Jump to content

Sjøørretfiske i sjøen


Toggi
 Share

Recommended Posts

  • Replies 17.6k
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Elisabeth Sletten Berg

Ble noen timer ved havet på prikkejakt i helgen, det blåste "kattonga"(nordnorsk uttrykk for alle værtyper, inklusive godvær..), men med "ny" stang for gode småpenger, samt usannsynlig godt selskap måtte svenskkusten testes. Vi vada mellom småøyer og klatra litt, fant smørblide et "luringstrekke". Idet vi kom frem roet vinden seg til "flau type" og første SØ tok så det sang (kattonga) etter et par kast. Fullstendig bananas oppførsel. Fra fiskens side. Noen utras, så rolig. Finne frem håven. De

Truls

Tok meg fri fra jobb i dag. En etterlengtet fridag. Hadde tenkt til å ta med båten og øyhoppe litt. Hadde veldig troa på det. Men jeg har glemt å ta inn lastestroppene, de ligger et eller annet sted under snøen... Så da måtte jeg finne på noe annet. Tenkte meg ut to plasser. Plass en er en grunn bukt som går over i en lang marbakke man kan vade og fiske langs et langt strekke. Begynte inne i bukta, det var lavt vann og jeg hadde ikke helt godfølelsen. Men fisken var hjemme! Fisket med en liten

Truls

Det ble gitt meg en førjulspresang ved kysten i dag. Bestemte meg i går kveld for å dra innom et sted jeg ikke har vært på lenge, mye på grunn av vindforholdene som har vært når jeg har fått mulighet til å fiske. Var på plass før det var blitt helt lyst, og fikk raskt noen fisk før det ble stille en liten stund. Fisket av en liten bukt, og i det jeg skulle gå tok jeg et kast utenfra og inn over noen tangbelter. Mellom inntrekket dro snøret ut mellom fingrene mine, jeg holdt igjen, løftet stan

Posted Images

På Hvaler lå det is stort sett over alt ganske langt ut på vinteren, og i Skjeberg(Sarpsborg) kunne man isfiske midt ute på fjorden.
April har også vært veldig kaldt her i Sverige, men jeg synes fisket har vært ganske bra. Muligens fordi jeg ikke forventer å få 10-30 ørret hver tur, men er fornøyd om jeg får én på rundt kiloen.
Nordavind, kuldegrader om natten osv. har muligens sitt å si, men fisken er der om man bare tar seg tid til å lete.

Rent fiskemessig har det løsnet veldig for meg denne sesongen. Har gitt resultater å fordype seg i byttedyrene og alt hva angår dem. Har endret strategi nå den siste måneden og bryr meg ikke så mye om vind og vær, tidevann og det som ellers måtte være, men fokuserer på å fiske av typiske standplasser og plasser ørreten passerer på sin vandring, alltid i områder hvor jeg vet det er tilgang til byttedyr. Gir selvtillit når man lykkes med det man driver med. Får ikke så voldsomt mye fisk, men blir fisk nesten hver eneste tur. Så da er det i allefall ikke bare tilfeldigheter.
 

Link to comment
Share on other sites

Godt å høre at fisket ditt forbedrer seg.

Jeg tror du gjør lurt i å studere byttedyr og biotoper, samt å fiske så mye som mulig for å sette det ut i praksis.

Om du også er flink til å variere mye, så er det mye god læring i det, og man får mer fisk.

Det har vært en rar sesong på mange måter. Godt mulig jeg er bortskjemt med å få bra med fisk, men jeg synes det har vært betydelig mindre fisk på en del plasser som har levert veldig godt over flere år. Det får meg til å lure litt på hva det skyldes.

Mulig det er så enkelt som at fisken er der og jeg skulle fisket annerledes, men jeg varierer såpass mye at jeg tror ikke det er årsaken.

Mulig kuldeperioden har gjort noe med forholdene på enkelte plasser, har sett en forandring i vegetasjon for eksempel. Det kan jo ha sitt å si for mengden byttedyr.

Ikke godt å si, men mye har vært annerledes.

Heldigvis har jeg derfor dratt en del forskjellige steder, utforsket nye områder og funnet en del flotte plasser.

Fisker man i flotte omgivelser, finner nye flotte plasser og får fisk i tillegg...

Heldigvis har man ikke alle svarene. Da søker man forandring og på den måten utvikler man seg.

Link to comment
Share on other sites

Jeg fikk meg en tur på lørdagen, i vind og regnvær. Det ble en kald fornøyelse.

