Gå til innhold

Forsøkt jaget bort fra fiskeplass


Nils Kvisgaard

Anbefalte innlegg

I bynære områder kan vel ikke strandsonen gjelde?

Det bor tross alt noen i disse husene (som kanskje har stått der i hundre år) og det er ikke trivelig å ha folk tassende rundt i hagen, spesielt ikke om natten.

Nå bor jeg et stykke fra kysten, men er ikke særlig begeistret av å våkne om natten av at noen romsterer i hagen min. Tror dette er ganske likt for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

saksa denne-----

 

 

Allmenhetens rett til fri ferdsel 

Strandsonen er et svært viktig område for rekreasjon og friluftsliv i Norge. Allmennheten har etter hundreårs sedvanerett - også lovfestet i friluftsloven - rett til fri ferdsel i utmark. Strandsonen regnes som utmark, dersom den ikke på grunn av bebyggelse og landbruksformål m v må regnes innmark. Den økte utbygging av strandsonen, særlig rundt Oslofjorden, har mange steder medført en skjerpet konflikt mellom allmennhetens behov til fri ferdsel og den private eiendomsrett.  Presset på de offentlig friarealer blir desto større med slitasje og skader på naturen.

 

 

Hva er utmark?

Rett til ferdsel på annen manns grunn avhenger i hovedsak av om området regnes som utmark (med fri ferdsel) eller innmark (med svært begrenset ferdsel). Men selv om det er utmark, må en vise hensynsfullhet og tilbørlig varsomhet. Rett til ferdsel i strandsonen innebærer heller ikke automatisk rett til å slå seg ned på stedet.

 

Friluftsloven definerer i § 1 a hva som er innmark. Inn under begrepet faller bl a hustomt (den private sonen rundt bolighus og hytter), dyrket mark og kulturbeite. En hyttetomt eller boligtomt må i utgangspunktet regnes som innmark, men deler av større bebygde tomter - herunder strandsonen - vil ofte betegnes som utmark med rett til fri ferdsel. Det er antatt at grensen for hva som er innmark er snevrere rundt en hytte enn rundt et bolighus. En hytteeier vil således ikke kunne sette likhetstegn mellom tomtegrensen og den helt private sfære.

 

Selv om en ikke har rett til fri ferdsel etter friluftsloven, kan det stiftes tingsrettslige rettigheter, som f eks naboens stirett eller lokalbefolkningens årelange rett til ferdsel ved såkalt alders tids bruk.

 

Eiers opparbeidelse av veg, parkeringsplass, brygge, uteplass m v kan til en viss grad påvirke et område til å anses som innmark. Men eier kan ikke f eks lage en veg i utmark for å forhindre allmennhetens rett til ferdsel, jfr RG 1995 s 1184 (Agder lagmannsrett). Strandretten kan heller ikke fortrenges ved at en hytteeier anlegger ulike solplasser i vannkanten med utemøbler hvor hensikten er å holde folk unna eiendommen.

 

Ormestad-saken

Begrepet utmark ble prøvet av Høyesterett i den såkalte Ormestad-saken fra Sandefjord, Rt 1998 s 1164. Her fant Høyesterett at strandsonen på en boligeiendom var utmark (ikke innmark) med rett til fri ferdsel.

 

Eiendommen hadde en ca 60 meter lang strandlinje mot Sandefjordsfjorden i vest. Arealet foran hovedhuset og ned mot stranden var opparbeidet med gressplen og busker. På eiendommen vokste det store furutrær. Avstanden fra terrassen fremfor hovedhuset og til strandsonen var ca 65 meter. Sandstranden var ca 6 meter bred og svakt skrånende. Ovenfor selve stranden var det et ca 5 meter bredt sivbelte.

 

 

Utilbørlig atferd

Friluftsloven § 13 første ledd forbyr at grunneier eller bruker ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjør ferdsel allmennhetens rett til ferdsel. Unntaket er der det tjener hans interesser og det ikke er til utilbørlig fortrengsel for allmennhetens rett til ferdsel.

