Pinlige øyeblikk som fisker.

[Ruffen]

Hehe Det blir litt som en gang jeg var nede i tjønn rett ved lysløypa her. Det var tidlig på våren men det vaket her. Skulle egentlig et annet sted denne søndagen men stoppet for noen kast da det vaket.

Det er liten slik myrøy som ligger 1,5 meter fra land kansje. Noe slikt. Jeg tok sats og hoppet ut og det gikk greit.

Problemet var bare at grunnen var rimelig myk og jeg måtte hele tiden flytte meg for å ikke synke den.

Fikk noen småfisk og ville videre. Da skjønte jeg at jeg hadde et aldri så lite problem. Det var så mye svikt i myra at jeg fikk ikke kraft i satsen. Selv om det ikke var så langt så klarte jeg ikke å hoppe.

Tillskuere hadde jeg i tillegg til at lysløypa er rimelig trafikert av folk på en søndag med fint vårvær.

Det gikk jo som det måtte gå det. Tror neppe det har vært et større vak noen gang i den tjønna. Og så utrolig kalt vann. Ikke hadde jeg bil med så jeg måtte labbe klissvåt hele veien hjem med stanga i handa. Var ikke så vanskelig for folk å skjønne at jeg hadde hatt en ufrivillig svømmetur.

Om folk flirte? Ja det gjorde dem. Jævlene!

Vekker minner dette her

[T.Gullaksen]

hehe.. mangen fine historier her...

Jeg hadde en litt uheldig episode for noen åt tilbake..

Jeg var på SØ jakt på Bornholm.. jeg sto på stranden å speida etter vak å potensielle steiner å vade seg ut på.

etter å ha vandra litt rundt på stranden, så fant jeg omsider en stein, ganske langt ute vel å merke, men jeg kom meg ut, de sisste metrene mått jeg gå på tå for att vannet ikke sku skvulpe inn i vaderne.

Jeg følte meg som kongen på haugen i det jeg entra "supersteinen" min!

Etter ett par kast så hadde x-antall danske bayer passert systemt.

Tanken på å vade de 70 + metrene tilbake til stranden var uaktulet.  Her måtte det hanles fort å gale..

Jeg kaster ut lina, parkerer linekurv med hov å vadestav oppi. på ene enden av steinen, å letter på trykket på den andre anden av steinen..

Med vaderne ned på kneskåla å styggen sjøl i ene handa, så ser jeg att det rykker fælt i stanga, som plutselig setter kursen mot havets dyp.

Fortsatt med styggen i eine handa så får jeg akk fat på stanga, gir ett halvhjerta forsøk på tilslag, uten respons fra andre enden.

Ett par ord som ikke egner seg på trykk vart uttrykkt... Jeg får på vaderne å snur meg etter linekurva som ikke er der... Den ligger 25-30 mtr bak meg å flyter... med hov å vadestav oppi... Jeg klarer å fiske tilbake korga mi... vasser tilbake til land å opner en øl... jeg fikk ingen fisk den dagen....

[André_Brµn]

Haha, her er det mange gullhistorier - morsom tråd 

[Kim W]

Det er vel ikke bare jeg som har labba utover sjøen, funnet en god plass på ett lite skjær og glemt helt bort at i sjøen er det noe som heter flo og fjære!? Man lærer stadig noe nytt..

[Kjell Karlsen]

Har selvfølgelig aldri gjort noe som er pinlig selv, i hvertfall ikke som jeg husker akkurat nå (kan hende det dukker opp et vagt minne i fremtiden, men da er et helt sikkert dårlige kamerater som har skylda).

Så i mangel på egne pinlige øyeblikk lar jeg det her gå utover en annen ikke navngitt.

Vi satt nede ved en av de kjente østlandselver og hadde en liten rast, kompisen min og jeg. Det var døgnfluer i lufta og småharren vaket jamt ute i strømmen. Midt i denne idyllen blir vi brått forstyrret av en Volvo av det dyrere slaget som kommer "ramlende" mot oss ut på grassvollen der vi satt. Han bråstopper 1,2 m fra oss, og vi sitter midt i ei støvsky forårsaket av dette uvesenet.  "Hej grabbar, hur e fisket? er det noen øring her? Hur e det med sländer ? Å fy fan å de vakar ". Kompisen min og jeg titta på hverandre, blåste støvet av brødskiva og prøvde å overse dette utysket fra øst. Nyttet ikke å svare han allikevel, han likte best sin egen stemme, og spurte og konkluderte både på utpust og innpust.

