Kampen for villaksen

[knut]

Knut!

Ikke vet jeg hvor du har fått dine dommedagsprofetier ifra, og spesielt disse vedr Trøndelagselvene.

Det kunne sikkert være nyttig for deg og mange andre å lese litt her:  http://www.dirnat.no/content/500042258/Status-for-gytebestandsmal-i-norske-elver 

Les også gjerne rapporten fra vitenskaplig råd om oppnåelse av GBM for de enkelte elvene.  Denne rapporten ligger som Pdf fil nederst til høyre.  Her vil du kunne lese at elver som Orkla og Gaula har meget sunne bestander som også tåler et større uttak enn dagens beskatning.

At rettighetshavere ønsker en mindre beskatning enn hva som er tilrådet som maksimal beskatning av bestanden må derfor kun være basert på deres egne interesser mht når og hvor i elven fisken skal fanges.   Fra fiskens side får man anta at dette er skitt samme.  Disse reguleringer har rettighetshavere full anledning til å gjøre innenfor reglene satt av Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmannen.  Sportsfiskere er kun gjester på deres eiendom, og betaler for tilgang

til deres rettighet. (laksen)

Dette er gammelt stoff og hvis du har fulgt med litt var det stort sett bare storlaks i Gaula i 2012. Det er vel liten tvil om at storlaksen ble overbeskattet denne sesongen.Hvis vi ikke får smålaksen tilbake 2013 blir dette tredje sesongen uten smålaks og kommer det heller ikke storlaks blir det nok kraftigere innskrekninger i fisket enn det forslaget som er foreslått for kommende sesong(som jeg forøvrig synes er alt for optimistisk).

Jeg er stygt redd for at det massive lusebeltet i ytre deler av Trondheimsfjorden gjør slutt på smolten under utvandringen.

Det er også bekreftet fra forskerhold at lakselus situasjonen i Trøndelag i 2012 kanskje var den verste vi har hatt til nå.

Får man ikke lusa under kontroll er jeg redd elvene blir stengt rimelig raskt.

[NoBody]

Sa det samme til en forsker, og svaret hans var: det har du helt rett i, og man kommer til å justere utregningsmodellen....  Det hender en forvirra fluefisker får med seg litt å

Helt klart at forvirrede fluefiskere får med seg ulike biter av diskusjoner og resonnement av diskusjoner basert på subjektive meninger ført rundt et bål.  Felles for slike er som oftest at de har lite hold i virkeligheten og har ofte lav sannhetsgehalt. Helt klart har representanter innen forskermiljøer en plikt i å være skeptiske, det skal også vi andre være.  Uansett får vi forholde oss til de offentlige forskningsrapporter som foreligger og forvente at forskerteamet som har utført jobben bak denne rapporten også vedstår seg forskningsresultatet, konklusjoner og tilrådninger som framkommer i rapporten.

[NoBody]

Dette er gammelt stoff og hvis du har fulgt med litt var det stort sett bare storlaks i Gaula i 2012. Det er vel liten tvil om at storlaksen ble overbeskattet denne sesongen.Hvis vi ikke får smålaksen tilbake 2013 blir dette tredje sesongen uten smålaks og kommer det heller ikke storlaks blir det nok kraftigere innskrekninger i fisket enn det forslaget som er foreslått for kommende sesong(som jeg forøvrig synes er alt for optimistisk).

Jeg er stygt redd for at det massive lusebeltet i ytre deler av Trondheimsfjorden gjør slutt på smolten under utvandringen.

Det er også bekreftet fra forskerhold at lakselus situasjonen i Trøndelag i 2012 kanskje var den verste vi har hatt til nå.

Får man ikke lusa under kontroll er jeg redd elvene blir stengt rimelig raskt.

Selvfølgelig er dette ”gammelt” ja faktisk fra mai 2011, men likevel den seneste utgitte offentlige rapport.  Denne rapporten baserer seg på langt annet tallmateriale enn siste år (2012) lakseslag nedstrøms fossen i Gaula.  At slik var så i år er vel kun en bekreftelse på naturens variasjoner.  Dine antydninger om laksens framtidige uteblivelse i denne regionen bærer tydelig preg av historieløs lesning om tidligere bestanders størrelse og vektfordeling.  For øvrig syntes jeg Torbjørn Forseth og hans team har lagt fram en meget god og solid rapport som baserer seg på faktiske forhold.

