Gå til innhold

Ørekytejakt


Anbefalte innlegg

Hadde gleden av og kikke på denne, og flere andre gromme aurer jage ørkyte i går. De drev på og jaget på ca 10 til 15 cm vann, helt intill veien, artige saker.

7166362141_f5370c310d_b.jpg

Her er oppskiften:

  • Et stk. vann med fin aure,


    Mengder av ørekyte,



    Et stk. tilløpselv/bekk, med fin grus,

    [*]

så er det bare og begyne og speide etter plogende aurer. Ørekytene samles nå for å gyte, og gytingen skjer på grunt vann, men fin grus som underlag. Artig skue, og muligheten for digre fisker for de av oss som er mann nok til å sette på en streamer. ;D

Skal legge ut et par bilder til, bare jeg får gått igjennom bunken.

Gisle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par bilder til, desverre helt ræva lys i går, så dette er så bra det blir :-\. Har filmet en del også, så får vi se om jeg har styrken til og klippe litt i kveld før jeg reiser på Vulgatafiske i morra :)

7166456293_6d4f3465d2_c.jpg

7351671752_913ff9e1b5_c.jpg

7166466673_757a51b8fe_c.jpg

Ruffen: Auren vil ikke spise dem, den bare leker litt med dem, de er gode venner, auren og ørkyta ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tilbakemeldingerne gutta, dette er utrolig kult og observere. Anbefales

De minste gutta er faktisk de beste jegerne. kytene holder god avstand til storfiskene og er veldig obs på alle bevegelsene de gjør, men smågutta skyter ut fra bak steiner og plukker kyter relativt enkelt. Så fisk på 200 gram som storkoste seg med kyter på tvers i kjeften. Eller så har jeg også sett at de lykkes best når det er flere fisker som jager, når panikken herjer etter angrep fra en fisk, svømmer de rett inn i gapet på naboen.

Har sett dette mange steder på østlander i starten av juni, så her er det bare ut og lete opp plassene.

Selvsagt er det etyomologiskt Rub fffish

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Flott Gisle.

Jeg har vært så heldig å få oppleve dette selv, både i "hjemme-elva" og i elveos marka.

Kytene har visstnok en enkel, men ikke ukjent filosofi i forholdet til rovfisk. Det-skjer-ikke-meg prinsippet. En stor kytestim lar rovfisken komme tett innpå, der ei enslig kyte, eller en liten flokk ville pile i skjul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ørekyte ja. om det er en ting det er masse av i nidelva så er det ørekyte ;D

det var vel i 2010 jeg og lasse sto på ei grunne 5 m fra hverandre når en svær "v" piler mellom oss to og 2 m unna så koker ørekyten.

jeg setter på en av AB's ørekyter og kaster ut. gjett om en svær og feit jævel ekspolderer etter rett foran beina mine, men isen i mage ble borte på et blunk og jeg drar flua unna fisken..... ja ja. kan hende vi treffes igjen ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en gang en flott ørret trosse cm-dypt vann over en sandbanke for å overfalle uskyldige små ørekyter utenfor et lite drensrør. Den hadde knapt plass til å snu, og store deler av ryggen var over vann på vei ut og inn over sandbanken. Midt på dagen. Da mørket kom gikk jeg med lommelykt langs land. Ørekyta sto omtrent tørt for å unngå haiene som cruiset utenfor. Plogene kom regelmessig innover grunna. Veldig artig syn. Litt senere samme kveld ble en 50 grams ørret jaget opp på tørt land samme sted. Den lå og sprellet på tørre sanda til den ble lempet ut i death zone igjen. Etter noen minutter hadde jeg 1150g haiørret i håven, tatt på en feit wholly bugger.

Har mange ganger fisket på plogende ørret, men jeg klarer som regel konsekvent å nappe flua ut av kjeften på den. Er rett og slett for spennende. Tror det har noe med ryggmargreflekser å gøre. Umulig å kontrollere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...