Kilosfisken

[Gjest Erik Eikre]

Hupp!

Nå slår gærningen til med noen spørsmål og funderinger igjen. Jeg lurer som vanlig på en del ting som jeg ikke skjønner helt og denne gangen er jeg litt opphengt i kilosfisk og det som er større. Vi har jo flere ganger på denne siden slått fast at det ikke er fangsten i seg selv som er den viktigste. I alle fall har jeg blitt fortalt det hver gang noen vil forklare meg hvor dumt det er å konkurrere. Også de gangene noen "forsvarer" en spesiell type fluefiske som det eneste interessante. For eksempel det å kun fiske med tørrflue. Det har også mer eller mindre blitt slått fast at størrelse på fisken er av mindre betydning, men at en stor fisk kan være morsommere enn liten. "Ikke at det betyr noe med stor, men det er hyggelig når det skjer en gang i blant."

JAHA.... Og hvorfor er vi da så opphengt i storfisk at vi hvert eneste år går mann av huse for å kjøpe kamera for å ta bilder av storfisk så vi kan delta i tråder som "Kilosfisken 2008, 2009 og 2010"? Ikke bare det, men disse trådene er til og med lagt inn som "sticky" (Prioritert) slik at de alltid ligger øverst under "Ørretfiske". Så da må de jo være viktigere enn andre tråder. Jeg forstår det i alle fall ikke på noen annen måte. Og ikke bare det at det skal være stort, men det starter på kilos og etter hvert så hagler det inn med større og større til vi havner i Argentina (ikke nødvendigvis i samme tråd) med purker som burde deltatt i en egen film (og jeg sier heller ikke at det nødvendigvis er noe galt i det). Ehh... det var sant; Det har de jo allerede gjort. De også. For er det én ting som går igjen og igjen så er det som alltid størst, sterkest og sprekest når man skal lage film eller skrive historie. Til slutt må man altså snart reise til Mongolia for å i det hele tatt ha noe å skrive om. Bortsett fra i "Kilosfisken 20xx". Der er det nok med en kilo eller ti. Men under det er uinteressant og vil aldri få sin egen "sticky". ALDRI! Et merkelig fenomen ettersom vi altså ikke er opptatt av størrelse. Ikke vi som er fluefiskere og egentlig ikke bryr oss så mye om fangst. For oss er det rekreasjonen og naturen som er viktig. Yeah!

Og ettersom vi også har slått fast både ti og tjue ganger at vi fluefiskere tar hensyn til både fisk og natur så er det jo også merkelig at vi står like tett som publikum på Lillehammer '94 i de elvene hvor det er størst sjanse for å kunne fange et eller flere bidrag til "Kilosfisken 20xx". Merkelig fordi det i alle fall i den ene elva ifølge reglene er slik at fisk fra og med 38cm er fredet og SKAL settes tilbake uskadd. Meg bekjent er det svært få som reiser til denne elva for å fiske "opptil 37cm". Og spør man om noen har fått noe så hender det ganske ofte at svaret er "Næsj, ikke no' stort". Og spør man hvor stort så er det ikke få ganger at det svares "Tja, den største var kanskje 900". Ikke stort nok altså. Jeg lurer på hvordan fisk på 37cm skal se ut hvis den ikke er stor nok som 900g... Altså er det målbevisst fisking etter fisk som er så truet at den må beskyttes med total fang og slipp for ikke å bli borte. Eller er det vårt innebygde testosteronbefengte troféjag som lurer oss igjen?

Det hender også fra tid til annen at det fokuseres på lettere klassifiserte stenger, snører og sneller som det ultimate. Jepp, blir ikke fisken større så får vi ta utfordringen videre på andre måter ser det ut til. Før var #6 allround, så ble #5 allround, deretter #4 og nå er det forsyne meg snart #3 som er allround. Ikke at det nødvendigvis er noe galt i det, men hvorfor? Er det så viktig å sette pers eller andre rekorder at vi snart må ha en egen "sticky" tråd for "Under 0.10"?

Jeg kunne selvsagt ha lurt for meg selv og blitt mistenkt for å være idiot istedet for å åpne kjeften (eller riktigere, skrive) og fjerne enhver tvil, men jeg klarer visst aldri å være smart. Jeg er født slik og dør antagelig slik. Jeg lurer og lurer og spør. Og særlig når jeg ser slike innlegg som dette i en tråd kalt "Fortvilet og relativt fersk fluefisker":

Heisann. Har fisket med flue i nesten 2 sesonger nå, men finner ikke noe vann som jeg kan sette meg til ro i, og ha mulighet for å få ørret som er større enn 200 - 250 gr. ~~~

Jeg vet ikke om dette kommer av at han har lest om og/eller sett bilder av storfisk i tråder her i forumet, men det forundrer meg ikke. Man kan jo bli både frustrert, flau og miste tro på seg selv av mindre.

Så derfor spør jeg: Er storfisk likevel så viktig at vi må ha en "sticky" / "prioritert" hvert år?