[Gjest Pål Andersen]

Sa det samme til en forsker, og svaret hans var: det har du helt rett i, og man kommer til å justere utregningsmodellen....  Det hender en forvirra fluefisker får med seg litt å

Helt klart at forvirrede fluefiskere får med seg ulike biter av diskusjoner og resonnement av diskusjoner basert på subjektive meninger ført rundt et bål.  Felles for slike er som oftest at de har lite hold i virkeligheten og har ofte lav sannhetsgehalt. Helt klart har representanter innen forskermiljøer en plikt i å være skeptiske, det skal også vi andre være.  Uansett får vi forholde oss til de offentlige forskningsrapporter som foreligger og forvente at forskerteamet som har utført jobben bak denne rapporten også vedstår seg forskningsresultatet, konklusjoner og tilrådninger som framkommer i rapporten.

Alikevel var fremtredende forskere altså enig i at utregningsmodellen burde justeres. Forresten driver forvirra fluefiskere med kultivering etc. og KAN få en og annen god ide' uten bål og formell utdanning....

[NoBody]

Dette kan da umulig være ment å forstås slik at forskere som var del av teamet som sto bak rapporten var uenige i rapportens resultat, konklusjoner og tilrådninger? Om så er tilfelle er dette høyst uvanlig og urovekkende, vedkommende forsker burde i så fall fratrådt sin oppgave.  At forskere som ikke er delaktige i denne rapporten har sine oppfatninger og vurderinger får vi alle leve med.  Kultiveringsarbeide er nok ikke fremmed for fluefiskere og heller ikke er fluefiske fremmed for forskere.  For øvrig burde jeg ha skrevet bål i anførselstegn slik at dette ikke ble oppfattet bokstavlig som fyllerør.

[Gjest Pål Andersen]

Neida, men forskeren jeg snakka med sa at man har lært litt med åra, så parameterne vil justeres for fremtidige utregninger..... PS legger til at dette klarte de fint å finne ut av helt på egenhånd jeg mest bare nevnte at det er fler enn forskere som har vært inne på samme tanken vedrørende GBM

[Gjest Pål Andersen]

http://nina.no/Aktuelt/Artikkel/tabid/945/ArticleId/2065/Lakselus-kan-ha-vaert-bestandsreduserende.aspx

[Nils Kvisgaard]

NoBody. Rapport 3b fra Vitenskapelig råd for Laksforvaltning er skrevet i mai 2011. Lite visste man da om at små- og mellomlaksen skulle utebli. Resultatet ble dessverre en overbeskatning for Gaula sin del. Ble telt veldig få gytegroper høsten 2012. Noe av det samme gjelder for Orkla. Manglende innsig av mellom- og smålaks som førte til overbeskatning.

Nå er sesongkvoten til Gaula redusert til 3 storlaks, og det kunne gjerne vært mer. Jeg går ut i fra at det blir innført liknende restriksjoner i Orkla og.

Det er dessverre prisen vi må betale for en oppdrettsnæringen som ikke klarer å holde kontroll på lakselus og rømming av villaks. I tillegg kommer selvfølgelig andre faktorer, men det er ingen tvil om at oppdrettsnæringen i hovedsak er ansvarlig for at den norske villaksbestanden er redusert med 59% fra 1984 til 2010.

[bjorni]

Tenk deg Norge uten villaks... hva skjedde? Fortsetter det som nå kan det bli resultatet.

Da hjelper lite å stotre frem at en bidro med 6 milliarder til verdens 6. største økonomi for å redde regnskogene...

I middelalderen kalte de det avlat. Tviler på at de som er begravet nærmest alteret i St. Peterskirken, er dem som sitter nærmest St. Peter.

bjorni

[Kaffe]

Det har vært stille her en stund, men på sosialt medium eller også populært kalt facebook er det høy fart og temperatur hver dag. I desember 2012 var det dessuten en viktig høring i stortinget direkte relatert til o-næringens miljøproblemer, mer om dette vil komme senere. Her er ihvertfall noen ord som vil gi deg en nyansert og realistisk forståelse av den største utfordringen vi har med o-næringen: å gå videre til ny teknologi, altså inn i lukkede tette merder, aller helst flytende i havet. Les disse ordene, skrevet av herr Roald Dahl Jr:

EN PARANOID OPPDRETTSNÆRING

Angrepene mot en oppdrettsnæring som har et produksjonsregime med åpne merder som aldri kan bli bærekraftig øker for hver dag som går. Dagens intensive drift kan bare bli bærekraftig dersom den fungerer i harmoni med naturen. Det som er inne i merden skal, og må ikke påvirke det som er utenfor i uheldig retning, og det som er utenfor skal, og må ikke skape problemer for fisken som er inne i merden.