"Killen" var raskt i habitten og på vei ut i elva. Han vadet ut i en strømkant ovenfor der vi satt, og begynte å vade nedover på en grusrygg, mens han blindkastet for harde livet. Og der, der var det fast, ikke i fisk, men ei bjørk inne på land. ?%&#¤¨*-?+ jævla busker låt det fra vesenet ute i elva. Vi satt og smålo for oss selv, og fant ut at her blir vi litt til. Vi ante at her var ikke underholdningen slutt ennå.

Figuren hadde nå kommet seg en 20-25 meter nedover denne nevnte grusryggen, og sto med vann til godt over navlen. Han fektet og plasket i alle retninger etter vakende småharr, men ingenting ville bite på hans fantastiske kreasjoner. Han byttet stadig fluer, og lirte av seg det ene og det andre. Vi satt der og hadde bestemt oss for å la vær å komme med gode råd i situasjonen, dette var rett og slett for morsomt. Han skal nå for endte gang bytte flue, og drar frem en diiiger flueask. Han klemmer fast stanga under høyre arm, fikler med flueboksen og skal til å ta opp en "perfekt" fjærkledd krok da strømmen tar tak i løslina hans og drar snøre og fortom ut gjennom stangringene (baklengs). I forfjamselsen og et forsøk på å redde situasjonen mister han nå fluboksen i vannet. Devitte boksen med atten velfylte rom tar brått inn vann og forvinner ned i dypet, og et par hundre perfekte fluer dupper pent nedover i strømmen før de forsvinner ut av syne.

Vi prøver å holde maska, men ser vel mest ut som om vi har alvorlig mageknip.

Figuren ute i elva hadde nå fått nok, og skulle brått på land. Men å vade mot stri elvestrøm på sand og grusbånn for å ta samme veien tilbake er ikke lett. Og etter å ha kavet og sparket grus en stund gjør han en høyre om, og setter kursen rett mot land. Men i den bakevja er det ikke navledypt vann for å si det sånn. Det endte med et voldsomt plask, og en liten stund så vi bare en bredbremmet filthatt før han kom opp som en "supende sik". Han kavet seg på land, men uten fiskestang. Kameraten min fikk øye på den litt lenger ned, der den svirret rundt i ei bakevje på egen hånd. Vi var ikke dårligere enn at vi fikk fisket opp stanga hans, og overakte denne. Men nå var lyden i han blitt borte og vi prøvde forgjeves å høre et lite takk, men vi klarte ikke å høre noe. Han slang seg inn i sin bil uten en gang å tømme vadebuksa for vann, men latteren vår hørte han nok hele veien til Riksgränsen.

Når roen igjen hadde senket seg, og kvelden kom sigende, kunne jeg 50 meter lenger nede fiske opp en flott flueboks fra elva.

Ja sånn går nå dagan ved elvas bredd (jada det var ved Rena et skjedde)

Kjell Karlsen

[T.Gullaksen]

Har selvfølgelig aldri gjort noe som er pinlig selv, i hvertfall ikke som jeg husker akkurat nå (kan hende det dukker opp et vagt minne i fremtiden, men da er et helt sikkert dårlige kamerater som har skylda).

Så i mangel på egne pinlige øyeblikk lar jeg det her gå utover en annen ikke navngitt.

Vi satt nede ved en av de kjente østlandselver og hadde en liten rast, kompisen min og jeg. Det var døgnfluer i lufta og småharren vaket jamt ute i strømmen. Midt i denne idyllen blir vi brått forstyrret av en Volvo av det dyrere slaget som kommer "ramlende" mot oss ut på grassvollen der vi satt. Han bråstopper 1,2 m fra oss, og vi sitter midt i ei støvsky forårsaket av dette uvesenet.  "Hej grabbar, hur e fisket? er det noen øring her? Hur e det med sländer ? Å fy fan å de vakar ". Kompisen min og jeg titta på hverandre, blåste støvet av brødskiva og prøvde å overse dette utysket fra øst. Nyttet ikke å svare han allikevel, han likte best sin egen stemme, og spurte og konkluderte både på utpust og innpust.

