var ikke uvanlig at fisken dro 25meter rett opp elva i ett eneste utras når de kjente seg kroket), og med så små kroker så satt de ikke godt heller. Men vi fikk mye fisk, spesielt i Ribnik.

Denne harren tok en døgnflue i str 23, den sto i en kulp og jaget vekk de andre som kom for nær mat strømmen dens, den tok flua så godt som hver gang jeg la den forsiktig frem, men Harr er noe forbanna skit å fiske på, de er ikke som ørreten som glupsk kaster seg over hele flua, neida, harren står å nipper til flua som en pertent frue fra beste vestkant nipper til vinen sin. Fanden så irriterende! Men på fjerde flua tok den godt, da satt den, vekt hadde jeg ikke med men Djuro målte den til 48cm! Ett beist til å være tatt på tørt sa han og ga meg en kald pils i varmen. Livet er herlig tenkte jeg!

[attachimg=3]

Vi tok oss også tid til andre elver, Pliva var den første vi besøkte, den får vann rett fra kildevann under fjellet så den er ikke direkte berørt av varmen og tørken slik de andre elvene var. Pliva er en nydelig elv med stor og flott ørret og harr, men aldri har jeg vært borti en vanskeligere og mer uforutsigbar elv. I løpet av hele dagen hadde vi kun 2 perioder av 15 minutter hver med aktiv vaking, bortsett fra det så var det dødt! I alle fall for en purist. Djuro fikk flere fine på nymfe, det samme gjorde Bjørnar, men som den puristen jeg er satt jeg bare å furtet. Det tok seg litt på kvelden, men det ble ingen store fisk å snakke om.

[attachimg=4]

Klokot var en annen elv som også har sitt utspring fra kildevann i fjellet, denne elven var kjent for sine enorme regnbue ørret, “brook trouts” og store harr. Vi kom tidlig, fant oss en svært flott plass øverst i elven der to strømmer ble til en, slik at de dannet en v strøm. Her fikk vi servert ett fiske uten sammenligning, på de to første kastene, og denne gangen kom de hjemmelagde fluene våre (rhodani) til sin rett, mistet jeg to svære beist da jeg ikke trodde mine egne øyne! Aldri har jeg sett så store kjefter sluke fluene mine så rått! Rullevak har fått en ny betydning nå!

Bjørnar var først ute med en gris på 2,7kg, og det på tørt! Litt etter ble jeg med i “godt over 2 kilo klubben” med en gris på 3kg! Fikk også en “brook trout” på 1,6kg (visstnok en røye, kan det være bekkerøye?). Det er noe spesielt med å se så stor fisk kaste seg opp i lufta gang på gang for deretter å dra ut til backingen!  Alt i alt fikk vi det vi kom for i Klokot, stor fisk! Elva er forresten svært nydelig, forøvrig er hele landet nydelig, der den slynger seg nedover i landskapet.

[attachimg=5]

[Gjest Bishop]

[attachimg=1]

[attachimg=2]

Vi skulle egentlig prøvd flere elver også, slik som Sana og Sanica, men grunnet varmen og tørken så var det uaktuellt. Vi brukte derfor resten av dagene i Ribnik, uten at det på noen måte satte en demper for turen. Ribnik ga oss plenty av utfordringer og opplevelser til aldri å glemmes. Vi skal ned igjen, det er garantert!

All ære til XXL Adventure som hjalp til når vår opprinnelig tur gikk i vasken, selv om de ikke kunne hjelpe direkte så hadde vi ikke hatt denne turen uten den viljen til å hjelpe oss som de viste. Motel-aqua kan anbefales på det sterkeste. Djuro, vår guide og innehaver av motel-aqua, gjorde alt i sin makt for at vi skulle ha det best mulig, frokosten sto klar når vi sto opp, lunsjen fikk vi servert når vi ville, og middagen var ett kapittel for seg selv. Til og med kalde pils i elva fikk vi, og det trengtes da det var strålende sol fra skyfri himmel med 30grader i skyggen hver dag! Vi følte oss som hjemme, og det glemmer jeg aldri!

[attachimg=3]

[attachimg=4]

[attachimg=5]

[Gjest Bishop]

[attachimg=1]

[attachimg=2]

[attachimg=3]

[attachimg=4]

[attachimg=5]

[Gjest Bishop]

[attachimg=1]

[attachimg=2]

[attachimg=3]

[attachimg=4]

[attachimg=5]

[Gjest Bishop]

[attachimg=1]

[attachimg=2]

[attachimg=3]

[attachimg=4]

[attachimg=5]

[Gjest staffan@epost.no]

for en historie...takk!

[Ruffen]

Du snakker. Ble helt målløs her! For en natur og for en tur dere må ha hatt.

Så bra det ordnet seg.

[Gisle Helgesen]

For en herlig plass. kjempe rapport.

Gisle

[Gjest storfemti]

Ser ut som at du fikk kjørt McFarland'en din?

Nydelig rapport, frister ikke å dra dit i det hele tatt ;D

[Kjell Meiningen]

Herlig,takk takk

kjell

[Sigve]

Nydelig. Fristet masse etter 2 måneder med drittvær

[Helgev]

Fantastisk! Dette frista ikkje nåke særleg....

[Reidar Aasen]

Topp tur detta gitt , jeg savner fint vær og stor fisk gitt

[Gjest Bishop]

Skal love deg at stanga fikk kjørt seg ja Raymond, men fy flate hvor godt den passet dere nede. Spesielt i Ribnik hvor vi sjelden trengte å kaste lenger enn 7-8 meter. 

Denne turen var helt rå, hinsides alt jeg noengang hadde forestilt meg. Skal komme med flere bilder etterhvert, må bare sortere litt først.

En ting er sikkert, vi skal ned igjen! 

[Gjest storfemti]

Kan tenke meg til at det var rått med den nuddel'n der ja

[Rune Stokkebekk]

Se her ja, nå kjente jeg meg godt igjen. Takk for flott rapport og fyll gjerne på med mer.

Må si det klør litt etter en tur dit igjen, er helt knall å reise dit på denne tiden.

Var det noe orm å se i varmen da? 

[Zeljko Babic]

Hej,

det var roligt att höra att ni kunde fullfölja resan till Bosnien trots att företag ni skulle åka med gick i konkurs. Också glad att jag kunde hjälpa till lite.

MVH

Zeljko Babic

[bjorni]

Ahhhh, da ble det litt sommer likevel. Takkar!!

bjorni

[Torleiv Grøndalen]

Hoho, det fristet det. Knall rapport!

[Gjest Terje Refsahl]

Kanonrapport, JFL

Dit vil jeg også dra

Terje

[Ohlala]

Takk for rapport med herlige bilder! Gjorde meg reiselysten!

[Lars Vegas]

Gud bedre for en herlig rapport!

Skulle heller vært der nede enn på rypejakt nå

[Gjest Erik Eikre]

Takk JFL! Dette var en flott historie om fluefiske slik jeg liker det best.

"I motsetning" til hva andre her har antydet så frister dette ikke bare litt, men i overkant mye. Jeg kommer nok ikke til å få sove med det første etter dette... Men takk igjen likevel! 

[Olav Haug]

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få tid og mulighet til å reise alle de stedene jeg har lyst til å reise.. Bosnia har helt klart sniki seg inn på lista over "må besøke". takk for titten og en fantastisk rapport