Hverdagsfisket ditt ?

[Ruffen]

Hvordan fortoner det seg? Er det bare jakten på storfisken eller det det situasjonen du jakter på?

Jeg har jo lest her noen ganger at å fiske på fisk under kiloen er som å se på maling tørke.

Det tolker jeg som kort og liten bredde på erfaringen. Litt typisk for folk som har kommet litt over nybegynnerstadiet. Fått noen fine fisker, fått fin kasteteknikk, fått fint utstyr. Nå er det stor fisk som gjelder!

Når jeg startet med å fiske med flue så var en fisk på 400 gram noe du pratet om og folk husket det.

Vi sto utover natta og dro fisk på march brown til langt på natt det var en fantastisk opplevelse. I sangeslandsvann for de som vet.Det var mitt hverdagsfiske. Og det er jeg glad for at jeg har fått inn under huden. Jeg loffer fremdeles rund å fisker småfisk og koser meg glugg ihjel. På søndag hadde jeg en tur som garantert kommer til å bli en av de fineste dette året. Jeg så linerlene, jeg så ørn og jeg fisket på vaklende fisk for første gang i år. Ja jeg fikk ikke startet før i år. Nå ble det tilfeldigvis slik at jeg fikk flere fine fisk selv om jeg ikke hadde forhåpninger om noe. Jo litt må jeg innrømme... Men selv om jeg ikke hadde fått kilosfisk hadde dette blitt en fin tur fordi jeg var innstilt på at det fikk gå som det går.

Jeg hørte om en kar som var i hundselva en uke for et par år siden som fisket der før elven hans åpnet og var drittsur for han fikk ikke nok fisk . Hva faen? Tenker jeg. Ikke måtte han på jobb og være sur når man kan fiske er helt utopi for meg. Liten eller stor fisk.

Hvordan er mitt hverdagsfiske? Jo det er vel egentlig ikke så værst for min del faktisk. Vi har mange gode vann her nede men selve opplevelsen og hva som skjer er viktigst. Får telefoner av og til hvor folk opprømt forteller om intense klekkinger og het fuglesang. Fiske? Jo det var bra, jeg fikk en på 650 gram.

Da har du skjønt hva dette handler om etter min mening. Helheten.

Samtidig må jeg innrømme at jeg ikke har reist til kola og nz for å fiske småfisk. Sommerturen til Finnmark handler heller ikke om småfisk. Men det er ikke mitt hverdagsfiske. Det er rosinen i den gode bollen som heter sesongen. Ellers koser jeg meg med mitt nærfiske som innebærer litt av alt

Jeg håper aldri jeg kommer til å kjede meg når jeg fisker. Selv om forholdene ikke er optimale og fisken ikke er så stor. Man blir jo lei hvis man forventer fine fisk og bare får småfisk men hvis man går et sted hvor man vet fisken ikke er stor så håper jeg jeg alltid vil gidde å fiske.

Jeg føler fisket er litt "tatt" av kule mennesker som skal fortelle hvordan det skal være. Gjerne sponset av ett eller annet kult. Og de er slett ikke ærlige heller!

Hva mener dere?

Kjør debatt.

[lsandsen]

Det er jo sånn. Har en liten elv der jeg bor, som jeg må besøke flere ganger i året.

Det er det liten fisk, men den er så naturlig og fin. På de dagene er skuldrene senket og kastene blir fine som på film;-)

Koseturer spør du meg!!

Mvh

Lars

[simen corneliussen]

Jeg begynte med fluefiske i elva/bekken og vannene rundt hytta. Der er det stort sett bare liten fisk, men jeg kommer nok aldri til å bli lei av å fiske der. Spesielt i elva. Den er helt nydelig! Med masse forskjellige stryk, brekk, kulper, rolige og raske partier

 

Har også noen plasser som jeg vet jeg kan rekke litt hygge-fiske etter jobben i ukedagen. Liten sannsynlighet for stor fisk der også, men det er vel som du sier at har man ikke urealistiske forventninger så blir en fin opplevelse.

 

Allikevel..har ikke fisket med flue så veldig lenge men merker at i år har jeg veldig lyst på litt større fisk..