"Killen" var raskt i habitten og på vei ut i elva. Han vadet ut i en strømkant ovenfor der vi satt, og begynte å vade nedover på en grusrygg, mens han blindkastet for harde livet. Og der, der var det fast, ikke i fisk, men ei bjørk inne på land. ?%&#¤¨*-?+ jævla busker låt det fra vesenet ute i elva. Vi satt og smålo for oss selv, og fant ut at her blir vi litt til. Vi ante at her var ikke underholdningen slutt ennå.

Figuren hadde nå kommet seg en 20-25 meter nedover denne nevnte grusryggen, og sto med vann til godt over navlen. Han fektet og plasket i alle retninger etter vakende småharr, men ingenting ville bite på hans fantastiske kreasjoner. Han byttet stadig fluer, og lirte av seg det ene og det andre. Vi satt der og hadde bestemt oss for å la vær å komme med gode råd i situasjonen, dette var rett og slett for morsomt. Han skal nå for endte gang bytte flue, og drar frem en diiiger flueask. Han klemmer fast stanga under høyre arm, fikler med flueboksen og skal til å ta opp en "perfekt" fjærkledd krok da strømmen tar tak i løslina hans og drar snøre og fortom ut gjennom stangringene (baklengs). I forfjamselsen og et forsøk på å redde situasjonen mister han nå fluboksen i vannet. Devitte boksen med atten velfylte rom tar brått inn vann og forvinner ned i dypet, og et par hundre perfekte fluer dupper pent nedover i strømmen før de forsvinner ut av syne.

Vi prøver å holde maska, men ser vel mest ut som om vi har alvorlig mageknip.

Figuren ute i elva hadde nå fått nok, og skulle brått på land. Men å vade mot stri elvestrøm på sand og grusbånn for å ta samme veien tilbake er ikke lett. Og etter å ha kavet og sparket grus en stund gjør han en høyre om, og setter kursen rett mot land. Men i den bakevja er det ikke navledypt vann for å si det sånn. Det endte med et voldsomt plask, og en liten stund så vi bare en bredbremmet filthatt før han kom opp som en "supende sik". Han kavet seg på land, men uten fiskestang. Kameraten min fikk øye på den litt lenger ned, der den svirret rundt i ei bakevje på egen hånd. Vi var ikke dårligere enn at vi fikk fisket opp stanga hans, og overakte denne. Men nå var lyden i han blitt borte og vi prøvde forgjeves å høre et lite takk, men vi klarte ikke å høre noe. Han slang seg inn i sin bil uten en gang å tømme vadebuksa for vann, men latteren vår hørte han nok hele veien til Riksgränsen.

Når roen igjen hadde senket seg, og kvelden kom sigende, kunne jeg 50 meter lenger nede fiske opp en flott flueboks fra elva.

Ja sånn går nå dagan ved elvas bredd (jada det var ved Rena et skjedde)

Kjell Karlsen

Og hvor var HD videokamera når dette skjedde??? Fantastisk! ;D

[André_Brµn]

Har selvfølgelig aldri gjort noe som er pinlig selv, i hvertfall ikke som jeg husker akkurat nå (kan hende det dukker opp et vagt minne i fremtiden, men da er et helt sikkert dårlige kamerater som har skylda).

Så i mangel på egne pinlige øyeblikk lar jeg det her gå utover en annen ikke navngitt.

Vi satt nede ved en av de kjente østlandselver og hadde en liten rast, kompisen min og jeg. Det var døgnfluer i lufta og småharren vaket jamt ute i strømmen. Midt i denne idyllen blir vi brått forstyrret av en Volvo av det dyrere slaget som kommer "ramlende" mot oss ut på grassvollen der vi satt. Han bråstopper 1,2 m fra oss, og vi sitter midt i ei støvsky forårsaket av dette uvesenet.  "Hej grabbar, hur e fisket? er det noen øring her? Hur e det med sländer ? Å fy fan å de vakar ". Kompisen min og jeg titta på hverandre, blåste støvet av brødskiva og prøvde å overse dette utysket fra øst. Nyttet ikke å svare han allikevel, han likte best sin egen stemme, og spurte og konkluderte både på utpust og innpust.

