Gå til innhold

Sterke opplevelser..


Frode G.

Anbefalte innlegg

Hva tenker du tilbake til av og til? De flste har hatt noe sterke opplevelser med stanga i hånda.

Trenger ikke være diger fisk for å ha en sterk opplevelse bare for å si det.

Hadde kansje min sterkeste opplevelse nå nylig på nz. Jeg lusket oppover en nydelig kulp i de mest fantastiske omgivelser en ørretfisker kan drømme om. Jeg var alene for Gisle var svak og lå i stabilt sideleie i en eller annen landsby borti lia. Plutselig ser jeg i det krystallklare vannet en diger skygge som siger ut og svømmer rolig nedover. Faen! Sattan! Og det som værre er... Men så ser jeg til min store forferdelse og fornøyelse at den snur og kommer oppstrøms. Den kommer nærme. Veldig nærme. Så nærme at jeg ikke tør puste engang. Jeg vet jeg ikke lager kontrast og jeg er godt kamuflert med hansker ;) og greier. Fisken passerer meg på et par meter. Jeg kan sverge på at den stirrer på meg. Ser meg i hvitøyet som det heter. Den hadde nok reagert på ett eller annet og ville sjekke men den klarte ikke se meg når jeg sto bom stille.

Arrogant gir den faen og svømmer oppstrøms. Den kom bak en stein i vannkanten og da turte jeg krøke meg ned og raspe ut noen meter av snella og kaste. Jeg så fisken rykket til når flua og snøret landet men den klarte ikke motstå en slik lekkerbisk etter en liten inspeksjon av flua så både ser og hører jeg slurpet. Pang!

For en opplevelse. Kjenner jeg blir mo i knærne enda.

[attachimg=1]

post-4932-13949895455657_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Eikre

burde være en lov mot å drive slik fanging når jeg har nesa full av snørr. direkte ufint det der faktisk ;D

Grattis Frode, en meget velfortjent aure, og tur. <<l

Og det sier du som har foret oss med selvplaging hele vintern!?! <<l

Historien til ruffen er bare god den. Lett å forstå at han ble forfjamset, usikker og bergtatt - alt på én gang. Slike opplevelser som det der sitter tvers gjennom resten av livet og overvinner alzheimer. Det er slike opplevelser som gjør at det er verdt alt sammen.  <<l

Og er det noen jeg virkelig unner slikt så må det være ruffen!  cccheers

Men ruffeluffen spurte vel også om andres sterke opplevelser? Jeg har et par, men klarer ikke yte de rettferdighet gjennom ord. De kan spoles frem og tilbake og settes på pause når det passer meg. Jeg har nemlig hvert eneste sekund lagret i hodet mitt. De er der alltid og er som dyp, men tapt kjærlighet. Det er nemlig bare to ting som kan få hjertet mitt til å gå fra hvilepuls til to hundre på et blunk uten at jeg selv har rørt en muskel - nydelig dame og nydelig fisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kansje det ble en litt feil intro i en tråd når en slik skjønnhet av en ørret ble postet i første innlegg.

En sterk fiskeopplevelse trenger ikke være synonynt med en stor fisk. Husker så inderlig godt jeg og doggnobbler for mange år siden var å rotet i et vann ute i her. Vi ble var på en ørret som gikk i ring inne i en lita vik. Doggnobbler knytet på en maur og jeg krøp i posisjon. Jeg dirigerte og han kastet. Fisken steg og tok og han satt tilslaget perfekt to meter foran mitt vakre ansikt. Det var så visuelt og det var mitt første møte med slikt fiske. Hadde lest om ørreten som gikk på skinner av even rise rett før så det satt litt i bakhodet. For en opplevelse! Fisken var minst 350 gramm. Minst!

Etterpå fisket vi med daddy long leg under trærene. Jøss hvor vi fanget fisk opp til halvkiloen. Kjempeopplevelse!

Så kom grunneigeren........ Skulle bare mangle. To guttunger på sykkel som virkelig hadde det gøy. For være grenser.