 

Men også den som bruker retten må ikke opptre utilbørlig. Enhver som bruker allemannsretten må ta hensyn til grunneier og andres berettigedes interesser. En kan ikke legge seg til på eiendommens plen, solplass eller strand, hvis ikke det er i samsvar med reguleringsplanen. Eier og bruker har også rett til å bortvise personer som opptrer hensynsløst eller viser utilbørlig atferd.

 

Det er også grunn til å minne om at friluftsloven § 11 påbyr at allmennheten også skal ta hensyn til miljøet. En skal ikke etterlate seg stedet på en måte som er skjemmende eller er til ulempe eller skade for noen. Brudd på disse normene kan i prinsippet forfølges avhengig at grunneiers eiendomsrett er krenket etter strl §§ 396 og 399. Etterlatt samlet avfall kan i tillegg straffes etter forurensningsloven § 79 (dog må kommunen inngi påtalebegjæring i de mindre saker). Forsøpling kan også være forbudt etter kommunens politivedtekter.

 

Rett til båtfeste, bading, soling og telting

Friluftsloven gir rett til kortere fortøying av båt i utmark. Kai eller brygge kan derimot ikke brukes uten etter eierens samtykke. Oppankring av husbåter vil derimot lett kreve kommunes tillatelse etter pbl § 85.

 

Enhver har rett til å bade i utmark, når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte og er uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Det betyr at en også kan bade fra private fritidseiendommer når det objektivt sett ikke generer hytteeieren. Loven beskytter med andre ord ikke grunneieren bare fordi han føler seg krenket av at andre bader på hans grunn.

 

Det er grunn til å presisere at retten til bading, rasting og soling er snevrere enn ferdselsretten. En har ikke automatisk rett til slik livsutfoldelse selv om en har ferdselsrett. Dette presiserte Høyesterett i Ormestad-saken. Allmennheten kunne her ikke legge seg ned selv om de kunne gå over stranden.

 

 

Ulovlige gjerder og stengsler

Eier eller bruker må som nevnt ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre lovlig ferdsel. Selv om et gjerde skulle være lovlig på grunn av dyrehold, kan det være utilbørlig hvis det er utformet slik at allmennheten ikke kan passere.

 

Piggtråd vil ofte kunne forhindre lovlig ferdsel og kan da være forbudt etter friluftsloven. Det er imidlertid ikke generelt sett forbudt å bruke piggtråd i nabogjerde, men en rekke kommuner (f eks Nesodden i Akershus) har forbudt eller regulert dette med hjemmel i grannegjerdeloven av 5.5.1961 nr 2 § 5. Det er imidlertid ikke tillatt med piggtråd mot offentlig veg etter forskrift av 9.10.1969 gitt med hjemmel i vegloven.

 

Et ulovlig stengsel (f eks gjerde) og uhjemlet forbudsskilt (typisk uvedkommende ingen adgang) i utmark rammes av friluftsloven § 13. Slike gjerder og skilt kan være lovlig hvis de tjener de berettigetes interesser og de ikke er til utilbørlig fortrengsel for allmennhetens ferdsel. Ofte skorter på det siste vilkåret. Selv om et gjerde skulle være lovlig i forhold til dyrehold, kan det være ulovlig hvis det er utformet slik at allmennheten ikke kan passere, jfr Ormestad-saken i Rt 1998 s 1164 (se s 1175)

 

 

Straff

Overtredelse av friluftsloven er gjort straffbar med bøter som straff. Skyldkravet er uaktsomhet eller forsett. Når loven bruker en rekke skjønnsmessige standarder sier det seg selv at det skal en del til før straff blir aktuelt. Selv om brudd på loven er undergitt offentlig påtale og strengt tatt ikke krever en påtalebegjæring, vil jeg anta at politiet først og fremst vil forfølge sakene som anmeldes av kommunen som lokal friluftsmyndighet. Dette legger også et visst ansvar på kommunene. De må sørge for at allmennhetens interesser blir ivaretatt ved å gi advarsel til grunneiere som uten hjemmel bortviser publikum eller gir pålegg om fjerning av ulovlige stengsler og skilt. Der dette ikke hjelper vil anmeldelse og straff være en adekvat reaksjon.

