Hvem har preget dere til å bli fluefiskere?

[catovn]

Hvem?

Det begynte som liten gutt på Hardanger Vidda. Det å se morfar (Lars Vivelid, for de som leser litt) komme med den ene og den andre fisken var stort. det å få være med ut på tur som liten "spjeling".

Ønsker også å trekke frem brødrene mine Stig og Erlend, som for meg fremstår som noen av dyktigste og mest allsidige fiskerene som står meg nært. Det å lære av dem ift deres eksprimentering på nye teknikker, oppsett og se deres evne til å hurtig kunne variere fisket. Det har gitt og gir mye.

Miljøet i NKFF med Erik, Lars Magne, Tom, Vidar, Knut, Stein, Tor, Olav, John, Frank, Thoralf, Vera, Pål, "The Fosser Family", Tore Magnus, Mathias, Jørgen, Stine, Tore, Magnus, Bengt Christian, og alle dere andre i dette reflekterte og innovative miljøet. Ikke sant Bjørnar? Bare det og lede VM 2004 for juniorer, fantastisk lærerikt. Se hvordan de hadde evne til å samarbeide, holde seg til planen osv.

 

Og dere alle på ffs som gir så mye avdere selv på sidene, det er lærerikt også.

Alle de berikende bøkene fra den ene storhetskaren til den andre. Må også trekke frem spesielt filmene/programmene til Bård, Lars og Andreas med den lærdom og humor de har tilført.

 

Alle de kameratene og konkurrentene jeg har møtt World Wide - ja, vi har mye gøy utenom øktene, vi gir og tar her også.

 

Det er mange som ikke er nevnt med navn her, men dere er ikke glemt. For alt innen fluefiske er lærerikt, og det er med å prege meg i min utøvelse.

[Bo Mortensen]

Det gør mig ondt at høre med din bedstefar, Ruffen.

 

Jeg er opvokset med en fiskestang i hånden. Min første stang var lavet af stål og bare 4-5' lang.

Min far og jeg havde mange gode turer efter søørret langs de Sjællandske og Fynske kyster.

Desværre var min far "bare" slukfisker, men vi hyggede os gevaldigt, når vi var på tur.

 

Min bedstefar havde en onkel i Silkeborg (Jylland). Han var snedkermester og byggede sine egne splitcanestænger.

Engang var jeg med bedstefar på besøg hos denne onkel Richard. Jeg fik lov til at se værkstedet, hvor han byggede sine stænger. Han riggede en af stængerne til og kastede lidt for at vise den lille unge fra København, hvad rigtigt fiske var.

Jeg stod med åben mund og var total "hooked". Jeg svor, at en skønne dag så...........!

 

Desværre var pengene små i den lille familie Mortensen. Stålstangen blev skiftet ud med glasfiber til min 10-års fødselsdag. En fin, ny snelle blev det også til. Begge af mærket Abu, som dengang, i 1969, sad på 90% af det danske marked.

 

Fluestang blev det ikke. Men dengang var opfattelsen, at fluefiske kun kunne bedrives i åer. Ikke fra kysten.

 

Jeg kom igennem teenage-årene som slukfisker. Bedre stænger fulgte den lille Abu da jeg begyndte at tjene mine egne penge.

 

Sidst på 70-tallet skrev Jens Ploug Hansen om UL-spin. (ultra-let-sluk).

Jeg blev en af hans tro dicible og herfra var springet til fluestangen let. Samtidig blev det mere og mere almindeligt at fiske med flue efter søørret. Så'n ca. 1 ud af 500, vil jeg tro

 

Min far døde desværre i -75 og jeg havde ingen venner som fiskede, så jeg var helt alene i forsøget på at famle mig frem.

 

Som dere kan læse, er der ingen som kan få æren af at have preget mig. Bortset fra onkel Richard, som såede frøet i den lille guttunge.

 

Til gengæld er jeg glad og taknemmelig for den pregning jeg har modtaget og stadig modtager fra folk som Preben Torp Jacobsen, Svend Saabye, Steen Ulnits, Jens Ploug Hansen, Hans van Klinken, Jan Daugaard, Kent Brandt, Staffan Lindstrøm, Terje The Purist, André Bruun, min Petri-bror Kenneth og mange, mange gutter fra dette og andre forum.