PS 1. Jeg bare lurer og er ikke ute etter å "ta" noen. Absolutt ikke! Argentinske purker er kun tatt med som eksempel fordi de representerer ytterpunkt. Jeg koste meg forresten også med filmen.

PS 2. Det er ikke fordi jeg er misunnelig jeg spør. Jeg er fornøyd med mine fisker på 999g jeg.

PS 3. Jepp, jeg hadde litt lite å gjøre akkurat nå.

PS 4. Hvorfor er det bare brunørret som har slike kilostråder. Er ikke f.eks. kilosharr sjeldnere?

[Tørrbjørn]

En stor ørret er jo det grommeste da. Om jeg fikk velge mellom en ørret, røye eller harr, så ville nok en gylden ørret ligge øverst på ønskelista, med røya hakk i hæl.

Skal være enig i mange av synspunktene dine. Selv om jeg i det tynnere befolkede nord ikke opplever fiskepress på den måten du beskriver.

Valg av utstyr har lenge gått i retning lettere, om du fisker tørt eller vått, og samtidig blitt mer spesialiserte. Og det er ikke noe galt i det. Utstyr forbedres og får nye bruksområder.

-Jeg er ikke tilhenger av det ene eller det andre mht, til fluevalg og lineklasser osv. Men trives fryktelig godt med mine "vanlige" 5er stenger og det som fisken måtte ha lyst å ta på der og da.

Fiskestørrelse bør vel sees i perspektiv til hvor man fisker også. Men så er det nå slik at andres suksess nærer egne drømmer, og man blir kanskje sett på som litt orginal om man tar til takke med en trivelig fisk på to hekto i lurevannet sitt, istedet for å kjøre fire timer ekstra og ha sjangs på en betydelig større. Kanskje. Det er litt synd at folk skal føle forventningspress, og nesten stille opp i elva med prestasjonsangst.

Har dog sett en utvikling i at troféjakt overskygger en ellers potensiell koselig fisketur men ro, bålkaffe og andre aspekter som gjør en tur minneverdig. En trend som personlig ikke tiltaler meg i det hele tatt. Derfor ser jeg sjelfen mye folk der jeg ferdes og stresser ikke med det.

Så hvorfor kilosfisken? Kanskje det er som du sier, en magisk grense for mange. Selve beviset på at du også kan. Uten at det egentlig beviser noen ting som helst?

En ting er ihvertfall sikkert. En grom ørret er en nydelig skapning.

[-Lars-]

For min egen del handler fluefiske om opplevelser.

Å besøke ei vakker elv, i vakre omgivelser, er en fantastisk opplevelse i seg selv, men det er jo uansett fiskinga som er grunnen til at jeg oppsøker slike steder.

Tipper de fleste som har holdt på med sportsfiske i mange år ikke får det samme kicket av å kroke en ørret på 200gr i dag som de gjorde på sine første turer med fiskestang som guttunger.

Om noen gjør det så vil jeg si det er beundringsverdig 

Alle som driver sportsfiske går med et ønske om å en dag kroke sitt livs fisk, innbiller jeg meg . . . Det trenger ikke nødvendigvis kun bero på størrelse, men opplevelsen rundt.

Min største ørret på flue er ikke min største fiskeopplevelse, for å si det sånn.

Men jeg skal gjerne innrømme at når jeg i dag drar på fisketur, så er det av stor betydning at det bør være mulighet for fisk på over kiloen der.

Nå er jeg så heldig å bo slik til at jeg har gode ørretelver og vann "rett utenfor" stuedøra, men det mangler noe vesentlig : Det gir ikke den helt store følelsen å være der, utover selve fiskinga.

Jeg har noen få steder hvor jeg føler meg priviligert over å være, hvor jeg føler at jeg ikke ville vært noe annet sted i verden. Man får neppe rekord-fisk her, men jeg vil heller ha en kilos-ørret i verdens nydeligste elv enn 3 kilos ørret på en plass hvor jeg ikke trives 

[Stian38]

Jeg koser meg med fisket utfra forutsettingene jeg har lagt på forhånd.

Drar jeg til Renaelva, er det ikke for å ause fisk jeg har lov å ta opp og kan spise. Reiser jeg på fjellet deriomot, kan jeg kose meg med å fiske etter småfisk i en liten elv/bekk.

Dorger jeg etter gjedde, jubler jeg ikke over en 5 kilos. Da gjør jeg det med tanke/håp om 10+

Reiser jeg på laksefiske, er jeg ikke der for å hale inn kilostore sjøørret. Men kan allikevel godt tenke meg å reise til en elv for å fiske kilosstor sjøørret. Skjønn det den som vil.. 

Men. Jeg teller aldri fisk lengre. Prøver heller ikke å få noe jeg ikke er der for. Jeg fisker ikke på mindre ørret som vaker, når jeg er ett sted hvor målet er storfisk. Kanskje er dette feil Erik, men for meg er det riktig 

Internett/dvd har mye av skylden for at yngre/uerfarne fiskere føler at de ikke lykkes hvis de ikke umiddelbart lurer kilosfisk+. Det ser jo så lett ut! Jeg brukte 15 år eller noe på å lure min første 

[Oddbjørn]

Skjønner du skriver i en halvveis ironisk halvveis seriøs tone Erik.