Hadde med kajakken, og dro noen av de samme stedene som sist, men også litt lenger ut til noen andre øyer.

Veldig godt å komme seg litt ut fra land. Nå var det riktignok ikke mange andre ute, så ikke en fisker på land, kun en som dorget rundt.

Fisket var absolutt godkjent. Jeg tror jeg endte på 9 eller ti, men varierende størrelser.

Har funnet et par tre steder som jeg regner med holder fisk, men også andre steder hvor det er sjanse for å treffe på en og annen strøfisk.

Det var litt forskjell i sikt i vannet, og det påvirket også fisket. Eller rettere sagt på hvilken flue jeg fikk fisk.

Der det var helt klart vann fikk jeg godt med fisk på en enkel flue med gul kropp og brunt hackle. Veldig enkel flue, og det liker jeg.

Fisker denne veldig varierende, med varierende antall rykk og ulike pauser. Fisken som tok denne tok skikkelig og satt. Hadde få bomhugg og lugg, selv om de var der de også. Kanskje en flue fisken tar litt uten å nøle..?

Andre steder var det mindre sikt, og litt gråbrun tone. Der var det en rosaorange reke som fungerte. Fisken tok ved korte, tett etterfølgende rykk med litt lange pauser. Hadde flere som strammet forsiktig opp, men ikke satt, selv om en del også ble med inn.

Siste fisken derimot tok knallhardt i en pause. Det var dagens største, og den ga en god kamp og avsluttet dagen. Ble ikke sent, men det tar på å padle...

Det som var så merkelig var at jeg ikke hadde antydninger til fisk på andre fluer, eller når jeg fisket de på andre måter.

På mange måter er jeg litt glad for en kjølig vår, det gjør at en ganske merkelig sesong blir litt lenger.

Nå er det nok riktignok ikke lenge før fjorden invaderes av lange slanke skapninger med nebb. Men jeg synes godt de kan drøye det litt til!

Edited by Truls H. Johnsen
Link to comment
Share on other sites

Jeg fikk meg en tur på lørdagen, i vind og regnvær. Det ble en kald fornøyelse.

Hadde med kajakken, og dro noen av de samme stedene som sist, men også litt lenger ut til noen andre øyer.

Veldig godt å komme seg litt ut fra land. Nå var det riktignok ikke mange andre ute, så ikke en fisker på land, kun en som dorget rundt.

Fisket var absolutt godkjent. Jeg tror jeg endte på 9 eller ti, men varierende størrelser.

Har funnet et par tre steder som jeg regner med holder fisk, men også andre steder hvor det er sjanse for å treffe på en og annen strøfisk.

Det var litt forskjell i sikt i vannet, og det påvirket også fisket. Eller rettere sagt på hvilken flue jeg fikk fisk.

Der det var helt klart vann fikk jeg godt med fisk på en enkel flue med gul kropp og brunt hackle. Veldig enkel flue, og det liker jeg.

Fisker denne veldig varierende, med varierende antall rykk og ulike pauser. Fisken som tok denne tok skikkelig og satt. Hadde få bomhugg og lugg, selv om de var der de også. Kanskje en flue fisken tar litt uten å nøle..?

Andre steder var det mindre sikt, og litt gråbrun tone. Der var det en rosaorange reke som fungerte. Fisken tok ved korte, tett etterfølgende rykk med litt lange pauser. Hadde flere som strammet forsiktig opp, men ikke satt, selv om en del også ble med inn.

Siste fisken derimot tok knallhardt i en pause. Det var dagens største, og den ga en god kamp og avsluttet dagen. Ble ikke sent, men det tar på å padle...

Det som var så merkelig var at jeg ikke hadde antydninger til fisk på andre fluer, eller når jeg fisket de på andre måter.

På mange måter er jeg litt glad for en kjølig vår, det gjør at en ganske merkelig sesong blir litt lenger.

Nå er det nok riktignok ikke lenge før fjorden invaderes av lange slanke skapninger med nebb. Men jeg synes godt de kan drøye det litt til!

Jeg var ute ved Larkollen igår og innkasserte flere pene eksemplarer sjøørreter. Fikk også 2 horgjel så den er allerede på plass i den delen av landet

/emoticons/smile@2x.png 2x" width="20" height="20" />

Link to comment
Share on other sites

Da var det vel bare et spørsmål om tid før jeg skulle få kontakt med en også.

Ble en kort tur i dag i solsteika. Veldig lavt vann og strålende sol fra nesten skyfri himmel er ikke drømmeforhold, spesielt ikke på denne tiden av året.