Med det omfanget av problemer som næringen står oppe i idag, må vi dessverre fastslå at avstanden til å oppfylle bærekraftsbegrepet er milevis unna. Forurensing, virus og lus flyter uhindret mellom omgivelser og merd, og det har det gjort siden oppstarten til næringen for over 40 år siden. Det finnes løsninger på de fleste problemer, men det krever forskning, ny kunnskap og ikke minst vilje for å få til en endring. Nye løsninger kommer aldri "rekende på en fjøl", det tar tid å bringe de fram - og ikke minst koster de penger. Istedetfor å søke løsninger har næringen bevisst lagt seg på en forvaltningsstrategi for å prøve å holde uløste problemer innenfor akseptable rammer. Det er en strategi som vi kan idag kan fastslå ikke er egnet til å fjerne problemene, de snarere eskalerer. Når strategien i tillegg blir kombinert med et stadig økende produksjonsvolum, har vi idag fått en situasjon hvor de uløste utfordringene ikke er lenger til å leve med. Vi har rett og slett ikke generert nok kunnskap til å fortsette dagens merdeteknologi - tiden er inne for å finne nye løsninger.

Den polariserte debatten fortoner seg i mange sammenhenger som håpløs, og jeg er veldig klar på at vi også skal ha en oppdrettsnæring i fremtiden. Næringen har de siste årene sittet på sin egen seddelpresse, og jeg savner en langt større avsetning av en andel av dette overskuddet til forskning. Innsatsen må nå rettes inn mot en forbedret teknologi, der nye løsninger skiller akvakultur fra naturen som kan bidra til at næringen får kontroll over helse- og miljøfaktorene.

På Tekmars årskonferanse INNOVASON I HAVBRUK 4.-5. desember 2012 holdt Adm. dir. Svein Reppe i Norske Sjømatbedrifters Landsforening et foredrag under tittelen: "UTASKJÆRS LAKSEOPPDRETT - ET NASJONALØKONOMISK VÅDESKUDD"? Under foredraget avslørte han den vegring og paranoide holdningen som er dypt forankret i norsk oppdrettsnæring, de er livende redd for ny teknologi som også inkluderer lukkede anlegg. Hvorfor? Jo, fordi da kan man selvfølgelig produsere laks langt flere steder enn utenfor kystområdet til de landene som produserer laks idag. Teknologien omkring et nytt produksjonsregime enten ved lukket teknologi, eller anlegg som taues langt til havs er selvfølgelig egnet til å ta fra Norge alle komparative fordeler vi idag har som produsent av oppdrettslaks. Svein Reppe avsluttet sitt foredrag med: "det er ikke et nasjonalt ansvar å drive frem ny teknologi"!

Det sentrale spørsmålet blir da: Kan denne teknologien stoppes? Svaret på det er et rungende NEI. En utvikling av ny teknologi kjenner ingen grenser, og norsk oppdrettsnæring er utrolig naive til dagens utvikling. Oppdrett av laks i lukkede anlegg er nå på full fart fremover i flere land, og i Kina og Canada klarer de dette helt frem til slakteferdig fisk i tette flytene anlegg som ligger i sjøen. I Irland, Polen, Danmark og Frankrike er produksjonen allerede igang, og en fransk oppdretter slaktet ut fisk våren 2012 og oppnådde en kilopris på 8 euro! Dokumentasjonen på at dette lar seg gjøre begynner nå å feste seg i markedet, og da kommer storkapitalen.

Laks i lukkede anlegg fremstår som et langt bedre kvalitetsmessig produkt i og med at den står i motstrøm. Fettprosenten blir tilnærmet villaksens 5%, mot dagens 20 for laks oppdrettet i åpne merder. Det er med fisk som oss mennesker, å trimme gir en helsemessig gevinst. Det er mange fordeler å hente på å få kontroll over sjøvannet, og andelen superior kvalitet øker vesentlig. Fisken blir også blankere og slankere, og den vokser raskere. Økonomisk er det store gevinster ved en langt bedre fiskehelse ved at de får kontroll over sjøvannet, de slipper å bruke avlusningsmidler, rømmingsproblematikken blir på et helt annet nivå ikke minst for smoltrømmingen for å nevne noen fortrinn. Får de eventuelt syk fisk i produksjonen, så kan denne individbehandles istedetfor for og massebehandle som de gjør idag.

Den laksen som nå vil komme fra lukkede anlegg vil gi norsk oppdrettslaks et image problem. Det finnes mange historier på at dette kan være starten på en utvikling som kan skape avsetningsproblemer for et produkt på sikt, og laks fra lukkede anlegg vil åpenbart være egnet til og brandes som en egen merkevare. Stort sett all produksjon av "svømmende maiskolber" selges idag som en råvare etter slakt, et typisk fenomen for en råvareeksportør som Norge. Norske oppdretter har sovet i timen, og burde for 2 år siden gått ut og tatt posisjoner ute nærmere markedene. Transportkostnader utgjør en vesentlig kostnad for næringen spesielt i markedene som ligger langt unna. og for meg fremstår det som totalt ubegripelig at næringen ikke er mer proaktiv til dagens situasjonen. Er dette prisen man må betale for å være for stuevarm?