Men er du motstander av C&R? C&R er fiske etter fisk som en har som formål å slippe ut igjen, ikke gjenutsetting av fisk som uheldigvis var under minstemålet eller over maksmålet? Virker litt sånn på noen av innleggene dine, husket nemlig igjen akkurat denne formuleringen fra tidliggere innlegg.

Merkelig fordi det i alle fall i den ene elva ifølge reglene er slik at fisk fra og med 38cm er fredet og SKAL settes tilbake uskadd. Meg bekjent er det svært få som reiser til denne elva for å fiske "opptil 37cm".

Er forskjell på et påbud om utsetting og et forbud mot fiske.

[Lars L]

Jeg vil gjerne ha stor fisk!!!!! Gjerne flere over kiloen enn under!

MEN det ødelegger ikke turen min om jeg ikke får stor fisk. Det viktigste er at jeg får en fisk som kan spises, samt mestrings følelsenl!!!!

Lars L

[AAL]

Dette er vel ingen vanskelig sak?

Det er fint mulig å mene at kilos ikke er det viktigste, men naturen, og det å lure en ørret til å ta flua si (rekreasjon), samtidig som man blir dritglad av å få en kilosfisk.

Og hvorfor skal man ikke da poste denne kilosfisken? Det er jo en bragd.

For meg er naturen og kosen like viktig som fisket, men fyfader jeg blei glad når jeg fikk en uventa kilos tidligere i år. Mer glad enn for den 100grammern jeg tok i en annen elv dagen før.

Brunørret fordi den er så digg!

ps: hadde ikke giddi køfiske for å ha mulighet på kilos.

[Tørrbjørn]

Selv Eirik Eikre har storfisknerver. Det er jeg sikker på!

Bilder av store ørreter på kilosfisken har samme effekt på unge menn som porno, vakre rike mennesker, skytevåpen, sportsbiler og fluestangreklamer.

Du går og ønsker deg alle egenskaper, og noen er villige til å gå langt for å oppnå det.

[Gjest Erik Eikre]

Skjønner du skriver i en halvveis ironisk halvveis seriøs tone Erik.

Men er du motstander av C&R? C&R er fiske etter fisk som en har som formål å slippe ut igjen, ikke gjenutsetting av fisk som uheldigvis var under minstemålet eller over maksmålet? Virker litt sånn på noen av innleggene dine, husket nemlig igjen akkurat denne formuleringen fra tidliggere innlegg.

Merkelig fordi det i alle fall i den ene elva ifølge reglene er slik at fisk fra og med 38cm er fredet og SKAL settes tilbake uskadd. Meg bekjent er det svært få som reiser til denne elva for å fiske "opptil 37cm".

Er forskjell på et påbud om utsetting og et forbud mot fiske.

Nei, jeg er ikke motstander av C&R. Men jeg mener vi må kalle en spade for en spade. Altså innrømme at C&R er for vår skyld og ikke for fiskens de stedene hvor vi valfarter etter storfisk. For hvorfor skulle det være nødvendig med storfisk? Fisken er sikkert like fornøyd som 500g som den er som 2kg. Det er vi som ikke er like fornøyde. Derfor vil vi ha sette tilbake storfisk så vi kan fiske på den senere også. Noe galt i det? Kanskje ikke, men vi må være mer ærlige. Det er ego å sette tilbake en stor fisk fordi "den er enda større neste år". Men det er fornuftig å sette tilbake en fisk som er viktig for vassdraget. Det er ikke nødvendigvis samme fisk.

"Det er forbudt å avlive fisk over 38cm. Hver fisker kan avlive 1 fisk pr. fiskedag (08.00 - 24.00) mellom 33 og 38cm. Når en fisk er avlivet skal fisket opphøre til neste dag." Står det i reglene for fluesona i Hemsil. Jeg har ALDRI sett noen gi seg mitt på dagen fordi en fisk er avlivet. Men jeg har sett en del avlivet fisk. Også godt over 38cm, uten at jeg skal gå inn på den diskusjonen. Men det er altså forbudt å avlive fisk over 38cm. Hvorfor i huleste fisker vi på dem da? De må jo være svært viktig for vassdraget ettersom det er forbudt å drepe noen som helst over 38cm! Bør de ikke da få stå ifred? Neida, de er mange nok og i godt nok hold til at vi kan fiske så mye vi orker på dem og gjør det. Jo større, jo bedre. Men da er C&R for vår skyld og ikke for fiskens. Hvorfor har ellers en og annen halvannenkilos 7-8 sår etter krok? Helt riktig C&R, slik jeg ser det, er en mulighet til å sette tilbake fisk som man tilfeldigvis fikk. Vi har jo ikke samme mulighet som en jeger til å velge bytte før vi skyter. Vi må som regel få fisken på før vi vet om det er fisk vi ikke burde ta. Derfor er C&R et viktig verktøy. Og vi bør ha alle størrelser i et vassdrag. Men er de største så viktige at vi glemmer alt annet så tror jeg vi er på villspor.