Likevel var det noen sjøørreter på plass. Ingen store, men i hvert fall av den arten jeg var ute etter.

Ørreten fant jeg litt ut mot åpent farvann, i et område som har mye skjær under vann, og vinden sto rett på.

Det gjorde kastingen slitsom, men det hører med til kystfisket. Slipper sjelden unna vind...

Litt lenger inn ligger en bukt som har mye ålegress og tang som vokser på mudderbunn. Det var der horngjelen tok.

Hadde den etter først, og den tok på neste kast. Skikkelig hugg, men den ble ganske raskt avslørt når den begynte å bukte seg.

Den satt fart både hit og dit. Heldigvis var den ganske stor, så det ble en liten fight. Veldig synd horngjelen ikke har en litt bedre snittvekt og størrelse.

Kjørt noen sånne på en kilo eller to hadde vært veldig gøy ;-)

Link to comment
Share on other sites

Fredagen ble nok siste turen etter sjøørreten på denne siden av sommeren.

Siste turen bød på 5 små ørreter og en horngjel.

Skjærgården fylles opp av båter, hyttefolk og familier på tur. Flott det at naturen brukes, men når det skjer så blir min følelse av å være der annerledes.

Jeg får ikke samme lysten til å være der med fiskestang lenger. Det blir noe helt annerledes,og fiskelysten min, trangen til å komme meg ut til kysten blir borte.

Men det kommer spennende tider fremover. Utover blomsterprakt i hagen så blir det ekspedisjoner i skogen.

Jeg har fått god hjelp fra mange på forumet, både fluer og tips. Det setter jeg veldig pris på! Så nå sitter jeg og bygger en stang for formålet.

Men utover høsten kommer nok lysten til å trekke mot kysten igjen.

Enn så deilig det er med varme og sommer, så er det en liten del av meg som gleder seg til høststormene setter inn!...

Edited by Truls H. Johnsen
Link to comment
Share on other sites

Takk for mange spennende og gode referat fra turene dine i vinter og vår,Truls. Alltid hyggelig og lærerikt å lese. Bortsett fra at nå begynner sesongen for innlandsfiske etter ørret for min del,ser jeg frem til du er igang igjen til høsten 

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
  • 3 months later...

I dag spente jeg gummibåten på taket og tok en liten runde mest for å sondere terrenget jeg ikke har vært i på en stund.

Fortsatt yrende båtliv og til og med bading til tross for at vi skriver midten av september.

Det er noe som er rart, og temperaturen i vannet var over 18 grader...

Hadde planlagt en runde for å kikke på en del forskjellige plasser, men kom ikke halvveis engang.

Hadde glemt linekurven, og da er det tungt over tid. Men da kan man i hvert fall si man har kommet seg sånn smått i gang.

Tok ikke lange tiden før jeg fikk en liten en, faktisk på en av de første kastene.

Endte til slutt opp med å lande seks stk, ingen store av de som kom på land, men det var artig å kjenne fisk.

Var bra med aktivitet i form av følgefisk og et og annet lugg.

Hadde til og med et par pene etter, en på halvannen blant annet. Det fikk pulsen virkelig opp ;-)

Jeg velger å tolke dette som lovende for høstsesongen og videre utover!

Edited by Truls H. Johnsen
Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

I dag tidlig så var det noe som var annerledes enn det har vært på lenge.

Gradestokken viste kun fem grader, luften var klar og ganske skarp.

Utover kvelden så har det blåst opp skikkelig og regnet pisker mot vinduene.

På bakken var det plutselig mye løv og barnåler, og det var mørkt og ganske surt.

Plutselig har høsten meldt sin ankomst, og snart er høytiden i mitt fiske her.

Nå begynner det virkelig å klø i saltvannsgenene.

Tiden er snart inne for knallharde hugg, heftige fighter og sølvblank ørret i bølgeskvulp, regn og vind.

Nå begynner det virkelig å føles som sjøørrettid!

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Den siste tiden så har jeg holdt på med en del sjøørretrelatert, og det har virkelig fått opp lysten.

Så i dag var det bare å hive i seg noe mat etter jobb, og rett ut på fjorden så fort som mulig.

Jeg hadde planer om å fiske av et godt strekke som begynner med god strøm, går via noen kuperte og varierte områder før det ender ut i en ren sandstrand.

Helt på tampen så ombestemte jeg meg, og dro rett til stranda. Jeg så at det var veldig lite vann i fjorden.

