Fluesnørets fysikk - noen som kan forklare?

[Marius N]

Prøvde meg på et annet forum uten hell, kanskje det er noen som kan hjelpe her?

Gjennom den kaldere del av året har jeg sittet å grublet mye på oppbygging av klumper og forskjelige tapperinger på snører. Interessen har bare økt etter å få testet en del forskjelige snører de siste månedene. Plutselig har snører jeg opplevde var gode før virket ustabile kontra snører med en annen tappering og lengde. Noen som kan gi meg litt innsikt på hva slags effekt de forskjelige taperingene har for hvordan et snøre oppfører seg og hvilke kvaliteter det får mtp rulling, overslag, overslag av små/store fluer osv?

  Gramvekt kontra lengde kontra diameter?

    Snører med kort fronttappering kontra lang?

    Hva med baktappering, hvilken effekt gir den?

    Tung front kontra lett front?

    Tung butt del kontra mer vektfordeling?

Veldig lyst å klippe og lime litt i snørehaugen så alle svar taes i mot med takk!

[Rune Stokkebekk]

Hoho... dette er noe som kan skrives om over flere sider med innlegg.

Her er litt til starte med.

Gramvekt kontra lengde kontra diameter?

Jo lengre klump, tyngre vil den bli (ifht. aftm).

Snører med kort fronttappering kontra lang?

Kort oppleves som hissigere, slår raskere over og leverer ikke så delikat som de med lengre.

Hva med baktappering, hvilken effekt gir den?

Stabiliserer, roer ned overrullingen og gjør det enklere for oss å kaste med mye overheng.

Tung front kontra lett front?

Dette blir litt som punkt to kort vs lang fronttaper. En lang fronttaper gjør bla. snøret mer utsatt for vind (kollapser i motvind). En tung blir da motsatt..

Tung butt del kontra mer vektfordeling?

Blir den for tung bak så vil snøret subbe med rompa...

Det handler hele veien om balanse

[Roger Enger Lie]

Hoho... dette er noe som kan skrives om over flere sider med innlegg.

Her er litt til starte med.

Gramvekt kontra lengde kontra diameter?

Jo lengre klump, tyngre vil den bli (ifht. aftm).

Snører med kort fronttappering kontra lang?

Kort oppleves som hissigere, slår raskere over og leverer ikke så delikat som de med lengre.

Hva med baktappering, hvilken effekt gir den?

Stabiliserer, roer ned overrullingen og gjør det enklere for oss å kaste med mye overheng.

Tung front kontra lett front?

Dette blir litt som punkt to kort vs lang fronttaper. En lang fronttaper gjør bla. snøret mer utsatt for vind (kollapser i motvind). En tung blir da motsatt..

Tung butt del kontra mer vektfordeling?

Blir den for tung bak så vil snøret subbe med rompa...

Det handler hele veien om balanse

Kort og konsist forklart, Rune Du er flink 

[Kjell Karlsen]

Det var et kjempeflott svar Rune, helt uten komplisert matematikk og synsing klarte du med få ord å forklare dette på en enkel måte.

Applaus til deg Rune 

Kjell Karlsen

[Tom Syversen]

Hei Marius.

Håper det er allright at jeg deler opp spørsmålene dine litt,da

jeg synes at det blir litt lettere å forklare hva jeg har erfart?

Gramvekt kontra lengde kontra diameter?

Gramvekt kontra lengde.Et kort snøre trenger kortere tid på

å rulle ut enn et lengre snøre,så et kort snøre kan oppleves stressende

å kaste med,og du kan få en klump-opplevelse slik at kastebevegelsen

blir noe kortere.Da setter du tidligere stopper,og får en annen timing.

Diameter er veldig viktig.Luftmotstand bremser snøret.

Et tynt snøre med samme vekt er i all hovesak lettere å kaste langt med

enn et tykt.

Snører med kort fronttappering kontra lang?

Akkurat som Rune sier,men det du skal legge merke til er taperingen.

Forskjellen i diameter fra der taperingen begynner til der en slutter.

Så lengden på taperingen er bare en del av hva det handler om.

Hva med baktappering, hvilken effekt gir den?

Helt enig med Rune.

Tung front kontra lett front?

Handler om hvordan snøret slår over.

Noen liker å si at overrullingen forsinkes ved økt diameter/vekt i fronten.

I motvind er en tykker frontdel en fordel.

Tung butt del kontra mer vektfordeling?

Tung buttdel,typisk for snører som er idielle for vannkast.

Da har du hoved delen av tyngden på snøret nærmest stangtuppen,

og det er en fordel ved vannkast.