Er jeg noe bedre selv? Nope, like ego jeg. Men jeg har lært meg å trives med fisk under kiloen. De som kjenner meg vet at jeg aldri blir mett av å dra "småfisk". Det er så forbanna gøy å fiske at jeg ikke hæler å bare jakte på "den" fisken. Og jeg smiler like bredt og koser meg nesten like mye om jeg står på Fillevann og drar 200-300 grams som når jeg står Skrytebekken og drar kilos. Nesten betyr her i "koseprosent" 95%, slik at forholdet er 95/100 i de to tilfellene. Jeg lever og kan fiske og trenger ikke de siste 5% for at jeg skal være fornøyd. Men jeg er litt redd for at rekrutteringen til fluefiske er dalende av flere grunner enn at B og L ikke lager nye filmer. Det er nok mange som vil prøve, men som faller av lasset etter kort tid fordi både vi og filmer sier at "Det der er ikke en fisk. Det her er en fisk!" hvor den første er en helt vanlig størrelse og den siste er en stoooor. Og dermed blir man mer skuffet enn lykkelig. Og gir opp. Vi glemmer altså å fortelle dem at det er som en tippekupong. Jo mer du kan, jo større sjanse har du. Jo flere garderinger du har, jo større er sjansen. Men det koster selvsagt litt mer. Det vi derimot glemmer å si er at det ikke er alle som vinner og at det ikke behøver å bety at man taper selv om man ikke vinner. Spenningen er jo der like fordømt. Jeg har faktisk en del kompiser som sluttet med fluefiske fordi de ikke fikk det til. Fikk det til? De var både flinke og glade, men fikk altså ikke stor nok fisk til å føle seg som skikkelige fluefiskere. For noe vrøvl! Og det er jeg som har fortalt dem det uten å tenke over det. Ikke bare jeg selvsagt, men vi.

Huff, nå sklei jeg på bananskallet igjen og slo hodet så det ramlet ut noen spredte tanker. Hvor fornuftige de er aner jeg ikke. Det må andre ta seg av. Jeg bare rister dem ut jeg. Det kan forøvrig godt hende jeg mener noe annet neste gang. For jeg vet ikke hva som er riktig. Jeg aner rett og slett ikke. Derfor durer jeg på og fisker både stort og smått og setter tilbake litt her og slår ihjel litt der. Til noen forteller meg at jeg er fullstendig feil korka.

PS. Jeg har ikke tid til korrektur akkurat nå så dere får si fra om jeg har glemt et "ikke" eller andre mer eller mindre vesentlige detaljer.  

[GeirD]

Eikre skriver: "I dag kl. 00:59:14" "PS 3. Jepp, jeg hadde litt lite å gjøre akkurat nå."

Hva med å sove istedet for å stille sånne ekle spørsmål

Neida, det er en artig problemstilling dette. For min del har jeg kommet til at det dreier seg om prestasjoner. Litt mange av oss har det for seg at vi må konkurrere og prestere hele tiden. Og vi liker det! Satt litt på spissen: vi gidder ikke gjøre noe som ikke kan måles, for da kan ikke resultatet rangeres mot andre. Tenk over hvor mye av aktivitetene vi menn liker å drive med som faller inn under dette! Sport: til syvende og sist er det kun resultatene som teller, for da kan det lages tabeller med rangering av prestasjonene. Folk sykler "Birken" og løper "Stolzen" for å bli rangert. I bilene vi har telles hestekrefter og toppfart. I pc-en teller hertz og byte osv. I alt som selges til menn tallfestes det hvor bra det, slik at vi kan rangere det. Og blader og nett leser vi tester som rangerer produkter. Mens i den feminine verden er ting helt annerledes, kanskje fordi estetikk vanskeligere kan tallfestes.

Men det dreier seg også om å oppleve noe eksklusivt. Når alle vanna er full av fisk på 200g, og den fisken er tar hva som helst, blir det verken utfordrende eller eksklusivt å fange den. Men man føler man har fått noe spesielt når man holder en kilosfisk i hendene rett og slett fordi det er få av dem. I hvert fall der jeg bor. Skjønt for mange er sikkert ikke kilosfisk gjevt nok, for de har dratt så mange i den sizen, og grensa må flyttes oppover. På samme måte, om all fisk i Norge femdobla vekten, ville kilosfisk være vanlig her på Vestlandet. Og var den like dum og sulten som 200grammerene er i dag, ville det ikke vært spennende eller utfordrende å fange den. Man måtte kanskje opp i 3 kilos for å få en spesiell opplevelse samt oppleve at man har prestert noe. Derfor vil jeg for eksempel ikke til Kola og dra storfisk, for der er det så mye storfisk at det ikke blir noe særlig prestasjon. Alle perser jo der! Virker for enkelt for meg (sikkert feil). Men jeg vil til andre steder hvor det er litt mere storfisk, som Finnmark. OK. Litt svikt i logikken min her!