Og det skulle vise seg å være lurt.

Jeg prøvde litt videre, med det var på noen hundre meter det skulle skje i dag.

Hadde beskjedne forventninger, men det tok ikke mange kastene før det lugget. Tok igjen på neste kast, men satt ikke.

Da prøvde jeg å trekke litt rolig, når den var bortpå så satt jeg opp farten skikkelig og da satt den!

Tok ikke lange stunden før jeg fikk en til. Begge relativt små, men den neste var større.

Den tok før jeg hadde fått strammet opp, så jeg slet litt med å få kontakt. Når jeg fikk kontakt, så gikk den i været og raste ut før den snudde og gikk på innsiden av meg. En artig kamp og årets første kilos sjøørret var landet. Ble et lite bilde, så uti igjen.

Vadet ut og la ut et nytt kast. To trekk og det tar knallhardt. Jeg får kroket den, og den river ut løslina og setter avgårde.

Den har flere heftige utras og går tungt og stanger.

Skikkelig deilig fight, og årets første tokilos er et faktum.

Helt rått!

Det er bra med action, og jeg får tre over kiloen, en over to og flere mindre.

For en sykt heftig start på sjøørretsesongen.

Det er bare så utrolig gøy å kjenne hogget, få satt krokingen og det svarer tungt og raser avgårde....

Link to comment
Share on other sites

Vi var en tur på østkysten i går å fiska etter sjøørreten noen timer utover ettermiddagen. Vind og gråe skyer ga oss trua på godt fiskevær men fisken hadde tydligvis andre planer denne dagen enn å bite på fluene våre. To bomturer på rappen nå, da blir man litt frustrert. Vi har fiska med reker type hvit, grå, brun, rosa, med flash, uten flash, lopper, glo brite, oliven, skarpt, duse varianter, høyt, lavt, fort,sakte, etc, etc. Hva faen gjør vi feil!!? Hehe!!! Bedre lykke neste gang da, heter det vel...i hvertfall utrolig deilig å være ute!

Link to comment
Share on other sites

Noen timer i Indre Oslofjord i dag. Ikke noe å se, farget vann og svært lav vannstand. Men hovedformålet var å få litt frisk luft, teste liner og stang + gangen på enkelte fluer. En hyttebeboer fortalte at han hadde sett flere sjøørreter som hadde vaket i uka som har gått. Det hjelper jo ikke stort, men alltid hyggelig å vite at mulighetene er der. 

Link to comment
Share on other sites

Vi var en tur på østkysten i går å fiska etter sjøørreten noen timer utover ettermiddagen. Vind og gråe skyer ga oss trua på godt fiskevær men fisken hadde tydligvis andre planer denne dagen enn å bite på fluene våre. To bomturer på rappen nå, da blir man litt frustrert. Vi har fiska med reker type hvit, grå, brun, rosa, med flash, uten flash, lopper, glo brite, oliven, skarpt, duse varianter, høyt, lavt, fort,sakte, etc, etc. Hva faen gjør vi feil!!? Hehe!!! Bedre lykke neste gang da, heter det vel...i hvertfall utrolig deilig å være ute!

Sjøørreten blir lei av all den lette småspiste sjømaten. Server den en skikkelig feit 'biff' i form av en tobis eller en stor sild.

Tenk deg selv om du går på restaurant og bare får servert pommes frites... Kjør på med en biff eller hamburger for ørreten!

Litt fleipete sagt dette selvfølgelig, men litt sannhet i det, jeg har omtrent bare fått på div fiskelignende fluer i det siste.

Ørreten har også gått på litt begrensede biotoper. Ren sandbunn som holder tobis, og områder hvor rovfisken kan presse inn brisling.

Et tips vil være å sjekke i fjæra før du fisker, og i løpet av turen. Hva ser du av byttedyr, er det tettere konsentrasjon av noen byttedyr på gitt plasser?

Frustrerende med bomturer, men har du sett fisk eller hatt noe etter?

Mister man først troen, så er det fort gjort at det blir bom...

Kanskje rekene du binder er for fine, ørreten har ikke hjerte til å bite i dem i fare for å ødelegge..?

Veldig hyggelig å se at folk kommer seg ut, og ikke minst at det legges ut rapporter om det. Bra!!

Link to comment
Share on other sites

Har hatt en del turer denne uka (høstferien) og ikke vært borti fisk en eneste gang, opplevd samme forhold som beskrevet i et par innlegg tidligere her med lav vannstand og vind fra nord.