Veldig lyst å klippe og lime litt i snørehaugen så alle svar taes i mot med takk!

Det synes jeg du skal leke med og prøve på.Gøy er det også.

En annen ting som jeg synes er veldig viktig er betydningen av fortommen.

Det er den som slår over flua di.

Kult hvis du følger opp tråden og forteller etterhvert hva du erfarer.,

Tom.

[Marius N]

Takk for svar! Dette blir spennende! Skal oppdatere så snart jeg har fått testet litt, har noen ideer som jeg håper kan funke:)

[Lillevann]

Diameter er veldig viktig.Luftmotstand bremser snøret.

Et tynt snøre med samme vekt er i all hovesak lettere å kaste langt med

enn et tykt.

Enig i mye, men ikke dette - med mindre linenes egenvekt er forskjellige (dvs. at den tynne lina er tyngst).

[Tom Syversen]

Diameter er veldig viktig.Luftmotstand bremser snøret.

Et tynt snøre med samme vekt er i all hovesak lettere å kaste langt med

enn et tykt.

Enig i mye, men ikke dette.

Alt i orden.

Synk/flyt.

Tom.

[Tom Syversen]

Lillevann.

Jeg ser at du rettet opp innlegget ditt i ettertid,så hvis jeg da spør på en annen måte,

hvis to snører veier eksakt det samme pr. lengde enhet, og totalt sett,f.eks flyt/synk

vil du mene at luftmotstanden har mindre betydning?

Tom.

[Roger Enger Lie]

Lillevann.

Jeg ser at du rettet opp innlegget ditt i ettertid,så hvis jeg da spør på en annen måte,

hvis to snører veier eksakt det samme pr. lengde enhet, og totalt sett,f.eks flyt/synk

vil du mene at luftmotstanden har mindre betydning?

Tom.

[/quote

Ikke ta det som noen kritikk, karer, men håper denne tråden ikke blir gjort om til en diskusjonstråd. Likte svaret til Rune og Tom la til litt ekstra. En klapp på skuldra til trådstarter, for dette var veldig et flott tema

[Lillevann]

Lillevann.

Jeg ser at du rettet opp innlegget ditt i ettertid,så hvis jeg da spør på en annen måte,

hvis to snører veier eksakt det samme pr. lengde enhet, og totalt sett,f.eks flyt/synk

vil du mene at luftmotstanden har mindre betydning?

Tom.

Nei.  Da har den stor betydning.  Ingenting overgår en tung synkeline i vind.

[Tom Syversen]

Godt poeng Roger.

La oss holde oss til liner.

En liten notis som kan nevnes er en samtale jeg hadde med

Jerry Siem som handlet om den rosa TCR lina som flere av oss prøvde

en gang på Holmendammen og hvor stor forskjellen på den og den gule var.

Jeg mener å huske at det var Rudi Heger som hadde den lina?

Jeg spurte Jerry om taperingen var den samme på den gule som den rosa,

og han sa at det skulle den være.

Han sa også at fargevalget kontra stivheten til lina hadde overrasket dem litt når

de så forskjellen.

Så hvis to liner har eksakt samme tapering,men ulik stivhet,og føles så totalt ulike

så blir det ennå en ting vi må ta i betraktning og forholde oss til.

Tom.

[Rune Stokkebekk]

Viktig poeng det Tom, det påvirker alt med lina: Fart, overrulling, gli... også blir det kanskje et kompromiss mht. hvor gode flyteegenskaper man vil ha. Stivere eller hardere snører ligger gjerne litt dypere og fester seg litt mer til vannet. Hvor mye det siste har å si skal jeg ikke "droddle" så mye over. At snørene er for lette/velflytende synes jeg ikke er bra. For å få til det blåser de gjerne inn mye microballonger og da synes jeg tuppen (hvis de gjør det der også, mest vanlig ref. problem med fortom som drar ned) blir veldig lett og vinglete. Dvs. etter mitt syn slår over for dårlig.

Marius: Micrometer, excel og en veldig nøyaktig fjærvekt "hasjvekt" er kjekt å ha. En bra start er ofte å gjøre seg litt mer kjent med en line man liker. Veie den meter for meter eller halvmeter, sjekke diameter for de samme lengdene og legge dette inn i excel. Ut i fra det så tegner du lett opp taperingen. Også er det lettere å gjøre inngrep her og der hvor du ønsker endringer.

