gjenutsetting av fisk

[.JB]

Jeg har ingen moralske/etiske kvaler med å fiske for moroskyld.

Ingen i det hele tatt? Aldri tenkt på det som dyreplageri? Aldri lurt på om dette er riktig?

Det synes jeg er rart........men det er min personlige mening :-\

Er ferdigtenkt på den saken føler jeg. Startet ganske sent med C&R i gjennomført forstand, 2002 var det vel. Når jeg knerter fisk får jeg fangstmannfølelsen, og det er ok. Men jeg får ikke så mye fisk at C&R er en moralsk byrde. Hadde jeg håvet opp en masse på hver tur, så hadde jeg kanskje tenkt annerledes...

[Andreas L]

Jeg har ingen moralske/etiske kvaler med å fiske for moroskyld.

Ingen i det hele tatt? Aldri tenkt på det som dyreplageri? Aldri lurt på om dette er riktig?

Det synes jeg er rart........men det er min personlige mening :-\

Er ferdigtenkt på den saken føler jeg. Startet ganske sent med C&R i gjennomført forstand, 2002 var det vel. Når jeg knerter fisk får jeg fangstmannfølelsen, og det er ok. Men jeg får ikke så mye fisk at C&R er en moralsk byrde. Hadde jeg håvet opp en masse på hver tur, så hadde jeg kanskje tenkt annerledes...

Ok.......................

[idar]

Ikke så helt enkelt å komme videre i denne diskusjonen føler jeg! Det er bra at vi respekterer hverandres syn på saken.

Jeg har litt problemer med å skjønne at filosofien med fang og slipp skal rettferdiggjøre å leke med levende dyr. I min verden drar jeg heller til steder som tåler at jeg beholder fangsten som mat, da det er resultatet av mitt fiske. På veien har jeg hatt det fryktelig spennende i tillegg.

Steder som ikke tåler det, enten det gjelder jakt eller fiske, mener jeg burde totalfredes inntil tilstandene bedret seg, ev.elt innføre restriksjoner på antall fiskere, antall fisk det er lov å fiske pr. dag osv.

Jeg skjønner at i verdenen til de som helst vil praktisere fang og slipp,(et dumt uttrykk, men jeg liker å snakke norsk),så er hensikten og målet å ha det gøy! Helt greit, jeg forstår det ikke, men jeg aksepterer det.

[GeirD]

Klarer du å begrense deg mht uttak av fisk og stopper fisket i tide, og unnlater å fiske på svake bestander, så er jo det et vel så bra prinsipp som fang&slipp, synes jeg. Klart mange av oss leker med levende vesener! I likhet med mange som kakker og spiser fisk når de istedet kunne erstattet proteinet med for eksempel bønner! Den fisken du drar opp i fjellet og henter ned i bygda for som du sier, det er så morro og spennende - hvis du respekterer fisken og naturen så høyt som du antyder, er det ikke bedre å la den få være i fred? Og heller spise grønnsaker? Er det noe høyverdig i å slå ihjel dyr/fisk?

[.JB]

PS! Vi som er glad i å bruke naturen og fiske, på den ene eller andre måten, har en felles interesse av å bevare natur, vann, elver, sjøer, fjordsystemer og fiskebestander. At vi har ulike tilnærming og har etiske diskusjoner er vel og bra, men vi har likevel en kamp å kjempe sammen mot de som lever hele sitt liv i byer og på kafeer uten et personlig forhold til det å være ute i naturen og utforske hvordan ting henger sammen. 

[Andreas L]

Det er jeg veldig enig i JB. Jeg opplever dog at mange jeg kjenner som også bruker naturen vel så mye som meg har liten/ingen forståelse som C&R og ganske sterkt mener at dette er dyreplageri. Jeg synes det er dumt å avfeie dette synes og skjønner godt hva Idar mener. Samtidig setter jeg tilbake mye stor fisk i løpet av en sesong på de stedene dette er pålagt eller der jeg mener det er fornuftig. Som Håvard skrev tidligere tror jeg det er smart å skille etikk og forvaltning i denne diskusjonen.................