Fikk imidlertid observere en stim med havabbor som jaga helt inne på grunna en ettermiddag, første gang jeg ser havabbor, ga et lite kick og se de hissige og målretta "monsterne" jage.

Jeg har for lengst vendt meg til at sjøørretfiske kan by på perioder helt uten action, plutselig løsner det...

Link to comment
Share on other sites

Kom meg en liten tur ut i dag i vinden. 6-7 meter i sekundet var det meldt, men det var langt unna sannheten.

I perioder tok vinden tak så det rev i kroppen. Kunne helt sikker valgt en annen stang enn klasse seks i dag, men hadde ikke tenkt å oppsøke den værste vinden, men ble en liten tur innom et spennende sted jeg ikke har vært i år. Fisken var på plass, men for det meste bare smått.

Var innom flere steder, og det var en del liv, de fleste plasser.

Utrolig lavt vann om dagen.

Dagens høydepunkt var en fisk på rundt kiloen som kom pilende fra innsiden av meg når jeg stoppet flua før nytt kast.

Den kom i full fart, tok flua og fortsatte i samme farten videre utover. Jeg ble så forfjamset at jeg ikke fikk gjort et skikkelig tilslag, men du verden for en fart i hugget og utraset. Den satt ikke på helt inn. Et par kast senere la jeg langs med der jeg gikk, øverst i marbakken. Kjente et ørlite lugg, satt opp farten og den tok kontant. Var sikker på at den var over kiloen med god margin ut fra hvordan den kjempet.

Ble skikkelig lang i maska når jeg så den. Knapt halvkiloen, men for noen krefter den viste!

Link to comment
Share on other sites

Gjort samme erfaringer som flere her. Nordøstavind flytter mye vann ut av fjorden. Bare se hvor lavt vannet har vært den siste tiden. Når overflatevann flyttes ut av fjorden faller ofte temperaturen på denne tiden av året (motsatt på vinter). Sjekker man havtemperaturen på Scanmar sin side, ser man at havtempraturen har falt brått de siste dagene, fra 16 grader ved månedsskiftet til 9,8 grader på det kaldeste i dag. Slike brå temperaturfall vil kunne påvirke fisket negativt (men ikke alltid).

Jeg har funnet fisk på samme plasser som Truls (han andre) beskriver over, det vil si i bukter hvor en finner tobis og områder med brisling. Uansett er min erfaring at en bør flytte seg raskt hvis en merker at fisket er dødt.

Edited by Truls K. Johansen
Link to comment
Share on other sites

Jaggu! Plutselig var man bosatt i Terråk, Bindal, og med ørsmå marginer på min side kan jeg kalle meg nordlending. Her er det tidevannsstrømmer, fjorder, havgap, bukter, odder og marbakker så langt øyet kan se. Likevel har fiske i søtt vann, jakt og jobb holdt meg borte fra saltvannet de første to månedene.

En passe luftetur med bikkja tar meg fra stuedøra og bort til en diger tidevannsstrøm. Det har derfor ligget en tur etter sjøørreten i lufta, særlig nå som det begynner å bli kaldt og guffent ute. I dag tok jeg noen ekstra timer på jobb og dagslyset var allerede historie innen jeg hadde kommet meg hjem, spist middag og lest noen nitriste artikler om potensielle arvtagere etter Høgmo. Sukk!

Av en eller annen grunn fikk jeg for meg at min forakt for fiske i mørket og bunnsolide statistikk på 0 nattfangede sjøørret skulle utfordres. Jeg regelrett hater å fiske i mørket. Får aldri fisk og det til tross for at jeg faktisk har klokket inn langt flere timer i stappmørket enn hva det gjennomsnittlig går mellom hver fisk på dagtid. Jeg fatter ikke hvorfor noen i det hele tatt fant på at det liksom er greit å fiske i mørket? Halve gleden med fluefiske er jo det visuelle, om ikke mer! Det å en sjelden gang få oppleve gleden av ha satt ei strøken bukt, for deretter se at den ruller lydløst gjennom lufta og legge flua akkurat der hvor du har tenkt. Eller det å se ørret rulle selvsikkert over tørrflua. For ikke å snakke om strømvirvelen som bryter opp overflata i det nervesystemet ditt akkurat har rukket å formidle noe til hjernen om å gjøre tilslag eller noe i den duren. Dette ender jo som regel opp med noe midt imellom et tørrfluetilslag og et «strip-set», og man snur seg rundt for å se om noen fikk med seg det som på avstand måtte se ut som et jævlig dårlig dansetrinn.