Jeg synes det er litt det samme med utstyret. Vi er rike og mette materialister, og kan tillate oss å bruke masse penger på ting vi ikke trenger. (Jeg har en kompis som bruker disse pengene på hjelpearbeid i Afrika istedet, og kjøper alt han har billig og brukt, men det er en annen diskusjon). Dyre ting blir eksklusive ting, ofte fordi det er få av dem. Det er gjevt å eie noe det er få av. Hadde det vært like gjevt å eie ei vakker cane-stang om man fikk en 100% identisk på LIDL for 200 kroner? Neppe!

Jeg stritter imot både prestasjons/konkurransejaget og materialismen, men taper hele tiden. Jeg fortsetter å kjøpe masse ting jeg ikke trenger. I går kjøpte jeg en iphone4......

Hvis jeg virker belærende, får jeg legge til at: det er sånn jeg ser på det.

[Gjest Erik Eikre]

Selv Eirik Eikre har storfisknerver. Det er jeg sikker på!

Der tar du feil. Jeg har nerver når jeg kommer til et nytt sted. En ny dag. Men nerver for en storfisk? Nope. Jeg banner litt mer da om jeg mister den, men nervøs skal det mye til at jeg blir. Hvis det ikke er konkurranse da. Da er jeg nervøs for all fisk. Men jeg skjelver ikke, hehe.

Helt ærlig: Jeg liker også å få storfisk, men jeg jager nok ikke like mye etter den som før. Men jeg har også vært heldig et par ganger. Såpass heldig at det ikke er mer å bry seg med. "Hva nå?" liksom. Til man skjønner at de store bare var, nettopp, store. Heller ikke de fineste. Husker-hvert-sekund-av-fighten-store, men likevel bare store. En dag eller to etterpå så befinner man seg på Fillevann igjen og drar småfisk med et smil om munnen og tenker "livet er herlig uansett hvor stor den er" (oops, den kan misforstås). Slik tenkte i alle fall jeg. Men jeg har som sagt vært heldig.

[Tørrbjørn]

Så feil kan man ta! Men du innrømmer ihvertfall at det bannes litt ekstra om storingen slipper. Hadde ikke forventet at du skulle ramle i staver av fiskespasmer og såvidt få flua på fortommen eller totalt miste hodet.

Jeg innrømmer glatt at jeg blir mer fokusert på oppgaven når drømmefisken er spottet. Litt sånn kul på ryggen.

Det å få den til å ta er utfordring nummer en, to er å få den til håven. Det er svært lenge siden jeg har eid en vekt. Og ikke har jeg målebånd heller. Det bidrar antakelig til en indre ro. Jeg kan faktisk ikke svare eksakt for hvor stor en eneste fisk er de siste åtte årene. Det plager ikke meg.

Burde prøves.

[Sjølvaste Harrkongen]

Ja det har blitt ett storfisk jag...den magiske kilosgrensa liksom, når man har bikka kiloen så så ere 2kilos grensa...bikka 2kilos grensa så er 3kilos som står for tur, da blir fluefiske en dyr hobby for mange....mange drar "uttabyggs" for og bikke den , MEN 3kilos tatt på kola,island etc. blir ikke det samme, de er jo "vanlige", den skal være tatt i Norge, og helst på tørt skal du ha noe og skrive om  

Og da må (man må ikke men vi vet att der er det store sjanser) man oppsøke de elvene som feks hemsil/rena der de avler opp storfisk, hva skal jeg si, med C&R regler....?? For og "lett" bikke noen magiske grenser...

Ja c&r er for oss, gjenbruk av storørret....verne de store gutta for att trofegutta skal gidde og fiske der (ja de er også viktige for elva når det gjelder vidreføring av gener ) for det har seg sånn att noen trofekakkefluefiskere må kakke storfisken....kun for og vises fram til gutta litt lenger nedi elva og få tatt ett skikkelig bilde , dette er særlig tror jeg for de som første gang bikker den magiske grensa, og noen må seff ha noe med hjem til kona for og forsvare fisketuren sin  

C&R har mange fordeler, og maaaange ulemper  

Men nå sklir vel dette snart ut, Hemsil og C&R er ett betent tema.  

Jeg liker selv jeg og jakte på kilosfisk, og det med 3er....og tørt  

Men for all del, slipp ut igjen trofefisken....elva trenger de fiskene der, for vidreføring av gener , heller ett dårlig mobilbilde av en levende trofeørret i håven synes jeg

EDIT : men synes en tråd om hvordan man behandler fisken hadde vært på sin plass pblandt de øverste viktigste trådene

[Tørrbjørn]

Tror ikke folk drar utenlands bare for storfiskens skyld. Det er nok den totale opplevelsen.

Ville aldri satt meg inn et helikopter i Russland med en gjeng slukfiskere. Da hadde det vært som selvmordsbomber og ikke fluefisker.

[Sjølvaste Harrkongen]

Tror ikke folk drar utenlands bare for storfiskens skyld. Det er nok den totale opplevelsen.