Flere af dem har jeg endda den glæde, at kunne kalde venner.

 

Det kom kanskje til at minde lidt om en Oscar-tale eller sånn. Men det må dere se gennem fingre med

 

 

 

[bjorni]

Du var heldig Ruffen, som hadde slik en bestefar. På en måte er du fremdeles heldig, som kan bære slike gode minner etter ham. De vil vare så lenge du lever.

 

Min bestefar i Norge døde før jeg ble født. Han var visstnok glad i å fiske. Far var sjømann, og tok seg sjeldent tid til å ta meg med på tur da jeg var liten. Men, jeg hadde en onkel som la merke til fiskegleden hos en liten gutt. Han var ingen storfisker selv, heller ingen fluefisker, men han hadde ei hytte ved et lite vann oppe på Haukelid. Her sørget han for at jeg fikk i meg fjel lluft hver sommer. Han hadde stor omsorg for barn, og elsket å ro med meg rundt vannet. Vi dro små spinnere og en line som han festet 3 til 4 fluer til. Her lærte jeg å kjenne Zulu silver, March Brown, Telemarkskongen og Heggeli.

Jeg husker disse turene som om de var i går. Vi fikk masse fisk. Det er gode minner.

Fluefiske med fluestang kom jeg ikke i gang med før i voksen alder. Følte at jeg måtte videre etter veldig mange år med slukstang og markfiske. Lærte meg alt selv gjennom bøker og særlig Mel Krieger's bok om fluekasting.

Følte at jeg behersket fluefiske sånn noenlunde. Men, det er vel først når en forstår litt, at en skjønner hvor lite en egentlig vet. Her er det mye å lære hele tiden og i skrivende stund er det forumet her som gir meg mest.

Håper at eg selv en dag kan ha gleden av å være bestefar for en liten kommende fluefisker .

 

bjorni

[Bjørn-Tore Holvik]

Startet med noen turer med fattern som innvestor så utviklet det seg over mot fluefiske i når jeg var 12år og da kom onkel med bøker av pål krogvold og mange gode tips om fluebinding og fluefiske slik at jeg kom i gang så har det vært litt fluefiske og mye sluk til jeg var 20 da tok fluestanga mer og mer over og når jeg fant fluefiskesiden.no var løpet kjørt..

[Gjest Pål Andersen]

Begynte å bla i Lidman bøker som 6-7 åring. Leste Ørretboka til sømme perm til perm før jeg var 8, for ikke å snakke om besteforeldre. Men hovedårsaken er og blir VAKENDE ØRRET

[Lars Erik Marcussen]

Denne tråden har gått meg hus forbi, gitt...

 

Ingen i min familie, ingen av naboene og stort sett ingen i bygda på Vestlandet fisket med flue. Det var vel bilder i Napp og Nytt, Jakt og Fiske og en DIGER bok som het "Teknisk Forlags store bok om sportsfiske" (tror jeg) som gjorde meg oppmerksom på at det var mulig å fange fisk på en utrolig komplisert måte med fluer og snører og vest og greier.

 

Sammen med to av gutta på ungdomsskolen ble det kastetrening og fluebinding - bildene av en overvektig guttepjokk i konfirmasjonsalderen med ABU-stang og hvite tennissokker vekker stolte minner.

Postordrekjøp fra RS Fluer, mange timer i butikken Finn de Lange i Bergen, bitte små ørret i en gammel kraftverksdam.

Øystese Jeger og Fiskeforening arrangerte jakt og fiske-arrangement en gang. Der var Staffan Lindstrøm på besøk og kastet langt og pent som vanlig. Da var det allerede for sent og jeg var solgt.

 

I voksen alder (les fra ca 2004) er det stort sett fluefiskesiden.no og dere her inne som har inspirert meg mest!

[BjørnarF]

Hvem?

Det begynte som liten gutt på Hardanger Vidda. Det å se morfar (Lars Vivelid, for de som leser litt) komme med den ene og den andre fisken var stort. det å få være med ut på tur som liten "spjeling".

