Vinnerliste

Enkelte ganger bør man ta seg tiden til å stoppe opp, ta det med ro og bare være tilstede i øyeblikkene man opplever. Slike øyeblikk kunne gjerne livet inneholdt flere av

Etter min mening er det vanskelig å si noe universelt om dette med timing på tilslag. Det er og blir en "feeling"-greie. Og noen ganger har man som kjent overhodet ikke feeling;) Ved lange kast i store elver kan det være vanskelig å være rask nok. I en ikke ukjent elv i Troms er det for eksempel helt vanlig å måtte kaste opp mot 25 m og så mende mye i tillegg. Da må man naturlig nok slå til med all kraft, øyeblikkelig, ellers får man som regel ikke kontakt i det hele tatt. Blir en god del bomslag under sånne forhold. Og helt motsatt er det hvis man sightfisker etter storfisk på kloss hold i stille vann. Da er det nesten umulig å vente lenge nok, og et rolig stangløft holder i massevis. Trikset mitt da er å vente til jeg ser fortommen røre på seg. Og det kan være vanskelig nok når du ser alle detaljer som i et akvarium... Blir lett en del bom da og. De fleste tilslagssituasjoner er vel et sted mellom disse ytterpunktene timingmessig. Noen ganger kroker man alle fiskene som tar flua, noen ganger går det skeis. Og som flere her er inne på tror jeg at det har mye å si hvordan fisken tar flua. Enkelte dager er det nesten umulig å bomme på tilslaget, og fisken kroker nærmest seg selv, gjerne dypt. Andre dager virker det som om de fleste fiskene bare dytter i flua.

I 1986 var jeg 13 og hadde bundet litt fluer vinteren i forveien. Når våren kom fikk jeg min første fluestang som hette Silstar Boron Royal. Den stanga var nok noe av det sprøere som er laget. Jeg tror den knakk 3 eller 4 ganger under kasting. Tilslutt ga de opp nede på sporten og jeg fikk en annen Silstar som var av «vanlig» grafitt. Den første snella jeg hadde var en komposittsnelle som kom fra et engelsk merke, tror den hette Sundrige. Klikken på denne eller «bremsen» gikk ganske fort i stykker og jeg fikk en Hardy Marquis. Den var med meg i mange år. Fluesnøret kom fra Masterline og hette Revolution. Den første fisken på fluestang fanget jeg vel sommeren etter i Ljøra. Og flua var ingen ringere enn «tolvan». Selvbundet må vite. Fiskinga var ikke noe hoved hobby på den tiden, det var langt mer moro å drive med skateboard. Stanga ble tatt fram når vi var på ferie. Det var vel slik fram til jeg fylte 17, da ble «skate or die» byttet ut med «fly or die». Jeg brukte nok flere timer med bøker og fluebinding enn fiske de første par årene jeg drev med dette. Det var mer passende vintersyssel for en skater som ventet på våren og bar asfalt. Jeg solgte fluer til naboen som fortalte rett som det var at de fanget fisk oppi trysil. Fisket har jeg gjort siden jeg var 6-7 år gammel og fram til tenårene så gikk det mest i markfiske, litt sluk og litt flue og dupp. Høydepunktet var hvis vi dro et sted på sommeren slik at jeg kunne fiske ørret i bekker og elver. Det var det morsomste, fiske med lett slukstang, lite søkke og en passende mark. Snike seg langs elva og prøve å forutse hvor ørreten gjemte seg. Jeg lærte ganske mye av det fisket som har kommet meg til gode seinere som fluefisker.

Lun kveldsstemning med ørret som vaker

Legger inn en oppdatering bare for å holde spenningen opp. :-) Tip-topp på sin plass, og bunndelen rullerer med første lag av epoxy på krokholderen. I morgen blir det et par lag til, og litt epoxy rundt tip-toppen. Da er vi i mål. Det vanskeligste nå er å holde seg i ro og ikke gjøre noe dumt da man er ivrig å bli ferdig...

Noen fluer. Var egentlig ferdig med å binde opp spinnere og fallskjermfluer, men vanskelig å stoppe når man er i flytsonen.