Ville aldri satt meg inn et helikopter i Russland med en gjeng slukfiskere. Da hadde det ihverfall vært som selvmordsbomber og ikke fluefisker.

selvfølgelig ikke bare derfor, men stor fisk trekker også opp en god del tipper jeg , men som jeg sier, der er de vanligere  

Ja er det mange slukfiskere og se på sånne turer? 

[Tørrbjørn]

Bare et tenkt tilfelle. Vet ikke om slukfiskere er dedikerte nok til å gjøre slikt. De har vel nok med å bo hjemme hos mamma, kakke de største fiskene og råne i gamle vrak på lørdagskveldene, når vi har bonanzaklekkinger og de er sjanseløse.

England har lenge vært en drøm for meg. Nå gikk turen i år til h. pga av noen islendinger, men vi prøver på nytt neste år. For å fiske, men også i stor grad for det historiske.

Tror ikke plassen har så veldig mye mer å by på enn hva vi har hjemme fiskemessig egentlig. Men annerledes.

[Oddbjørn]

"Det er forbudt å avlive fisk over 38cm. Hver fisker kan avlive 1 fisk pr. fiskedag (08.00 - 24.00) mellom 33 og 38cm. Når en fisk er avlivet skal fisket opphøre til neste dag." Står det i reglene for fluesona i Hemsil. Jeg har ALDRI sett noen gi seg mitt på dagen fordi en fisk er avlivet. Men jeg har sett en del avlivet fisk. Også godt over 38cm, uten at jeg skal gå inn på den diskusjonen. Men det er altså forbudt å avlive fisk over 38cm. Hvorfor i huleste fisker vi på dem da? De må jo være svært viktig for vassdraget ettersom det er forbudt å drepe noen som helst over 38cm! Bør de ikke da få stå ifred? Neida, de er mange nok og i godt nok hold til at vi kan fiske så mye vi orker på dem og gjør det. Jo større, jo bedre. Men da er C&R for vår skyld og ikke for fiskens. Hvorfor har ellers en og annen halvannenkilos 7-8 sår etter krok? Helt riktig C&R, slik jeg ser det, er en mulighet til å sette tilbake fisk som man tilfeldigvis fikk. Vi har jo ikke samme mulighet som en jeger til å velge bytte før vi skyter. Vi må som regel få fisken på før vi vet om det er fisk vi ikke burde ta. Derfor er C&R et viktig verktøy. Og vi bør ha alle størrelser i et vassdrag. Men er de største så viktige at vi glemmer alt annet så tror jeg vi er på villspor.

Joda Erik, jeg er tildels enig med deg. Årsaken til at reglene er formulert som de er vil jeg tro har en sammenheng med forbudet fra direktoratet for naturforvaltning mot å bruke C&R som forvaltningsprinsipp. Derfor har man åpning for å ta ut fisk rundt en viss størrelse. I denne elva er det vel også bra (joda, for fiskeren sin side) å ta ut noen småfisk da det faktisk er ganske så mange av de, spesielt i nedre deler. Klart man kunne tatt ut en og annen storfisk også, og det blir vel i praksis gjort også gjennom feil utsetting og fisk som er kroket for dypt. Men om alle skulle fått lov til å drepe en kilosfisk til dagen eller i uka for den saks skyld ville dette utgjort temmelig mange fisk i løpet av en sesong.

Storfisken er faktisk også den viktigste for å føre arten videre, spesielt de store hofiskene som er utrolig viktige bidragsgivere på gytegrunnene.

Det jeg ikke liker er om det er åpnet for fiske på f.eks harr, mens ørreten er fredet og så går folk og fisker C&R på ørreten. Men dette blir noe helt annet i mine øyne.

[Stig Vivelid-Nilssen]

Selvsagt er folk opptatt av størrelse, det har jo vi vært siden puberteten, helt naturlig at fisken også blir sett på som ekstra spesiell om den er stor, vakker og fanget på et flott sted.

Likevel må nybegynnere lese alle fiskeblader, se videoer...som omhandler nettopp disse vakre skapningene som om de var helt dagligdags og naturlig; mange (de fleste) steder er de langt fra helt vanlig.

Mitt fluefiske begynte etter en naturoplevelse på høyfjellet...så ble jeg opptatt av størrelse....men så skjedde det noe artig; jeg begynte å fokusere på "vakre steder, når og så ofte som helst, men det det mått være av str på fisken der" (selvsagt da ønsker jeg ikke dra for mange 100 gr fisk, men noen hundre gram er ok...så får man kanskje litt snellelyd også....for akkurat den lyden er meget deilig, og eneste grunnen til at vi spanderer tusenvis av kroner på fine sneller. Selvsagt ønsker jeg mange flotte, store fisk i resten av mitt fiskeliv, men det er ikke det som STYRER mitt fluefiske, og det er jeg meget fornøyd med

Prøver så godt jeg kan gjennom kursvirksomhet/guiding å overbevise deltakere om at "stedet/forholdene og kløkt bak fiskestangen" er det vi er ute etter...å kontrollere vårt fiske i størst mulig grad, uavhengig av str på fisken.