"Killen" var raskt i habitten og på vei ut i elva. Han vadet ut i en strømkant ovenfor der vi satt, og begynte å vade nedover på en grusrygg, mens han blindkastet for harde livet. Og der, der var det fast, ikke i fisk, men ei bjørk inne på land. ?%&#¤¨*-?+ jævla busker låt det fra vesenet ute i elva. Vi satt og smålo for oss selv, og fant ut at her blir vi litt til. Vi ante at her var ikke underholdningen slutt ennå.

Figuren hadde nå kommet seg en 20-25 meter nedover denne nevnte grusryggen, og sto med vann til godt over navlen. Han fektet og plasket i alle retninger etter vakende småharr, men ingenting ville bite på hans fantastiske kreasjoner. Han byttet stadig fluer, og lirte av seg det ene og det andre. Vi satt der og hadde bestemt oss for å la vær å komme med gode råd i situasjonen, dette var rett og slett for morsomt. Han skal nå for endte gang bytte flue, og drar frem en diiiger flueask. Han klemmer fast stanga under høyre arm, fikler med flueboksen og skal til å ta opp en "perfekt" fjærkledd krok da strømmen tar tak i løslina hans og drar snøre og fortom ut gjennom stangringene (baklengs). I forfjamselsen og et forsøk på å redde situasjonen mister han nå fluboksen i vannet. Devitte boksen med atten velfylte rom tar brått inn vann og forvinner ned i dypet, og et par hundre perfekte fluer dupper pent nedover i strømmen før de forsvinner ut av syne.

Vi prøver å holde maska, men ser vel mest ut som om vi har alvorlig mageknip.

Figuren ute i elva hadde nå fått nok, og skulle brått på land. Men å vade mot stri elvestrøm på sand og grusbånn for å ta samme veien tilbake er ikke lett. Og etter å ha kavet og sparket grus en stund gjør han en høyre om, og setter kursen rett mot land. Men i den bakevja er det ikke navledypt vann for å si det sånn. Det endte med et voldsomt plask, og en liten stund så vi bare en bredbremmet filthatt før han kom opp som en "supende sik". Han kavet seg på land, men uten fiskestang. Kameraten min fikk øye på den litt lenger ned, der den svirret rundt i ei bakevje på egen hånd. Vi var ikke dårligere enn at vi fikk fisket opp stanga hans, og overakte denne. Men nå var lyden i han blitt borte og vi prøvde forgjeves å høre et lite takk, men vi klarte ikke å høre noe. Han slang seg inn i sin bil uten en gang å tømme vadebuksa for vann, men latteren vår hørte han nok hele veien til Riksgränsen.

Når roen igjen hadde senket seg, og kvelden kom sigende, kunne jeg 50 meter lenger nede fiske opp en flott flueboks fra elva.

Ja sånn går nå dagan ved elvas bredd (jada det var ved Rena et skjedde)

Kjell Karlsen

Fantastisk bra 

[Kjell Karlsen]

Dette skjedde i Raustrømmen tidlig på nittitallet før HD kamerane sitt inntog. Men den "filmen" er festet på mitt eget minnekort forever.

Kjell Karlsen

[hoje]

Her er det mye bra. 

[alexxx]

Likte europrisfiskeren. Fantastisk!

[Rolf_Hansen]

Må være når jeg var ute på min første tur alene etter sø. Stod med Tippeligaen på øret med en svak vind inn fra høyre. Så kom ett vindkast når jeg skulle dra baksleng. Og der satt det ett juletre på tvers av haka. Måtte kjøre en bitt for og få hjelp da jeg ikke hadde verktøy ol.

[Dryflyfool]

Joa. Ser endel her overfører sine pinlige øyeblikk til andre.

Jeg tror mitt verste var da jeg plutselig fant ut at jeg skulle sjekke om spinnere hadde begynt å dale, sånn ca. midt på natta.

Det hadde vært en fantastisk kveld! Jeg hadde krabbet hjem til bilen etter servering ved hytta.

Jeg vinglet ut av Transportern, og nedover elva. Da jeg traff en av de mest erfarne der, så hadde jeg vel omtrent dette å si;

"Åhååhååschwææærischierru!"

Jeg rota meg bort i småskauen, holdt på å dette i elva flere ganger, og imponerte så det holdt.

Pål leide meg tydeligvis tilbake til bilen, og fikk lagt meg.

