Jump to content

Fortomsstrekk


RolvS

Recommended Posts

Fortommen er kanskje et av de viktigste elementene mellom fisk og fisker, og vi snakker stadig om hvor mye tippet vi bruker. Noe vi ikke skriver så mye om, er hvordan fluen i enden av fortommen påvirker det hele. Noen av sammenhengene er selvsagte - man trenger ikke en veldig bra designet fortom for å strekke en sluk noen meter - men det er kanskje ikke alltid åpenbart heller hvordan dette henger sammen.

I dag tenkte jeg sjekke litt hvor mye tippet jeg kan forvente å strekke med forskjellige fluer. Jeg strenga opp en stang - min sønns Guideline Fario #5 8’6 for annledningen - med 6x nylon tippet, dro et målebånd bortover terrassen og «kastet» bare 6x og flue med horisontal stangføring for å se hvor langt bortetter målebåndet jeg greide lande flua. For å få målingene så like som mulig forsøkte jeg å stoppe stangtuppen så nært null-merket som mulig hver gang. For å få det så nært ordinær kastesituasjon som mulig gjorde jeg en innsats for å ha flua og tippet strekt bak (liggende på terrassen) før jeg gjorde framsleng. Jeg kunne se av målebåndet hvor langt framme flua landet, og jeg kunne og strekke fortommen mot målebåndet for å sjekke hvor mye tippet som var utenfor stangringen. Jeg justerte mengden tippet ute til jeg fant den lengden jeg greide kaste flua lengst. Denne lengden var jeg dog ikke systematisk til å måle.

Når vi kaster bare tippet på denne måten er det selvsagt ganske forskjellig fra når tippeten «ruller over» fra fortommen. For eksempel har vibrasjoner i stanga mye større påvirkning på tippet og flue i en slik sammenheng, og da på en måte som begrenser hvor langt man kan «kaste». I motsatt retning trekker nok hastigheten på fortom og flue i det stanga stopper, denne er høyere enn «til vanlig» stort sett, og banen til stangtoppen er nok ikke i nærheten av rett i et sånt eksperiment. Jeg skulle tro i sum, ved å anvende den høyst vitenskapelige metoden «magefølelse», at i alle fall i noen av eksemplene under burde det være mulig å bruke mer tippet enn hva lengdene jeg oppnådde skulle tilsi.

Som flueeksempler valgte jeg ut følgende: En fallskjermflue i #12, en fallskjermvulgata med forlenget bakkropp, en vulgataklekker på tmc200r i str #8 med foam, en #19 shipmans buzzer, en kulehodenymfe med 3mm tungsten bead, en dubbingmaur #12 med rådyrhår (doubles som forskjellige caddiser i dette eksperimentet) og til slutt en streamer-representant, i dette tilfellet en jiggy. Disse ble valgt fra en boks med kasserte eller ødelagte junk-fluer jeg ikke kommer til å fiske med.

Fallskjermfluen i #12 var den første jeg prøvde, så kanskje dette er den mest usikre målingen. Denne greide jeg lande ett sted mellom 100 og 170cm opp på målebåndet de aller fleste gangene.

Jeg knøt om til en vulgata med forlenget bakkropp (deerhair bundet sammen til en pølse.) Denne kastet jeg tydelig kortere - jeg strevde med å komme over 90cm. Ved å korte ned tippeten utafor stangringen fra 200cm til 150cm greide jeg å lande flua stabilt på 110cm. Her er altså massetreghet og vindmotstand fra tippeten med på å begrense lengden når det er for mye tippet.

Vulgataklekkeren er mer kompakt og veier litt mer enn de to andre fluene til nå - og ikke uventet gikk denne også lengre avgårde. Med 250cm tippet utfor stangringen, landet flua jevnt på 180-200cm fra nullmerket.

Shipmans i #19 kastet jevnt 100cm. Den er ikke store greiene, hverken hva vekt eller utstrekning angår - så jeg lurer kanskje på om dette resultatet ligger nært hvor langt 6x nylon «kaster seg selv.»