[Marius N]

Både "hasjvekt" og micrometer er i hus så nå er det bare å få bevilga tid! Har en klumpserie jeg er veldig fornøyd med (GL 3D) det eneste er jeg har blitt opphengt på lengre klumper etter å ha kastet med hele liner med klump på opp i mot 20 meter. Synes dette er kanskje er litt i lengste laget men men målet er sette sammen en klump på 14-16 meter med en 8-10 meter synkende front i 2 densiteter ned til synk 3 eller 4 og en flyt eller I bakdel med en 0,5 - 1m tapering i butten. Utgangspunktet i første omgang vil bli et SA Aircel Supreme 2 SSD flytesnøre på 14,3 meter

[Roger Enger Lie]

Både "hasjvekt" og micrometer er i hus så nå er det bare å få bevilga tid! Har en klumpserie jeg er veldig fornøyd med (GL 3D) det eneste er jeg har blitt opphengt på lengre klumper etter å ha kastet med hele liner med klump på opp i mot 20 meter. Synes dette er kanskje er litt i lengste laget men men målet er sette sammen en klump på 14-16 meter med en 8-10 meter synkende front i 2 densiteter ned til synk 3 eller 4 og en flyt eller I bakdel med en 0,5 - 1m tapering i butten. Utgangspunktet i første omgang vil bli et SA Aircel Supreme 2 SSD flytesnøre på 14,3 meter

Dette blir spennende å høre om, Marius. Ta gjerne noen bilder også og en detaljert erfaring Kjempetråd!

[Tom Larsen]

Snører med kort fronttappering kontra lang?

Kort oppleves som hissigere, slår raskere over og leverer ikke så delikat som de med lengre.

Det handler hele veien om balanse

Veldig fin oversikt Rune!  

Når du enkelt og oversiktlig har presentert det viktigste, så kan vi tillate oss å fortape oss litt i detaljene og digresjonene.  

Som du skriver, så presenterer en lengre fronttapering mer delikat enn en raskere. I spesielle situasjoner f.eks. om man på stille vann ønsker å strekke en svært lang fortom, så kan det være enklere med en krappere fronttapering som lettere slår over en lang og kraftig buttdel på fortommen. Da vil også fluesnøret bli påvirket av fortommen slik at effekten av den krappe fronttaperingen dempes noe av den lange fortommen slik at kombinasjonen fluesnøre og fortom samlet sett slår over pent og forsiktig.

Edit: Du nevner det jo også i sitatet "det havner om balanse", slik det er for veldig mange momenter innen kasting og utstyrssammensetning.

[Gjest JanM]

Edit: Du nevner det jo også i sitatet "det havner om balanse", slik det er for veldig mange momenter innen kasting og utstyrssammensetning.

Amen.

Jan.

[Grunde Løvoll]

Skjønner at det er på høy tid å oppdatere denne: http://folk.uio.no/grundel/papers/bukt_dyn.pdf

Grunde

[Rune Stokkebekk]

Veldig bra poeng Tom ang. fortom og "sinnasnører". Mange liner i den kategorien kan bli vel så delikate som de som i utgangspunktet er det. Og det som du skriver bare ved å endre fortom, kanskje dra på en ekstra lengde med litt tykkere butt enn det som er på den ferdige taperte fortommen. Eller bruke en polyleader og så tapere ned denne... Masse muligeter...

Det med balanse har jeg skrevet litt om i en annen tråd her tror jeg (AlzHLt.) Folk blir mer og mer bevisst på lengder og vekter på linene. Sammen med det så er det viktig synes jeg at vi ikke låser oss til en "favorittvekt". Vi kan ikke sammenlikne en skyteklump og en wf line når det gjelder dette. Vi kan til dels på underhåndskast men ikke på overhodekast. Linen må gjerne veie sånn og sånn for å funke, vi som jobber med dette er mer opptatt av hvordan ting fungerer enn hvor mye det veier. Med WF liner må det gjerne være litt sånn synes jeg. Om man prøver en line som kanskje veier et par gram mer enn det man er vant med så er det ikke dermed sagt at den er "tung" i følelsen. Er den velbalansert så kan den virke lettere.  I omtaler tester så hender det at noen liner får "pepper" for at de veier sånn og sånn... Javel, so what... De fleste lager linene ihht AFTM på 9,15 hva som skal skje med resten må man prøve seg fram med når man lager en line.. for å få den god. Dette er også årsaken til hvorfor man lager samme type line i ulike klumplengder ifht snøreklasse..

[-Lars-]

Meget interessant tema, dette . . . Fin tråd 

[hellenic]

Skjønner at det er på høy tid å oppdatere denne: http://folk.uio.no/grundel/papers/bukt_dyn.pdf

Grunde

Tusen takk 

[.JB]

Skjønner at det er på høy tid å oppdatere denne: http://folk.uio.no/grundel/papers/bukt_dyn.pdf

Grunde

Herlig paper. Her går man grundig til verks, må jeg si.