[Steffen91]

det må være like etter eg begynte med fluefiske... Hadde fått meg hov og greier og greier.. sann passe hov til ørret... men siden eg faktisk samme dag fylte 12 så gjorde det ikke noe og dra med denne hoven til lakseelven.. 

stod og fiska i en høl med flue da en av de lokale heltene kom ned og stilte seg foran meg i det jeg byttet flue. han denga uti med blysøkke og flue.

Fast fisk ble det gitt !!

eg var no ikke værre på det og dro fram stolt hoven min og spurte om eg skulle lande den for han..

makan te latter ska du lete lenge etter tror eg...

folk strømma til for og se på fighten og eg stod no der fremdeles med hoven i hånda og venta.. snakket gikk og folk lo (sikkert av meg)

fiskeren klarte og få noen andre til og hjelpe med både not og hov for og lande denne laksen. Det viste seg og være rekordlaksen som ble tatt i den elven og den rekorden står ennå..

Jobbet tidligere i den lokale sportsfiskershappa..... åjoda... flere .. nei mange år etterpå hørte eg kunder fremdeles preike om denne guttungen som skulle lande rekordlaksen med ørrethov !

Føler meg faktisk flau ennå..

[Kim W]

Hadde ett øyeblikk i fjor sommer som kanskje ikke var pinlig, men heller litt småflaut og kjipt. Vi har hytte like ved eningdalselva, og i denne lakselva har jeg aldri fisket på tross av å ha tilbrakt 32 sommere i området. Denne dagen skulle jeg jaggu prøve elva, kansje det sto noen fine ørreter på brekket ved brua og nedover. Tok på meg full rustning, hoppet inn i bilen og kjørte av gårde til elva. Stoppet innom en gårdsplass like ved, for disse vet jeg selger fiskekort. Ut av bilen og ringer på med vadere og full techno outfit.

- Hei, sa jeg, skulle gjerne hatt ett fiskekort for kun i dag.

Bonden som åpnet døra så dumt på meg og småhumret, - Ja da skulle du ha vært her før, elva stengte for to timer siden..

After all these year's, erre mulig!??

[fbolsen]

For et par somre siden fisket jeg i et lokalt vann langt til skogs. Været var fint, men fisket ikke noe særlig. Uansett var det fint å være i skogen så dagen gikk og sola stod stadig lavere på himmelen. Det begynte å vake forsiktig, men det var vanskelig å få fisken til å ta. Etter hvert gikk sola ned bak åsen, men det var fortsatt så vidt lyst nok til at jeg klarte å skifte flue. Fisken vaket, men fortsatt ikke fangst. Det var nå blitt ganske mørkt, og det begynte å bli svært vanskelig å bytte flue. Ikke hadde jeg med meg lykt heller, så jeg fulgte det gamle rådet om å holde flua opp mot himmelen for bedre å se krokøyet. Det hjalp litt. Jeg la ut en ny flue, og DER tok den flua mi. Jeg gjorde mitt livs tilslag, men nei. #%&%&%#, ropte jeg ut. Er det mulig?

Forbannet på meg selv pakket jeg sammen sakene. Det var nå så mørk at dette var omtrent umulig, men jeg fikk da med meg alt. Så satte jeg kusen mot bilen gjennom krattskogen som nå var blitt tett som Amazonasjungelen. Omsider kom jeg til bilen, og kjørte hjem forbannet på meg selv og det altfor ivrige tilslaget og litt forundret over at sommernatta var så mørk og billysene så dårlige. Jeg kom meg da hjem, fikk fomlet nøkkelen i låsen, og der, i speilet i gangen, møtte det meg en idiot i full mundur med de mørkeste solbrillene på kl 2 om natta. &%&%#%!

[Olav Haug]

For et par somre siden fisket jeg i et lokalt vann langt til skogs. Været var fint, men fisket ikke noe særlig. Uansett var det fint å være i skogen så dagen gikk og sola stod stadig lavere på himmelen. Det begynte å vake forsiktig, men det var vanskelig å få fisken til å ta. Etter hvert gikk sola ned bak åsen, men det var fortsatt så vidt lyst nok til at jeg klarte å skifte flue. Fisken vaket, men fortsatt ikke fangst. Det var nå blitt ganske mørkt, og det begynte å bli svært vanskelig å bytte flue. Ikke hadde jeg med meg lykt heller, så jeg fulgte det gamle rådet om å holde flua opp mot himmelen for bedre å se krokøyet. Det hjalp litt. Jeg la ut en ny flue, og DER tok den flua mi. Jeg gjorde mitt livs tilslag, men nei. #%&%&%#, ropte jeg ut. Er det mulig?