Hei! Jeg har lagt en flue i Fluedatabasen Om fluen / fisketips: Dette er en fjærmyggimitasjon som egner seg godt for litt større slanke mygg. Det naturlige forbildet er gjerne i krok 14-18. Kroken du bruker skal være ca. halvparten av dette. Det er viktig å ha en krok med godt gap og kort stamme. //www.fluefiskesiden.no/fluedatabasen/499 Hilsen Rune Stokkebekk (laget automatisk av Fluedatabasen)

Det er mange gode refleksjoner her, og som Andre skriver er det ofte bare å løfte på stanga, slik at fisken umiddelbart får stram line når den forsøker å flykte. Da kroker den seg selv. Her er en refleksjon fra min side: Like ofte som tilslaget er feil tror jeg at fisken refuserer flua. Det vil si at det ikke er tilslaget det er noe galt med, men fisken som avslører imitasjonen, og snur. De gangene vi kjenner at fisken stikker seg, tror jeg som oftest at tilslaget kommer for tidlig.

Noen ganger fisker man med litt høye skuldre, og da kommer gjerne disse panikk-tilslagene. De fleste tips jeg har hørt for å motvirke dette ser nok bedre ut på papiret enn de fungerer i praksis . . . Selv har jeg perioder hver eneste sesong hvor tilslagene ikke sitter, og det lever jeg etterhvert fint med. Ingen kroker hver eneste fisk som tar flua, men selvfølgelig, om man bomkroker oftere enn man kroker, så bør noe justeres. Det er lett å konkludere med at man er for rask, og en sjelden gang for sen, men noen ganger tar ikke fisken flua helhjertet heller. Typisk for steder med høyt fiskepress.

Det er bestandig vanskelig å forholde seg rolig tidlig i sesongen Har en kompis som bruker å le av meg hver gang han ser tilslaget mitt. Mulig jeg er litt vel kjapp og ivrig, men blir litt mer ivrig med tilskuere Har kroket fisk uten å gjøre noe som helst. Stanga på bakken og ryggen til - skal ikke kimse av selvkroking!

Nå er det jo ganske stor forskjell på tilslagssituasjoner også, da. I elv har man realtivt store variasjoner hvis man tenker på avstand, strømforhold, mending, opp og nedstrøms osv. Men jo lengere unna og mere slakk, dess kjappere og mere "brutalt" må det ofte være - enkelt forklart. På stillevann med svære fluer, særlig vulgata, kan man få en djupt frustrerende dag hvis man konstant er for kjapp på avtrekkern

Ja, greia er vel at man skal si "takk skal du ha", og så sette tilslag. Jeg gjør tilslag når jeg ser at flua blir tatt. Noen ganger er det så kjapt (og kraftig) at Lucky Luke ville blitt misunnelig etter å ha stirret flua i senk, noen ganger er det når ringene etter vaket omtrent er helt borte og jeg driver med helt andre ting enn å se på flua. Har hatt flaks i begge ender av skalaen og klart å kroke fisk, men en mellomting der er nok det som gir flest håvete fisk Har ingen annen regel eller greie, bortsett fra å sette tilslag når flua blir tatt. Eirik

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

Korken på akseln, Gascol PUR klar. Neste blir korken skylt i vann og limet.

Når man trasker elvelangs, så kommer man rett som det er til partier som gir økt puls og litt høyere forventning enn andre deler av elva:

Fra en fin sommerkveld i juni 2016 :-) Tatt med mobil, så litt dårlig oppløsning.

Ikke noe galt i å være litt artsrasist altså. Sjøl setter jeg Røya som den vakreste fisken og aller finest er sjørøya Her en liten en fra i sommer. Som første gang på de siste 8-10 årene var ett godt sjørøye år

Prøver meg på pheasant tail også. Bandt min første i går til en kompis som skulle isfiske på Glomma. Fikk sik på den, så da ser den vel ut som mat, da! Noen fra i dag. Ikke perfekte. Træler litt med bein. Mulig jeg bytter ut beina fra fasan til rapphøne da jeg synes de er lettere å jobbe med.

Hmm... gikk litt tom etter masse lepto, satt å lekte meg litt. Surra opp et par sulphurea nymfer. Så får jeg se om det er innafor med 4 bein ;-) Ble litt crappy mobilbilde, skitt au!

Leptodag ved stikka! Innspurt på nymfer før mæddan. Vespertinaklekkingen kan bare komme, nå er boksen full med nymfer, klekkere og comparaduns :-) Hiver ved et par bilder, vespertina bundet på TMC 113BLH #16. Materialliste finnes her: http://www.fluefiskesiden.no/fluedatabasen/?db=1&flyid=446 Jeg har brukt stretchy body floss i kroppen i stedet for tubing. Bakkroppen har marabou i stedet for struts. Steg for steg ligger her: http://www.fluefiskesiden.no/fluebinding/nette-nymfer-2/