[Ruffen]

Jeg begynte med fluefiske i elva/bekken og vannene rundt hytta. Der er det stort sett bare liten fisk, men jeg kommer nok aldri til å bli lei av å fiske der. Spesielt i elva. Den er helt nydelig! Med masse forskjellige stryk, brekk, kulper, rolige og raske partier

 

Har også noen plasser som jeg vet jeg kan rekke litt hygge-fiske etter jobben i ukedagen. Liten sannsynlighet for stor fisk der også, men det er vel som du sier at har man ikke urealistiske forventninger så blir en fin opplevelse.

 

Allikevel..har ikke fisket med flue så veldig lenge men merker at i år har jeg veldig lyst på litt større fisk..

Å ha lyst på større fisk er helt naturlig. Det har vi jo alle. Men tråden handler ikke om det egentlig. Den handler om å sette pris på det fiske man har tilgjengelig når man ikke kan farte avsted for å oppleve noe nytt.

[Kjell S. Rakkenes]

Dette tror jeg handler om hvilket perspektiv du har på fluefiske. Er det kun fisken, eller er det helheten som betyr noe? For meg handler fisk om tre ting (minst): 1: Fisk, selvfølgelig. Skal ikke underslå at stor fisk betyr mye. Men, det er de to neste faktorene som er viktigst: 2: Å knekke "utfordringen" (sky fisk, vanskelig fisk som står kilent til eller er umulig å løse med de åpenbare fluevalgene, etc), 3: Selve uteopplevelsen av å være ute i naturen.

 

Jeg har mang en gang hatt fantastiske fiskeopplevelser uten å håve inn stor fisk, men tatt liten fisk etter å ha måttet bruke hue eller kasteferdigheter. For meg blir det litt platt kun å jakte storfisk.

 

Men, kanskje grunnen er at jeg får alt for få av de helt store slik at de små blir min magre trøst :-)

[-Lars-]

Egentlig et litt artig tema, dette :-)

Det slår meg jo stadig at de fiskene jeg husker best, de er sjelden blant de største jeg har fått.

Det er situasjonen og omstendighetene rundt som gir meg minneverdige fiskeopplevelser, og det avhenger ikke av fiskestørrelse, heldigvis :-)

Tror jeg husker omtrent samtlige av de fiskene jeg fikk i min første sesong som fluefisker, og ingen av dem var på over halvkiloen, for å si det sånn.

De store fiskene jeg husker best av de jeg har fått er de jeg har fått på steder hvor jeg ikke har forventet å få slike.

Nei, det gjelder å ha perspektiv på ting . . . Den dagen fluefiske går fra å være utelukkende moro til å bli et jag etter storfisk, eller et jag etter noe som helst, da håper jeg evt jeg finner noe annet å gjøre.

Joda, jeg fisker i hemsil og andre steder hvor man kan forvente ørret på over kiloen, og trives med det . . .

Men jeg kan stortrives med fisk på halvkiloen også, alt etter som.

Alt i alt handler fluefiske mest om å kunne glede seg over det å fiske og være ute i naturen, mer enn det å få fisk, føler jeg.

[Vidar Langerud]

Jeg bor heldigvis ikke lenger unna Rena enn at jeg kan ta meg en ettermiddas/kveldstur og fiske på pen fisk, men nesten like ofte tar jeg turen opp til Åsta. Fisken er riktignok mye mindre, men naturen er mye finere og det er mindre folk der. Når jeg er i Rena, gidder jeg som regel ikke å kaste på småfisk (eller harr), selv om jeg kan kose meg med det andre steder, da er det ørret av en viss størrelse, og det sosiale, som teller. Drar heller ikke nordpå for å fiske småfisk. Så kontroversielt nok har jeg litt varierende prioriteringer, noen ganger tur/natur andre ganger storfisk. Det sosiale har nok blitt viktigere med årene, men fisker fortsatt en god del alene

[Gjest Unknown User]

Hverdagsfisket mitt er i stort sett hver uke da jeg er på tur nesten ukentlig. Som nevnt så blir situasjonene hverdagsbetingelsene for fisket. Uansett hva egentlig. Jeg drar i utgangspunktet for å fiske stor fisk, men blir nesten like gla om jeg får småfisk. Ikke småfisk på småfisk på småfisk på småfisk, men har jeg vært i en vanskelig situasjon jeg greid å knekke, uansett om det er elv, vann eller sjø, så blir sjelagla for det jeg fanger. Det som driver meg i hverdagsfisket er vaket og hugget (nafset og en misset take også). Alt som får hjærtet å nærme seg en attakk. Målet er dog "stor fisk". Jeg er ikke nybegynner. Jeg er ikke sponset. Jeg lyver litt.