Uansett – det var i kveld mørkefiskefobien min skulle til pers. Yr meldte 5ms i fra sør, noe som skulle tilsi at jeg kunne kose meg i lesiden av en fjellknaus, og det var jo slettes ikke så kaldt da jeg tuslet hjem fra jobb. Dessuten skulle jeg reise lett i kveld. Ingen vadere. Bare stanga i hånden, to fluer i lomma og fjellsko på beina. Kjapt inn, kjapt ut, lav innsats og lave forventninger. Det pleier jo å gi positive overraskelser. Rett utenfor døra får jeg den første overraskelsen og den var slettes ikke positiv. Naboen står og skraper is på bilen. Kaldt! I det jeg runder gatehjørnet legger jeg merke til at vinden på langt nær kommer i fra sør men snarere øst/nordøst. Faen! Og det er i hvert fall ikke 5m/s. Kanskje 50?! Dette betyr, mine damer og herrer, at jeg ble tvunget til å stå og kaste baklengs inn i motvind og mørkehelvete. Akkurat slik fluefiske hverken bør eller skal være. I det jeg og bikkja rusler bortover veien under en smellvakker stjernehimmel og nordlys som blafrer, tenker jeg at i kveld skal det skapes magi på tross av ugunstige forutsetninger. Det er jo derfor man trosser gruff og gufs for å fiske sjøørret, er det ikke? Det føles ekstra godt å lykkes når man jobber under kjipe vilkår. Dersom du bare ofrer deg litt får du til slutt betalt i form av en stor slump sølv.

Ettersom jeg starter på et nytt avsnitt tipper jeg at dere nå tenker «ah… endelig kommer han til poenget», og at jeg skal fortelle om hvordan motgangen ble snudd til lykkerus i det en smellfeit sjøørret på 3.6 kilo tar flua og gjør noen heftige utras ut i mørket, i motvinden, under stjernehimmelen, med nordlyset som vitne, før den omsider siger inn i håven og jeg danser en seiersdans med bikkja som har stått klar til å dra hjem etter kast nummer 50, selv om jeg lovet han at jeg bare skulle ta ti. Men vet dere hva? Slik gikk det ikke. Jeg hater fortsatt å fiske i mørket og er hellig overbevist om at alle dere som påstår at dere får mye SØ på natta er noen løgnaktige psykopater. Kjente ikke så mye som et lugg. Fikk heller ikke sett snurten av ei bukt, og jeg har slettes ingen formening om hvor flua landet. Jeg er faen ikke sikker på om jeg nådde ut forbi tangbeltet med et eneste kast. Kanskje jeg rett og slett ikke har fisket i kveld? Det vil jeg heller aldri få svaret på. Det er vel kanskje slik det skal være med dette nattfisket? Man vet rett og slett ingen verdens ting før man plutselig står der med en fisk i håven eller flua i fjeset? Nei takk som byr.

Jaja. Siden bikkja fikk tømt ryggen fikk vi da noe ut av turen. Det er vel mer enn hva dere kan skilte med etter å ha lest dette innlegget, si? Sorry!

Edited by Emil
Link to comment
Share on other sites

Jaggu! Kanskje jeg rett og slett ikke har fisket i kveld? Det vil jeg heller aldri få svaret på. Det er vel kanskje slik det skal være med dette nattfisket? Man vet rett og slett ingen verdens ting før man plutselig står der med en fisk i håven eller flua i fjeset? Nei takk som byr.

 

Jaja. Siden bikkja fikk tømt ryggen fikk vi da noe ut av turen.

Hahaha, freakin awesome skildring!! Loved it! /emoticons/biggrin@2x.png 2x" width="20" height="20" /> :D
Link to comment
Share on other sites

To kjappe spørsmål!

 

1: Er det noen fra helgelandskysten som har peiling på hvor lenge makrellen har tenkt å oppholde seg på disse breddegrader? Trodde virkelig ikke at den skulle holde det gående til langt uti piggdekksesongen.

 

2: Skulle plukke en krok av typen A. Jensen Seatrout ut av gapet på en småsei i dag. Satt langt nedi så måtte bruke tang. Brakk rett av! Var så vidt borti den. Uflaks? Uvøren? Eller bare en real møkkakrok?

 

Ble egentlig 4 stk det gitt. La gå, det er tirsdag.

Link to comment
Share on other sites

 Share


×
×
  • Create New...