[Dryflyfool]

Ikke så helt enkelt å komme videre i denne diskusjonen føler jeg! Det er bra at vi respekterer hverandres syn på saken.

Jeg har litt problemer med å skjønne at filosofien med fang og slipp skal rettferdiggjøre å leke med levende dyr. I min verden drar jeg heller til steder som tåler at jeg beholder fangsten som mat, da det er resultatet av mitt fiske. På veien har jeg hatt det fryktelig spennende i tillegg.

Steder som ikke tåler det, enten det gjelder jakt eller fiske, mener jeg burde totalfredes inntil tilstandene bedret seg, ev.elt innføre restriksjoner på antall fiskere, antall fisk det er lov å fiske pr. dag osv.

Jeg skjønner at i verdenen til de som helst vil praktisere fang og slipp,(et dumt uttrykk, men jeg liker å snakke norsk),så er hensikten og målet å ha det gøy! Helt greit, jeg forstår det ikke, men jeg aksepterer det.

Han derre idar trykker nok på såre punkter...

Om jeg er dønn enig får være en annen sak.

Forøvrig vil jeg legge til følgende:

Jeg håper og ønsker at fluefiskeverdenens dimlinger slutter å kysse aurer. Samt å beskrive hvor "usedvanlig vakker" denna fisken de har plaget noen minutter er, gjerne med en tåre i øyekroken, før de slipper den ut igjen, som sedvanlig påfulgt av "Hadet Kamerat! Takk for fighten! *Snufs*". Highfive!

Endel fluefiskere skulle vel egentlig konvertert til akvarier?

"Ååååh, se på den fiiine gullfisken!"

[.JB]

Akkurat hva folk sier og gjør når de fanger og setter ut fisk, synes jeg vi kan la hver enkelt avgjøre Dryflyfool!   Selv pleier jeg å ta en øl og en sigarett, og har nå alkoholproblemer og kols etter nok en særdeles vellykket sesong.  

[Andreas L]

http://www.dagbladet.no/2013/10/07/kultur/meninger/hovedkronikk/kronikk/debatt/29643243/

[idar]

Klarer du å begrense deg mht uttak av fisk og stopper fisket i tide, og unnlater å fiske på svake bestander, så er jo det et vel så bra prinsipp som fang&slipp, synes jeg. Klart mange av oss leker med levende vesener! I likhet med mange som kakker og spiser fisk når de istedet kunne erstattet proteinet med for eksempel bønner! Den fisken du drar opp i fjellet og henter ned i bygda for som du sier, det er så morro og spennende - hvis du respekterer fisken og naturen så høyt som du antyder, er det ikke bedre å la den få være i fred? Og heller spise grønnsaker? Er det noe høyverdig i å slå ihjel dyr/fisk?

Jeg kunne godt erstattet fisken med bønner, eller en diger biff, og det spiser jeg noen ganger. Men det er jo ikke det det dreier seg om. Det dreier seg om høsting av naturen, jakt og fiskegener som krever handling. Det er sterke drivkrefter, det vet de fleste som er bitt av fiskebasillen.

For min del ligger respekten i å tilnærme meg naturen på en respektfull måte, føle at jeg er en del av den, vite at i det store sjakkspillet så er jeg bitteliten, og ganske forsvarslaus, og jeg vet at fisket mitt er en naturlig del av selve livet.

Høyverdig er det vel ikke, det dreier seg om urinstinkter. Uten mitt fiske/jakt, naturen jeg ferdes i ville jaggu livet vært ganske tomt, selv med kjærring, unger og barnebarn rundt meg! Urinstinkter!! Respekten ligger ikke i å la naturen være i fred, men å behandle den med respekt. For meg er det ikke respektløst å høste av naturen.

Apropos biff; Jeg synes det er mer naturlig at jeg går ut og skyter den biffen selv, enn at jeg later som at jeg ikke vet at oksen KAN ha blitt genmanipulert, den kunne kanskje ikke røre seg pga proteinfremmende kjemiske stoffer i kroppen, samt blitt utsatt for smerte, frihetsberøvelse og sykdom før den havnet på bordet mitt.

[idar]

svarte, hvorfor havner det jeg skriver i samme ruta som det jeg refererer? Amatør ja sa du!!!!