 

Er litt usikker på hva du mener med dette Ruffen?

"Jeg føler fisket er litt "tatt" av kule mennesker som skal fortelle hvordan det skal være. Gjerne sponset av ett eller annet kult. Og de er slett ikke ærlige heller!"

[simen corneliussen]

Å ha lyst på større fisk er helt naturlig. Det har vi jo alle. Men tråden handler ikke om det egentlig. Den handler om å sette pris på det fiske man har tilgjengelig når man ikke kan farte avsted for å oppleve noe nytt.

Enig at det er viktig å sette pris på helheten og det man har i nærheten. Er som sagt ikke noe stor fisk der jeg fisker i hverdagen. Men det er hyggelig og spennede. Har faktisk enda ikke fått ørret over halvkiloen og stresser veldig lite over det.

[Kim W]

Det beste fluefiske har gitt meg er måten jeg nå leser skogen på. Mitt hverdagsfiske foregår stort sett i marka rundt her jeg bor og det å observere naturen i takt med å fiske med flue er herlig. Det er moro med stor fisk, da blir det litt ekstra gåsehud og gauling, men jeg oppsøker svært ofte plasser som har små stammer fordi turgleden og den mentale roen jeg får på disse stedene blir viktigere. 

[Fluehue]

Jeg startet å fiske med flue i fjor sommer litt seint på sesongen. Har hytte i Vansjø i Østfold så jeg har fisket nok abbor og gjedde opp i gjennom tiden så det var på tide med noe nytt.

 

Det som virkelig fascinerer meg med tørrfluefiske er, hvordan noe som fra naturens side er ment til å være under vann kommer opp i min verden (alstå over vann ) for å spise. Det handler om å lure naturen i stor grad. Etter mange veldig hyggelige samtaler med diverse folk i miljøet gikk det også opp for meg at dette er noe jeg kan drive med i lang tid og det likte jeg. Det er jo ikke sånn at man bare kan fiske etter ørret. Stort sett alt kan jo fiskes med flue, f.eks: var jeg sikkert på at Robban tulla med meg når han sa at han fisket med loff-imitasjon laget av skumgummimadrass Sånne ting synes jeg er utrolig morsomt.

 

Tilbake til hverdags fiske. Jeg fisker som regel i vann i marka rundt om kring her jeg bor på Romerike. Gode elver i nærheten har jeg ikke klart å finne enda, men det kommer nok etterhvert Jeg har nok en hvis forkjærlighet for et lite tjern oppe i Romeriksåsen hvor jeg fikk min første fisk over halvkiloen. Ja det stemmer, jeg har enda ikke fått kilos fisk, men det gjør ingenting. Er det noe de forskjellige hobbyene jeg har hatt oppigjennom har lært meg så er det bare snakk om, pågangsmot, planlegging og flaks så når man som regel de målene man har satt seg. For ja, jeg vil gjerne ha en kilos fisk en gang Å da naturligvis helst på selvbundet flue.

 

Husker godt jeg snakket med Kim på Villmarksbutikken en gang jeg var der oppe. Jeg pratet sikkert mye og han lite, sånn som det ofte er for min del (må skjerpe meg på det der ) Han sa at det var en naturlig utvikling å binde sine egne fluer etterhvert, sånn at man hadde noe å gjøre på vinteren f.eks. Jeg protesterte å sa at det kom aldri til å skje, det var greit nok det man fikk kjøpt i butikken. Tre måneder seinere var halve hjørnepulten på kontoret stappet med alt fra rumpefjær til div tråd og kroker.

 

Ble litt revet med her nå som vanlig.

Håper virkelig ikke jeg mister hverdags gleden rundt mitt fiske noen gang

[Gjest ppp]

Venter med lengsel til vanna blir åpne i Nordmarka nordøst. Kanskje i påsken? Fiske er antall timer med fluestanga i hånda. Kan også ligge ved siden av, men ikke for langt unna. 600 gram er stor fisk i marka. Er like ivrig på ski, føret tror jeg varer til 1. mai. Har vært noen forskjellige steder og fisket, men mest blir det forsommer Femundsmarka og august Hardangervidda. Komme seg inn i marka etter jobb, spise middag ved vannet, fiske utover kvelden og komme hjem til kona som spør: Blir det fisk til middag i morgen? Det er hverdagslykke!