Dubbingmauren i #12 kunne jeg kaste relativt langt - den strekte seg til 200-250cm. Jeg gjetter den har omtrent samme vekt som fallskjermfluen jeg kastet først, men mindre vindmotstand, og at det langt på vei forklarer forskjellen.

Kulehodenymfa kastet jeg jevnt 350cm. En relativt tung flue uten mye vindmotstand er i stand til å dra med seg mye 6X utover i elva. Nå når jeg skriver dette angrer jeg litt på at jeg ikke testet en nymfe med bare litt bly i thorax. Den går nok ikke like langt som kulehodenymfa, men garantert lengre enn dubbingmauren. 

Jiggy som streamerrepresentant her blir ekstremvarianten hva relasjonen vekt og vindmotstand anngår. Jeg tenker ca 500cm er er bra snitt-estimat (jeg hadde bare 460cm målebånd ute.) 

AE0C9FDF-FEE3-4AB4-BC28-4DC44E528048.thumb.jpeg.7d5c8fc28c166848311ec246256688a0.jpeg

Kan man konkludere noe ut fra dette da? Jeg holder det for å være åpenbart kanskje at fluas vekt og profil har stor påvirkning på hvor langt det er mulig å «kaste» den sammen med tippet. Det som kanskje var mest overraskende for meg, var at for eksempel fallskjermflua synes å dra seg litt lengre på grunn av dens moment enn den blir pushet fram av tippetten - resultatet med shipmans underbygger dette.

Hvor langt det er mulig å sende avgårde en kulehodenymfe på denne måten burde kanskje overraske litt? Men det burde være mulig å se umiddelbar fiskenytte også - det kan altså synes å være mulig å lande ei nymfe, med fransk fortom, ti meter fra fluelina. (Jeg har aldri tatt i så hardt selv, men jeg fisker noen ganger med «veldig lang» tippet når jeg nymfer på tørrfluemåten.)

Jiggy er kanskje streng tatt en liten sluk, og som eksperimentet viser er den mulig å kaste et lite stykke med ultralett utstyr - men det er overførbart til streamere vi bruker på ørretstanga på vårparten - zonkere med litt vekt for eksempel. 

Jeg syns dette til en viss grad slår litt bein under ideen om at fortommen «slår over» og strekker tippeten. For all del, det skal ikke mye til for å vise eksempler hvor det er en viktig oppgave for fortommen: For eksempel når jeg fisker med new-zeeland indikator, som er null vekt og bare vindmotstand, må denne sitte nært nok taperingen av fortommen og på et sted i fortommen med nok masse til å bli dratt fram av denne. Men for de aller fleste fluene vi bruker i fiskesituasjon, er fluas hastighet, vekt og vindmotstand ofte viktigere og i noen tilfeller avgjørende for hvor langt det «strekker.»

Som et slags siste poeng kanskje, så er det vel at å justere tippeten under fisket er noe vi burde ha et aktivt forhold til. Jeg vet i alle fall med meg selv at jeg som regel bare slenger på ett vingespenn (ca 160cm) med 6x på morrakvisten og lar det krympe med flueskifter til dagen er slutt… Det får bli andre boller i år da :)

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

Det er sikkert endel nyttig lærdom i det der uten at det gir noen fasit for lengde på spiss i felt. Den taperte fortommen og dens oppbygning og ikke minst hvordan linen oppfører seg og hvilken hastighet du setter på den har mest å si. Også hvordan linen er i stand til å overføre energien ut i fortommen på ulike kastelengder. 

Men det er helt klart lurt å finne ut hvor lang spiss kan jeg ha når jeg fisker med ulike oppsett slik at det slår over som ønsket. Og av og til så ønsker man ikke full strekk uansett, f.eks når man fisker i elv med mye rare strømmer så kan det å legge inn slakk i fortommen være lurt og det holder med spissen, bare for å kjøpe seg bittelitt tid før det striper og blir vanskeligere å kontrollere. Om fortomsspissen ligger litt i en haug når fisken tar flua spiller ofte ikke noen rolle. Her snakker jeg da om å øke lengden på spissen med nok til at du ikke får til å slå over skikkelig og får inn typ en halvmeter med litt slækk.