[oeyvind]

Jeg tenker at jeg har et etisk/ moralsk ansvar for å vedlikeholde et vassdrags kvalitet fiskemessig, overfor andre fiskere/ kommende generasjoner.

Jeg har også en etisk/ moralsk forpliktelse til å behandle byttet på verdig vis, uavhengig av fiskens videre skjebne. At man slipper ut halvdød fisk, etter å slengt rundt på den i minutter for å sikre seg et foto, er dårlig C&R. Og ta ut en ørret, som avlives på en så human måte som mulig, for så å forvandles til et godt måltid er god høsting.

Betyr ønsket om "råd" eller argumenter som vil overtale deg til å begynne med C&R at du har noen etiske/ moralske kvaler ved å drepe fisk?

[.JB]

Man kan si mye om moderne matproduksjon, men det slår meg når jeg står ved Oslofjorden eller i marka, at dersom hele byen med omegn skulle gått ut til sjø, skog og mark for å fange fisken og kjøttet selv, ja så hadde det faen blitt fort tomt. Vi er for mange her på kloden, men jeg tipper vi nærmer oss en megapandemi i dette århundre. Jeg fornemmer det sterkt, og jeg er klarsynt så det holder. 

[Andreas L]

;D

[Flunes]

Man kan si mye om moderne matproduksjon, men det slår meg når jeg står ved Oslofjorden eller i marka, at dersom hele byen med omegn skulle gått ut til sjø, skog og mark for å fange fisken og kjøttet selv, ja så hadde det faen blitt fort tomt. Vi er for mange her på kloden, men jeg tipper vi nærmer oss en meapandemi i dette århundre. Jeg fornemmer det sterkt, og jeg er klarsynt så det holder.  

Nå nærmer det seg noe her!!, kjenner pandemien klø i halsen om dagen så; som klarsynt kan du/dere muligens gi meg et hint om når jeg kan eller burde stå opp eller oppstå (etter min død eller gjerne før) og kjenne den herlige og litt skumle følelsen av å være alene med elver og vann etter menneskets undergang?? Vil overbefolkede og voldtatte vann og vassdrag ha restituert seg i fravær av meg og min art?

edit: ser at dette innlegget heller burde ligget under JB og -Lars-`hva lurer du på tråd, men men........

[idar]

Betyr ønsket om "råd" eller argumenter som vil overtale deg til å begynne med C&R at du har noen etiske/ moralske kvaler ved å drepe fisk?

Nei, det har jeg ikke! naturlig avslutning på fisket. Måten jeg ordla meg på var mer et ønske om å få innsikt og forståelse for fenomenet fang og slipp.

En annen ting jeg har tenkt på: det argumenteres for dette pga de forvaltningsmessige gevinstene. Men vi skal jo ikke så svært langt tilbake i tid, ja fortsatt i dag, at bygdefolket fisket haugevis av storvokst ørret med garn, og fiskefangstene holdt seg store og fine år etter år. Det var først når storfisket med garn avtok at fangstene ble mindre, og mange steder er det bare småfisk tilbake. Jeg har sett bilder av disse storfangstene, og fjellørret på alt fra fem til ti-tolv kilo, fra karrige høyfjellsvann der jeg i dag knapt får noen pinner til middag.

Jeg mener derfor at det ikke er det å beholde fisken som mat som tar knekken på fiskebestanden, men andre faktorer. Her har vi alle et ansvar, tenker jeg!. De gamle fisketradisjonene var bra for fiskebestanden, er min konklusjon.

[Håvard Stubø]

En annen ting jeg har tenkt på: det argumenteres for dette pga de forvaltningsmessige gevinstene. Men vi skal jo ikke så svært langt tilbake i tid, ja fortsatt i dag, at bygdefolket fisket haugevis av storvokst ørret med garn, og fiskefangstene holdt seg store og fine år etter år. Det var først når storfisket med garn avtok at fangstene ble mindre, og mange steder er det bare småfisk tilbake. Jeg har sett bilder av disse storfangstene, og fjellørret på alt fra fem til ti-tolv kilo, fra karrige høyfjellsvann der jeg i dag knapt får noen pinner til middag.