Lisbeth Berg Hansen har stått på Stortingets talerstol og predikert at det må være opp til næringen selv å få bestemme hviorvidt de skal inn i et nytt produksjonsregime eller ikke! Hadde næringen ikke hatt det miljømessige fotavtrykket som de avsetter idag så hadde jeg vært enig, men med dagens produksjonsregime og problemer kan ikke næringen få bestemme dette selv. Lisbeth Berg Hansen har i enhver sammenheng snakket om landbaserte anlegg, en løsning som blir helt feil. Anleggene skal ligge flytene i sjøen, og det er langt mindre energikrevende å flytte vann til vann ved bruk av strømsettere, enn å løfte vann opp til land. Energibruken som går med til å skyve vann til vann representerer energien som brukes til å lysette et anleggg, m.a.o en bagatellmessig kostnad. Investeringskostnaden vil beløpe seg til 2 -3 ganger dagens investering i anlegg, men levetiden vil forbedres vesentlig. Med avskrivingsregler og alt det du sparer i produksjonsprosessen, så står dette regnestykket seg meget godt.

Hvordan skal vi så få implementert ny teknologi? Den enkleste løsningen er å gå til Stortinget, der vi nå trenger en politisk beslutning på å utdele nye konsesjoner hvor forutsetningen er lukkede systemer med fysiske smitteskillere som samler opp feces og spillfor. Når man etterhvert får erfaring med et nytt produksjonsregime som fungerer, bør Stortinget sette en frist med en overgangsordning hvor man får en drift som driver i samspill med naturen. De nye 45 "grønne konsesjonene" bør være starten på denne prosessen. I denne sammenheng kan man jo stille seg spørsmålet om hvilken farge det er på de over 1000 andre konsesjonene som finnes langs norskekysten idag.

Dersom Norge skal være verdens ledende sjømatnasjon inn i fremtiden Lisbeth, så er valget enkelt. Du bør starte med en gang! Forskning- og kunnskapsinnsats er egnet til å løse problemer - forvaltning holder dem ved like!

[Gjest Pål Andersen]

Godt beskrevet

[Kaffe]

Jaja, sånn går no dagan.. http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/her-kjemper-lusespist-sjoeoerret-for-livet-3779746.html

Dette er det verste jeg har sett! 

[Gjest Pål Andersen]

Flott opptreden. Dette er avdekket i den værste oppdrettsbastionen:

http://mobil.tv2.no/nyheter/innenriks/disse-fiskesperrene-utrydder-sjoeoerreten-3866202.html

[Gjest Pål Andersen]

Litt om laksens tilstand

http://www.regjeringen.no/mobil/nb/dep/md/dok/regpubl/stprp/20062007/stprp-nr-32-2006-2007-/2/3.html?id=442074

[Kaffe]

Dagens leserinnlegg i VG, skrevet av Roald Dahl Jr. Han er det verdt å merke seg, da han fører en penn som er både treffsikker og elegant. Han vil bli viktig for oss fremover.

"Vil ikke se problemene":

http://pluss.vg.no/2013/01/18/1091/1091_20324577

[Kaffe]

3. desember i fjor var det høring i kontroll og konstitusjonskomitèen av havbruksnæringen. Hele høringen er filmet og kan sees i sin helhet her: http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=%2F2012%2FH264-full%2FHoeringssal1%2F12%2F03%2Fhoeringssal1-20121203-085526.mp4&msid=274&dateid=10003522

Roald Dahl Jr. har skrevet hva han syntes om høringen 3. desember. Her er teksten hans som gir et VELDIG godt bilde på dagens situasjon:

STORTINGET I TETT OPPDRETTSTÅKE

3. desember ifjor ble en selsom opplevelse angående høringen i Kontroll - og konsistusjonskomiteen av havbruksnæringen. Rapporten fra Riksrevisjonen som ble offentliggjort 6. mars ifjor var en ramsalt kritikk av en næring som har hatt en ukontrollert vekst i mange år. Det var direkte pinlig å registrere hvor enige alle var på spørsmål om hvor treffsikker rapporten var, samtidig som både aktører fra næringen, oppdretter/Fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen og ikke minst institusjoner med forvaltningsansvar beskrev dagens situasjon som god. NJFF, Norske Lakseelver, DN, NINA samt Klif var ikke delaktig i denne skjønnmalingen.