[Øyvind S]

For meg er dette som regel i tråd med forvetningene.

Er jeg en plass jeg vet det er en del stor, og jeg kun får/finner småfisk blir jeg som regel skuffet. 

Drar jeg en plass jeg vet det bare er småfisk så koser jeg meg masse med å dra disse småfiskene.

Nå om dagen koser jeg meg hvis jeg bare få se vak

[Gjest 1337]

Fluefiske kan ikke skuffe. Om jeg får liten, stor, mange, få eller ingen fisk er stort sett likegyldig. Jeg fisker og trives med det. Ser jeg flere vak som jeg kan kaste på så velger jeg ofte det vaket som jeg mistenker inneholder den største av dem. Om det er 400 gram så er gleden stor for det. Hvor godt må man liksom ha det før man blir fornøyd? Å kunne fiske med flue er et privilegium svært få mennesker i verden har mulighet til om man ser det store bildet.

[Sverre Finnerud]

hverdagsfisket er som alle andre dager man får fisket, man drar ut med gode venner og slapper av med fluestanga i hånda, vifter litt rundt i lufta og håper flua lander rekti. Gjør den ikke det så er det helt iorden, man er jo ute i frisk luft og slapper av uten alsken stress og jag, gud osm jeg gleder meg til første skogs tur med stanga  

 

detta sjø ørret greine er så stressende

[Ruffen]

Jeg mener fiske lokalt er av det aller viktigste. Hvis folk legger litt kluter i det vil det dempe presset på plasser som er allment kjent for alle som storfiskplasser. Ikke la blogger og filmer gjøre ditt nærfiske til noe som er mindre bra en det du selv driver med hjemme. Hvis du ikke er meget heldig geografisk bosatt så må de fleste reise for å oppleve noe du drømmer om. Og da er det stas hvis du treffer. Dette skal jo være noe man gleder seg til og drømmer om. Ikke sant?

Det er ditt hverdagsfiske som er det ekte fisket. Det er slik det er. Det andre er en bonus man skal sette stor pris på.

Det skapes fort et bilde av at det kun er storfisk som gjelder. Da har du i min værden mistet noe hvis du som sagt ikke er veldig heldig.

Legg merke til hva som skjer runde deg når du er ute. Nå om dagen er det masse fugl her hos meg som tar en rast før de skal videre. Frosken har startet kurtisen. Snart kommer paddene og salamander, der de finnes. Mitt oppi dette har fisken begynt å vake. Det er så vakkert! Det er så mektig. Luktene, lydene og inntrykkene ruller inn over deg nesten fortere en du klarer å fordøye og absorbere. Av og til må man bare stoppe opp og la alt flyte og drive forbi. Bli en del av dette og la inntrykkene sige inn.

Det er da man skjønner at fiskestørrelse ikke er alt men forbeholdt enkelte epoker i sesongen. For det er meningsløst å hevde at størrelse på fisken man fanger er uten interesse.

Prøv å sett pris på det du har og ikke bare tenk på hvordan alt skulle vært. Og hvis du ønsker det bedre så prøv å gjøre noe med det

[Espen Tversland]

Desverre skjer hverdags fiske stort sett inne i hodet mitt, en blanding av gode minner, "hva om forholdene hadde vært riktig" og blinde forhåpninger om hva som kan skje neste gang jeg står ved vannet.

[RuneR]

Er så heldig å bo på en plass der isen går tidlig og fisken begynner for alvor å spise insekter sånn pluss minus første uka i April, først store fjærmygg og etter hvert myr-døgnfluer.

Da er det spesielt et lite vann som starer før de andre, et lite og meget grunt vann, så grunt at mesteparten av vannet er gjengrodd sent i Mai.

Her koser jeg meg på årets første turer med mest småfisk, men i skumringa, eller under lepto klekking kan det gå på fin fisk opp mot kiloen og hvis jeg er heldig større.

 

Alt etter været men sånn to til tre uker etter at det begynner å vake i tidligvannet, begynner fisken å se opp mot overflata i et litt større vann med en storvokst stamme av ørret. Vei-nært og mitt i et byggefelt dupper jeg rundt i bellybåten på jakt etter årets første storfisk på tørt.

En får ikke mange fisk i dette vannet men en til to hver tur er ikke uvanlig, og størrelsen er helt fantastisk har håvet flere fisk over kiloen enn fisk under kiloen i dette vannet (og folk sier det bare er småfisk her, de har bare ikke leita).