Forbannet på meg selv pakket jeg sammen sakene. Det var nå så mørk at dette var omtrent umulig, men jeg fikk da med meg alt. Så satte jeg kusen mot bilen gjennom krattskogen som nå var blitt tett som Amazonasjungelen. Omsider kom jeg til bilen, og kjørte hjem forbannet på meg selv og det altfor ivrige tilslaget og litt forundret over at sommernatta var så mørk og billysene så dårlige. Jeg kom meg da hjem, fikk fomlet nøkkelen i låsen, og der, i speilet i gangen, møtte det meg en idiot i full mundur med de mørkeste solbrillene på kl 2 om natta. &%&%#%!

Du kødder ? ? 

[Torben Berg-Sørensen]

For et par somre siden fisket jeg i et lokalt vann langt til skogs. Været var fint, men fisket ikke noe særlig. Uansett var det fint å være i skogen så dagen gikk og sola stod stadig lavere på himmelen. Det begynte å vake forsiktig, men det var vanskelig å få fisken til å ta. Etter hvert gikk sola ned bak åsen, men det var fortsatt så vidt lyst nok til at jeg klarte å skifte flue. Fisken vaket, men fortsatt ikke fangst. Det var nå blitt ganske mørkt, og det begynte å bli svært vanskelig å bytte flue. Ikke hadde jeg med meg lykt heller, så jeg fulgte det gamle rådet om å holde flua opp mot himmelen for bedre å se krokøyet. Det hjalp litt. Jeg la ut en ny flue, og DER tok den flua mi. Jeg gjorde mitt livs tilslag, men nei. #%&%&%#, ropte jeg ut. Er det mulig?

Forbannet på meg selv pakket jeg sammen sakene. Det var nå så mørk at dette var omtrent umulig, men jeg fikk da med meg alt. Så satte jeg kusen mot bilen gjennom krattskogen som nå var blitt tett som Amazonasjungelen. Omsider kom jeg til bilen, og kjørte hjem forbannet på meg selv og det altfor ivrige tilslaget og litt forundret over at sommernatta var så mørk og billysene så dårlige. Jeg kom meg da hjem, fikk fomlet nøkkelen i låsen, og der, i speilet i gangen, møtte det meg en idiot i full mundur med de mørkeste solbrillene på kl 2 om natta. &%&%#%!

Fantastisk om det er sandt !  ;D Der lo jeg du !!

Torben

[fbolsen]

Pinlig og sant, desverre.

[Gjest Oliver]

[Stian38]

For et par somre siden fisket jeg i et lokalt vann langt til skogs. Været var fint, men fisket ikke noe særlig. Uansett var det fint å være i skogen så dagen gikk og sola stod stadig lavere på himmelen. Det begynte å vake forsiktig, men det var vanskelig å få fisken til å ta. Etter hvert gikk sola ned bak åsen, men det var fortsatt så vidt lyst nok til at jeg klarte å skifte flue. Fisken vaket, men fortsatt ikke fangst. Det var nå blitt ganske mørkt, og det begynte å bli svært vanskelig å bytte flue. Ikke hadde jeg med meg lykt heller, så jeg fulgte det gamle rådet om å holde flua opp mot himmelen for bedre å se krokøyet. Det hjalp litt. Jeg la ut en ny flue, og DER tok den flua mi. Jeg gjorde mitt livs tilslag, men nei. #%&%&%#, ropte jeg ut. Er det mulig?

Forbannet på meg selv pakket jeg sammen sakene. Det var nå så mørk at dette var omtrent umulig, men jeg fikk da med meg alt. Så satte jeg kusen mot bilen gjennom krattskogen som nå var blitt tett som Amazonasjungelen. Omsider kom jeg til bilen, og kjørte hjem forbannet på meg selv og det altfor ivrige tilslaget og litt forundret over at sommernatta var så mørk og billysene så dårlige. Jeg kom meg da hjem, fikk fomlet nøkkelen i

låsen, og der, i speilet i gangen, møtte det meg en idiot i full mundur med de mørkeste solbrillene på kl 2 om natta.

&%&%#%!