Vi fikk til og med et fiske forbudt skilt oppkaldt etter oss ;D Vi må ha vært skrekkinngydende flinke ;D

Glemmer aldri den turen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Eikre

Jeg hopper etter'n og lander på gjerne på kulen. Overlever sikkert litt langt unnarenn. På grunn av en annen tråd om Spania så ble jeg sittende å lese gjennom noen gamle innlegg. Også fra meg. Og den opplevelsen forteller jeg gjerne om enda en gang. Om dere orker å lese skriblinga mi da. Lettest å bare sitere:

Jeg har, som dere sikkert har forstått, travet litt rundt i en del elver utenfor Norges grenser. Og nesten alltid har jeg blitt slått av hvor fantastisk vi har det i hjemlandet. Bortsett noen få steder hvor de har noe som vi ikke har. Ikke mange stedene nei, men i Spania ble jeg helt målløs! Nærmere å bli fullstendig religiøs har jeg aldri vært. Hverken før eller etter. Oppi fjellene så rant det en elv som var som tatt ut av en tegneserie med innslag av krig mellom engler og vampyrer. Elva rant mellom noen fjell som stakk rett opp og så høyt at jeg tipper eventuelle engler satt å slappet av på korsene som sto på toppene. Jepp, det sto kors på enkelte av toppene! Hvordan de kom dit har jeg rett og slett ikke fantasi nok til å forstå.

Og altså helt nedi bunnen mellom disse sylskarpe fjellene så rant det en krystallklar liten elv. Rundt og over den så stakk det frem busker og blomster i absolutt alle farger og former. Og midt oppi det hele så vaket det ørret!!! Fin ørret var det også. Jeg fisket meg rolig oppstrøms og fikk en og annen av disse vakre skapningene til jeg kom til en liten kulp hvor jeg rett og slett måtte klype meg i armen til det gjorde så vondt at jeg visste jeg var våken. Jeg satte meg ned på en stein og satt i ca. en og en halv time og nøt et syn som må ha vært ment for de hellige og ikke for lille meg. Midt i den ene fjellveggen så rant det ut en bekk og skapte en slags fontenelignende følelse. Ikke rart kanskje når det var tjukt av blomster rundt og sommerfugler som svevde over. Til slutt måtte jeg bare se opp om det var noen der oppe som smilte til meg. Og hva ser jeg? Det hadde dannet seg skyer på himmelen og det var kun solstråler som stakk gjennom et lite hull og rett ned på der jeg var. Hullet var rett over det høyeste korset og forsyne meg så sirklet det ikke 7 ørner rundt fjelltoppen og korset også. (Tallet 7 går forresten igjen i minst en religion jeg kjenner til...) Der og da sprakk jeg nesten. Jeg husker at jeg tenkte at "kommer det noen å henter meg nå så er det greit" og "kommer Dracula i stedet for så er det jaggu greit det også. Her kan jeg være i all evighet." Nesten synd ingen kom!

Den første fisken jeg kastet på, etter at jeg kom til meg selv, tok en Aurivillii dun like perfekt som man drømmer om nå på vinteren. Jeg klarte ikke på vilkår å gjøre tilslag og tenkte med meg selv at "dere som står her skal jaggu få slippe kroking!" Jeg fisket faktisk ikke mer den dagen.

Nei, denne historien er ikke pyntet på. Et NRK-team som var i samme området for å filme noen av fiskerne hadde hatt så og si samme opplevelse. De måtte ta 2 dager til bare for å få filme mer i det området. De hadde også tittet opp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker godt den beretningen der, Erik. Spania er definitivt en høyaktuell fluefiskedestinasjon for meg. Jeg er av dem som foretrekker vakker natur i historisk kulturlandskap, og gjerne med en liten landsbygd i nærheten  med kulturminner, en historie og bodega med lokal vin.  :-* Hardangervidda tilfredsstiller mer enn nok behovet for gold natur og mygg. Tre dager pr. sesong er da også nok. Om fiskene ikke er de største er faktisk ikke viktig. Vakker natur, klart vann, fine klekkinger og hyggelig reisefølge gjør livet fullkomment. Bare gå rundt, snuse inn og kose seg. Synd man ikke har en innebygget HD-Recorder i slike sammenhenger.

Takk igjen, Erik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint skrevet det, Erik  :)

Jeg har også noen sterke opplevelser gjennom et langt fluefiskeliv som jeg føler jeg nesten ikke klarer å formidle med ord. Og som oftest i mine sterkeste opplevelser, så er det en hel del rundt selve fluefisket som er hardt involvert. Annet enn selve fluefisket altså. Om det er på en øde plass 5 km unna teltet, alene midt på natta. Noe brenner seg fast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...