Når vi etterhvert skal ha en høringsrunde på hva som bør inngå i fluefiskepensum, så skal jeg stemme for "enkel buktdynamikk". Ser også for meg snøreprofiler som eget tema. Her kan det jo lages mange interessante oppgaver, hvor man blir bedt om å sette opp tre profilalternativer i en tabell, gitt at man skal frembringe spesielle egenskaper. Hva slags profil vil du tegne for vannkast kort hold for indianerfiske, lange presisjonskast og lengdekast, og hvorfor?  Eksempelvis - eksamen vil imidlertid inneholde overraskelser, og helt sære snørebehov - underhånds kurvekast f.eks. I tillegg er jo CCS et opplagt tema, her vil også det historiske kontroversiell emnet CCS vs AFTM passe godt. I tillegg har vi selvsagt fluebindermaterialer før og nå, og praktiske bindeteknikker (teoridel) som en del av pensum. Da er vi vel omtrent her tenker jeg.

Certified Fly Fisher of Norway

1. Stangklassifisering.

- AFTM vs CCS, historiske linjer.

- CCS-målinger. Verdier og fremgangsmåter.

- Måleverdier og aksjonsforståelse, tolkningsproblematikk og aktuelle debatter.

2. Fluesnøreprofiler

- Metoder og verktøy

- Profiler og formål

- Praktiske øvelser  

3. Enkel buktdynamikk

- Det teoretiske fundamentet for et godt fluekast

- Det gode kast for den aktuelle fiskesituasjon - kombinasjoner av modul 1, 2 og 3.

4. Fluebinding og materialvalg

- Materialhistorie

- Naturmaterialer - utvalg, egenskaper og kvalitetskriterier

- Syntetiske materialer - erstatningsprodukter og nye muligheter

- Bindeteknikker - teoretiske øvelser

5. Praktisk fiske

- Vi kommenterer en video fra New Zealand. Tung bevertning.

Etter bestått eksamen må man gjennom en praktisk test, og først deretter får man sertifikatet CFFoN - og følgelig er man klar til å løse fiskekort i norske elver og vann.  

(Sorry for litt OT, men jeg synes ideen var så god, og tror den blir godt mottatt.)

[Tore M. Nilsen]

Jeg har alltid tatt vare på gamle liner. Klippet og smeltet sammen. Vekt (0,01 gram), målestokk og skyvelær. For meg er det en stor del av hobbyen i hobbyen (og delvis jobben). Man lærer utrolig mye av sånt. Det samme gjelder å knyte egne fortommer. Jeg gidder ikke det lenger, men jeg lærte mye under den tiden jeg gjorde det.

Det er et stort og omfattende tema. I de senere år har det blitt vanlig med såkalte compound tapers, altså flere taperinger og overganger på samme snøre (f.eks. Rio Grand). Det er en måte å kompromisse på, hvis man vil ha visse egenskaper uten at det går utover andre i for stor grad. Det gjør temaet enda mer omfattende.  

Det Tom nevner er et godt poeng. For meg har alltid snører med kort tapering, og/eller vekt i framkant av klumpen vært bedre snører for lange fortommer enn såkalte presentasjonssnører, som har lange fronttaperinger. Snører med vekta foran (igjen; Rio Grand, Sa MED, SA Magnum taper, rocket tapers etc) lader også raske/stive stenger bedre på korte hold.

En annen viktig ting når det gjelder snører er tykkelse og friksjon på skyteline vs egenskapene (overrulling) til klumpen.

[Grunde Løvoll]

Etter bestått eksamen må man gjennom en praktisk test, og først deretter får man sertifikatet CFFoN - og følgelig er man klar til å løse fiskekort i norske elver og vann. 

(Sorry for litt OT, men jeg synes ideen var så god, og tror den blir godt mottatt.)

og så bør man søke om at CFFoN blir tatt opp som en undergruppe i EFFA 

[Grunde Løvoll]

Det Tom nevner er et godt poeng. For meg har alltid snører med kort tapering, og/eller vekt i framkant av klumpen vært bedre snører for lange fortommer enn såkalte presentasjonssnører, som har lange fronttaperinger. Snører med vekta foran (igjen; Rio Grand, Sa MED, SA Magnum taper, rocket tapers etc) lader også raske/stive stenger bedre på korte hold.

En annen sak er også tykkelsen/massen i spissen av lina. Som Tore liker jeg dårlig snører med laaaang fronttapering og laaaang tynn spiss...

Grunde