Det har vel aldri skjedd i norsk historie at en næring på denne størrelsen stryker på samtlige områder i forhold til sin egen bærekraftstrategi. Norsk oppdrettsnæring har iløpet av kort tid blitt elefanten i norsk matproduksjon, og for å ha kommet dit de er idag, kunne dette aldri skjedd uten førstehjelp fra nedlobbede politikere som sitter på Stortinget. Bærekraft strategien til regjeringen omfatter 5 hovedområder:

Genetisk påvirkning og rømming

Forurensing og utslipp

Sykdom, medregnet parasitter

Arealbruk

Forressurser

Akvakulturloven sier i klartekst at havbruk skal drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte, der føre-var-prinsippet skal legges til grunn. Prinsippet innebærer at der det er risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å sette inn proposjonale og kostnadseffektive tiltak. Prinsippet om en samlet belastning er meget relevant når de miljømessige sidene av havbruk skal vurderes. Det er mange eksempler på at en liten økning vil ha stor effekt på økosystemet dersom miljøbelastningen befinner seg ved en kritisk grense.

Det er det totale miljømessige fotavtrykket til enhver næringsaktør som skal legges til grunn i en vurdering på hvorvidt en næring driver bærekraftig eller ikke. Våre politikere og næring snakker bare om lakselus og rømming som åpenbart er en kommunikasjonsstrategi. Tiden er nå overmoden til å begynne å snakke om det næringen ikke vil snakke om, og det mest alvorlige er områdene fiskehelse og eutrofieringsproblematikken.

Det var direkte oppsiktsvekkende at Brit Hjeltnes fra Veterinærinstituttet frikjente oppdrettsfisken for å overføre smitte til villfisken. Med dagens åpne merder så kan vi bare snakke om en felles fiskehelse, man finner ikke en i merden og en utenfor. Det er dagens driftsform som skaper de store problemene, og tapstallet til oppdrettsnæringen i sjøfasen er mildt sagt hinsides. En av fem laks kommer aldri til slaktebenken, og med fjorårets produksjon på over 1.200.000 millioner tonn representerer dette tallet ufattelige 250.000 tonn fisk dersom vi legger slaktevekt til grunn. Dette er en dyremishandling som savner sidestykke, og fisk er underlagt dyrevelferdsloven. Det er vel dokumentert at fisk føler smerte, og i 2012 fikk oppdrettsfisken status som husdyr. Hvem er det som behandler sine husdyr på en slik måte?

Problemene med lakselus og virus er idag av et omfang som vi aldri har sett tidligere, og listen over nye sykdommer blir stadig lengre. I begynnelsen var det vibrose og furunkolose som skapte hodebry for næringen, etterfulgt av ILA, IPN,VHS, HSMB, lakselus og PD - virus og bakterisykdommer som alle kan smitte villfisk. Det som imidlertid er mest bekymringsfullt med dagens situasjon er at oppdrettsvirksomheten fremavler hissigere og mer skadelige sykdomsorgansismer enn de vi normalt finner i naturen. Smitteorgansismer transporteres uhindret ut og inn i merdene, og i all sykdomsforskning er det et anerkjent prinsipp at smittehastigheten øker med bestandsstørrelsen. Det blir direkte håpløst når næringen produserer over 1.200.000 millioner tonn, og samtidig ikke har kontroll over den viktigste produksjonsfaktoren som er sjøvannet. Når skal grådige oppdrettere ta sykdomssituasjonen på alvor? Det evige jaget etter volumøkning som forårsaker enda større problemer, burde snarere vært erstattet med en bred forskningsinnsats på området fiskehelse som kunne gitt en bedre bunnlinje uten volumøkning.

Forskning på virus og parasitter er tung forskning som krever langsiktige programmer og omfattende finansiering. Det er vasnkelig å se at dette er prioritert i forhold til dagens alvorlige situasjon, og næringen har en tendens til først å reagere når problemene har blitt så store at de ikke er til å leve med. Resultatet av den passive holdningen er at man kommer på etterskudd, der det ene problemet blir avløst av et nytt. Paralellt med dette eksploderer salget av farmaka på bekostning av effektive vaksiner, og det er allment kjent at for den farmasøytiske

leverandørindustrien så er det mer interessant å behandle "pasienten" i stedet for å få frem effektive vaksiner som kan løse problemene. Et lysende godt eksempel på dette er det årlige salget av avlusningsmidler i størrelsesorden 1.5 milliard kroner. En ny stor næring har sett dagens lys, og det skal ikke mye fantasi til for å skjønne at det er sterke krefter som jobber mot et nytt produksjonsregime hvor luseproblemet hadde vært historie. En effektiv vaksine mot lus kunne forøvrig vært på markedet for lenge siden dersom viljen hadde vært tilstede.