Jeg mener derfor at det ikke er det å beholde fisken som mat som tar knekken på fiskebestanden, men andre faktorer. Her har vi alle et ansvar, tenker jeg!. De gamle fisketradisjonene var bra for fiskebestanden, er min konklusjon.

Jeg mener at uttaket må tilpasses det enkelte vassdrag for å være bærekraftig, og synes det blir litt vel lettvint å konkludere med at den norske matauktradisjonen var bra for fisket over hele fjøla.

Jeg er helt enig i at mange ørretvassdrag med gode gytemuligheter var mye bedre da de ble fisket hardt med garn. Ingen tvil om det. Det finns masse sånne vassdrag over hele landet - tidligere meget gode sportsfiskevassdrag, som etter at garnfisket tok slutt er blitt helt uinteressante pga overbefolkning.

Men det finns også mange eksempler på at hardt garnfiske med stormaskede garn har ført til at mer sårbare bestander har kommet i varig ubalanse. Og så er det jo ikke så så rent få nydelige små fjellvann og -elver, f.eks. på Laksefjordvidda, som har blitt regelrett tømt av uforstandige og griske mataukere.

[Lillevann]

Jeg tar aldri med meg fisk hjem.  Det er ikke noe høyverdig over det, men den smaker ikke like godt hjemme.  Et ørretmåltid i stua er trivielt, men på tur er det konge.  Litt sånn som med kaffelars.  Ingenting er bedre på tur, men jeg fyrer jo aldri opp svartkjelen på kjøkkenet.

Det er helheten i matopplevelsen som betyr noe, ikke maten i seg selv.  Den er egentlig helt underordnet. 

[idar]

Er enig i at garnfiske kan være svært ødeleggende for bestanden, men det er en kjensgjerning at det er svært mange steder som ble radikalt verre når garnfisket tok slutt. Så vidt jeg har skjønt så er det snakk om en kollaps i fiskestrukturen, vatna blir overbefolket, og mer utsatt for sykdom og matmangel.

problemet er ofte at det fiskes alt for lite.

Men selvfølgelig, er helt enig i at uforsvarlig bruk av garn,eller annet fiske kan ødelegge bestanden.Det blir vanskelig å se for seg at generelt hardere fiske vil gagne alle vassdrag. Vet heller ikke om den gamle teorien om hardere fiske er like gunstig for elver. Det har vel sammenheng med at fisken i elvene ofte er tilført fra vannet elva renner fra/til?

Fisk som mat: jeg er så heldig at fisk er noe av det beste jeg får. Både sjøfisk og ferskvannsfisk. Ørret er for meg et gourmetmåltid jeg nyter like stort hjemme som ute på tur.

Et annet punkt jeg nevnte tidligere: skal man utføre fang og slipp så betyr det at enkelte fiskemetoder bør opphøre. Mener dere da at vi alle skal bli fluefiskere? slukfiske, markfiske og meitefiske, eller f.eks. sluk/pilkfiske i sjø etter f.eks. den nå sårbare kysttorsken utelukkes. Skulle vi hatt en felles regel for å verne om bestandene så blir vel det fort uforenlig med mange fiskemetoder? Ofte, når jeg har fått en større fisk på sluk så sitter kroken i svelg/tunge eller skader gjellene. Gjenutsetting er selvfølgelig utelukket.

[BjørnarSkj.]

Jeg vil snu dette spørsmålet på hodet. Der det har blitt innført regler for fangst og fangstmetoder for å bevare pressede fiskestammer, har kvaliteten på fisken raskt blitt mye bedre. Ønsker vi å ha flere slike steder å fiske på? Svaret mitt er ja. Derfor setter jeg ut fisk på gromplassene jeg kjenner slik at det er like bra etterpå .... samtidig med at jeg holder tett om stedet, så det skal bli så få som mulig med en annen holdning som fisker der.

Jeg mener oppriktig at det skulle vært flere steder med strenge regler. Da kan de som ønsker å høste fiske andre stede. de som derimot ikke er så opptatt av fangsten med hjem, kan fiske der.