Da kommer den store (som noen steder "bare" er 500 gr) som en rein bonus...og ser jeg en slik vake, ja da fisker jeg på den, naturligvis.

I samme leksa kan jeg skryte av turer der jeg har fått mange fisk, bare små, men likefullt er det i mitt hode ikke alltid at småfisken tar hva som helst...søker med andre ord en utfordring som går på min egen fisketeknikk og fremtreden ved elva/vannet.

Aller helst i vakre omgivelser, med hyggelig selskap

[-Lars-]

Hvem hadde giddet å se/kjøpe en fiskefilm hvor man står å drar opp masse fisk på 200gr ? Ikke jeg ihvertfall, og jeg tror i det hele tatt at en slik film ville selge utrolig dårlig. Det er en naturlig utvikling at vi vil ha noe å strekke oss etter, og for de fleste er det stor fisk fremfor mange små. Jeg driver ikke med dette for å få mest mulig fisk . . . Det er vel derfor slukstanga etterhvert ble byttet ut med fluestang også. 

[Håvard Stubø]

Hupp!

Hvorfor er det bare brunørret som har slike kilostråder. Er ikke f.eks. kilosharr sjeldnere?

Årsaken til dette er vel at ørreten er vår mest utbredte og populære sportsfisk?

Harr finns jo bare i deler av landet.

Personlig setter jeg fluefiske etter røye enda høyere enn ørretfiske, av flere grunner. Og jeg mener å huske at Lars Mathisen prøvde å starte en "Kilosrøya 2008"-tråd, men det ble ikke noen lang tråd, siden de fleste bidragsyterne her inne bor på Østlandet og derfor primært driver med ørretfiske.

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, Erik, men personlig synes jeg disse trådene er helt ok. Ørret på over 1 kg er jo vanlig over hele landet, og en kilosørret er ofte en meget fotogen skapning. Tror ikke jeg ville blitt demotivert av disse trådene da jeg var nybegynner - tvert imot.

[Stig Vivelid-Nilssen]

Hvem hadde giddet å se/kjøpe en fiskefilm hvor man står å drar opp masse fisk på 200gr ? Ikke jeg ihvertfall, og jeg tror i det hele tatt at en slik film ville selge utrolig dårlig. Det er en naturlig utvikling at vi vil ha noe å strekke oss etter, og for de fleste er det stor fisk fremfor mange små. Jeg driver ikke med dette for å få mest mulig fisk . . . Det er vel derfor slukstanga etterhvert ble byttet ut med fluestang også.  

Og jeg byttet ut slukstangen fordi den var utelukkende for "større forhold".

Mitt fluefiske skal aller helst være "intimt", ofte når jeg søker fiskeplasser er det mindre fisk som "dessverre" regjerer de vassdrag vi har i nærheten.

Vel ,da kan jeg enten gi opp fluefiske eller drømme meg bort til andre steder å fiske, hvilket jeg ikke har verken tid eller behov for i det generelle "trivselbildet".

Dessuten er det en sterkt overdreven myte om at "småfisk" er det bare å hause opp...

Dessuten kan ikke en fersk fluefisker, eller en litt mindre fersk (eksempelvis megselv), ta inn over seg at man først er skikkelig kar om man vet hvor og når storfisken tar

I ett vassdrag kan "flott fisk" være 400 gr...i et annet bare 2-300 gr....noen steder er "flott fisk" i kilosstr.....

Jeg er ute etter å formidle min lidenskap etter ørretfiske med fluer i vakre omgivelser etter "flott fisk"...(vassdraget får bestemme hva det måtte bety)

Og alder og fiskens klokhet kan man definitivt ikke måle i antall gr på generell basis.

Så litt på kanten kan jeg vel trygt si at en vanlig to timers fisketur en gang før seinvakt midt i uken handler for meg om "lure" 15 små fisk med medium klokskap, kontra jakte på den ene som en litt mer klok(kanskje) og kanskje gjespen den når flua forsvant inn i kjeften på den, så å konkludere med noe som helst blir litt rart basert på den ene fisken.

Men å nyte den ene fisken som "gjespet" i det den tok, ja det gjør jeg jo selvsagt.

Dessuten er jeg ikke enig med deg i at en fiskefilm trenger være kjedelig om den inneholder mindre fisk, det kommer an på hvordan filmen er lagt opp....tipper en tur med kamera og en buzzerfisker etter mindre fisk ville gitt meg 10 dobbelt med info i forhold til fluer/fortomslengder etc, som en film med en sværing som kom opp å "gjespet" i seg en tørr sort sak i krok 16 eller deromkring.

Men da er det antall fisk på et og samme sted under en kort periode som virker overbevisende og underholdende.

I mange filmer er det ikke mange fisk fra samme strekket/elven/tid på døgnet/ei heller samme dag.

Vi vet  at det ligger massevis av dager bak filming, samt redigering....virkeligheten kommer liksom ikke frem, det skjønner du og jeg Lars, men gjør alle det?