Eutrofieringsproblematikken blir det aldri snakket om, og representerer et kjempeproblem i våre fjorder og kystnære områder. Et anlegg på 3120 tonn biomasse har ifølge Klima og forurensingsdirektoratet et avløpsutslipp tilsvarende en by på 50.000 mennesker. Med en totalproduksjon ifjor på over 1.200.000 tonn representer dette en kloakk fra hele 20 millioner mennesker! Det er ingen forskjell på kloakk fra fisk og mennesker, næringssalter er næringssalter. Store tilførsler av fosfor og nitrogen gir høy algeproduksjon. Når algene brytes ned forbrukes oksygen, med det resultat at sjøbunnen får altfor lavt oksygeninnhold. Når oksygeninnholdet blir for lavt reduseres det biologiske mangfoldet, bunnen blir livløs og livsgrunnlaget for organsismer forsvinner. Resultatet blir en nedslamming av bunnsedimentene, og ved inspeksjon under merdene kan man i flere sammenhenger observere bobler med gass komme som kommer opp fra havbunnen. Dette er hydrogensylfid som er en giftig gass. Nå kan næringen gjerne hevde at lokalitetene ligger mer strømutsatt til, og med det resultat at man ikke får den konsentrasjonen av kloakk under merdene som tidligere. Det som imidlertid er et ubestridt faktum er at dagens lokaliteter er langt større med en mer intensiv produksjon, og som da sprer kloakken over et mye større området. Det som før var små punktutslipp fra merder med en biomasse på noen hundre tonn, representerer idag anlegg som produserer et volum på opp mot 7000 tonn for de største. I Norge har vi terskelfjorder fra Rogaland og opp til Finnmark, med minimal vannutskifting i de nedre lagene. Til overmål er flere av selskapene som godkjenner og overvåker bunnforhold eid av næringen selv, eller aktører som har sterke lojalitetsbånd til oppdretterne. Dette bidrar åpenbart til en underkommunikasjon av problemene på området, og bukken og havresekken er fellesnevneren på mange områder innenfor havbruk.

Under et gjennomsnittlig stort oppdrettsanlegg på 3120 tonn står det ifølge Nofima og Sintef havbruk i gjennomsnitt 10 - 15 tonn villfisk som beiter på feces og spillfor. Dette representerer flere problemer, og fisken blir utilgjengelig for fjord- og kydtfiskeren som dessverre er en utdøende rase. Får man tak i denne fisken så er det flere fiskemottak langs norskekysten som ikke vil ha denne fisken, og problemet er stort langs hele norskekysten. Det er på sin plass å stille spørsmålet hvor stor andel av denne fisken er syk og ville ikke klart seg i sitt naturlige element? Hvilken gytesuksess har denne fisken og da spesielt seien når den skal ut av fjordene til gytebankene i havet. For fjord- og kystfiskeren har anlegg i fjordene fått store konsekvenser, og de jeg har kontakt med sier unisont at innsigsfisken(kysttorsken) snur på vei inn i fjordene på sin gytevandring. Dette fenomenet mener de kan relateres til "laksevannet" samt overgjødslingen som avgir luktstoffer, og forskningsprosjekter i kar med forskjellige vanntyper har gitt en klar indikasjon at kysttorsken responderte på dette "laksevannet". Fisk har generelt et svært godt utviklet sanseapparat, spesielt smak og luktesans, og et fåtall molekyler fra organiske komponenter kan være tilstrekkelig for at fisk lukter store ansamlinger av fisk. Slike vannløselige komponenter kan enten virke stimulerende eller frastøtene, i dette tilfelle definitivt frastøtene. De fjord- og kystfiskerne som jeg har hatt kontakt med opplyser at fisket i fjordene har endret seg dramatisk etter etter at oppdrettsanleggene ble etablert i fjordene. I Ulsfjorden i Troms samt Sjånesfjorden i Tana er anleggene fjernet for noen år tilbake, og der har fisket tatt seg vesentlig opp ifølge fiskemottak og fiskere. Motstanden av nye oppdrettsanlegg er idag tiltagene, og bl.a Nordreisa kommune har vedtatt at de ikke ønsker seg anlegg inne i fjorden. Man kan jo stille seg spørsmålet hvorfor det? Brukerinteressene og konfliktene bare øker, og det er ikke rart at næringens omdømme har utviklet seg i negativ retning ved å overkjøre omgivelsene som vi har sett mange steder ved etablering av oppdrettslokaliteter.

Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomitee har vært meget godt forberedt i flere høringer det siste året. I høringen av havbruksnæringen utviste alle komiteens medlemmer en særdeles dårlig kunnskap, og langt på vei var kvalitative og kritiske spørsmål fraværende. Dette er ikke tilfeldig, men forstemmende når vår nest største eksportnæring sitter på tiltale benken for en miljøforsømmelse av ufattelige dimensjoner. Vi skal ha en oppdrettsnæring i fremtiden, men dagens produksjonsregime er ikke lenger til å leve med. Næringen må inn i et regime der de stenger sin virksomhet mot naturen og omgivelsene utenfor merdene. Tette lukkede anlegg med fysiske smitteskillere hvor man går under fotosyntesesjiktet og henter vannet er den eneste farbare vei å gå. Det er i Norge idag iferd med å skje et ran på høylys dag, der våre stortingspolitikere prioriterer noen få oppdrettere som sitter og teller sine millioner på bekostning av fellesskapet. Lakseelver, fjorder og kystnære områder er en viktig del av alle nordmenns fellessarv, og mitt budskap er klart. GÅ NÅ INN FOR EN NY TEKNOLOGI - ELLER FORSVINN!

[Nils Kvisgaard]

Et nytt strålende initiativ fra Roald Dahl Jr. Dette må vi følge opp!!

Nils Kvisgaard

Roald Dahl Jr. :POLITISK

Det brukes altfor mye tid på nett med å diskutere lakselus, rømming, C&R m.m.. Dette er overhode ikke egnet til å dra saken en millimiter i riktig retning, og denne meldingen har til hensikt å mobilisere de som engasjerer seg til et langt sterkere engasjement og målrettet arbeid mot politikere fra ditt fylke som er innvalgt på Stortinget. Situasjonen idag omkring oppdrettsproblematikken er av en slik karakter at dersom vi ikke får endret produksjonsregime som fører til all elendigheten, så vil dette aldri gå bra. Riksrevisjonens ramsalte kritikk av næringen har nå vært til høring i stortingets Kontroll- og konstitusjonskomitee, og rapporten skal opp til behandling i Stortinget før påske. I tiden fremover må det jobbes målrettet mot de politikerne som støtter denne uforsvarlige næringens driftsregime, og budskapet bør være klinkende klart: DE POLITIKERNE SOM STØTTER DENNE NÆRINGEN MED DAGENS DRIFTSREGIME BØR STEMMES UT AV NORGES NASJONALFORSAMLING – DE HAR INGENTING DER Å GJØRE. STILL DE GJERNE SPØRSMÅLET: ER DERE INNVALGT PÅ STORTINGET FOR Å REPRESENTERE OPPDRETTSNÆRINGEN, ELLER ER DET FRA FOLKET DERE HAR FÅTT DENNE TILLITTEN AV.

Husk, vi er mange. Laksefiskere, fjord- og kystfiskere, hytteeiere, grunneiere, reiselivsnæringen med mange små lokale bedrifter samt lokalbefolkningen langs hele norskekysten. Vi finner oss ikke i dette ranet på høylys dag, og tidspunktet for å si fra nå er overmodent. Les og sett deg inn i Riksrevisjonens knusende rapport, og still samtidig kritiske spørsmål til de politikerne som skal representere deg på Stortinget fra ditt hjemfylke. Organiser dere i hvert fylke, og kartlegg hvor hver eneste politiker står i dette spørsmålet. Det er kun gjennom politiske vedtak vi kan få denne saken inn i det sporet den fortjener. Det er nok nå!

[Nils Kvisgaard]

Nå har vi en gyllen mulighet til å gjøre noe for villaksen! Vi trenger skribenter fra alle fylker som kan fortelle om hvilke ulemper oppdrettsnæringen har medført for deres sjøørretfiske, laksefiske, sjøfiske, krabbefiske, saltvannsfiske.

Noen som vil være med på dette? Det er lagt ut oppfordringer på alle de store laksesidene på Facebook. Regner med at det er mange som vil bidra!  

[Nils Kvisgaard]

De som vil bidra, kan sende meg en PM. Vi har skribenter for Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hordaland. Trenger skrivere fra Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Troms, Nordland og Finnmark.

[Gjest Pål Andersen]

Nå føler oppdrettsbransjen presser

http://m.nrk.no/artikkel.jsp?art_id=110883241&a=1.10883241&f=/nyheter/distrikt/nordland/&h=www.nrk.no

[Sjølvaste Harrkongen]

De som vil bidra, kan sende meg en PM. Vi har skribenter for Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hordaland. Trenger skrivere fra Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Troms, Nordland og Finnmark.

Gleder meg til og lese hva de skriver om Møre og romsdal Nils.

virkelig høre tilstanden der;)

Det sitter iallfall en innhabil fyr i ett fagråd for mørekysten som utgir jeg for og være villaksens venn, rævslikker o.næringen der borte, er yrkesfisker, ønsker att alle sportsfiskere skal vike for yrkesfiskerne fordi vi "leker" med maten i elvene der borte.