 

Offentlig ansvar

Det ikke alltid friluftsloven strekker til for å sikre allmennheten tilgang til et strandområde. Kommunen kan med hjemmel i plan- og bygningsloven regulere et område til friområde. Dette vil ofte være områder som ikke spesielt tilrettelagt for ferdsel, bading eller soling, men som likevel kan være verdifulle til rekreasjon. Miljøverndepartementet har også inngått avtaler med en rekke grunneiere i strandsonen. Avtalene sikrer klare regler for allmennhetens tilgang til disse arealene. En annen fordel er at det offentlige i større grad kan legge til rette for friluftsliv enn hva som ellers ville følge av friluftsloven, med toaletter, renovasjon, brygger osv.

 

I mange sammenhenger er det ikke hytteeieren som er den store synder, men derimot kommunen selv. For å si det med professor dr juris Thor Falkangers ord i Lov og Rett 1999 s 170: "Hvor mange gamle, naturlige ferdselstraseer er ikke blitt stengt ved uvettig godtagelse av en hytteplassering!"

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se her ja. Det var oppklarende, og det virker jo som om lovverket er helt greit og fornuftig. Vanlig folkeskikk og sunn fornuft så skulle jo dette gå helt greit.

Enda godt at strandsonen ble fredet for hyttebygging i 1972 (eller var det 74), da ble det jammen bråstopp på hyttebyggingen  ;D ;D.

 

 

edit: Generelt forbud mot bygging i 100-metersonen kom i 1965.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se her ja. Det var oppklarende, og det virker jo som om lovverket er helt greit og fornuftig. Vanlig folkeskikk og sunn fornuft så skulle jo dette gå helt greit.

Enda godt at strandsonen ble fredet for hyttebygging i 1972 (eller var det 74), da ble det jammen bråstopp på hyttebyggingen  ;D ;D.

 

 

edit: Generelt forbud mot bygging i 100-metersonen kom i 1965.

Ja dette er vel egentlig kjærnen i dette problemet. Det har hersket nærmest lovløse tilstander i strandsonen . Politikerene er og tøffer seg litt i avisen av til og lover "nå skal de tas" men det skjer ikke noe. De blir bare enige om å utsette saken pga ditt og datt. Jeg pleier å høre på møtene på radio.

 

Er du rik kan du herje som du vil på sørlandskysten. Gjerne sprenge og lage strender. Du får kansje litt pes hvis noen reagerer men du får bare ei bot som ikke betyr noe videre. Selve konfekten her er sjøbodene, på Flekkerøya er det bygd flere hundre slike som fungerer som hytter. Politikerene skjelver av frykt for hva de skal gjøre med dette. De er konstatert og de er ulovelige! En fra krf hadde selv hytte her :rolleyes: Jeg skjønner ikke hvorfor dette må behandles politisk da det er klare regler for dette. Skulle tro dette lå på teknisk etat?

 

Poenget mitt her er at jeg tror ikke en kan vente noe særlig støtte fra poitisk hold her nede i alle fall. Selv om de sier noe annet.

 

PS: de som ikke tror at det er så galt her nede iviterer jeg på en rundtur med båten min så kan dere få se selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se her ja. Det var oppklarende, og det virker jo som om lovverket er helt greit og fornuftig. Vanlig folkeskikk og sunn fornuft så skulle jo dette gå helt greit.

Enda godt at strandsonen ble fredet for hyttebygging i 1972 (eller var det 74), da ble det jammen bråstopp på hyttebyggingen  ;D ;D.

 

 

edit: Generelt forbud mot bygging i 100-metersonen kom i 1965.

Ja dette er vel egentlig kjærnen i dette problemet. Det har hersket nærmest lovløse tilstander i strandsonen . Politikerene er og tøffer seg litt i avisen av til og lover "nå skal de tas" men det skjer ikke noe. De blir bare enige om å utsette saken pga ditt og datt. Jeg pleier å høre på møtene på radio.