Ønsker også å trekke frem brødrene mine Stig og Erlend, som for meg fremstår som noen av dyktigste og mest allsidige fiskerene som står meg nært. Det å lære av dem ift deres eksprimentering på nyte teknikker, oppsett og se deres avne til å hurtig kunne variere fisket. Det har gitt og gir mye.

Miljøet i NKFF med Erik, Lars Magne, Tom, Vidar, Knut, Stein, Tor, Olav, John, Frank, Thoralf, Vera, Pål, "The Fosser Family", Tore Magnus, Mathias, Jørgen, Stine, Tore, Magnus, Bengt Christian, og alle dere andre i dette reflekterte og innovative miljøet. Ikke sant Bjørnar? Bare det og lede VM 2004 for juniorer, fantastisk lærerikt. Se hvordan de hadde evne til å samarbeide, holde seg til planen osv.

 

Og dere alle på ffs som gir så mye avdere selv på sidene, det er lærerikt også.

Alle de berikende bøkene fra den ene storhetskaren til den andre. Må også trekke frem spesielt filmene/programmene til Bård, Lars og Andreas med den lærdom og humor de har tilført.

 

Alle de kameratene og konkurrentene jeg har møtt World Wide - ja, vi har mye gøy utenom øktene, vi gir og tar her også.

 

Det er mange som ikke er nevnt med navn her, men dere er ikke glemt. For alt innen fluefiske er lærerikt, og det er med å prege meg i min utøvelse.

 

Ja mange av de folka du ramser opp der ga meg inspirasjon til å utvikle meg som fluefisker etter NM for et par år siden Du og Cato etter båtøkta, lærte mye da gitt!

 

Ellers så er det først og fremst min bestefar som fikk meg til å bli gal etter friluftsliv. Det starta med isfiske snaue 2 år gammel, fortsatte oppgjenom oppveksten med fisketurer i Østerdalen, Rendalen, Engerdal og Trysil. Jeg og min bestefar på tur

 

Etterhvert ble hver eneste høstferie tilbrakt i ei koie, jeg var med gammelkara på elgjakt. Var vel 11-12 år da jeg ble hundekar. Var en litt skremmende opplevelse å gå alene med bikkja inn i store svarte skogen alene, men som kara sa "bikkja vet hen'n skar hen, bære heng på du". Det gikk da bra

 

Som smågutt fiska jeg nesten hver da. Sykla gjerne 12 km for å fiske gjedde. Jeg leste alt som var av fiske og jaktlitteratur på biblioteket og ble raskt intressert i fluefiske. Arvet ei stang fra min onkel når jeg var 14 år og starta på egenhånd.

 

Nå er jeg like ivrig som før. Fluefiske/friluftsliv om sommern og isfiske/friluftsliv om vintern....og slik kommer det nok til å være også

 

Så jeg må nok gi min bestefar skylda for galskapen! Den er nok arvelig....

[Kim Skjerve]

Hvem har preget meg.. hmm... Broder'n, Erik Eikre, Tor Grøthe og alle kompiser som har vært med på turer over alt... Alt har preget meg som fluefisker. Bård og lars på fisketur, tørrfluelandet, og alle andre filmer har på en eller annen måt preget meg... så, tja, kan jo ramse opp i lange baner, men, det gjør jeg ikke:) Har nevnt de viktigste, de som har fått tankene til å snurre...

[Gjest staffan@epost.no]

Preben Torp Jacobsen.....boka Tørrfluefiskeri.....utgave 1965 lest i 1970....+ frisøren min fra barndommen!

[Vidar Steimler]

For mitt vedkommende var nok gnisten medfødt, og den som fikk ilden til å sprake var min kjære onkel, Fritz, som ga meg de første kasteleksjonene da jeg var 12.

Det er også han som er årsaken til min litt over gjennomsnittlige interesse for bambus og silke. Han har forresten passert 91, og er still going.

Bøker har siden betydd mye. Også jeg må trekke frem PT Jacobsen og Svend Saabye.

Fiskevenner betyr mer og mer. Fellesskap med likesinnete, der penger og status er uten betydning.