Trygt og ha slike folk som sitter tydeligvis i følge han selv med ett ganske stort forvaltningsansvar og legge føringer der etter...

Ikke bare myndighetenene jeg mener man må gå på, hvis det kanskje sitter "folkevalgte" lokalt og styrer med helt feil holdninger.

jeg mistenker att langs kysten sitter det feil folk og styrer, folk fra o.næringen er garantert med der f burde være med og har interesser, folk fra kommunene elsker dem fordi de gir dem penger i kassa osv. representanter for yrkesfiskerne sitter nok der.

Den store taperen er villaksen og de lokale heltene som prøver det de kan for og redde villaksen i elva si.

mange av grunneierne samarbeider sikkert, men tror også mange av dem gir faen bare de tjener penger på og selge fiskekort ,guiding mm. til rikinger.

Det vil selvfølgelig bli ett ramaskrik om de skulle begrense kvoter tenker jeg.

Ellers så legger også o.næringen skylden på fiskerne i lakseelvene og på grunneierne fikk jeg inntrykk av etter en litt heftig diskusjon med noen av dem på facebook.

jævla tullinger hele gjengen i den matfiskbransjen.

Men tro hva sjefene deres mener om att de sitter på facebook og sverter deres "gode navn og rykte" i arbeidstiden inne på facebook.

rapportert hele gjengen vel ?

fått satt en munnkurv på dem snart. og fått den ene siden på facebook lagt ned.

kan ikke ha innhabile moderatorer som sletter,stenger ute folk i tide og utide bare man er bitte litt kritisk mot o.næringen.

jaggu meg så provosert på den gjengen inne på den ene facebook siden atte:

IKKE meld dere inn på følgene side:

https://m.facebook.com/groups/195524630569714?refid=18&_ft_=src.24%3Asty.308%3Aactrs.100000076359102%3Apub_time.1358355748%3Afbid.283906845064825%3As_obj.4%3As_edge.1%3As_prnt.11%3Aft_story_name.StreamStoryGroupMallPost%3Aobject_id.195524630569714%3Aobject_timeline_token_map.Array

ikke akkurat en hyggelig gjeng som sitter igjen der, iallfall om man vil villaksens beste og ve og vel.

er man i tilegg sportfisker blir det hatstemning med en gang.

Det er vi som i følge dem er den virkelige trusselen mot villaksen,ikke o.næringen iallfall.

Merkelig påstand du fra noen som liksom er medlem av ei gruppe med tittelen " villaksens venner"

MVH Tore Solbakken.

itilfellet noen av disse tullingene googler og leser dette her.

blir iallfall ikke moderert for og si sin mening her inne på fluefiskesiden iallfall, ble nå kastet ut og utestengt fra siden der jeg her om dagen: pga denne tråden:

https://m.facebook.com/groups/195524630569714?view=permalink&id=283906845064825&refid=18&_ft_=src.24%3Asty.308%3Aactrs.100000076359102%3Apub_time.1358355748%3Afbid.283906845064825%3As_obj.4%3As_edge.1%3As_prnt.11%3Aft_story_name.StreamStoryGroupMallPost%3Aobject_id.195524630569714%3Aobject_timeline_token_map.Array

[Gjest Pål Andersen]

Demo for laksen:

http://www.fishnewseu.com/index.php?option=com_content&view=article&id=9726%3Anorway-protest-for-salmon-group&catid=46%3Aworld&Itemid=56

[Gjest Pål Andersen]

Glupe innlegg i oppdrettens høyborg, kyst.no

http://www.kyst.no/?page_id=120&article_id=97640

[Grunde Løvoll]

For en gjeng. Svaret på det superdustede "verden må jo ha mat" er: Vegetarianisme :-)

Dessuten så gjør det ikke o-næringa en millimeter reinere at også kjøttbransjen har sine svin på skogen. Altså et toalt ugyldig argument!

Sendt fra en gammel skrammel av en mobil...

[Sjølvaste Harrkongen]

Sjekket kgprisen på SALMA Laks når jeg var på butikken nå, 209kr kiloen gitt for den dritten der.

ikke verst og forsørge hele verden med alle de overbefolkede fattiglandene med matmangel med laks til 209 kr kiloen

Trår de til feks etter jordskjelv o.l og sender kjølecontainere med laks ned dit også sammen med varme tepper?

sånn att de sultne stakkarene får noe og bite i ?

Regner med O.næringen trår til når det virkelig trengs, nesten sikker på det faktisk:)