Link to comment
Share on other sites

Det som du er inne på Rolv, med luftmotstand i tørrfluene, synes jeg er interessant og nødvendig å ha et forhold til. Noen fluer med cdc, hackle eller andre flagrende elementer kan være nærmest umulig å strekke i noen tilfeller. Egenvekt i flua og samt luftmotstand er momenter som er greie å ha i bakhodet gjennom vinteren når man binder.

For sjøørretfluer gjelder akkurat det samme. Fisker ofte mot vinden, og litt vekt i flua og mindre luftmotstand hjelper til å strekke fortommen. Jiggy-fluer og clousere er i en særklasse 😃

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Ruben Petterson skrev (9 timer siden):

Er de slik at de er vanlig og kun bruker 6x  spiss på alt av tørrflue/nymfe og streamere uansett størrelsen på fluen og eventuelt vind/ikkje vind?

Mvh Ruben 

Til tørrfluer så bruker jeg 0,14 absolutt mest. 0,10 en sjelden gang om det er blikk stille og vrient, 0,16 om det er litt røffere forhold, jeg bruker litt store daddyer eller vårfluer. 0,16 eller gjerne 0,20 om jeg skulle fiske streamere, helst 0,20, det går fint med løkkeknute.

Ellers må jeg si at det er et herlig innlegg av trådstarter. Det er så definitivt en nerding som treffer rett opp min gate. Digger det!

Edited by Truls
  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

En type fluer jeg ikke hadde med i «feltet», var små klekkere - typ shuttlecock/once-and-away. Disse er utformet nærmest som dartpiler, og de drar avgårde lettere enn mye annet.  Angrer nesten litt på at jeg ikke hadde med noen slike… 

17 hours ago, Ruben Petterson said:

Er de slik at de er vanlig og kun bruker 6x  spiss på alt av tørrflue/nymfe og streamere

Nei - man bruker ikke 6x når man fisker med streamer 😄 .25-.30 er mer passende om man fisker med Jiggy (i sjøen.) 6x er ca .12, som regel, og er ganske tynne greier.

Poenget med dette eksperimentet var først og fremst å se litt på hvordan flue og tippet oppførte seg etter at fortommen er «slått over.» (Om denne kraftoverføringen slutter ved en stangring eller en tippetring er (forbehold gitt tidligere) egentlig ikke viktig.)

8 hours ago, Truls said:

nerding

Nerde på vinteren, fiske på sommeren 😅

  • Haha 1
Link to comment
Share on other sites

RolvS skrev (2 timer siden):

En type fluer jeg ikke hadde med i «feltet», var små klekkere - typ shuttlecock/once-and-away. Disse er utformet nærmest som dartpiler, og de drar avgårde lettere enn mye annet.  Angrer nesten litt på at jeg ikke hadde med noen slike… 

Nei - man bruker ikke 6x når man fisker med streamer 😄 .25-.30 er mer passende om man fisker med Jiggy (i sjøen.) 6x er ca .12, som regel, og er ganske tynne greier.

Poenget med dette eksperimentet var først og fremst å se litt på hvordan flue og tippet oppførte seg etter at fortommen er «slått over.» (Om denne kraftoverføringen slutter ved en stangring eller en tippetring er (forbehold gitt tidligere) egentlig ikke viktig.)