Blandt fiskevennene inkluderer jeg mine tre fluefiskende sønner.

Et synlig bevis på at jeg i hvert fall har fått til noe fornuftig her i livet.

[Ruffen]

For mitt vedkommende var nok gnisten medfødt, og den som fikk ilden til å sprake var min kjære onkel, Fritz, som ga meg de første kasteleksjonene da jeg var 12.

Det er også han som er årsaken til min litt over gjennomsnittlige interesse for bambus og silke. Han har forresten passert 91, og er still going.

Bøker har siden betydd mye. Også jeg må trekke frem PT Jacobsen og Svend Saabye.

Fiskevenner betyr mer og mer. Fellesskap med likesinnete, der penger og status er uten betydning.

Blandt fiskevennene inkluderer jeg mine tre fluefiskende sønner.

Et synlig bevis på at jeg i hvert fall har fått til noe fornuftig her i livet.

Kaster han med flue i alder av 91 år Hvis det er det du mener er det vel ganske unikt.

[Vidar Steimler]

 

Kaster han med flue i alder av 91 år Hvis det er det du mener er det vel ganske unikt.

 

Nei, han gjør desverre ikke det. I så fall hadde jeg brukt uttrykket "still going strong"

Men gløden, og glimtet i øyet er der fortsatt.

[Gjest Pål Andersen]

Som en videre diskusjon, med henvisning fra blant annet Cato, er det kanskje minst like viktig å reflektere over hva/hvem som fortsatt inspirerer Der er det lett for meg å trekke frem alle fra konkurransemiljøet, og selvfølgelig fisker jeg sammen med flere av disse utenom konkurranser også...... Jeg gleder meg mye hvert år til å få fiske sammen med kompiser fra fjern og nær kanskje vel så mye som selve fiskingen.. Måtte disse fisketurene og kompisene vare evig.....

[Ruffen]

Ja gode fiskekompiser er viktig. Liker og gå å surre litt alene. Men fine turer sammen med hyggelige mennesker ispirerer og videreutvikler

 

En annen ting som inspirer veldig er planlegging av turer og kartlesing. Kan sitte en hel lørdagskveld med en six-pack og studere kart og drømme meg bort. Legge masse planer (som en egentlig vet det ikke blir noe av) om turer over hele verden. Men helst i norge. Har en stor bunke kart

Fikk bestillingkatalogen av libris siden jeg var så god kunde Nå ringer jeg bare og gir kartnr, og får sms når de er kommet.

 

Og langsiktige mål som en måned på nz forex, er spennende og tenke på. Det gleder jeg meg sinnsykt til.

 

Jakten på nye gode plasser og diskusjoner rundt dette inspirer og veldig.

 

Nye fluer og teknikker kan og få meg til å få akkutt fiskesyke. Pluss at det begynner å etablere seg "nye" arter døgniser og andre bugs her i sør gir det hele en ekstra dimensjon :)

 

Det er vel helheten som gir videre ispirasjon. Og enkeltepisoder gir "kicket"

 

 

 

[Gjest staffan@epost.no]

Som en videre diskusjon, med henvisning fra blant annet Cato, er det kanskje minst like viktig å reflektere over hva/hvem som fortsatt inspirerer Der er det lett for meg å trekke frem alle fra konkurransemiljøet, og selvfølgelig fisker jeg sammen med flere av disse utenom konkurranser også...... Jeg gleder meg mye hvert år til å få fiske sammen med kompiser fra fjern og nær kanskje vel så mye som selve fiskingen.. Måtte disse fisketurene og kompisene vare evig.....

 

nå preiker du som en 40 åring.......returokse......det viktigste er samværet.....

[Håkon Halvorsen]

Fin tråd Ruffen. Kondolerer.

 

Fiskeinteressen fikk jeg via lange sommerferier på Hardangervidda, hvor jeg lærte å fiske med dupp og flue av fatter, og markstang i små bekker/elver av morfar.

 

Mange av mine fiskeinteresserte kompiser og storbror hoppa over til fluestang, men jeg ville være sær og tviholdt på dupp og flue (var jo mye mere effektivt...).