Klart det er underholdende likevel, og ære være de som gidder dele de flotte bildene med oss som aldri opplever slikt

Fluefiske er en flott ting å sysle med, enten det er med tørt, vått,langt eller kort...

Fiskestørrelse er det man gjør det til

Se denne flotte fisken ...det er ikke størrelsen som er poenget her, men det artige er at jeg måtte slite for å fange disse, være litt lur den dagen, og bare få slike kom ut av hver standplass...og du hendelse hvor mange jeg skremte...småfisk enkelt? Vel, ikke alltid, snarere tvert imot...(med mindre du drar dem på i svingen da)...da kroker de jo seg selv, men det er noe annet

Disse bildene er fra en kort formiddagstur en tidlig september dag...fokus var å "finfiske", og jeg kan love deg og andre som leser at å fange den første var ikke bare å dure frem...å fange mer enn èn på hvert sted syntes nesten umulig, men det gikk..

Og det er DEN historien jeg heller har lyst å fortelle nybegynnere/eller litt mindre nybegynnere , enn hvorvidt fisken bikket kilo eller ikke.

Heldigvis finnes det flere raringer som meg...vi treffes ofte på Kortlinetråden, og vi er ikke flaue av det Og der finnes mange med svære fisk i medaljeskapet.

Stig (som fremdeles ønsket vi hadde høyere snitt i mange elver og vann....men slår seg oftere og oftere til ro med; Slik er det nå en gang her, får gjøre det beste ut av det )

[Tørrbjørn]

Du bare kompenserer for manglende storfisk med å fange mange. Blir kilo av det og.

[Ruffen]

Selv Eirik Eikre har storfisknerver. Det er jeg sikker på!

Der tar du feil. Jeg har nerver når jeg kommer til et nytt sted. En ny dag. Men nerver for en storfisk? Nope. Jeg banner litt mer da om jeg mister den, men nervøs skal det mye til at jeg blir. Hvis det ikke er konkurranse da. Da er jeg nervøs for all fisk. Men jeg skjelver ikke, hehe.

Helt ærlig: Jeg liker også å få storfisk, men jeg jager nok ikke like mye etter den som før. Men jeg har også vært heldig et par ganger. Såpass heldig at det ikke er mer å bry seg med. "Hva nå?" liksom. Til man skjønner at de store bare var, nettopp, store. Heller ikke de fineste. Husker-hvert-sekund-av-fighten-store, men likevel bare store. En dag eller to etterpå så befinner man seg på Fillevann igjen og drar småfisk med et smil om munnen og tenker "livet er herlig uansett hvor stor den er" (oops, den kan misforstås). Slik tenkte i alle fall jeg. Men jeg har som sagt vært heldig.

Det er jo akkurat som du sier her for de fleste. Dette kan deles opp i epoker i livet ettersom du får mer og mer ballast. I alle fall for de fleste.

Jeg for min del fisker helst på plasser jeg i alle fall vet sjangsen er tilstede for å få meg en fin fisk. Ikke alltid men som oftest.

Naturen og omgivelsene spiller helt klart en stor rolle. Vet om storfiskvann hvor sjangsen for å få 2 kiloser virkelig er til stede men jeg gidder ikke fiske der for det er så kjipe omgivelser. Og så er det noe med dette om våren da. Føler ikke roen kommer før en fin en er i hoven. Slik er det bare for min del.

Så kommer de andre tingene. Plasser du har hatt mange fine opplevelser og turer med gode kompiser på plasser du vet sjangsene for fin fisk er mikroskopiske.  Du så jo alle som kjørte til koppang for å fiske harr, der var vel ikke størrelse det største temaet? Det var det for å være sammen med hyggelige medbanditter.

Nå føler jeg det nesten ikke går an å skrive om storfisk lengre hvis du ikke fyller en haug med kriterier om hvor denne ble tatt og hvordan.

Forex, når en kompis av meg fikk en på hele 5 kg på kola. Det er ikke akkurat bare å hete så stor fisk der heller selv om det ikke kan sammenlignes med de fleste andre plasser. Jeg merker at selv om jeg har vært på kola en uke og tauet storfisk så forandrer det ikke noe på fiskegleden hjemme.

Da er jeg hjemme og på kola er jeg på kola. To helt forskjellige ting!!!

[Stian38]

Prøver så godt jeg kan gjennom kursvirksomhet/guiding å overbevise deltakere om at "stedet/forholdene og kløkt bak fiskestangen" er det vi er ute etter...å kontrollere vårt fiske i størst mulig grad, uavhengig av str på fisken.

haha....skulle likt å være flue på veggen når du holdt kurs. Er du mot kursdeltagere som du er mot de fleste her inne blir det vel noe alà "Helstrøm rydder opp" 

[B.R]

Ha ha jeg sier bare gi meg to March Brown en herlig film om hvor vi er på vei i blant

Jeg nyter av all fluefiske inkludert omgivelsene,fiske kompiser,vakene,kaffe panna allt er balsam for sjela

men topp of the list for meg er en kilos harr+ for dem er ikke lett å få, å så er harren så inni granskauen vakker