Visste ikke at du var kvinne fbolsen. Ikke bare sliter du med nattsynet, virker som du trenger å rydde litt i skogen nedentil også  

Uansett, en morsom historie   De brillene vil jeg vite navnet på. Ett godt skussmål at de er så gode at man ikke merker at de sitter på!  

[Kim W]

Husker jeg var med far min på fiske for mange år siden da jeg var en 10-12 år gammel. Vi sto på ei brygge og kastet sluk ved oslofjorden og ikke langt fra brygga kokte det i flata. Gammer'n heiv og heiv men makrellen ville ikke ta. Etter drøye 50 kast kommer stimen innover mot brygga og far'san blei vill i blikket og mer og mer ivrig. Iveren forsvant kjapt da stimens kokepunkt ble brutt av en 90 kilos hann-mann iført våtdrakt og fult utstyr...

[Dryflyfool]

Atter en gang skylder dere på andre! Og så sin egen far da waffer´n!

Er mulig jeg har fortalt denne før. Men det får stå seg.

Det var litt utover sensommern og Guru Frank hadde vist oss ungfolene et nydelig strekk litt nedenfor Koppang.

Jeg stod jo som vanlig ekstremutvadet uti strømmen. Med den 5mm. neoprenevaderen følte man seg jo udødelig, for ikke å prate om -udruknelig.

Det var riktignok tidlig i fluefiskepsykosen dette, men jeg greide allerede da å bli noe skuffet av det fakta at det var mest harr der.

Men jeg hadde fått inntrykk av at det stod fine aurer i gropene nedover strekket.

Selv Frank hadde vrengt flueboksene inn og ut for å lure en stor prikkefant som allernådigst gadd å stige opp fra kosestedet sitt innimellom.

Han hadde nå klokelig gått inn på bredden for en kaffekopp og varme.

Jeg stod der og denget.

Jeg hadde sett den vise seg, med noen minutters mellomrom.

Selv om erfaringen egentlig ikke skulle tilsi at jeg kunne ane forskjellen på et harrvak og et aurevak, så visste jeg.

"Nei, dette er ikke auras tilbakestående fetter, det er Selveste!"

Da flua egentlig hadde sklidd en meter eller så forbi den jeg prøvde på, og muligens stripet litt, tok den!

Jeg rappa til, i et tilslag så heftig og raskt at de fleste hadde blitt imponert.

Og den satt.

Den gangen stilte jeg med en "River Trout 6/7", så stanga skulle nok holde til det meste. Men den bøyde seg ned i korken.

Folket på bredden jublet da utraset var helt rått.

Den dro ned i brekk-kanten, litt opp igjen, tilbake, og jeg begynte å bli skikkelig bekymret for om 0.20-spissen kom til å holde.

Etter ti-tjue minutter, og under fantastiske råd fra bredden, bestemte jeg meg for å kline til.

Jeg hevet stanga så høyt jeg kunne, og dro inn snøre, brutalt!

Er det ikke da Verdens nydeligste følelse å surfe inn en tre-fire hektos, glidende på overfalten, som er hekta i halen, samtidig som det har samlet seg en haug med tilskuere som på samme tidspunkt detter om hverandre i uendelige latteranfall?

 

[-Lars-]

Jeg og en kompis fisket sjørøye i reisaelva i flere år, inntil den ble fredet.

Brukte å ligge på Sappen Leirskole, rett ved elva. Like nedenfor er det en fantastisk fiskeplass, men denne hølen er så avgjort best å fiske fra motsatt side av elva.

Vanligvis er det ikke noe problem å vade over på brekket ovenfor, men denne gangen gikk elva for stor til at det lot seg gjøre.

Leirskolen hvor vi lå har kano-utleie, og vi fikk selvfølgelig en kano til disposisjon, om vi ønsket det.

Ingen av oss hadde satt beina i noe som lignet kano før, men siden kulpen vi evt måtte padle over besto av omtrent stillestående vann, tenkte jeg at selv vi måtte klare å komme oss over der.

Vi hadde jo stadig sett småunger komme padlende nedover elva i kano, så hvor vanskelig kunne det være 

Kompisen var ikke lysten på dette i det hele tatt, men både jeg og kano-eieren holdt på at dette ikke kunne gå galt, padle-erfaring eller ikke.

Til slutt lot han seg overtale, og vi fikk etter litt knoting skjøvet oss utpå med kanoen lesset med fiskestenger og proviant.