 

Et vendepunkt ble når min bror skulle gi meg 5000 (pga, at han hadde fått noe pæng av mor og far, og for å rettferdiggjøre det hele skulle han gi meg de fem tusen) Det var bare en liten hake(?) ved det hele, og det var at min bror krevde at penga skulle brukes på fluefiskeutstyr. De 5000 blei lett svidd av på Midtgård fluefiske...

 

Føste skikkelig tur med med fluestanga blei i et skogsvann i hjemtraktene, og det var heldigvis en del flyvemaur i aktivitet. Fikk mye pen fisk med største på 7 hg. Da blei gutten hekta!! (snakk om drittflaks på dørste tur). Har aldri i seinere tid opplevd makan til fiske i det vannet.

 

Etter dette har det vel egentlig bare gått en vei. Lenge leve galskapen

 

Bård og Lars og Tørrfluelandet-filmene bidro også sterkt!!

 

I de siste 2-3 årene (etter at jeg flyttet til Bergen) har jeg fått utrolig mye inspirasjon fra Vivelid Nilsen brødrene. Takk takk..

 

Også alle gode innlegg på ffs selvfølgelig.

 

Mvh Håkon

 

 

 

 

 

 

[Haga]

Flott tråd, den gir inspirasjon når arbeidet går tregt...

 

Både voksne med tid til å være med og legge til rette, gode kamerater og de gode bøkene har vært uvurderlige inspirasjonskilder for meg.

Jeg begynte å fiske da jeg var 4-5, pappa tok meg med på kjylpefiske (fiske etter torsk på grunna med kobbersnøre og rød gummimakk, sørlandsk opplegg) i skjærgården i Grimstad. Det tok nok litt tid før den store gløden ble tent, men da jeg var sju, var jeg definitivt hekta. Jeg husker særlig fiske med mark og dupp etter småørret i Lilleelv. Pappa var igjen med, aldri den ivrigste fiskeren selv, men han stilte lojalt opp og ble utrolig ofte med på tur.

 

Absolutt alle utstyrskatalogene som var å oppdrive ble lest i filler på den tida, kunne dem nesten på rams. Og så begynte jeg å lese bøker. Jens Ploug Hansen ble helten en stund, men så fikk jeg etter hvert tak i bøker om ørretfiske med flue. Den boka jeg husker desidert best er Alf Rønnebergs "Fluefiske i skogens stille vann". Etter å ha lest den var saken klar; den unge herren skulle begynne med fluefiske! Så mye vakrere enn å denge med sluk, så mye mer systematisk, og så mystikken...!

 

Jeg og kameraten min, Tomas, kjøpte oss fluestenger da vi var tolv. Fluebindekurs begynte vi på omtrent samtidig, og jeg ble faktisk brukbar på fluebinding lenge før den første rødprikkede lot seg lure av en av kreasjonene. Det tok med andre ord tid; hele den første sesongen var fiskeløs. Etter hvert løsna det, vi fant ut at det var bemerkelsesverdig enkelt å lure småørreten på tørrflue hvis vi bare var på riktig sted til riktig tid. På denne tida var fluefiskeklubben i Arendal en viktig inspirasjonskilde; takk til alle dere som tok dere tid til å hjelpe en ung og håpefull nybegynner. En spesiell takk til vaktmester Tore som ga bort masse fluebindematerialer, ga gode råd og alltid lyste entusiasme. Synd du ikke fikk flere sesonger med fluestanga...

 

Øystein

 

 

[Rennestraum]

Begynt å fange ørret i bekken da jeg var 5-6 år..da ble jeg utrolig fasinert av ørreten som fisk og har vært det siden. Fikk min første fluestang til 12 års dagen, dengang var det zulu silver og fortommer på 1 meter.

 

[Gjest Pål Andersen]

Som en videre diskusjon, med henvisning fra blant annet Cato, er det kanskje minst like viktig å reflektere over hva/hvem som fortsatt inspirerer Der er det lett for meg å trekke frem alle fra konkurransemiljøet, og selvfølgelig fisker jeg sammen med flere av disse utenom konkurranser også...... Jeg gleder meg mye hvert år til å få fiske sammen med kompiser fra fjern og nær kanskje vel så mye som selve fiskingen.. Måtte disse fisketurene og kompisene vare evig.....