Dessuten er så deilig å se folk skrive om for eksempel Rena innpå her. Det holdes lite hemmelig .... det trengs ikke. Fisken er der uansett. Derimot er det mindre hyggelig når vi leser i høst om forsøpling og slitasje. Om fisker i Hemsila som blir tatt mange ganger. Vi har opplagt for få slike fiskeplasser.

[idar]

Jeg skjønner godt hva du mener, og jeg er enig om at mange gode fiskeplasser bør skjermes mot massivt fiskepress og menneskelig aktivitet med alt det fører med seg.

Jeg er enig i at vassdrag som trenger vern bør få det. Hva er så vern? Det er vel her konfliktene/motsetningene drar seg til. Det blir altså feil for meg å fiske i ett vassdrag der jeg vet jeg må sette ut fisken, i følge lokale fiskeregler. Så hva velger jeg? Jeg finner et annet å  fiske . For å gjenta meg selv, jeg leker ikke med maten, eller levende dyr.

Ett interessant spørsmål: om jeg står der med en vakker ørret jeg nettopp har håvet, og ber meg selv sette den tilbake, for å la den leve videre og føre sine storfiskgener videre, hvorfor gjør jeg ikke det? Hva hindrer meg? Vel, årsakene har jeg forklart før, men kan det være noe mer? Griskhet? Sikkert! det er alltid gjevt å få en stor fisk. Jeg bruker ofte dager og uker på at den store fisken lar seg lure, og da har jeg kanskje fiska flere forskjellige steder, og da føles det stort å få en større fisk, og jeg synes det er velfortjent.

Samme gjelder på jakt. De som ikke driver med jakt, men er innbitte fluefiskere som nesten utelukket praktiserer fang og slipp, vil de synes det var naturlig om vi snakket om å gjenutsette f.eks. hjorten eller haren etter flere timers intens jakt på den, der hensikten var å verne om bestanden? Eller vil det være mer naturlig/riktig å frede artene for jakt i området? Personlig er jeg ikke i tvil om hva som er mest etisk/ moralsk riktig.

[-Lars-]

Det jeg ikke får helt taket på idar er hvorfor ikke ta med småfisken til mat, og sette de store ut igjen ?

En halvkilos-fisk er vel så god matfisk som fisk over kiloen . . .

Jeg tror dette med å slå ihjel storfisken for å ta den med hjem dreier seg vel så mye om å kunne vise den frem og få anerkjennelse, som for matens skyld.

På kolahavøya finnes det noen elver med virkelig god bestand av stor ørret . . . Disse elvene blir forvaltet på en flott måte, og det tillates bare begrenset fiske, hvorpå det utelukkende er c&r som gjelder.

Ikke noe tyder på at dette medfører dårligere kvalitet på fisken i form av mer og mer småfisk, eller andre negative konsekvenser, snarere tvert imot . . .

[idar]

kan love deg at det går mye i småfisk! Dessuten, 1/2 kg,s fisken er gjerne bedre enn kilosfisken. Men tro gjerne at jeg hover bare inn fisk over tre kg!

Jo, jeg må nok bare bryte sammen og si at det er utrolig artig, og med stolthet jeg viser fram fisken min hjemme. Primitivt tankesett, med andre ord.

Det blir ikke forskjell på om jeg setter ut en liten eller stor fisk. Jeg setter ut mye veldig små fisk I håp om at  den skal vokse seg større til neste år.

[RuneR]

Jeg skjønner godt hva du mener, og jeg er enig om at mange gode fiskeplasser bør skjermes mot massivt fiskepress og menneskelig aktivitet med alt det fører med seg.

Jeg er enig i at vassdrag som trenger vern bør få det. Hva er så vern? Det er vel her konfliktene/motsetningene drar seg til. Det blir altså feil for meg å fiske i ett vassdrag der jeg vet jeg må sette ut fisken, i følge lokale fiskeregler. Så hva velger jeg? Jeg finner et annet å  fiske . For å gjenta meg selv, jeg leker ikke med maten, eller levende dyr.