Så går April over i Mai og vannet blir varmere og sånn midt i Mai begynner for alvor vårfluene å dukke opp på vannflata, et utall av arter i alle størrelser. Og to store vann som bare har hvert forbeholdt nymfe-fiske til nå «åpner» for tørt med fisk i alle størrelser.

Så blir det full sommer og varmt i vannet sånn uti Juni, og det blir vanskeligere å komme på talefot med fisken. Så da rettes fokus mot lakseelvene, fjellet (og Island).

Når laksesesongen er over har vanntemperaturen sunket såpass at ørreten i standard vannene er på talefot igjen, nå går det i vårfluer og fjærmygg. Og atter mere fjærmygg mens sesongen går mot hell.

 

Det har gått med mange turer for å finne disse vannene, og jeg fisker selvfølgelig i mange andre lokale vann også men dette er de vannene jeg konsentrerer meg om (mest på grunn av mulighetene for fin fisk).

Så dette er mitt hverdagsfiske, der det tidlige fiske alltid er både bests og deiligst.

[Lillevann]

Mitt nærfiske startet i dag.  Kjørte 15-20 minutter.  Siste kilometer måtte jeg ut 4 ganger og sage over trefall på skogsveien.  Usikker på om jeg ville kunne kjøre veien helt ut pga. snø.  Det gikk ikke.  I en skyggelagt sving måtte jeg la bilen stå.  Trasket videre langs veien, før jeg tok av og gikk 20 minutter opp til ett av mine "tidligvann".  Sviktet ikke.  Litt snø i skyggesidene, men vannet var helt isfritt.  Stille.  Satt meg ned, kikket etter vak.  Ingenting.  Monterte stanga, og puslet rundt for å finne noe tørt å fyre med.  Med skikkelig snøvinter var det ikke noe problem.  Masse tørre furugreiner som bare kunne plukkes fra marka.  Fyrte opp et bål, hang opp kjelen.  Forsøkte noen kast med nymfe.  Ingenting.  Vannet i kjelen kokte, og jeg satte meg ned for en rast.  Kakao og Dajm-boller fra bensinstasjonen som jeg stoppet ved nede i byen.  Speidet videre utover vannet.  Trasket litt langs bredden for å få bedre sikt innover vika.  Ingenting.  Tok noen nye kast med nymfa.  Øvde litt på noen snakerolls og litt speying.  Fungerte greit, men skulle helst hatt på noe annet enn kulehodenymfe.  Ble litt ukontrollerbart.  Hadde gitt opp å få fisk.  Koste meg med kasting i stedet.  Så om jeg klarte å se backingen komme gjennom første stangring.  Gikk greit etter å ha fått hjelp av en liten bris.  Litt rusten sånn i starten.  Satte meg ved bålet igjen.  La på noen flere kvister.  En ny kopp kakao.  Nøt våren.  Lyttet til lyder.  Det var noe stort i nærheten, det knakk i kvister.  Så ikke noe.  Pakket sammen stanga, og ruslet nedover igjen.  En typisk nærfisketur.  Det er i gang.

[Gavia]

Hverdagsfiske er de 1 til 3 turene jeg vanligvis har hver uke. Jeg har bosatt meg slik at jeg har både elv og vann i umiddelbar nærhet. I går begynte det å klekke en og annen rhodani så da ble det en bomtur til elva først. Fem grader i vannet og ingen vakende fisk. Deretter kveldstur til et lite tidligvann. Der var temperaturen oppe i 8 grader, men så bare 3 vak mens jeg var der. Ingen fisk. Flygemaur på vannet! 

I morgen er påsken over og det blir ikke tid til fiske. Onsdag blir det nok å fyke rett på skauen for å se om det vaker på kvelden. Så blir det nok overnatting for å høre på orrhanene spille før jeg drar ned igjen til jobb. Uten hverdagsfiske blir livet fattigere. Det er hverdagsfisket som er viktigst for meg. Selvfølgelig setter jeg pris på de årlige "ekspedisjonene" og de større fiskene, men det er disse jevnlige naturopplevelsene og kontakten med kjernen i meg som gjør fisket verdt å holde på med. Og på onsdag blir det sikkert fisk (tror jeg).