 

nå preiker du som en 40 åring.......returokse......det viktigste er samværet.....

 

Forbigående

[Baetis Rhodani]

begynte når jeg som liten tass så 'skitt fiske' med jon lenæs på tv norge? eller var det NRK?  uansett han drev litt med fluefiske som jeg ikke hadde hørt om før så da kjøpte min kjære far en sølvkroken #7 stivkjepp til meg hehe masse morro og vranglære med den planken før jeg la det på hylla en stund... så kom jeg over bård og lars, kjøpte en #4 og da var helvete igang...  siden har det ballet på seg med bøker fra Gary Lafontaine, Lars Lenth, Pål Krogvold etc etc etc..

 

Fluefiske har gitt meg mye, blandt annet seriøse vinterdepresjoner når isen er tykk og vakene uteblir.. lol 

[Wiggy]

Jeg i utgangspunktet begynte å fiske når jeg var seks år gammel.  Min familie var meitefiskere, og det var her jeg begynte.  Mellom en alder av 6-10 ble fisking litt kjedelig men gøy inni mellom, det var tålmodighet som manglet i bøttevis.  Rett før jeg var 10 flyttet vi fra london til the midlands (landet), og her var det gode muligheter å fiske meite rett i nærheten.  Så for min tiende bursdag fikk jeg et DAM meitesett.  Fra den første fiskedagen var jeg hektet, og mitt liv skulle ikke bli det samme.

 

Jeg ble 12 og bursdagsgaven var et fluefiskesett, noe jeg hadde ønsket meg lenge etter mye lesing i diverse fiskebøker.  Det var ingen i min familie som fisket med flue, så utviklingen gikk på egenhånd.  Det var ikke langt etter at jeg begynte å binde fluer.  Det var en snill litt eldre mann som eide en fluefiskebutikk ca. 45 min på sykkel fra meg.  Det var her jeg brukte mange timer og pund på utstyr og fluebinding.  Men det ble ikke før jeg var rundt 17 at jeg begynte å fokusere mest på fluefiske.  Frem til 17 hadde det meste godt på enten karpe eller matchfiske siden å fiske ørret i storbrittania er så utrolig dyrt.  De gangene jeg tyvfisket med flue i de gode ørretelver, ble kjærligheten for fluefiske bare forsterket.

 

Fra 17 til 18 fisket jeg stortsett alt så var gratis.  Og det vil si ikke de beste plassene, men gøy var de uansett.  Småbekker fisket jeg mest, og fiske her var både krevende og utfordrende, men når de beit på ble alt verdt det.  Når universitetslivet begynte, fikk jeg mindre tid til å fiske men var heldig nå, jeg hadde bil.  En ny verden ble oppdaget.  Jeg ble kjent med en eier av en 'put and take' fluefiskeri, og her jobbet jeg gratis mot at jeg fikk lov å fiske gratis.  Ikke bare det, men de hadde i tillegg ca. 2km av fantastisk ørretelv.

 

Frem til 24 ble fluefiske og fluebinding mitt liv, og det meste ble fisket.  Men stortsett var det harr i den river dee, regnbue i fiskeriet og brunørret i elva.  Så kom jeg til et vendepunkt i mitt liv.....jeg flyttet til norge.  Fy f..n, det er vel den beste måten å beskrive mitt første inntrykk.  Det er ikke bare at jeg kunne plutselig fiske i mandalelva gratis men så var det utallige vann, elv og bekk i nærheten som kunne fiske til en rimelig penge, hvis ikke gratis.  Og ikke glemmer SØ langs kysten om vinteren.  Så jeg tror jeg har funnet min plass på jordkloden, og fluefiske er nå fortsatt en stor del av mitt liv etter selvfølgelig barn og mor.

 

Livet er herlig 

 

 

[Drammensfiskern]

Ja, hvem har preget meg til å bli fluefisker?