Nerde på vinteren, fiske på sommeren 😅

Ok 😄 Takker for svar 😄👍

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Herlig med sånne innlegg. Selv fisker jeg kun på stille vann på skauen og i fjellet og er veldig opptatt av disse problemstillingene. Stivt eller slakkt spissmateriale, nylon vs fluorcarbon. Blir aldri helt enig med meg selv eller med andre for den saks skyld. I fjor fiska jeg kun med nylon som spiss og mista mye færre fisk enn jeg gjør med fc, har nok helt klart med knute inn mot flua å gjøre. Glir lettere opp når jeg knyter på fc. Har mista noen skikkelige sugger på grunn av dette. På helt flatt vann under myggfiske tror jeg dog at det absolutt lønner seg å bruke fc, kombinert med aktiv mudding. Liker også at det er litt stivere enn nylon. Blir nok en kombinasjon denne sesongen. Alt til sin tid. Bruker også mikroring. Setter konsekvent på 4X under vulgatafisket, og blåser det litt blir det 3X. Store fluer trenger litt kraftigere spiss. Og bryr egentlig ørreten seg? Vel, selv de lærde strides om dette og svaret får vi vel aldri. Ørreten er sjefen og den får vi aldri i tale. 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Kjell Grønningen skrev (16 minutter siden):

I fjor fiska jeg kun med nylon som spiss og mista mye færre fisk enn jeg gjør med fc, har nok helt klart med knute inn mot flua å gjøre. Glir lettere opp når jeg knyter på fc.

Jeg har mistet noen fine fisker fordi fortommen har "ryki". Etter at jeg begynte med microring mellom mono og fc har det (nesten) aldri skjedd. Knute mellom mono og fc har nok vært en av skurkene. Fc og fc knyter jeg bare sammen med trippel kirurg. Jeg skal ikke si at det aldri ryker, men sammenlignet med før så skjer det aldri :)

Når det gjelder fortomslengde, så bruker jeg i all hovedsak to på tippet; ca 150-180. Da har jeg en beta også mellom den og den taperte. Fisker jeg med svære fluer, så går jeg kanskje litt ned på lengden og knyter rett på den taperte. Problemet mitt er at jeg ikke helt skjønner hva jeg burde gjøre med fortommen når forskjellige ting skjer. Er ingen god kaster, så kanskje jeg noen ganger har for lang enten pga kasteteknikk, eller rett og slett pga fluetypen. Være litt mer obs på størrelsen på flua er kanskje lurt.

Link to comment
Share on other sites

Eirik Rusten skrev (På 25.2.2023 den 11.25):

Jeg har mistet noen fine fisker fordi fortommen har "ryki". Etter at jeg begynte med microring mellom mono og fc har det (nesten) aldri skjedd. Knute mellom mono og fc har nok vært en av skurkene. Fc og fc knyter jeg bare sammen med trippel kirurg. Jeg skal ikke si at det aldri ryker, men sammenlignet med før så skjer det aldri :)

Når det gjelder fortomslengde, så bruker jeg i all hovedsak to på tippet; ca 150-180. Da har jeg en beta også mellom den og den taperte. Fisker jeg med svære fluer, så går jeg kanskje litt ned på lengden og knyter rett på den taperte. Problemet mitt er at jeg ikke helt skjønner hva jeg burde gjøre med fortommen når forskjellige ting skjer. Er ingen god kaster, så kanskje jeg noen ganger har for lang enten pga kasteteknikk, eller rett og slett pga fluetypen. Være litt mer obs på størrelsen på flua er kanskje lurt.

Jeg har også irritert meg over at blodknuter lett sklir opp, og den enkle avslutningen på knuta der spissen bare låses fast ett sted hare fått skylda. Så jeg har vent meg til å bruke nåleknute, gjerne med opp mot åtte tørn, og trippel kirurg. Nåleknute er ikke så ille å binde med litt tilvenning, heller ikke mot ei flue. Men til å skjøte line blir det å legge to nåleknuter mot hverandre a la fiskeknute ganske mye jobb så der har jeg endt opp med kirurgen. Og synes at det sitter.

Knuten er gjerne det svakeste punktet på lina, så om man kan bruke en knute som svekker lina minst mulig har man mer å hente på linetykkelsen. Det er i det minste min tankegang, selv om jeg så langt har fått mest busk på kroken og mest er interessert i å slippe å miste dem.

Link to comment
Share on other sites

×
×
  • Create New...