 

Er du rik kan du herje som du vil på sørlandskysten. Gjerne sprenge og lage strender. Du får kansje litt pes hvis noen reagerer men du får bare ei bot som ikke betyr noe videre. Selve konfekten her er sjøbodene, på Flekkerøya er det bygd flere hundre slike som fungerer som hytter. Politikerene skjelver av frykt for hva de skal gjøre med dette. De er konstatert og de er ulovelige! En fra krf hadde selv hytte her :rolleyes: Jeg skjønner ikke hvorfor dette må behandles politisk da det er klare regler for dette. Skulle tro dette lå på teknisk etat?

 

Poenget mitt her er at jeg tror ikke en kan vente noe særlig støtte fra poitisk hold her nede i alle fall. Selv om de sier noe annet.

 

PS: de som ikke tror at det er så galt her nede iviterer jeg på en rundtur med båten min så kan dere få se selv.

 

det er helt forjævlig der nede, var ikke lett å finne fiskeplasser når jeg jobbet i oslo for en del år siden. tom i marka var det mange vann man ikke kunne komme til pga private vei der ALL ferdsel var forbudt..... og dette er vann som sto i fiskekartboka....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se her ja. Det var oppklarende, og det virker jo som om lovverket er helt greit og fornuftig. Vanlig folkeskikk og sunn fornuft så skulle jo dette gå helt greit.

Enda godt at strandsonen ble fredet for hyttebygging i 1972 (eller var det 74), da ble det jammen bråstopp på hyttebyggingen  ;D ;D.

 

 

edit: Generelt forbud mot bygging i 100-metersonen kom i 1965.

Ja dette er vel egentlig kjærnen i dette problemet. Det har hersket nærmest lovløse tilstander i strandsonen . Politikerene er og tøffer seg litt i avisen av til og lover "nå skal de tas" men det skjer ikke noe. De blir bare enige om å utsette saken pga ditt og datt. Jeg pleier å høre på møtene på radio.

 

Er du rik kan du herje som du vil på sørlandskysten. Gjerne sprenge og lage strender. Du får kansje litt pes hvis noen reagerer men du får bare ei bot som ikke betyr noe videre. Selve konfekten her er sjøbodene, på Flekkerøya er det bygd flere hundre slike som fungerer som hytter. Politikerene skjelver av frykt for hva de skal gjøre med dette. De er konstatert og de er ulovelige! En fra krf hadde selv hytte her :rolleyes: Jeg skjønner ikke hvorfor dette må behandles politisk da det er klare regler for dette. Skulle tro dette lå på teknisk etat?

 

Poenget mitt her er at jeg tror ikke en kan vente noe særlig støtte fra poitisk hold her nede i alle fall. Selv om de sier noe annet.

 

PS: de som ikke tror at det er så galt her nede iviterer jeg på en rundtur med båten min så kan dere få se selv.

 

det er helt forjævlig der nede, var ikke lett å finne fiskeplasser når jeg jobbet i oslo for en del år siden. tom i marka var det mange vann man ikke kunne komme til pga private vei der ALL ferdsel var forbudt..... og dette er vann som sto i fiskekartboka....

Jeg går hvor jeg vil og driter i om folk blir sure og forbanna. De får de svarene de fortjener etter situasjonen. Jeg bruker da selvsagt hue litt da, jeg går ikke i hagene til folk.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest staffan@epost.no

med 196 cm på strømpelesten kunne du begynn å ta for deg av kjøkknhagens bær og grønnsaker og.......du kunne fått dem til å hente litt musserende vin til deg og, mens du spiste årets jorbæravling! ;D ;D ;D ;D ;D ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med 196 cm på strømpelesten kunne du begynn å ta for deg av kjøkknhagens bær og grønnsaker og.......du kunne fått dem til å hente litt musserende vin til deg og, mens du spiste årets jorbæravling! ;D ;D ;D ;D ;D ;D

hehehe. Jeg fremstår nok ikke så veldig truende, men dette var en jævlig god ide :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med 196 cm på strømpelesten kunne du begynn å ta for deg av kjøkknhagens bær og grønnsaker og.......du kunne fått dem til å hente litt musserende vin til deg og, mens du spiste årets jorbæravling! ;D ;D ;D ;D ;D ;D

 