[bekkeslusken]

Hverdagsfisket er vel det fisket jeg driver med generelt. Føler at jeg har så mye og utforske, og at mulighetene er så gode her jeg bor, at jeg nøyer meg som regel med hverdagsturene. Liker å utforske nye steder i nærheten, og gjerne plasser hvor ingen andre fisker. Det er både tjern og bekker i nærheten, hvor det dukker opp en og annen pen fisk. For meg er 400 gram pent. Og ikke noe kan vel måle seg med en godt farget bekkørret uansett størrelse.I "selveste elva " er det muligheter for større fisk, men det er ikke det viktigste. Det er roen og den frie tankeflyten som er greia. Jeg er en såkalt selvlært fluefisker, og i mange år så jeg på fluer som rene atraktorer,og ikke noe særlig på sammenhengen med insektlivet, men etterhvert har jeg blitt mer og mer facinert av hva fisken tar, og hvor den står osv. Det er vel noe av det beste, og fisket etter bekkørret har lært meg mye om dette. En bekk er jo en elv i mindre målestokk.Her jeg bor er det jo folk som har fiskeførende bekker gjennom sin egen hage uten at de at de vet at om høsten svømmer tunge gytefisk rett utenfor stuedøra. De skal selvfølgelig få være i fred, men det er facinerende. Når jeg går tur med hunden hender det jeg tar med stanga,men ikke alltid det blir fisket. For meg er det totalsummen av hverdagsfisket som gjelder: spenningen, jakten,strategien,roen ,overaskelsen og ikke nødvendighvis kilo og lengde. Noen ganger blir jeg som en unge,og det må innrømmes: Det er et sted i nærheten hvor det er en liten dam i bekken... og der.....

[Gary]

Jeg trives best med fiske i rennende vann, og er så heldig å ha et par elver i rimelig nærhet, slik at jeg kan stikke avgårde når det passer meg. De huser baetis og litt sulphurea, og er en riktig heldig kan en treffe på gode klekkinger. Klekking eller ikke - jeg koser meg på disse småturene, enten jeg får fisk eller ei. Av og til kan det slenge en pen ørret, ellers er det mest smått. Men det betyr ikke så mye, bare det å være i elva er skikkelig fint. Har ikke drevet med fluefiske så mange årene, kan ta det som ei treningsøkt og koser meg med det. Og hvor er vel naturen, med alt den har å by på, finere enn langs elver og vassdrag?

Akkurat nå venter jeg bare på at snøsmeltinga skal avta slik at vannføringa normaliserer seg. Det tar vel ei uke til.. 

Stille vann i mitt nærområde er skogsvann - med mye skog omkring - lite fiskbare med flue fra land. Har prøvd bellybåt, men det blir nok aldri min greie. Føles litt som "fuskefisking", og trives ikke helt med å sitte i vannet på denne måten heller. Men det er bare meg..

[Bård H Bjerkeli]

Hverdagsfiske mitt foregår helst i små vann i Nordmarka, det fineste jeg kan tenke meg er ett lite myrtjern med flere spennende "myrdotter" par meter fra land. Her kan det ofte stå kilos fisk selv i ett lite tjern, har selv til gode å lande kilosfisk i disse vannene, men 400 gram sprek ørret er kjempegøy på lett utstyr! Nå om dagen er hverdagsturene mine også en kombinasjon av joggetur og fisketur, jeg løper inn til vannet/området og fisker ett par tre timer og jogger rolig tilbake til bilen. Denne måten å få slått to fluer i ett smekk synes jeg er helt fantastisk i en travel familiesituasjon med to barn i skole og barnehage. Med en joggesekk med fluesnella, en flueboks, flytemiddel, ristepulver og ørretthåven fastspent på utsiden og stanga i hånda er jeg klar for ørret joggetur. På disse turene drømmer jeg om og planlegger gromtur på Hardangervidda, Femundsmarka osv.

Disse turene ut i naturen ved ett spennende ørret vann og være helt for meg selv, det er hverdagsfiske og fluefiske i all sin enkelhet for meg!

Tusen takk for denne tråden, en av de koseligste trådene jeg har lest på noe nettforum noen gang.

[Sverre A. Meisingseth]

De fleste fiskene jeg får - er ikke større enn 400 gram.  Èn og annen "storslengeren" er det, men flesteparten er stekepannestørrelse.  Etter at jeg begynte å fiske med #2 og #3 - synes jeg hverdagsturene   - også er blitt gøy.