Vi var jo fast bestemt på å bruke dagen og natta på godplassen når vi først kom oss dit.

Etter noen padletak ble det jo klart at vi hadde null fremdrift, for vi tok ikke ett eneste riktig tak i forhold til hverandre.

Innen vi var halvveis over kulpen hadde vi drevet et stykke ned mot brekket nedenfor, og kompisen bak meg i kanoen fikk plutselig full panikk. Med ett hørte jeg det plaske bak meg, og jeg får se kompisen komme svømmende langs kanoen i det kalde vannet.

Han var sikker på vi skulle havne i stryket og kantre, og valgte heller å legge på svøm mens det ennå var nokså rolig strøm  Han hadde også slike gamle gummi-lårings på seg, og de ble nok ubehaglig tunge å svømme med.

Jeg innså jo fort at jeg heller ikke klarte å styre faenskapet alene, og da jeg merket at det bar fort nedover mot brekket valgte jeg å hoppe ut selv 

Jeg var såpass heldig stilt at jeg hadde vadebukse helt opp til brystet, og jeg klarte fint å stå der jeg hoppet ut, uten å bli våt. Godt tak i tauet til kanoen hadde jeg også, så det var bare å vade i land. Det var utrolig bratt og dypt langs denne siden av elva, og vi fikk et svare strev med å få dradd kanoen og oss selv på tørr grunn.

Kano-svineriet kantret, og alt vi hadde med av utstyr og godsaker, bortsett fra hver vår fluestang forsvant med strømmen.

Vi valgte å bite det i oss, og håpet å finne igjen noe av det nedstrøms, siden vi uansett skulle den veien. Vi hadde jo fortsatt det vi trengte for å fiske, og det største tapet var ølboksene og epilepsi-tablettene til kompisen.

Vel nede ved godplassen hadde vi ikke funnet igjen en dritt, men vi hadde fantastisk fiske 

Siden vi ikke hadde hverken mat eller øl så ble vi ikke så lenge som planlagt, og det var først på tur oppover igjen vi begynte å tenke på at vi jo måtte over igjen med kanoen.

Da vi var fremme ved kanoen ble det klart at kompisen ikke under noen omstendigheter kom til å sette seg i den med ei åre igjen, så nå ble jeg usikker på hva vi skulle gjøre.

Noen polske sesong-arbeidere holdt på å legge tak på nabohuset til leirskolen på andre sida, ellers var det ikke andre å se.

Da kompisen insisterte på at vi måtte be polakkene om hjelp sa jeg tydelig ifra at det kom ikke jeg til å be om.

Dermed setter kompisen igang med å skrike over elva : "HELP ! . . . HELP !, VI NIID A MOTORBÅT     

Polakkene skjønte jo ikke en dritt av hva som ble ropt, men de skjønte såpass at vi var et par hønsehjerner som trengte hjep. Det endte med at de fikk tak i kano-utleieren på leirskolen, som måtte padle over til oss, og taue oss over igjen med kanoen.

Blikket han sendte oss sa mye mer enn tusen ord, så vi skjønte fort at vi umiddelbart havnet øverst på lista over idioter som noensinne hadde besøkt reisadalen 

Det er heller ingen vits i å nekte for at man er lam i hodet etter en slik prestasjon, så vi lot oss villig vitse med av alle som kom innom leirskolen resten av oppholdet.

Litt utpå kvelden kom en fisker innom med en sekk han hadde plukket opp fra elva 3 soner nedstrøms, dermed fikk heldigvis kompisen igjen epilepsi-tablettene sine. Dermed var det bare 2 stk kamera, 2 stk mobiltelefoner, 2 stk reserve-stenger m/sneller, samt ølboksene som ikke kom til rette igjen 

I ettertid har jeg tenkt på at vi burde ha skyldt hele affæren på kollektivt epilepsi-anfall, men så langt tenkte jeg ikke der og da . . . Ingen av oss tenkte i det hele tatt, tenker jeg vi sier 

[Stian38]

. . Ingen av oss tenkte i det hele tatt, tenker jeg vi sier 

Godt konkludert  ;D

Dette var nesten for "godt" til å være sant! Tenk å kunne fått sett dette 

[.JB]

Vel, en gammel historie, men likevel  :-\

http://enklaven.com/2011/01/14/hell-i-uhell/