HA HA årets kommentar ;D ;D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

med 196 cm på strømpelesten kunne du begynn å ta for deg av kjøkknhagens bær og grønnsaker og.......du kunne fått dem til å hente litt musserende vin til deg og, mens du spiste årets jorbæravling! ;D ;D ;D ;D ;D ;D

hehehe. Jeg fremstår nok ikke så veldig truende, men dette var en jævlig god ide :D

 

Nei, du fremstår mer som en litt god og rufsete bamse. En fredens mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med 196 cm på strømpelesten kunne du begynn å ta for deg av kjøkknhagens bær og grønnsaker og.......du kunne fått dem til å hente litt musserende vin til deg og, mens du spiste årets jorbæravling! ;D ;D ;D ;D ;D ;D

hehehe. Jeg fremstår nok ikke så veldig truende, men dette var en jævlig god ide :D

 

Nei, du fremstår mer som en litt god og rufsete bamse. En fredens mann.

 

En bekkerøye-fiskende bumpibjørn :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Da har jeg snakket med 2 personer i Bærum kommune. En hyggelig kar som er aktiv fisker selv kom med en del nyttig informasjon. Han fortalte meg at gjerdet ble satt opp i samarbeid mellom grunneier og Bærum kommune. Han mente også at folk at folk hadde rett til å ferdes lang strandlinja og ut på skjærene.

Den andre opplysningen han kom med, som dessverre skuffet meg litt, er at ved ferdsel i innmark er det grunneier som selv kan bestemme om ferdselen er til utilbørlig ulempe for han selv. Den andre plassen jeg ble bortvist fra, hadde grunneieren faktisk rett til å vise meg bort fordi denne grunnen er karakterisert som innmark. Jeg var selv inne på nettsiden til Bærum kommune, hvor de har lagt ut veldig bra kart som i alle fall viser hva som er friområde på noen deler av Snarøya. Klikk på "kart" på www.baerum.kommune.no, klikk av for

 

Dagen etterpå tok jeg kontakt med saksbehandleren som jeg har vært i kontakt med tidlligere. Han fortalte meg at Kystsonegruppen ville prøve å gjøre en politisk sak ut av dette. Antakelig etter høstens valg. Han fortalte meg også at Bærum kommune ikke var forpliktet til å komme med en uttalelse til enkeltpersoner som klaget. Jeg har derfor sendt en henvendelse til Oslofjordens friluftsråd, og håper nå at de vil sende en formell klage til kommunen angående gjerdet.

Jeg skal få scannet og lagt ut et kart i løpet av morgendagen. Greit å ha med seg på fisketur :-)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Da sier han at hele området på odden er privat. Jeg henviser da til lov om ferdsel i inn- og utmark, og poengterer at jeg står minst 50 meter fra nærmeste hus når jeg fisker. Hvilket da må være definert som utmark. Jeg har heller ikke sett noen andre mennesker på fiskeplassen, og har følgelig ikke vært til sjenanse for noen. Han sier at loven om ferdsel i inn- og utmark kun gjelder i marka, men ikke på han sitt private område, og at han ikke liker å ha folk rekende rundt huset sitt.

 

Hei. Som du riktig er inne på, så gjelder jo Friluftsloven her, og den definerer ikke utmark som bare det "i marka", men også privat eiendom. Det er jo noe av selve essensen i Friluftslovgivningen - nettopp å gi folk adgang selv om private eier området. Et skille i lovgivningen går jo mellom ut- og innmark, men den sier i hovedsak bare noe om en viss innskrenkning i ferdsel på innmark (plen, tun, gårdsplass etc). Noen skarp regulering av ferdsel i utmark finnes ikke såfremt du ikke skal telte. Så stå på ditt med god samvittighet  :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:)Hello Fiskern 35,Stand your ground sorry its in English, but i read and speak Norsk>:( ,always find one.Iam new to the Forum can you give any good tips on places to fish with a fly rod at Snarøya, i dont mind if its the same place ;D i have fished Fornebu,Huk, Rolfstangen is this guy with the attitude a short distance from Rolfstangen,understand if you dont want to say.Keep going back :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...