Ett interessant spørsmål: om jeg står der med en vakker ørret jeg nettopp har håvet, og ber meg selv sette den tilbake, for å la den leve videre og føre sine storfiskgener videre, hvorfor gjør jeg ikke det? Hva hindrer meg? Vel, årsakene har jeg forklart før, men kan det være noe mer? Griskhet? Sikkert! det er alltid gjevt å få en stor fisk. Jeg bruker ofte dager og uker på at den store fisken lar seg lure, og da har jeg kanskje fiska flere forskjellige steder, og da føles det stort å få en større fisk, og jeg synes det er velfortjent.

Samme gjelder på jakt. De som ikke driver med jakt, men er innbitte fluefiskere som nesten utelukket praktiserer fang og slipp, vil de synes det var naturlig om vi snakket om å gjenutsette f.eks. hjorten eller haren etter flere timers intens jakt på den, der hensikten var å verne om bestanden? Eller vil det være mer naturlig/riktig å frede artene for jakt i området? Personlig er jeg ikke i tvil om hva som er mest etisk/ moralsk riktig.

Må si meg uenig i argumentasjonen din.

Jakt må utøves (blant annet) for å tynneut bestanden da det knapt er rovdyr igjen, hvis ikke bestanden tynnes ut blir resultatet sult og sykdom (som harepest, skabb ol.).

Mens å sette ut igjen stor fisk i et vassdrag hjelper på å oppretholde en balanse i vannet da dietten til en stor fisk i stor grad er småfisk. I tillegg til at det er muligheter for at den kan fanges senere, føre genene videre osv.

Sier ikke at all stor fisk skal settes ut igjen, det kommer helt an på vassdragests fiskebestand og næringsgrunnlag.

Men å sammeligne det med jakt og høsting blir i mitt hode feil.

EDIT: Jo da det er jakt å overliste en stor ørret. Men tenkte over på jakt som høsting.

Har et eksempel på ekstremt rovfiske i et medium størrelse vann.

Dette er fra i år, der en hytte eier så all fisken i et vann med god bestand av storvokst ørret som sin. Han satte flere lenker med garn hver natt i rundt en mnd. Resultatet var: et vann som var meget bra ble et vann med få og små fisk.

Heldigvis er næringsgrunnlaget i dette vannet meget bra så har trua på at storfisken kommer tilbake om noen år, men inntil da  

Hytte eieren har fiskerett i vannet, de andre grunneierne ble sinte for å si det sånn. Men hva kan en gjøre når han har fiskerett som følger hytte tomta?

Som sagt så var dette med garn så er ikke overførbart til fluefiske med mindre fiskepresset er ekstremt.

[Lillevann]

Ett interessant spørsmål: om jeg står der med en vakker ørret jeg nettopp har håvet, og ber meg selv sette den tilbake, for å la den leve videre og føre sine storfiskgener videre, hvorfor gjør jeg ikke det? Hva hindrer meg? Vel, årsakene har jeg forklart før, men kan det være noe mer? Griskhet? Sikkert! det er alltid gjevt å få en stor fisk. Jeg bruker ofte dager og uker på at den store fisken lar seg lure, og da har jeg kanskje fiska flere forskjellige steder, og da føles det stort å få en større fisk, og jeg synes det er velfortjent.

Tidligere måtte jeg ta fisken for å få denne følelsen, nå får jeg den selv om jeg lar den gå igjen.  Det er imidlertid viktig med et bilde.  Slik endres trofejakten over tid - heller MMS enn stekeovn.

Mange vann jeg fisker i er små skogs- eller viddevann med sårbare stammer.  Kanskje finnes det bare en håndfull fisk over kiloen.  Jeg ville hatt en uggen følelse over å ta disse.  Det gir imidlertid en god følelse å pakke sekken, vinke vannet farvel for denne gang, og vite at jeg ikke har bidratt til å redusere muligheten for flott fangst neste gang.

Man kan ikke vinne diskusjoner om C&R eller ei.  Alle argumenter, enten man er for eller i mot, kan torpederes ved det faktum at sportsfiske er lek med liv.  Så også for den som spiser fisken.  Det blir i den sammenheng kun av filosofisk interesse å diskutere hvem som leker mindre slemt enn den andre.