 

Det begynte sommeren 2008, var med dama på setra til fam. hennes. Det viste seg at faren hadde et fiskevann som jeg kunne leike meg i. Jeg har alltid synes fiske er veldig artig, men det har ikke blitt fisket mye. Jeg tok dro til Ål for å kjøpe med noen spinnere som jeg kunne sette på slukstanga som jeg hadde lånt. Når jeg var i Ål snakket jeg med svigers, det viste seg at han hadde en fluestang (fra krigen! eller meget gammel og meget ubrukelig) som jeg kunne prøve. Meget fornøyd og sikker på fangst bar det opp til setra.

 

Jeg tok med dama og gikk ned til vannet, det vaket som f*** og jeg  gliste som f***. Jeg fikk satt på ei flue og begynte å kaste, etter 10 min tenkte jeg !#¤&#/!%/¤"/"¤(&("&()# for ei møkka stang (dama satt på en stol og LO HØYT!) Her må noe gjøres, denne lina går jo ikke lenger enn 4 m! Jeg hoppa i bilen kjørte ned til Ål og kjøpte ei ny stang og snella av en meget hyggelig fyr på Kolsrud sport (tror det var Kolsrud sport). Satt meg i bilen og var meget klar for å prøve stanga. Oppe ved vannet igjen og klar for å få fisk, det vaket fortsatt utrolig mye. Jeg begynte å kaste og KJÆRRINGA LO ENDA MER, jeg hadde jo snøret mer på land enn i vannet. Frustrasjonsnivået var MEGET høyt så jeg satt meg ned tok opp en sigg og ringte en kompis. Jeg spurte om han ikke kunne Google litt om kasteteknikk for meg. Jeg fikk noen tips, men det ga ikke resultat. Jeg gikk så opp på hytta, lagde mat, drakka øl og tenkte på hvordan jeg skulle mestre dette. Det ble ikke noe fisk på meg på den turen, men jeg meldte meg på kurs rett etter at jeg kom hjem og jeg har fått min REVANSJE på dette fiskevannet i ettertid! Nå er jeg hekta og litt til! Fluefiske er helt klart det RÅESTE jeg kan tenkte meg!

 

 

Ja, hvem har preget meg til å bli fluefisker? må vel svare sivgers da, siden han lånte meg ei MØKKA STANG ( eller det var jeg som ikke kunne kaste)

 

 

 

DF

[skk]

Hei !

Det var utvilsom min far. Som guttunge var jeg flere somre i Selbu.

Vi fisket en del med oter og stang med flue og dupp.

Det var tider med mye stor fisk 

Det var utvilsomt hugget, det å se fisken ta flua som trigget meg.

At min bror bygget en fluestang til meg senere, la ikke akkurat noen demper.

 

Så fulgte noen fiskeløse år.

Så skjedde det utrolige.

Min kjære kjøpte moderne fluefiske utstyr til meg i gave 

Da tok det helt av................ 

 

De preget meg nok alle sammen, men først å fremst var det hugget og vaket på ørretene.....

 

Stein

 

[Vidar Endal]

Fisket med flue siden jeg var 15-16 år.

Klarte å tilegne meg en rekke kastefeil ved å være selvlært.....

Meldte meg på kastekurs med Staffan tidlig på 2000-tallet en gang. Dette var lærerikt!!

Ville ha mer....... Nye kurs hos Staffan.

Arrangerte "Danica-tours" hvor vi leide inn Staffan som ekspertise. Utrolig inspirerende!

Etter dette ble det MANGE turer/timer i elv og ved land med kaving og veiving av fluestanga( uten flue i enden av fortommen) i håp om å bli bedre.

Så Staffan har vært min læremester og inspirasjonskilde når det gjelder fluekastet i sin helhet.

I den senere tid har jeg fått mye gode innspill av Tore L. Rydgren. Imponerende mye kunnskap denne karen også har!

Takk til dere begge!

 

Vidar

[Gjest staffan@epost.no]

så trivelig at du kom innpå! men du er en av de dyktigste også.......

 

på bildet trener Vidar på "slowliftkastet" ikke noe nøling......legg merke til

den snørebukta vidar setter bakover her[attachimg=1]